Redigerer Programmerbar logisk styring

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Omdirigerandrebetydninger|PLC}}
[[Fil:Automate siemens codeur analyseur de trame.JPG |thumbnail| PLS]]

En '''programmerbar logisk styring''' ('''PLS''') (på [[engelsk]]: ''programmable logic controller'', '''PLC''') er en [[datamaskin]] som brukes i [[industri]]en for å [[Automatikk|automatisere]] oppgaver som produksjon og [[kontroll]] av for eksempel nivåer i [[silo]]er/tanker. PLSen har tatt over oppgavene som hundrevis eller tusenvis av [[rele]]er gjorde i industrien før og kan programmeres til å gjøre det samme. Det finnes i dag et stort utvalg av PLSer, fra de små enkle med integrerte innganger, utganger og med innebygd [[relé]], til kraftige modulbaserte modeller. De benyttes i alt fra enkel lys og varmestyring i hus og hytte, til store avanserte automasjons- og prosessanlegg, oljeinstallasjoner og skip.

==Funksjonsmåte==
Hovedforskjellen fra andre datamaskiner er inn- og  utgangene til PLSen. Disse blir koblet til [[pådragsorgan]]er og [[sensor_(instrument)|sensorer]]. Inngangen til PLSen er enten [[digital]] eller [[analog informasjon|analog]]. De digitale inngangene kan lese to tilstander, 0 og 1 (av, på) og blir eksempelvis koblet sammen med [[Strømbryter|strømbrytere]], endebrytere, tilbakemeldinger fra releer, gassalarmer, brannalarmer og andre tilstandverdier som er digitale. De analoge inngangene kan bli koblet sammen med transmittere som temperatur-transmittere, nivå-transmittere, trykk-transmittere og andre tilstandverdier som er analoge. Det finnes mange forskjellige analoge signaler, 4-20mA og 0-10V er mye brukt.
Utgangene kan bli koblet sammen med [[elektrisk motor]], [[ventil]]er, [[hydraulikk|hydrauliske]] eller [[pneumatikk|pneumatiske]] [[sylinder]]e, osv. Disse kan bli styrt digitalt med [[kontaktor]], og analogt med for eksempel en [[frekvensomformer]].

En PLS opererer syklisk og for hver periode blir først alle innganger, utganger og eventuelle lagrede tilstander (tidstelling, inkrementerte verdier osv.) innlest i minnet. På grunnlag av disse innleste dataene blir det beregnet nye verdier for utgangene og til slutt vil utgangene bli satt til disse verdiene. Deretter starter en ny syklus. Dette krever noe beregningstid og det betyr at verdier som endrer seg raskere enn PLSens syklustid i ekstremfall ikke fører til endringer på utgangen. Det er derfor viktig at syklustiden er lavest mulig og dette må tas hensyn til ved valg av PLS-modell.

==Kommunikasjon==
I et moderne automasjonsanlegg står kommunikasjon svært sentralt. Dette kan være kommunikasjon mellom to eller flere PLSer, mellom PLS og eksterne I/O (Inngang/Utgang), mellom PLS og [[HMI]]. Det finnes flere etablerte standarder innen industriell kommunikasjon, mye brukt er [[Profibus]] og industrielt [[Ethernet]]. Basisversjoner av PLS-konseptet er basert på enkel ledningsføring med kabler for inn- og utgående signaler. Noen vanlig forkortelser for typer innganger og utganger på PLSer er DI (digital innputt), DO (digital utputt), AI (analog innputt) and AO (analog utputt).

==Fordeler==
[[Fil:Programmable logic controller.jpg |thumbnail| Versjoner av PLS.]]
Fordeler med PLS kontra relevante alternativ:
* Enkel ledningsføring
* Stor støyimmunitet
* Mulighet for overordnet styring
* Nøkkelferdig system (krever bare ledningsføring og programmering)
* Brukerprogrammerbart (orientert mot maskinfunksjon)
* Billig ved større og avanserte styringer
* Enklere og billigere å endre virkemåten i en styring
* CPU (prosessor)

Ved konvensjonell industriell signalgiving er en PLS nærmest immun for forstyrrelser. Den gir mulighet for oversiktlig programmering, og i konstellasjonen maskinstyring er den unik som en effektiv maskindel. I maskiner som masseproduseres er problemstillingene vanligvis forskjellige sett i forhold til bygging av industrimaskiner, og andre styringsmuligheter er da mer relevante.

==Historie==
På grunn av det stigende kravet til fleksibilitet i den [[USA|amerikanske]] bilindustrien i [[1960-årene]], oppstod det et behov for nytt styresystem til produksjonsmaskinene, som kunne erstatte [[relé]]- og timer-styring.

Prosessen med å oppdatere styresystemet til det årlige modellskiftet var både tidkrevende, dyr og krevde erfarne [[elektriker]]e.

[[General Motors]] Hydramatic (den delen av General Motors som sto for [[automatgir]]) utarbeidet i [[1968]] noen spesifikasjoner de ønsket skulle oppfylles:
*Programmerbar styring av hensyn til fleksibiliteten for hurtig omstilling av produksjonsutstyret.
*Styringen skal kunne fungere i et industrimiljø.
*Inn- og utgangene skal være digitale, og [[elektrisk spenning|spenningen]] skal ligge innenfor de områdene som er i typisk industriell bruk. Styringen bør kunne behandle analoge innganger og utganger, være moduloppbygd for at utvidelse eller utskifting skal kunne bli gjort enkelt og effektivt.
*Programmeringen skal være enkel og kunne endres raskt, slik at det kan bli en rask opplæring  av vedlikeholdspersonell.

Det vinnende forslaget kom fra [[Bedford Associates]] fra [[Bedford (Massachusetts)|Bedford]] i Massachusetts. Resultatet var den første PLS og ble kalt 084, fordi det var det åttifjerde prosjektet til Bedford Associates. Bedford Associates startet et nytt firma ([[Modicon]]) som produserte disse PLSene.

==Se også==
* [[Mikrokontroller]]
* [[Arduino]]
* [[Overordnet styring, kontroll og datainnsamling]]
* [[SD-anlegg]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Automatikk]]