Redigerer Profumo-affæren

'''Profumo-affæren''' var en [[politisk skandale]] i 1960-tallets [[Storbritannia]].

[[John Profumo]], som var forsvarsminister i [[Harold Macmillan]]s konservative regjering, hadde en kjærlighetssaffære med en ung [[toppløs]]danserinne, [[Christine Keeler]]. Han traff henne første gang på en privat fest arrangert av [[Osteopati|osteopaten]] Stephen Ward. Keeler hadde samtidig et intimt forhold med [[Sovjetunionen]]s [[Attaché|marineattaché]], [[Jevgenij Ivanov]]. Britisk etterretning ([[MI5]]) visste fra dobbeltagenten [[Oleg Penkovskij]] at Ivanov var etterretningsoffiser i det sovjetiske [[GRU]].<ref>Knightley og Kennedy, s. 74</ref> Av den grunn kunne Profumos forhold til Keeler vurderes som en sikkerhetsrisiko.

Den 2. mars 1963 holdt [[Underhuset (Storbritannia)|parlamentsmedlemmet]] George Wigg fra [[Det britiske arbeiderparti|Labour Party]] en tale i parlamentet der han offentliggjorde hva Profumo hadde rotet seg bort i. Innledningsvis løy Profumo overfor parlamentet om sin forbindelse til Keeler og erklærte at han ville saksøke enhver som fremsatte uriktige opplysninger om ham.{{tr}} Etterhvert innrømmet han bekjentskapet med Keeler, men ikke mer. Den 22. mars 1963 benektet han at det skulle ha forekommet noe «uanstendig» mellom ham og Christine Keeler.{{tr}}

Den 5. juni 1963 måtte Profumo fratre som forsvarsminister, etter at han hadde erkjent for underhuset at han hadde løyet vedrørende sitt forhold til Keeler.{{tr}} Han sverget imidlertid på at han aldri hadde «lekket» noe som kunne innebære en sikkerhetsrisiko for Storbritannia.{{tr}}

Etter avgangen til Profumo ble det nedsatt en granskingskommisjon. Denne ble ledet av [[Alfred Denning, baron Denning|Alfred Denning]]. Rapporten ble en bestselger, men den var ikke hyggelig lesning for statsminister Harold Macmillan og hans nærmeste.{{tr}} Macmillan valgte å trekke seg av helsemessige årsaker, og Profumo-skandalen var den direkte foranledningen til at de konservative tapte valget året etter.{{tr}}

Den sovjetiske marinattachéen ble kalt tilbake til Sovjetunionen der han ble møtt av taushet fra myndighetene og skilsmisse fra sin hustru.{{tr}}

Filmen ''[[Skandalen (1989)|Skandalen]]'' fra 1989 er basert på hendelsene, likeså tittelmelodien ''Nothing Has Been Proved'' med [[Dusty Springfield]].

== Litteratur ==
* Alfred Denning: ''John Profumo & Christine Keeler 1963''. Tim Coates, 1999, ISBN 0-11-702402-3
* Tim Coates: ''The Scandal of Christine Keeler and John Profumo: Lord Denning’s Report, 1963''. Tim Coates, 2003, ISBN 1-84381-024-7
* [[Christine Keeler]]: ''The Truth at Last: My Story''. Pan, 2002, ISBN 0-330-48167-3
* [[David Profumo]]: ''Bringing the House Down: A Family Memoir.'' John Murray Publishers, 2006, ISBN 978-0-7195-6608-0
* Christine Keeler med [[Douglas Thompson]]: ''Secrets and Lies.''<ref>Nina Merli: [http://www.tagesanzeiger.ch/panorama/leute/Jeder-Mann-der-sie-traf-wollte-sie-haben/story/17228095 «Jeder Mann, der sie traf, wollte sie haben».] In: [[Tages-Anzeiger]] vom 22. Februar 2012</ref> Blake Publishing, 2012, ISBN 978-1-84358-755-2

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Storbritannias historie]]
[[Kategori:Politisk historie]]
[[Kategori:Britisk politikk]]
[[Kategori:Politiske skandaler]]