Vis kilden til Priskos

[[Fil:PriscusofPanium.jpg|frame|right|Priskos (venstre) med den romerske ambassadør ved Attilas hoff, holder sin ΙΣΤΟΡΙΑ (''Historie'', som maleren ukorrekt har stavet ΙΣΤ'''Ω'''ΡΙΑ). (Et utsnitt av Mór Thans ''[[:Image:MorThanFeastofAttila.jpg|Attila's Gilde]]''.)]]
'''Priskos''' ([[gresk]] Πρίσκος, [[latin]] Priscus), fra Panion i [[Trakia]], var en [[Grekere|gresk]] og [[Østromerriket|østromersk]] [[diplomat]], historiker, [[Sofisme|sofist]] og [[Retorikk|retoriker]] på [[400-tallet]] e.Kr.<ref name="ODB">Kazhdan (1991), «Priskos», s. 1721.</ref><ref name="Chisholm">Chisholm (1911), «Priscus—Prison», s. 361.</ref><ref>Toynbee & Myers (1948), s. 14: «The renegade Greek business man from Viminacium whom the Greek historian and Roman diplomatist Priscus encountered in Attila's ordu on the Alföld in A.D. 449 has already come to our notice.»</ref><ref name="Byzantine History">Christophilopoulou (1986), s. 209: «For information about Attila, his court and the organization of life generally in his realm we have the authentic and reliable evidence of contemporary Greek historian Priscus, who accompanied Maximinus, the head of the Byzantine embassy, in 448.»</ref> Priskos var forfatter av et historisk verk om [[Østromerriket]] hvor kun fragmenter av dette eksisterer den dag i dag. Hans beskrivelsen av huneren [[Attila]] og hans hoff samt beretningen om mottagelsen av den romerske ambassadør er et verdifullt stykke moderne historie. Priskos' verker var for sin tid usedvanlig upartiske og objektive.

==Biografi==
Priskos ble født i [[Rumelifeneri|Panion]] i [[Trakia]] en gang mellom 410 og 420 e.Kr.<ref name="ODB"/><ref name="Chisholm"/> I 448/449 fulgte han [[Maximinus (diplomat)|Maximinus]], lederen av det [[Østromerriket|bysantinske]] sendebudet som representerte keiser [[Theodosius II]] (styrte 408–450), til hoffet til huneren Attila.<ref name="ODB"/><ref name="Chisholm"/><ref name="Byzantine History"/> Mens han var der møtte han en gresk handelsmann, kledd på [[Skytia|«skytisk»]] (eller hunisk) vis og som hadde blitt tatt til fange åtte år tidligere (ca. 441-442) da byen [[Viminacium]] (lokalisert ved [[Donau]] øst for dagens [[Beograd]]) ble herjet av [[hunere|hunerne]]:<ref>Halsall (1996); Kelly (2004), s. 176; Toynbee & Myers (1948), s. 14.</ref><ref name="Jones">Jones (1964), s. 866: «Priskos fra Panium møtte en av disse i Attilas leir. Han var, sa han, en greker som hadde bosatt seg i Viminacium ved Donau og hadde fått framgang i handel og giftet seg med en rik hustru. Han var rik nok til å bli tildelt en særlig pris for Onegesius, en av de huniske adelsmennene, da byen ble herjet.»</ref> Handelsmannen forklarte til Priskos at etter at Viminacium ble herjet ble han tatt og gjort til [[slave]] av Onegesius, en hunisk adelsmann, men gitt sin frihet og valgte da å bli værende hos hunerne.<ref name="Jones"/><ref>Halsall (1996).</ref> Priskos kom til sist i en diskusjon med grekeren om livskvaliteten og rettferdigheten i henholdsvis Det bysantinske rike og de barbariske kongedømmer.<ref name="ODB"/>

Etter en tid i Roma reiste Priskos til [[Alexandria]] og til provinsen [[Thebais]] i [[Egypt]].<ref name="ODB"/><ref name="Chisholm"/> Hans siste opptreden i øst, ca. 456, var tilknyttet staben til Euphemios som ''[[magister officiorum]]'', kontorsjef, av keiser [[Markian]]s (styrte 450–457).<ref name="ODB"/> Han døde en gang etter 472.<ref name="ODB"/>

=== Østromerrikets historie ===
Priskos var forfatter av et historieverk i åtte bind, skrevet på gresk kalt ''Bysants' historie''  (gresk: Βυζαντινή Ιστορία), skjønt det var neppe den opprinnelige tittelen.<ref name="ODB"/><ref name="Chisholm"/> Verket, som har gått tapt, bortsett fra fragmenter, dekket antagelig perioden fra Attila ble konge og fram til [[Zenon]] ble keiser i Østromerriket (styrte 474-475), eller fra 433 og fram til 474.<ref name="Chisholm"/> Priskos's verk hadde stor innflytelse i Det bysantinske riket.<ref name="ODB"/> Det ble benyttet i ''Excerpta de Legationibus'' til keiser [[Konstantin VII| Konstantin VII Porphyrogennetos]] (styrte 913–959), foruten også av forfattere som [[Euagrios Scholastikos]], [[Cassiodorus]], [[Jordanes]], og forfatterne av det leksikalske verket ''[[Suda]]''.<ref name="ODB"/> Priskos' skrivestil var likefram og hans verk er betraktet som en pålitelig redegjørelse av Attila, dennes hoff og mottagelsen av den romerske ambassadøren.<ref name="Chisholm"/>

== Gjenværende tekster ==
De gjenværende tekstene til Priskos er i dag utgitt i tre samlinger:

* Blockley, Roger C. (2009): [http://books.google.com/books?id=wWdcPgAACAAJ ''The Fragmentary Classicising Historians of the Later Roman Empire'']. '''II'''. Cambridge, United Kingdom: Francis Cairns. ISBN 0-905205-51-0.
* Dindorfius, Ludovicus (1870): [http://www.archive.org/stream/historicigraecim01dinduoft#page/n3/mode/2up ''Historici Graeci Minores''] (bind 1). Leipzig, Germany: B. G. Teubneri.
* Gordon, Colin Douglas (1966): [http://books.google.com/books?ei=97LbTuuNL-Tx0gG10N3dDQ&ct=result&id=2rFmAAAAMAAJ ''The Age of Attila: Fifth-century Byzantium and the Barbarians'']. Ann Arbor, Michigan: University of Michigan Press.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Chisholm, Hugh (1911): [http://www.archive.org/stream/encyclopaediabri22chisrich#page/360/mode/2up ''The Encyclopædia Britannica: A Dictionary of Arts, Sciences, Literature and General Information, Volume 22'']. The Encyclopædia Britannica Co.
* Christophilopoulou, Aikaterinē (1986): [http://books.google.com/books?id=R1doAAAAMAAJ ''Byzantine History''] (bind 1). Amsterdam, The Netherlands: Adolf M. Hakkert. ISBN 90-256-0836-1.
* Halsall, Paul (Mars 1996): [http://www.fordham.edu/Halsall/source/priscus1.asp «Medieval Sourcebook: Priscus at the Court of Attila»]. New York City, New York: Fordham University. 
* Jones, Arnold Hugh Martin (1964): [http://books.google.com/books?id=gMoX8ZAsEigC ''The Later Roman Empire, 284-602''] (bind 2). Norman, Oklahoma: University of Oklahoma Press. ISBN 0-8018-3354-X.
* Kazhdan, Alexander Petrovich, red. (1991): [http://books.google.com/books?id=Q3u5RAAACAAJ ''The Oxford Dictionary of Byzantium'']. New York, New York and Oxford, United Kingdom: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-504652-6.
* Kelly, Christopher (2004): [http://books.google.com/books?id=HhXx67fX7hoC ''Ruling the Later Roman Empire'']. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. ISBN 0-674-01564-9.
* Toynbee, Arnold Joseph; Myers (1948): [http://books.google.com/books?id=bXYmAQAAMAAJ ''A Study of History''] (bind 8). Oxford, United Kingdom: Oxford University Press.

;Ytterligere lesning:
* Gordon, Colin Douglas (1964): «Fifth Century Chronology of in the Fragments of Priscus» i: ''New Review'' '''IV''' (2–3).
* Thompson, E. A. (Juli-oktober 1945): [http://www.jstor.org/stable/637017 «Priscus of Panium, Fragment I b»] i: ''The Classical Quarterly'' (Cambridge, United Kingdom: Cambridge University Press) '''39''' (3/4): 92–94.

== Eksterne lenker ==
* [http://www9.georgetown.edu/faculty/jod/texts/priscus.html «Priscus at the Court of Attila»] overs. av J. B. Bury, Georgetown University
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske historikere fra antikken]]