Redigerer Pripjatmyrene

[[Fil:Marsh. Polissia.jpg|thumb|Sumpene malt av [[Ivan Sjisjkin]] i [[1890]].]]
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-J16767,_Russland,_Verwundetentransport_mit_Fieseler_Storch.jpg|miniatyr|Sårede tyske [[soldat]]er evakueres fra myrene, [[1944]].]]
'''Pripjatmyrene''' eller '''Pripjatsumpene''' (også kalt '''Rokitnomyrene''' og '''Pinskmyrene''') er et vidstrakt [[våtmark]]sområde som dekker store deler av det sørlige [[Belarus]] og det nordvestlige [[Ukraina]]. Området ligger hovedsakelig i [[det polesiske lavland]], på begge sider av elva [[Prypjat (elv)|Pripjat]], og strekker seg fra [[Brest (Belarus)|Brest]] i vest til [[Mahiljow]] i nordøst og [[Kiev]] i sørøst. Området har et areal på rundt {{nowrap|100 000 km²}} og er 480 km fra vest til øst og 225 km fra nord til sør.

Det svært flate landskapet består av tallrike sumper, myrer, innsjøer og elver som veksler med tett skog. [[Våtmark]]ene går gjennom betydelige endringer i størrelse i løpet av året, når [[smeltevann]] om våren og kraftig regn om høsten forårsaker [[flom]] og betydelige oversvømmelser. I 1870 ble det påbegynt [[drenering]] av de østlige områdene, og betydelige [[areal]]er er blitt ryddet til [[jordbruk]] og [[beite]].<ref>{{Kilde bok |forfatter=Blackbourn, David |utgivelsesår=2006 |tittel=The Conquest of Nature: Water, Landscape and the Making of Modern Germany |utgivelsessted= |forlag=Jonathan Cape |side= |isbn= }}</ref>

== 1900-tallet ==
Under [[første verdenskrig]] var myrene kampsone, og i august 1920 stanset den polske hæren [[Den røde hær]]s fremrykning mot vest med to fronter (armégrupper), nord og sør for Pripjatmyrene.<ref>https://forsvaretsforum.no/historie-krig-kronikk/da-polen-reddet-europa/162300</ref> [[Den polsk-sovjetiske krig]] endte med et russisk nederlag.<ref>https://fee.org/articles/the-battle-of-warsaw-celebrating-the-centennial-of-a-polish-victory/</ref>

Under [[andre verdenskrig]] skilte sumpene det sentrale og det sørlige kampområdet, og [[Sovjetunionen|sovjetiske]] [[partisan]]er lå i dekning der. I 1878 hadde den tyske rase[[antropolog]]en Theodor Poesche fremlagt en [[teori]] om at den [[ariske rase]]n oppstod i Pripjatmyrene på bakgrunn av den angivelig høye forekomsten av [[albinisme]],<ref>[https://reader.digitale-sammlungen.de/de/fs1/object/display/bsb11368995_00082.html  Theodor Poesche: ''Die Arier : ein Beitrag zur historischen Anthropologie '', 1878 (p. 68) - tysk original]</ref> og tyske myndigheter under andre verdenskrig planla å drene myrene og befolke dem med tyske [[kolonist]]er, med [[agronom]]en Konrad Meyer<ref>http://www.fritzberkner.de/konrad-meyer/</ref> som ansvarlig leder for [[Generalplan Ost|Pripjat-planen]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/holocaust/operasjon-barbarossa-og-generalplan-ost/generalplan%20og%20germanisering%20utdypende |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-11-06 |arkiv-dato=2020-10-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201010061523/https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/holocaust/operasjon-barbarossa-og-generalplan-ost/generalplan%20og%20germanisering%20utdypende |url-status=yes }}</ref> [[Massemord]] på [[jøder]] i [[Belarus]] begynte 19. juli 1941, da [[Himmler]] beordret ''[[Waffen-SS]]''-avdelingene bak den fremrykkende [[Wehrmacht|tyske hæren]] om å rense Pripjatmyrene for jøder. 31. juli innskjerpet han at også kvinnene skulle drepes. ''Waffen-SS'' skal dermed ha drept 31&nbsp;788 mennesker i alle aldre.<ref>[[Timothy Snyder]]: ''Svart jord'' (s. 210), Gyldendal 2015, ISBN 978-82-05-41843-1</ref>

I 1952 forelå en plan om å drenere våtmarkene, mens området var under sovjetisk administrasjon.<ref>G. Karakov: ''1952 plan for the draining of the Pripet Marshes.'' New York, N.Y. : Research Program on the U.S.S.R., 1953 (OCoLC)623960881</ref>

Spredt befolkning i området og rikelig vannforsyning var nøkkelfaktorer da en besluttet å bygge [[Tsjernobyl]]-[[atomkraftverk]]et i myrene i 1970. Byen [[Pripjat]] ble oppført i nærheten for verkets arbeidere. Den sørøstlige delen av området ligger innenfor [[forbudssonen rundt Tsjernobyl]], som ble opprettet som følge av de [[radioaktivitet|radioaktive]] utslippene fra [[Tsjernobyl-ulykken]] i 1986. Her lå også den nå fraflyttede byen [[Pripjat]]. Det er fremdeles begrenset adgang til området.<ref>https://www.theguardian.com/world/2004/oct/18/nuclear.russia</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Koord|51|49|N|24|57|E|dim:500km|vis=tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Belarus’ geografi]]
[[Kategori:Ukrainas geografi]]
[[Kategori:Dnipros vassdragsområde]]