Redigerer Principles of Compiler Design

{{Infoboks bok
| tittel = Principles of Compiler Design
| originaltittel = 
| bilde =  
| bildestørrelse = 
| bildetekst = 
| forfatter = [[Alfred Aho]] og [[Jeffrey Ullman]]
| sjanger = [[Sakprosa]], [[informasjons- og kommunikasjonsteknologi]], [[kompilatorteknikk]]
| utgitt = {{Startdato og alder|1977|08|01}}
| forlag = [[Addison-Wesley]]
| illustratør = 
| sider = 614
| isbn = 0-201-00022-9
| comcat = 
| commons = 
| verdensbiblioteket = 
}}
'''''Principles of Compiler Design''''' (''«prinsippene for kompilatorkonstruksjon»'') er en [[engelsk]] [[sakprosa]]bok av [[informatiker]]ne [[Alfred Aho]] og [[Jeffrey Ullman]]. [[Bok]]en ble utgitt av det [[USA|amerikanske]] [[forlag]]et [[Addison-Wesley]] den 1. august 1977,<ref name="Aho1977"/> og er en klassisk [[lærebok]] i konstruksjon av [[kompilator]]er og [[kommandotolk (programvare)|kommandotolk]]er for [[programmeringsspråk]].<ref name="Aho1977"/> Den er inndelt i 15 kapitler og to appendikser. Den påvirket en hel generasjon av [[informatiker]]e og dens innhold er fortsatt aktuelt, 47 år etter utgivelsen. Boken inneholder hele [[pseudokode]]n for generering av en kompilator.

Boken ble trykt ved [[Bell Laboratories]] i [[New Jersey]] ved å benytte [[troff]], et program for [[settemaskin|tekstformatering]] i [[operativsystemet]] [[UNIX versjon 6]]. På denne tiden var [[UNIX]] knapt nok tilgjengelig utenfor Bell Laboratories.

Bokens fremside viser en [[ridder]] og en [[drage]] i kamp. Dragen er grønn og er merket med teksten «''kompleksiteten ved kompilatorkonstruksjon»'' (''Complexity of Compiler Construction''), mens ridderens lanse bærer teksten [[LALR parsergenerator]]. I motivet på baksiden er dragen erstattet av [[vindmølle]]r, og ridderen er [[Don Quixote]].<ref name="Aho1977"/> Den blir populært kalt «drageboka».<ref name="Macz2002-219"/><ref name="Raymond1996-161"/> Den blir også kalt «den grønne drageboka» eller «den gamle drageboka»,<ref name="Raymond1996-161"/> for å skille den fra sin etterfølger, ''[[Compilers: Principles, Techniques, and Tools]]'' («den røde drageboka» eller «den nye drageboka»),<ref name="Raymond1996-161"/> som utkom 1. januar 1986.<ref name="Aho1986"/> Tredje utgave utkom 10. september 2006;<ref name="Aho2006"/> den var [[purpur]], og ble kalt «den purpurfargede drageboka».<ref>[https://rmathew.blogspot.no/2006/09/where-is-purple-dragon-book.html Where is The Purple Dragon Book?], rmathew.blogspot.no, rmathew, 6. september 2006</ref>

Den 1. januar 1990 utga [[Allen Holub|Allen I. Holub]] boken ''[[Compiler Design in C]]''.<ref name="Holub1990"/> Den inneholder implementasjonen av «dragebokens» pseudokode i programmeringsspråket [[C (programmeringsspråk)|C]].<ref name="Holub1990"/>

==Innhold==
===Kapittel 1. Introduksjon til kompilatorer===
Kapittel 1, «introduksjon til kompilatorer» (''Introduction to Compilers''), er en generell innføring i kompilatorer.<ref name="Aho1977_1-25" />

Kapittelet drøfter kompilatorer og oversettere,<ref name="Aho1977_1-3" /> og årsaken til at vi trenger oversettere.<ref name="Aho1977_3-5" />

Deretter gjennomgås strukturen til en kompilator.<ref name="Aho1977_5-10" /> 

Kapittelet fortsetter med å drøfte leksikalsk analyse,<ref name="Aho1977_10-12" /> syntaktisk analyse<ref name="Aho1977_12-13" /> og mellomkodegenerering.<ref name="Aho1977_13-17" /> Deretter følger en kort gjennomgang av optimaliserende kompilatorer,<ref name="Aho1977_17-19" /> før kapittelet går over til å behandle kodegenerering.<ref name="Aho1977_19-20" /> Kapittelet fortsetter med å behandle [[bokføring (programmering)|bokføring]],<ref name="Aho1977_20" /> feilhåndtering<ref name="Aho1977_21" /> og verktøy for å lage kompilatorer.<ref name="Aho1977_21-23" /> Til slutt forklares det hvordan man kommer i gang med et kompilatorprosjekt.<ref name="Aho1977_23-25" />

===Kapittel 2. Programmeringsspråk===
Kapittel 2, «Programmeringsspråk» (''Programming Languages''), omhandler [[programmeringsspråk]].<ref name="Aho1977_26-72" /> Kapittelet begynner med å drøfte [[høynivåspråk]],<ref name="Aho1977_26-28" /> og fortsetter med definisjoner av programmeringsspråk.<ref name="Aho1977_28-32" /> Deretter behandles den leksikalske og syntaktiske struktur til et programmeringsspråk,<ref name="Aho1977_32-34" /> [[dataelement]]er,<ref name="Aho1977_34-38" /> [[datastruktur]]er,<ref name="Aho1977_38-45" /> [[operator]]er,<ref name="Aho1977_45-49" /> [[Tildeling (informatikk)|tildelinger]],<ref name="Aho1977_50-54" /> programvareenheter<ref name="Aho1977_55-57" /> datamiljøer<ref name="Aho1977_57-59" /> og [[parameter (informatikk)|parameteroverføringer]].<ref name="Aho1977_59-63" /> Til slutt behandles lagringshåndtering.<ref name="Aho1977_63-72" />

===Kapittel 3. Endelige tilstandsmaskiner og leksikalsk analyse===
Kapittel 3, «Endelige tilstandsmaskiner og leksikalsk analyse» (''Finite Automata and Lexical Analysis''), omhandler [[leksikalsk analyse]] av et programmeringsspråk.<ref name="Aho1977_73-124" /> Kapittelet innleder med å drøfte rollen til den leksikalske analysator innenfor kompilatoren.<ref name="Aho1977_74-76" /> Deretter følger en enkel tilnærmelse for konstruksjon av leksikalske analysatorer,<ref name="Aho1977_76-82" /> etterfulgt av beskrivelse av [[Regulært uttrykk|regulære uttrykk]].<ref name="Aho1977_82-88" /> Kapittelet fortsetter med beskrivelsen av en Finite Automata eller en [[endelig tilstandsmaskin]],<ref name="Aho1977_88-94" /> og beskriver deretter hvordan regulære uttrykk kan omdannes til en endelig tilstandsmaskin.<ref name="Aho1977_95-99" /> Deretter beskrives det hvordan man minimaliserer antall tilstander i en [[deterministisk endelig tilstandsmaskin]] (DFA), som er konstruert ut fra en [[ikke-deterministisk endelig tilstandsmaskin]] (NFA).<ref name="Aho1977_99-103" /> Kapittelet fortsetter med å drøfte et språk for spesifikasjon av leksikalske analysatorer,<ref name="Aho1977_103-109" /> og forklarer implementasjonen av leksikalske analysatorer.<ref name="Aho1977_109-118" /> Deretter forklares det hvordan en scannergenerator kan fungere som det som metaforisk kalles en «sveitsisk lommekniv» (''Swiss Army Knife'').<ref name="Aho1977_118-124" />

===Kapittel 4. Den syntaktiske spesifikasjon av programmeringsspråk===
Kapittel 4, «den syntaktiske spesifikasjon av programmeringsspråk» (''The Syntactic Specification of Programming Languages''), behandler måter å spesifisere [[Syntaks (programmering)|syntaksen]] i et programmeringsspråk.<ref name="Aho1977_125-144" /> Kapittelet behandler [[kontekstfri grammatikk]]<ref name="Aho1977_126-136" />, derivasjoner og parsertrær<ref name="Aho1977_129-136" /> og til slutt kapabilitetene til kontekstfri grammatikk.<ref name="Aho1977_136-144" />

===Kapittel 5. Grunnleggende parsingteknikker===
Kapittel 5, «grunnleggende parsingteknikker» (''Basic Parsing Techniques''), beskriver ulike former for [[parser|parsing]].<ref name="Aho1977_145-196" /> Kapittelet innledes med å drøfte parsere generelt.<ref name="Aho1977_145-150" /> Deretter omtales [[skift-reduser-parser]]e,<ref name="Aho1977_150-158" /> [[operator-presedens-parser]]e,<ref name="Aho1977_158-174" /> [[ovenfra-ned-parser]]e,<ref name="Aho1977_174-184" /> og til slutt [[prediktiv parser|prediktive parsere]].<ref name="Aho1977_184-196" />

===Kapittel 6. Automatisk konstruksjon av effektive parsere===
Kapittel 6, «automatisk konstruksjon av effektive parsere» (''Automatic Construction of Efficient Parsers''), dreier seg blant annet om [[parsergenerator]]er.<ref name="Aho1977_198-245" /> Kapittelet begynner med å beskrive [[LR-parser]]e<ref name="Aho1977_198-204" /> og den kanoniske samling av LR(0)-elementer.<ref name="Aho1977_204-211" /> Deretter fortsetter det med å beskrive konstruksjon av [[Simpel LR-parser|SLR-parsingtabeller]],<ref name="Aho1977_211-214" /> konstruksjon av [[kanonisk LR-parser|kanonisk LR-parsertabeller]]<ref name="Aho1977_214-219" /> og konstruksjon av [[LALR-parser|LALR-parsertabeller]].<ref name="Aho1977_219-224" /> Deretter behandles bruken av tvetydig grammatikk<ref name="Aho1977_225-229" /> og en automatisk parsergenerator, i dette tilfellet [[Yacc]].<ref name="Aho1977_229-233" /> Til slutt behandles implementasjon av LR-parsingtabeller<ref name="Aho1977_233-236" /> og konstruksjon av et LALR elementsett.<ref name="Aho1977_236-245" />

===Kapittel 7. Syntaksrettet oversettelse===
Kapittel 7, «syntaksrettet oversettelse» (''Syntax-Directed Translation''), dreier seg om [[syntaksrettet oversettelse]].<ref name="Aho1977_245-295" /> Kapittelet drøfter ulike former for spørsmål ved [[kodegenerering (kompilatorer)|mellomkodegenerering]] relatert til semantiske aksjoner og oversettelser av parsertreet,<ref name="Aho1977_245-249" /> Deretter behandles forskjellige implementasjoner av syntaksrettede oversettelser,<ref name="Aho1977_249-254" />, etterfulgt av en drøfting av [[mellomliggende representasjon]],<ref name="Aho1977_254" /> [[omvendt polsk notasjon]],<ref name="Aho1977_254-258" /> parsertrær og syntakstrær,<ref name="Aho1977_258-259" /> [[tre-adresse-kode]]r, [[nibble]]r (4 biter) og [[tupel|tupler]],<ref name="Aho1977_259-265" /> oversettelser av tildelingstrær,<ref name="Aho1977_265-270" /> [[boolsk uttrykk|boolske uttrykk]],<ref name="Aho1977_270-281" /> setninger som stanser flytkontrollen<ref name="Aho1977_281-286" /> oversettelse av omvendte polske notasjoner<ref name="Aho1977_286-290" /> og oversettelse med en ovenfra-ned parser.<ref name="Aho1977_290-295" />

===Kapittel 8. Mer om oversettelse===
Kapittel 8, «mer om oversettelse» (''More About Translation''), fortsetter drøftelsen av oversettelser.<ref name="Aho1977_296-317" /> Kapitlet begynner med å gjennomgå tabellreferanser i aritmetiske uttrykk,<ref name="Aho1977_296-302" /> og fortsetter med å behandle prosedyrekall,<ref name="Aho1977_303-306"/> deklarasjoner,<ref name="Aho1977_307-308"/> [[switch-setning|''case''-setninger]]<ref name="Aho1977_308-311"/> og [[Record|''record''-datastrukturer]].<ref name="Aho1977_312-316"/> Avslutningsvis omtales datastrukturene i [[PL/I]]-lignende programmeringsspråk.<ref name="Aho1977_317-327"/>

===Kapittel 9. Symboltabeller===
Kapittel 9, «symboltabeller» (''Symbol Tables''), behandler [[symboltabell]]er.<ref name="Aho1977_328-350"/> Kapitlet begynner med å drøfte innholdet i en symboltabell,<ref name="Aho1977_328-335"/> og drøfter deretter datastrukturer for symboltabeller,<ref name="Aho1977_336-340"/> før det til slutt drøfter informasjonens gyldighetsområder.<ref name="Aho1977_341-350"/>

===Kapittel 10. Administrasjon av lagringsmedia under kjøring===
Kapittel 10, «administrasjon av lagringsmedia under kjøring» (''Run-time Storage Administration''), omhandler behandling av lagringsmedia.<ref name="Aho1977_351-377"/> Først beskrives en implementasjon av en enkel [[Stakk (datastruktur)|stakkallokering]].<ref name="Aho1977_351-355"/> Deretter beskrives en implementasjon av blokkstrukturerte programmeringsspråk.<ref name="Aho1977_356-363"/> Deretter beskrives lagringsallokering i [[Fortran]],<ref name="Aho1977_364-376"/> og til slutt lagringsallokering i blokkstrukturerte språk.<ref name="Aho1977_377-381"/>

===Kapittel 11. Deteksjon og retting av feil===
Kapittel 11, «deteksjon og retting av feil» (''Error Dedection and Recovery''), omhandler feilbehandling. Kapittelet innledes med å beskrive feilrapportering og ulike typer feil, leksikalske, syntaktiske og semantiske.<ref name="Aho1977_382-388"/> Deretter behandles feil som kan oppdages under den leksikalske analysen og den syntaktiske analysen,<ref name="Aho1977_388-402"/> og til slutt behandles semantiske feil.<ref name="Aho1977_402-405"/> 

===Kapittel 12. Introduksjon til kodeoptimalisering===
Kapittel 12, «introduksjon til kodeoptimalisering» (''Introduction to Code Optimization''), innleder drøftingen av [[programvareoptimalisering]]. Innledningsvis gis en oppsummering av ulike former for optimalisering.<ref name="Aho1977_406-410"/> Deretter behandles [[løkkeoptimalisering]].<ref name="Aho1977_410-418"/> I neste omgang beskrives [[Rettet asyklisk graf|rettede asykliske grafer]] som en presentasjon av grunnleggende blokker.<ref name="Aho1977_418-427"/> Kapittelet beskriver verditall og algebraiske lover,<ref name="Aho1977_427-429"/> før det avsluttes med en global dataflytanalyse.<ref name="Aho1977_429-440"/>

===Kapittel 13. Mer om løkkeoptimalisering===
Kapittel 13, «mer om løkkeoptimalisering» (''More About Loop Optimization''), utdyper drøftelsen av løkkeoptimalisering. Kapittelet starter med å behandle [[dominator (grafteori)|dominatorer]], en [[kontrollflytgraf]] hvor node ''d'' dominerer en node ''n''.<ref name="Aho1977_441-447"/> Deretter fortsetter det med å behandle [[intervall (grafteori)|reduserbare flytgrafer]]<ref name="Aho1977_447-454"/> og beregninger av [[løkkeinvariant]]er.<ref name="Aho1977_454-466"/> Deretter behandles eliminasjon av [[Matematisk induksjon|induksjonsvariabler]].<ref name="Aho1977_466-471"/> Avslutningsvis behandles en del andre løkkeoptimaliseringer.<ref name="Aho1977_471-478"/>

===Kapittel 14. Mer om dataflytanalyse===
Kapittel 14, «mer om dataflytanalyse» (''More About Data-Flow Analysis''), fortsetter drøftelsen av [[dataflytanalyse]]r. Etter å ha gjort en del grunnleggende definisjoner,<ref name="Aho1977_478-479"/> beskrives ''constant folding'' som en måte å gjenkjenne og evaluere konstanter i uttrykk under kompilering i stedet for at de beregnes under kjøring.<ref name="Aho1977_479-481"/> Deretter beskrives [[tilgjengelige uttrykk]], som er en analysealgoritme for å bestemme mengden med uttrykk som ikke behøves å beregnes på nytt.<ref name="Aho1977_482-487"/> Videre beskrives behandlingen av [[copy propagation]].<ref name="Aho1977_487-489"/> Etter å ha behandlet en [[dataflytanalyse|baklengs analyse]] av dataflyten,<ref name="Aho1977_489-491"/> kommer boken inn på ''«svært opptatte uttrykk»'' og ''kodeheising''.<ref name="Aho1977_491-497"/> Deretter beskrives fire former for dataflytanalyser: To som følger dataflyten fremover, og to som følger dataflyten bakover.<ref name="Aho1977_497-504"/> Avslutningsvis beskrives dataflytanalyser mellom prosedyrer.<ref name="Aho1977_504-517"/>

===Kapittel 15. Kodegenerering===
Kapittel 15, «kodegenerering» (''Code Generation''), diskuterer [[Kodegenerering (kompilatorer)|generering av kode]].<ref name="Aho1977_518"/> Det drøftes ulike alternativer, som generering av absolutt [[maskinkode]], relokaliserbar maskinkode ([[objektfil]]er), [[assembler]]kode eller et annet programmeringsspråk.<ref name="Aho1977_518-519"/> [[ALTRAN]] og [[Ratfor]] brukes som eksempler på det siste, i forbindelse med Fortran.<ref name="Aho1977_519"/> Deretter drøftes kodegeneratorens miljø,<ref name="Aho1977_519"/> [[adresseområde]]ne til navn under [[utførelse (informatikk)|utførelse]],<ref name="Aho1977_520"/> problemer forbundet med kodegenerering,<ref name="Aho1977_521"/> valg av [[Instruksjon (datamaskin)|instruksjoner]] som skal genereres,<ref name="Aho1977_520"/> i hvilken rekkefølge beregninger skal utføres,<ref name="Aho1977_522"/> og hvilke [[prosessorregister]]e som skal brukes.<ref name="Aho1977_522"/> Deretter beskrives en abstrakt modell for en datamaskin,<ref name="Aho1977_523-525"/> og pseudokoden for en kodegenerator.<ref name="Aho1977_525-552"/>

===Appendiks A. En kikk på enkelte kompilatorer===
Appendiks A, «en kikk på enkelte kompilatorer» (''A Look at Some Compilers''), diskuterer strukturen til kompilatorer for [[C (programmeringsspråk)|C]], Fortran og [[BLISS]].<ref name="Aho1977_557"/>

Tre ulike C-kompilatorer diskuteres: [[Dennis Ritchie]]'s (1941&ndash;2011) kompilator for [[minidatamaskin]]en [[PDP-11]] og [[Stephen Curtis Johnson]]'s [[Portable C Compiler]] for [[stormaskin]]ene [[Honeywell 6000-serien|Honeywell 6070]] og [[IBM System/370]].<ref name="Aho1977_557"/>

Den førstnevnte benyttet en rekursiv descendant parser, mens de to sistnevnte var implementert ved hjelp av en [[LALR-parser]].<ref name="Aho1977_557"/> Alle disse kompilatorene hadde to pass, og PDP-11 kompilatoren manglet et tredje pass for kodeoptimaliseringer.<ref name="Aho1977_557"/>

Deretter følger en kort gjennomgang av kompilatoren FORTRAN-H for IBM System/370, og fire av dens 25 faser av kompilering.<ref name="Aho1977_558-560"/> 

Til slutt gjennomgås BLISS-kompilatoren for PDP-11, og dens fem faser av kompilering.<ref name="Aho1977_560-562"/>

===Appendiks B. Et programmeringsprosjekt===
Appendiks B, «et programmeringsprosjekt» (''A Programming Project''), presenterer en samling anbefalte øvelser for kompilatorkonstruksjon.<ref name="Aho1977_563"/> Forfatterne presenterer en delmengde av grammatikken til [[Pascal (programmeringsspråk)|Pascal]],<ref name="Aho1977_563-565"/> og forklarer dette språkets programstruktur<ref name="Aho1977_566"/> og leksikalske konvensjoner.<ref name="Aho1977_566-567"/>

Deretter foreslås det, som øvelser, å lage en symboltabell, en kommandotolk for kvadrupler (nibler), en leksikalsk analysator, rutiner for semantikk for å generere kvadrupler, en parser, rutiner for feilhåndtering og evaluering av kompilatoren ved hjelp av en ''profiler''.<ref name="Aho1977_567-568"/>

Til slutt foreslås det enkelte utvidelser av språket.<ref name="Aho1977_569"/>

==Referanser==
<references>
<ref name="Aho1977">[[#Aho1977|Aho 1977]]</ref>
<ref name="Aho1977_1-25">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 1-25</ref>
<ref name="Aho1977_1-3">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 1-3</ref>
<ref name="Aho1977_3-5">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 3-5</ref>
<ref name="Aho1977_5-10">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 5-10</ref>
<ref name="Aho1977_10-12">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 10-12</ref>
<ref name="Aho1977_12-13">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 12-13</ref>
<ref name="Aho1977_13-17">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 13-17</ref>
<ref name="Aho1977_17-19">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 17-19</ref>
<ref name="Aho1977_19-20">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 19-20</ref>
<ref name="Aho1977_20">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 20</ref>
<ref name="Aho1977_21">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 21</ref>
<ref name="Aho1977_21-23">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 21-23</ref>
<ref name="Aho1977_23-25">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 23-25</ref>
<ref name="Aho1977_26-72">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 26-72</ref>
<ref name="Aho1977_26-28">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 26-28</ref>
<ref name="Aho1977_28-32">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 28-32</ref>
<ref name="Aho1977_32-34">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 32-34</ref>
<ref name="Aho1977_34-38">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 34-38</ref>
<ref name="Aho1977_38-45">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 38-45</ref>
<ref name="Aho1977_45-49">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 45-49</ref>
<ref name="Aho1977_50-54">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 50-54</ref>
<ref name="Aho1977_55-57">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 55-57</ref>
<ref name="Aho1977_57-59">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 57-59</ref>
<ref name="Aho1977_59-63">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 59-63</ref>
<ref name="Aho1977_63-72">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 63-72</ref>
<ref name="Aho1977_73-124">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 73-124</ref>
<ref name="Aho1977_74-76">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 74-76</ref>
<ref name="Aho1977_76-82">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 76-82</ref>
<ref name="Aho1977_82-88">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 82-88</ref>
<ref name="Aho1977_88-94">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 88-94</ref>
<ref name="Aho1977_95-99">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 95-99</ref>
<ref name="Aho1977_99-103">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 99-103</ref>
<ref name="Aho1977_103-109">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 103-109</ref>
<ref name="Aho1977_109-118">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 109-118</ref>
<ref name="Aho1977_118-124">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 118-124</ref>
<ref name="Aho1977_125-144">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 125-144</ref>
<ref name="Aho1977_126-136">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 126-136</ref>
<ref name="Aho1977_129-136">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 129-136</ref>
<ref name="Aho1977_136-144">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 136-144</ref>
<ref name="Aho1977_145-196">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 145-196</ref>
<ref name="Aho1977_145-150">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 145-150</ref>
<ref name="Aho1977_150-158">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 150-158</ref>
<ref name="Aho1977_158-174">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 158-174</ref>
<ref name="Aho1977_174-184">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 174-184</ref>
<ref name="Aho1977_184-196">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 184-196</ref>
<ref name="Aho1977_198-245">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 198-245</ref>
<ref name="Aho1977_198-204">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 198-204</ref>
<ref name="Aho1977_204-211">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 204-211</ref>
<ref name="Aho1977_211-214">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 211-214</ref>
<ref name="Aho1977_214-219">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 214-219</ref>
<ref name="Aho1977_219-224">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 219-224</ref>
<ref name="Aho1977_225-229">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 225-229</ref>
<ref name="Aho1977_229-233">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 229-233</ref>
<ref name="Aho1977_233-236">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 233-236</ref>
<ref name="Aho1977_236-245">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 236-245</ref>
<ref name="Aho1977_245-295">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 245-295</ref>
<ref name="Aho1977_245-249">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 245-249</ref>
<ref name="Aho1977_249-254">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 249-254</ref>
<ref name="Aho1977_254">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 254</ref>
<ref name="Aho1977_254-258">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 254-258</ref>
<ref name="Aho1977_258-259">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 258-259</ref>
<ref name="Aho1977_259-265">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 259-265</ref>
<ref name="Aho1977_265-270">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 265-270</ref>
<ref name="Aho1977_270-281">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 270-281</ref>
<ref name="Aho1977_281-286">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 281-286</ref>
<ref name="Aho1977_286-290">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 286-290</ref>
<ref name="Aho1977_290-295">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 290-295</ref>
<ref name="Aho1977_296-317">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 296-317</ref>
<ref name="Aho1977_296-302">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 296-302</ref>
<ref name="Aho1977_303-306">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 303-306</ref>
<ref name="Aho1977_307-308">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 307-308</ref>
<ref name="Aho1977_308-311">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 308-311</ref>
<ref name="Aho1977_312-316">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 312-316</ref>
<ref name="Aho1977_317-327">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 317-327</ref>
<ref name="Aho1977_328-350">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 328-350</ref>
<ref name="Aho1977_328-335">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 328-335</ref>
<ref name="Aho1977_336-340">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 336-340</ref>
<ref name="Aho1977_341-350">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 340-350</ref>
<ref name="Aho1977_351-355">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 351-355</ref>
<ref name="Aho1977_356-363">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 356-363</ref>
<ref name="Aho1977_364-376">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 364-376</ref>
<ref name="Aho1977_377-381">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 377-381</ref>
<ref name="Aho1977_351-377">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 351-377</ref>
<ref name="Aho1977_382-388">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 382-388</ref>
<ref name="Aho1977_388-402">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 388-402</ref>
<ref name="Aho1977_402-405">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 402-405</ref>
<ref name="Aho1977_406-410">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 406-410</ref>
<ref name="Aho1977_410-418">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 410-418</ref>
<ref name="Aho1977_418-427">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 418-427</ref>
<ref name="Aho1977_427-429">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 427-429</ref>
<ref name="Aho1977_429-440">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 429-440</ref>
<ref name="Aho1977_441-447">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 441-447</ref>
<ref name="Aho1977_447-454">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 447-454</ref>
<ref name="Aho1977_454-466">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 454-466</ref>
<ref name="Aho1977_466-471">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 466-471</ref>
<ref name="Aho1977_471-478">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 471-478</ref>
<ref name="Aho1977_478-479">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 478-479</ref>
<ref name="Aho1977_479-481">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 479-481</ref>
<ref name="Aho1977_482-487">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 482-487</ref>
<ref name="Aho1977_487-489">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 487-489</ref>
<ref name="Aho1977_489-491">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 489-491</ref>
<ref name="Aho1977_491-497">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 491-497</ref>
<ref name="Aho1977_497-504">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 497-504</ref>
<ref name="Aho1977_504-517">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 504-517</ref>
<ref name="Aho1977_518">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 518</ref>
<ref name="Aho1977_518-519">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 518-519</ref>
<ref name="Aho1977_519">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 519</ref>
<ref name="Aho1977_520">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 520</ref>
<ref name="Aho1977_521">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 521</ref>
<ref name="Aho1977_522">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 522</ref>
<ref name="Aho1977_523-525">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 523-525</ref>
<ref name="Aho1977_525-552">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 525-552</ref>
<ref name="Aho1977_557">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 557</ref>
<ref name="Aho1977_563">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 563</ref>
<ref name="Aho1977_563-565">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 563-565</ref>
<ref name="Aho1977_566">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 566</ref>
<ref name="Aho1977_566-567">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 566-567</ref>
<ref name="Aho1977_567-568">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 567-568</ref>
<ref name="Aho1977_569">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 569</ref>
<ref name="Aho1977_558-560">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 558-560</ref>
<ref name="Aho1977_560-562">[[#Aho1977|Aho 1977]], side 560-562</ref>
<ref name="Aho1986">[[#Aho1986|Aho 1986]]</ref>
<ref name="Aho2006">[[#Aho2006|Aho 2006]]</ref>
<ref name="Holub1990">[[#Holub1990|Holub 1990]]</ref>
<ref name="Macz2002-219">[[#Macz2002|Macz 2002]], side 219</ref>
<ref name="Raymond1996-161">[[#Raymond1996|Raymond 1996]], side 161</ref>
</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
  | ref=Aho1977 
  | forfatter=[[Alfred Aho|Aho, Alfred Vaino]]; [[Jeffrey Ullman|Ullman, Jeffrey David]]
  | utgivelsesår=1977
  | tittel=Principles of Compiler Design
  | forlag=[[Addison-Wesley]], 1. august 1977
  | isbn=0-201-00022-9
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Aho1986
  | forfatter=Aho, Alfred Vaino; Ullman, Jeffrey David; [[Ravi Sethi|Sethi Ravi]]
  | utgivelsesår=1986
  | tittel=[[Compilers: Principles, Techniques, and Tools]]
  | forlag=Addison-Wesley, 1. januar 1986
  | isbn=0-201-10088-6
  | id=ISBN 978-0-201-10088-4
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Aho2006
  | forfatter=Aho, Alfred Vaino; Ullman, Jeffrey David; Sethi Ravi; [[Monica Sin-Ling Lam|Lam, Monica Sing-Ling]]
  | utgivelsesår=2006
  | tittel=Compilers: Principles, Techniques, and Tools
  | forlag=Addison-Wesley, 2. utgave, 10. september 2006
  | isbn=0-321-48681-1
  | id=ISBN 978-0-321-48681-3
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Holub1990
  | forfatter=[[Allen Holub|Holub, Allen I.]]
  | utgivelsesår=1990
  | tittel=Compiler Design in C
  | forlag=[[Prentice Hall]], 1. januar 1990
  | url=http://holub.com/goodies/compiler/compilerDesignInC.pdf
  | isbn=0-131-55045-4
  | id=ISBN 978-0-131-55045-2
}}
* {{Kilde bok
  | ref=Macz2002
  | forfatter=Macz, Mad 
  | utgivelsesår=2002
  | tittel=Internet Underground: The Way of the Hacker
  | forlag=PageFree Publishing, Incorporated; 1. januar 2002
  | isbn=978-1-93025-253-0
  | id=ISBN 19-302525-3-6
}}
* {{Kilde bok
  | ref=Raymond1996
  | forfatter=[[Eric Steven Raymond|Raymond, Eric Steven]]
  | utgivelsesår=1996
  | tittel=The New Hacker's Dictionary
  | forlag=[[MIT Press]], [[Massachusetts]]; 3. reviderte utgave, 11 oktober 1996
  | isbn=978-0-26268-092-9
  | id=ISBN 02-626809-2-0
}}

==Eksterne lenker==
* [https://www.amazon.com/Principles-Compiler-Addison-Wesley-information-processing/dp/0201000229/ref=sr_1_1?qid=1579336891&refinements=p_66%3A0201000229&s=books&sr=1-1 Boken] hos [[Amazon.com]]

{{kursiv tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Informatikkens historie]]
[[Kategori:Bell Laboratories]]
[[Kategori:Addison-Wesley]]
[[Kategori:Bøker om kompilatorer]]
[[Kategori:Lærebøker]]
[[Kategori:Bøker fra USA]]
[[Kategori:Bøker fra 1977]]
[[Kategori:1977 i USA]]