Redigerer Primstav

[[Fil:Primstav.jpg|thumb|500px|Primstav - sommer- og vinterside.]]
[[Fil:Primstav-detail.jpg|thumb|Primstav -detalj - start sommerside.]]
[[Fil:Primstav 2.jpg|thumb|220px|right|Primstav fra [[Hallingdal]], slutten av 1700-årene, med den norske løve utskåret i øvre ende.]] 
[[Fil:Løve på primstav.jpg|thumb|220px|right|Detalj av primstaven over. [[Den norske løve]] var et svært vanlig motiv i norsk folkekunst.]]
'''Primstav''' eller '''rimstav''' er en flat, stavformet [[kalender]] laget av trevirke. Fra [[Møre]] kjenner vi også til benevnelsen '''ringstav''', fordi den ellers rette staven der var ovalformet. Kalenderen er evigvarende (syklisk), fordi den ikke inkluderer [[bevegelige helligdager]].

== Opprinnelse og bruk ==
Benevnelsen ''primstav'' har sammenheng med de [[latinsk språk|latinske]] uttrykkene ''prima'' og ''primatia lunee'', og det norrøne ordet ''prim''. Det første ordet i betydningen [[gyldentall]], som er årets nummer i den 19-årige månesyklusen. De to neste i betydningen ''månens nytenning''. Gyldentall forekommer sjelden på skandinaviske primstaver. Og ordet ''prim'' er det norrøne ordet for [[nymåne]].

Primstaven stammer trolig fra den enda eldre [[runekalender]]en, som er kjent siden [[1200-tallet]], men godt kan være enda eldre. Fra Norge kjenner vi til omkring 650 primstaver, som er datert fra slutten av [[1400-tallet]] og fram til begynnelsen av [[1800-tallet]]. Primstaven var i bruk til det ble vanlig med trykte [[almanakk]]er. Etter reformasjonen gikk den opprinnelige betydningen av mange tegn knyttet til katolske helgener i glemmeboken.<ref name=Visted>Visted, K. og H. Stigum (1971): ''Vår gamle bondekultur''. 3.utgave (to bind). Oslo: Cappelen.</ref> Til merkedagene var det ofte knyttet værtegn eller påminnelser om gårdsdriften, for eksempel ble været på vinterdagen (14. oktober) brukt som varsel om været til vinteren og 28. oktober ble blant annet kalt «fyrebod» fordi den bebudet vinteren.

Primstaven er typisk for [[Norge]] og [[Danmark]]. Den danske primstaven kan av og til ha streksiffer for markering av månens nyfase. En liknende kalender fra [[Sverige]] betegnes som ''runstav'' og skiller seg ut gjennom at dagene markeres med [[runer]]aden. Noen tilsvarende kalender er ikke kjent fra [[Island]], men den danske streksiffertypen er kjent fra [[Tyskland]] og [[Sentral-Europa|Mellom-Europa]].

== Utforming og merking ==
Primstaven var gjerne et flatt og langstrakt stykke trevirke på 50-80 cm i lengde og 4-6 cm i bredde. Det finnes også flere eksempler på ovale rammelignende primstaver. Primstaven har to sider (ringstaven en oval overside og underside) med kalenderopptegninger. Sommersiden gjelder fra [[14. april]] til [[13. oktober]]. Vintersiden fra [[14. oktober]] til [[13. april]]. Etter denne inndelingen falt midtvinterdagen 14. januar og midtsommerdagen 14. juli.<ref name=Visted/>

På primstaven er dagene merket med en strek eller et hakk, og helligdager og merkedager er merket med spesielle tegn eller [[figur]]er. Noen staver har også ukemarkering, og noen har merke for nattevåke før visse høytider.

Primstavmerkene er [[stilisering|stiliserte]] strekfigurer som til dels også finnes brukt i [[bumerke]]r fra norske bønder, f.eks. [[øks (symbol)|øks]], [[pil (figur)|pil]], [[kors]] og kvist.

== Merkedager på den norske primstaven ==
Merkedagene på primstaven er trolig en blanding av hedenske og kristne [[merkedager]], selv om sistnevnte nå er i flertall. Merkedagene kan ha ulike navn. Disse er skilt med komma i kolonnen for ''merkenavn''. Hver merkedag har dessuten sitt eget merke, som også kan variere. Variantene er skilt med komma i kolonnen for ''primstavmerker''.

=== Sommerhalvåret ===

{| class="wikitable"
|-
! Merkedag
! Merkenavn
! Primstavmerke
|-
| 14. april
| [[Sommermål]], sommerdag, sommernatt
| Løvtre, gren
|-
| 16. april
| [[Magnusmesse]], tredjedag sommer
| Pil, øks, halvt kors
|-
| 23. april
| [[Jørgensdag]]
| Kors, hest
|-
| 25. april
| [[Markusmesse]], Markusdagen, store gangdag
| Blad på en kvist, fjærpenn, fugl
|-
| 1. mai
| [[Gauksmesse]], lille gangdag
| Gjøk, dobbelt kors
|-
| 3. mai
| [[Korsmesse vår]]
| Stort kors
|-
| 15. mai
| [[Hallvardsmesse]], Hallvardsvaka, hallsok
| Møllestein, prikker (såkorn)
|-
| 18. mai
| [[Eriksmesse]]
| Aks, sverd, krone
|-
| 22. mai
| [[Bjørnevåk]]
| Bjørnefot
|-
| 25. mai
| [[Urbanus]]
| Møkkagreip
|-
| 3. juni
| [[Rasmusdagen]], [[skoklefallsdagen]]
| Bor
|-
| 8. juni
| [[Medardus og Gilardus]]
| Fiskekrok
|-
| 9. juni
| [[Kolumbamesse]], Kolbjørn med laksen
| Fisk
|-
| 17. juni
| [[Botolvsmesse]], botsok
| Bispestav, kors
|-
| 21. juni
| [[Sommersolverv]]
| Sol
|-
| 22. juni
| [[De ti tusen riddere]], de ti tusen martyrer
| Timeglass
|-
| 24. juni
| [[Sankthans]], Jonsmesse, Jonsok
| Sol, timeglass
|-
| 29. juni
| [[Petersmesse]], Persok, Peter med gullnøkkelen
| Nøkkel, blomst

|-
| 2. juli
| [[Syftesok]]
| Bispestav
|-
| 8. juli
| [[Tredjevaka]], Kjell fut, Kjell sviebygg, [[Seljemannamesse]], Sunniva Virginis
| Ljå
|-
| 10. juli
| [[Knutsmesse]], knutsok, Knut med ljåen, Kong Knut
| Krone, rive, ljå
|-
| 12. juli
| [[Kari med riva]]
| Rive<ref name=Ekrem101>Randi Ekrem side 101</ref>
|-
| 14. juli
| [[Midtsommerdag]]
| Sol, tre<ref name=Visted/>
|-
| 20. juli
| [[Marit Vassause]], Margretemesse, Mari(t)messe
| Hjul, «M», kors med glorie
|-
| 22. juli
| [[Mari stol]], magdalidagen, magdalimesse
| Krone med kors, beger
|-
| 25. juli
| [[Jakobsmesse]], Jakob våthatt
| Kors, sverd, hatt
|-
| 29. juli
| [[Olsok]], Olafsvaka
| Øks (Olavsøks eller Olavsbile)
|-
| 1. august
| [[Peters lenker]], Peder vindfells dag, Per vinkel
| Nøkkel
|-
| 3. august
| [[Vesle olsok]], Olsok siare, Translatio Olavi
| Øks (mindre enn olsokøksa)
|-
| 10. august
| [[Larsok]], Lavransvaka
| Rist
|-
| 15. august
| [[Marimesse førre]], våre frue dyre, Marias himmelfart
| Krone eller kvinnefigur
|-
| 24. august
| [[Barsok]], Bartholomeusmesse, bardonsok, Berdon bukkekniv, Bertel brytestrå
| Øks, kniv eller et kors
|-
| 29. august
| [[Vergismesse]], Johannes halshogg
| Sverd (verge)
|-
| 1. september
| [[Eidismesse]], Kvernknarren
| Kvernstein
|-
| 8. september
| [[Marimesse siare]], vår frue siare, morsmesse
| Krone, «M», sauesaks
|-
| 14. september
| [[Korsmesse høst]]
| Kors
|-
| 21. september
| [[Mattismesse høst]], Mattheusmesse, Mattisdag, ([[høstjevndøgn]])
| Øks
|-
| 29. september
| [[Mikkelsmesse]], mikeli
| Lur, vekt
|-
| 4. oktober
| [[St. Frans]]
| Halvkors
|-
| 7. oktober
| [[Britemesse]]
| Bok, hus
|-
| 9. oktober
| [[Dinesmesse]], Deinets dag
| Fisk, flagg, bispestav
|}

=== Vinterhalvåret ===

{| class="wikitable"
|-
! Merkedag
! Merkenavn
! Primstavmerke
|-
| 14. oktober
| [[Vinternettene]], vinterdag, vinternatt
| Tre uten blader, (pave)hanske
|-
| 18. oktober
| [[Lukasmesse]], Lukas våtmann
| Kors, okse, slaktebenk
|-
| 21. oktober
| [[Ursula]], 11&nbsp;000 jomfruer
| Kvinnefigurer, krone, pil, palme, ring
|-
| 28. oktober
| [[Simonsmesse]], Simon og Judas
| Kors med to sett armer, gren med to blader
|-
| 1. november
| [[Allehelgensdag]], helgemesse, aldermesse
| Kors, omvendt skip
|-
| 2. november
| [[Alle sjelers dag]]
| Menneskefigur
|-
| 11. november
| [[Martinsdag|Mortensmesse]], Mortensdag
| Gås, bispestav, drikkehorn<ref name=Visted/>
|-
| 21. november
| [[Marioffer]] (Presentatio Mariae)
| Hode med krone eller glorie
|-
| 23. november
| [[Klemetsmesse]], båtsok, Klemet kirkebygger, Klemet saueskjærer
| Anker, kirke, pavekrone
|-
| 25. november
| [[Karimesse]], Karenmesse, Kari med rokken
| Sverd, kors, hjul
|-
| 30. november
| [[Andersmesse]], Anders fisker
| Andreaskors, revesaks, fiskekrok
|-
| 4. desember
| [[Barbromesse]], Barbrodøgnet
| Kors, tårn, sverd, «B»
|-
| 6. desember
| [[Nilsmesse]], Nikolausdagen
| Bispelue, bispestav, «N»
|-
| 8. desember
| [[Maria unnfangelsesdag]], vår frue ventedør
| Kronet hode, bok
|-
| 9. desember
| [[Anna matris Mariae]], Anna røytrauv, (Anna) pissihose, Annadagen
| Kvinnehode
|-
| 13. desember
| [[Lussimesse]], Lussinatt, Luciadagen
| Bål, lys
|-
| 21. desember
| [[Tomasmesse I]]<ref>Tomasmesse II, femtedag jul eller [[29. desember]] ([[latin|lat]]. ''Thome epicopi & maryris''), er til minne om [[erkebiskop]] [[Thomas Becket]] som ble drept i [[Canterbury]] katedralen i 1170. Slik været ble denne dagen skulle det bli i fem uker fremover. Blir ikke normalt avmerket på primstaven.
</ref>, Tomas brygger
| Tønne, kors, hånd
|-
| 22. desember
| [[Vintersolverv]]
| Sol
|-
| 23. desember
| [[Tollesmesse]], Sjursmesse, lille julaften, vaskenatt
| Halvkors
|-
| 25. desember
| [[Juledag]], Natalis Christi
| Drikkehorn, kandelaber, tønne, sol
|-
| 28. desember
| [[Barnedag]], barnemesse
| Lite kors, (sverd)
|-
| 1. januar
| [[Nyttårsdag]], åttendedagen
| Solhjul, timeglass, kirke
|-
| 6. januar
| [[Helligtrekongersdag]], trettendedagen
| Tre kors, tre kroner, tre menn
|-
| 7. januar
| [[Eldbjørgdag]], ildbergingsdag, St. Knut
| Kors
|-
| 11. januar
| [[Brettemesse]], brokkismesse, brykkesmesse
| Øks, hest
|-
| 12. januar
| [[Midtvinterdag]], hökunótt
| Prikker (snø)
|-
| 13. januar
| [[Tjuendedagen]], Knutsdag, avfaredag, gamle nyttårsdag
| Øks, klokke, tønne, omvendt drikkehorn
|-
| 14. januar
| Midtvinterdagen (hedensk jul)<ref name=Visted/>
|-
| 17. januar
| [[Antonsmesse]]
| Kors, gris
|-
| 20. januar
| [[Brødremesse]]
| Øks, to piler i kors
|-
| 25. januar
| [[Pålsmesse]], Pål med bogen, Pål skytter
| Bue, sverd, fisk
|-
| 2. februar
| [[Kyndelsmesse]], kindermesse, kjærmesse, lysenes messe, missa candelarum
| Syvarmet lysestake, lilje, kronet hode 
|-
| 3. februar
| [[Blåsmesse]], Blåsius
| Horn, båt for fulle seil
|-
| 5. februar
| [[Ågotsmesse]], musedagen
| Mus, kors
|-
| 22. februar
| [[Peters stol]], Per varmestein, Per heitstein
| Nøkkel, stein
|-
| 24. februar
| [[Mattismesse vår]], Mattis
| Øks, (omvendt) «M»
|-
| 9. mars
| [[De førti riddere]]
| Halv sol
|-
| 12. mars
| [[Gregormesse]], Gregoriusdagen, Gregusmesse, Groårsmesse
| Fugl (due)
|-
| 17. mars
| [[Gjertrudsmesse]], Gjertrudsdagen
| Rokkesnelle, lilje, bjørkekvist, kapell
|-
| 18. mars
| [[Petrus martyr]], Per pekk i vatn
| Pigghakke
|-
| 21. mars
| [[Bendiksmesse]], Bendik/Bent prøvesvin, ([[vårjevndøgn]], jamvår)
| Halvt kors
|-
| 25. mars
| [[Maria bebudelsesdag]], vårfrumesse, Marimesse, vårmesse
| Krone, kvinnefigur, hode, tre
|}
== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Brynjulf Alver]]: ''Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon'' Oslo 1970, Ny utgave: Bergen 1981
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]. «Bumerker i Norge – en oversikt», i Anders Bjønnes m.fl. ([[redaktør|red.]]): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010
* [[Audun Dybdahl]]: ''Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk''. Tapir, 2011. ISBN 978-82-519-2564-8
*{{ Kilde bok | forfatter = Randi Ekrem| utgivelsesår = 1992 | tittel = Primstaven: tradisjonar og merkedagar | isbn = 8299269105 | utgivelsessted = Ålesund | forlag = R. Ekrem | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007101500025 |side = }}
* K. og Jon Haukanes. ''Segl og bumerke frå Hardanger'', Oslo 1944 
* [[Amund Helland]]: «[[s:Gammel norsk tidsregning og primstaven|Gammel norsk tidsregning og primstaven]]», i ''Topografisk-statistisk beskrivelse over Bratsberg amt. Første del''. Kristiania: Aschehoug, 1900, s. 476–501.
* [[Norvald Losnegard]]. ''Primstaven : gamle minne- og merkedagar'' [[1999]]  [[Setesdalsforlaget]] ISBN 82-91820-47-3
* L. Strømme. ''Bumerke frå Sunnmøre'', Oslo 1943

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20141121003647/http://home.online.no/~agn-nil/sub/primstav_vaer/primstav.html Beskrivelse av primstaven]
* [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-NTNU_arkiv000000046229 Kaare Hovinds primstavarkiv] finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket, [https://www.ntnu.no/ub/dora Dorabiblioteket] {{Wayback|url=https://www.ntnu.no/ub/dora |date=20150724171333 }}
* [https://www.grind.no/kyrkje-kloster-kristendom/primstaven-tradisjon-folketru Primstav og folketro]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kalendere]]
[[Kategori:Merkedager]]
[[Kategori:Nordisk folkeminne]]
[[Kategori:Høytider og helligdager]]