Redigerer Premenstruelt syndrom

{{Infoboks sykdom
| Navn            = Premenstruelt syndrom
| Bilde           = 
| Alt             = 
| Bildetekst         = 
| DiseasesDB      = 10513
| ICD10           = {{ICD10|N|94|3|n|80}}
| ICD9            = {{ICD9|625.4}}
| ICDO            = 
| OMIM            = 
| MedlinePlus     = 
| eMedicineSubj   = article
| eMedicineTopic  = 953696
| MeshID          = D011293
| GeneReviewsID   = 
| GeneReviewsName = 
}}
'''Premenstruelt syndrom''' ('''PMS''') (også kalt '''PMT''' eller '''premenstruelle spenninger''') er en samling av fysiske, psykologiske og emosjonelle symptomer knyttet til kvinnens menstruasjonssyklus. De fleste kvinner i fertil alder (opp til 85&nbsp;%) oppgir å ha opplevd fysiske symptomer i forbindelse med menstruasjonssyklusen, som for eksempel oppblåsthet og ømme bryster. Den medisinske definisjonen av PMS derimot, er begrenset til et regelmessig mønster av emosjonelle og fysiske symptomer som bare oppstår under lutealfasen av menstruasjonssyklusen, og som er «alvorlige nok til å påvirke kvinnens livskvalitet/virke forstyrrende inn på visse områder av livet».<ref name="ACOG">{{cite web | author = Lori M. Dickerson, Pharm. D., Pamela J. Mazyck, Pharm. D., and Melissa H. Hunter, M.D. | title = Premenstrual Syndrome | publisher = American Academy of Family Physicians | work = Premenstrual Syndrome | url = http://www.aafp.org/afp/20030415/1743.html | year = 2003 | accessdate = 2008-01-10 | archive-date = 2008-05-13 | archive-url = https://web.archive.org/web/20080513045652/http://www.aafp.org/afp/20030415/1743.html | url-status = yes }}</ref> Disse symptomene er vanligvis forutsigbare og forekommer regelmessig i løpet av de ti siste dagene før menstruasjon. Vanligvis forsvinner symptomene enten rett før eller rett etter at menstruasjonsblødningen starter.

Bare en liten prosentandel av kvinner (2 til 5&nbsp;%) har betydelige premenstruelle symptomer som avviker fra det normale ubehaget som friske kvinner ofte forbinder med menstruasjonen.<ref name="ACOG"/><ref>Matlin, Margaret W., ''The Psychology of Women: Sixth Edition'' 2008.</ref>

Kulturelt sett blir forkortelsen PMS brukt i mange land for å referere til problemer forbundet med menstruasjon, og den brukes ofte i uformelle settinger. I slike sammenhenger blir syndromet sjeldent nevnt ved sitt fulle navn, og assosiasjonene som er knyttet til referansen PMS er ofte mer omfattende enn den kliniske definisjonen av premenstruelt syndrom.

== Symptomer ==
Mer enn 200 ulike symptomer har vært forbundet med PMS, men de tre mest fremtredende er irritabilitet, spenninger og dysfori (nedstemthet).<ref name="ACOG"/> Vanlige emosjonelle og uspesifikke symptomer er stress, angst, vanskeligheter med å falle i søvn (insomni), hodepine, tretthet, humørsvingninger, økt emosjonell følsomhet, og endringer i libido.<ref name="Merck">{{cite web | title=Merck Manual Professional - Menstrual Abnormalities | date=november 2005 | url=http://www.merck.com/mmpe/sec18/ch244/ch244g.html | accessdate=2007-02-02}}</ref> De fleste formelle definisjonene av PMS krever at emosjonelle symptomer er de viktigste plagene. Dersom det utelukkende dreier seg om fysiske symptomer knyttet til menstruasjonssyklusen, som oppblåsthet, magekramper, forstoppelse, hevelse eller ømhet i brystene, syklisk akne og ledd- eller muskelsmerter, stiller man ikke diagnosen PMS.<ref name="health.am">{{cite web | author = Johnson S, PHD | title =Premenstrual Syndrome (Premenstrual Tension) | work =Menstrual Abnormalities and Abnormal Uterine Bleeding | url=http://www.health.am/gyneco/more/premenstrual-syndroma-premenstrual-tension/ | publisher=Armenian Health Network, Health.am | accessdate=2008-01-10}}</ref>

De enkelte symptomene, og intensiteten av i disse, varierer fra kvinne til kvinne, og til og med fra syklus til syklus. De fleste kvinner som lider av premenstruelt syndrom, opplever som regel bare noen få av de mange mulige symptomene, og da i et relativt forutsigbart mønster.<ref name="Mayo">{{cite web | title=MayoClinic.com: Premenstrual syndrome syndrome (PMS): Signs and symptoms | publisher= MayoClinic.com | date=2006-10-27 | url=http://www.mayoclinic.com/health/premenstrual-syndrome/DS00134/DSECTION=2 | accessdate=2007-02-02}}</ref> I typiske definisjoner av PMS, må symptomene være tilstede i løpet av ti dager umiddelbart før menstruasjonsstart, og må ikke være til stede i minst en uke mellom menstruasjonsstart og eggløsning.<ref name="health.am"/> Selv om intensiteten av symptomene kan variere noe, krever de fleste definisjoner at en kvinnes unike kombinasjon av symptomer må være tilstede i flere suksessive sykluser.<ref name="health.am"/>

== Risikofaktorer ==
* Høyt inntak av koffein<ref name="health.am"/>
* Stress
* Økende alder
* Tidligere erfaringer med depresjon
* Forekomst av PMS i familien
* Ernæringsmessige faktorer<ref name="Harvard">{{cite web | author =Amy Scholten, MPH | title =What are the risk factors for premenstrual syndrome? | work =Premenstrual Syndrome (PMS) | url =http://healthgate.partners.org/browsing/browseContent.asp?fileName=19962.xml&title=Conditions%20InDepth:%20Premenstrual%20Syndrome%20(PMS) | publisher =Harvard Medical school | accessdate =2008-01-10 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> (lave nivåer av enkelte vitaminer og mineraler, særlig magnesium, mangan og vitamin E)

Familiehistorien er ofte en god indikator på hvor stor sannsynligheten er for å få premenstruelt syndrom; studier viser at konkordansen (prosentvis samsvar) er to ganger høyere blant eneggede tvillinger, sammenlignet med toeggede tvillinger.<ref name="ACOG"/> Selv om forekomsten av premenstruelt syndrom er høy blant kvinner med affektive lidelser som depresjon og bipolar lidelse, {{Trenger referanse|date=januar 2008}} er det ikke blitt klarlagt om det finnes en årsakssammenheng.

[[Vitamin B|B-vitaminer,]] særlig vitamin B6, kan også hjelpe mot PMS.<ref name="B6">[20] ^ " [http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/349077.stm Controversial vitamin may beat PMS] «, BBC News. Fredag 21 mai 1999.</ref>

== Diagnostikk ==
Det finnes ingen laboratorietester eller unike somatiske funn som kan bekrefte diagnosen PMS. Tre nøkkelfaktorer er imidlertid:<ref name="ACOG"/>

* Kvinnens hovedplage er ett eller flere av de emosjonelle symptomene som forbindes med PMS (de vanligste er irritabilitet, spenninger, og/eller nedstemthet).
* Symptomene oppstår forutsigbart under den luteale (premenstruelle) fasen, avtar eller forsvinner forutsigbart kort tid før eller under menstruasjonen, og forblir fraværende i fasen før eggløsning.
* Symptomene må være alvorlige nok til at de forstyrrer eller påvirker kvinnens hverdag.

For å kunne etablere et mulig mønster, kan en lege be en kvinnelig pasient om å føre en kalenderoversikt over symptomene hun har i løpet av minst to menstruasjonssykluser.<ref name="Mayo"/> Dette vil kunne bidra til å konstatere om symptomene faktisk er begrenset til den premenstruelle fasen, og om de er forutsigbare og tilbakevendende. En rekke standardiserte instrumenter/verktøy er blitt utviklet for å beskrive PMS, så som ''Calendar of Premenstrual syndrome Experiences (COPE)'' , ''Prospective Record of the Impact and Severity of Menstruation (PRISM)'', og ''Visual Analogue Scales (VAS)'' .<ref name="ACOG"/>

I tillegg må andre forhold som kan være årsaker til symptomene, utelukkes.<ref name="ACOG"/> En rekke medisinske tilstander kan bli verre ved menstruasjon. Dette kalles ''menstrual magnification'' . Dette kan lede pasienten til å tro at hun har PMS, selv om symptomene skyldes andre, underliggende tilstander, som for eksempel anemi, hypotyreose (lavt stoffskifte), spiseforstyrrelser og [[rusmiddelavhengighet]].<ref name="ACOG"/> Et viktig trekk er at disse tilstandene også kan forekomme utenfor lutealfasen. Tilstander som kan forsterkes i den premenstruelle fasen, inkluderer depresjon eller andre affektive lidelser, migrene,
epilepsi og krampelidelser, utmattelse, irritabel tarm, astma og allergier.<ref name="ACOG"/> Mulige problemer i andre aspekter av det kvinnelige reproduksjonssystemet må også utelukkes. Dette kan være dysmenoré (smerter under, snarere enn før, menstrusajon), endometriose, perimenopause, og bivirkninger som følge av p-pillebruk.<ref name="ACOG"/>

Selv om det ikke eksisterer generell enighet om hva som regnes som PMS, bruker man vanligvis to definisjoner i forskningsprogrammer:

* The National Institute of Mental Health Research i USA sammenligner symptomintensiteten i de 5-10 første dagene i syklusen med seks dagers-intervallet før menstruasjonsstart.<ref name="ACOG"/> For å kunne kvalifisere som PMS, må symptomintensiteten øke minst 30&nbsp;% de seks siste dagene før menstruasjonen. I tillegg må dette mønsteret dokumenteres for minst to påfølgende sykluser.
* Definisjonen som er formulert ved University of California i San Diego, krever både affektive (emosjonelle) og somatiske (fysiske) symptomer i løpet av fem dager før menstruasjonen i tre påfølgende sykluser, og disse symptomene må ikke være tilstede under pre-ovulasjonsdelen av syklusen (dagene 4 til 13).<ref name="ACOG"/> I denne definisjonen omfatter de affektive symptomene symptomer som depresjon, sinneutbrudd, irritabilitet, angst, forvirring, og sosial tilbaketrekning. Somatiske symptomer omfatter symptomer som ømme bryster, oppblåst mage, hodepine, og hovne hender og føtter.

== Årsak ==
Man forstår ikke fullt ut hva som forårsaker PMS. De eksakte årsakene til PMS er ikke helt og holdent kjent. Selv om PMS er knyttet til lutealfasen, viser målinger at nivået av kjønnshormoner er innenfor normalområdet. Innenfor tvillingforskning har man funnet at konkordansen av PMS er dobbelt så høy hos eneggete tvillinger som hos toeggete tvillinger, hvilket antyder muligheten for en genetisk komponent.<ref name="ACOG"/> I dagens forskning har man en teori om at interaksjonen mellom sentralnervesystemets nevrotransmittere og kjønnshormoner påvirkes.<ref name="ACOG"/> PMS antas å være knyttet til serotoninaktiviteten (en nevrotransmitter) i hjernen.<ref name="Merck"/><ref>{{cite web | title=NHS Direct: Premenstrual syndrome - Causes | publisher=NHS Direct | date=2005-11-09 | url=http://www.nhsdirect.nhs.uk/articles/article.aspx?articleId=295&sectionId=1690 | accessdate=2007-02-02 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20070223153342/http://www.nhsdirect.nhs.uk/articles/article.aspx?articleId=295&sectionId=1690 | url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.nhsdirect.nhs.uk/articles/article.aspx?articleId=295&sectionId=1690 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-14 |arkiv-dato=2007-02-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070223153342/http://www.nhsdirect.nhs.uk/articles/article.aspx?articleId=295&sectionId=1690 |url-status=unfit }}</ref><ref>{{cite web | title=Causes of PMS | publisher=Always | year=2007 | url=http://www.always.com/period/pmscauses.jsp | accessdate=2007-02-11 | url-status=dead | archiveurl=https://web.archive.org/web/20070210002659/http://www.always.com/period/pmscauses.jsp | archivedate=2007-02-10 | tittel=Arkivert kopi | besøksdato=2007-02-11 | arkivurl=https://web.archive.org/web/20070210002659/http://www.always.com/period/pmscauses.jsp | arkivdato=2007-02-10 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.always.com/period/pmscauses.jsp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-14 |arkiv-dato=2007-02-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070210002659/http://www.always.com/period/pmscauses.jsp |url-status=yes }}</ref>

Genetiske faktorer ser også ut til å spille en rolle, siden konkordansraten er to ganger høyere hos eneggete tvillinger enn den er hos toeggete tvillinger.<ref>{{cite journal |author=Kendler KS, Karkowski LM, Corey LA, Neale MC |title=Longitudinal population-based twin study of retrospectively reported premenstrual symptoms and lifetime major depression |journal=Am J Psychiatry |volume=155 |issue=9 |pages=1234–40 |year=1998 |month=September |pmid=9734548 |doi= |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=9734548}}</ref> Foreløpige undersøkelser tyder på at opptil 40&nbsp;% av kvinner med symptomer på PMS har en betydelig nedgang i beta-endorfinnivået i blodserumet. Beta-endorfin er en naturlig {0}opioid{/0} nevrotransmitter som har affinitet for og binder seg til den samme reseptoren som er tilgjengelig for heroin og andre opiater. Enkelte forskere har registrert likheter mellom PMS-symptomer og symptomer ved opiatabstinens.<ref>{{cite journal |author=Giannini AJ, Martin DM, Turner CE |title=Beta-endorphin decline in late luteal phase dysphoric disorder |journal=Int J Psychiatry Med |volume=20 |issue=3 |pages=279–84 |year=1990 |pmid=2265889 |doi= |url=}}</ref>

En rekke evolusjonære begrunnelser for syndromet har blitt foreslått. En av disse er teorien om at PMS er et epifenomen av den naturlige seleksjonen som tilfaller andre faser av den hormonelle syklusen,<ref>{{cite journal |author=Reiber C |title= An evolutionary model of premenstrual syndrome |journal=Med Hypotheses |volume=70 |issue=5 |pages=158–65 |year=2008 |pmid=18053655 |doi=10.1016/j.mehy.2007.08.031}}</ref> ved at PMS fører til «intensivering av mannlig iver ved neste fruktbare fase»,<ref>{{cite journal |author=Rosseinsky DR, Hall PG |title= Letter: An evolutionary theory of premenstrual tension. |journal=Lancet |volume=7887 |issue=2 |pages=1024 |year=1974 |pmid=4138262 |doi=10.1016/S0140-6736(74)92132-1}}</ref> og at symptomene leder kvinnen til å avvise infertile menn. ''»… Et partnerskap mellom en ufruktbar mann og en potensielt fruktbar kvinne vil ha en tendens til å bryte sammen, hvilket igjen vil gi anledning til å danne et nytt partnerskap.'' ''Jo større grad av fiendtlighet fra den premenstruelle kvinnens side, desto raskere vil en fruktbar parring kunne skje.'' "<ref>{{cite journal |author=Morriss GM, Keverne, EB |title= Letter: Premenstrual tension. |journal=Lancet |volume=7892 |issue=2 |pages=1317–8 |year=1974 |pmid=4139547 }}</ref> Enhver teori måtte kunne redegjøre for hvorfor fenomenet har vedvart over betydelig evolusjonær tid, da PMS ser ut til å affisere en dyreart som bavianer også.<ref>{{cite news |title=Premenstrual Problems Seem To Beset Baboons|author=Erik Eckholm|accessdate=2009-01-05|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?sec=health&res=9F07E2DA1439F937A35755C0A963948260 | work=The New York Times | date=1985-06-04}}</ref>

== Behandling/Håndtering ==
Mange typer behandlinger for PMS har blitt foreslått, inkludert endringer i kosthold eller livsstil. Ved medisinsk behandling er man primært opptatt av hormonelle inngrep og bruk av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI).

* Støtteterapi, herunder evaluering, oppmuntring og informativ rådgivning, er en viktig del av behandlingen for å hjelpe pasienten til å få tilbake kontrollen over livet sitt. I tillegg har enkelte studier vist at aerob trening kan være til hjelp.<ref name="ACOG"/> Enkelte PMS-symptomer kan reduseres ved å ha en sunn livsstil: mindre koffein, sukker og salt, og mer fiber, i kosten og tilstrekkelig hvile og søvn.<ref name="familydoctor">{{cite web | title=familydoctor.org: PMS: What you can do to ease your symptoms? | publisher=familydoctor.org | year=2005 | url=http://familydoctor.org/141.xml | accessdate=2007-02-02 | url-status=dead | archiveurl=https://web.archive.org/web/20070126091338/http://familydoctor.org/141.xml | archivedate=2007-01-26 | tittel=Arkivert kopi | besøksdato=2007-02-02 | arkivurl=https://web.archive.org/web/20070126091338/http://familydoctor.org/141.xml | arkivdato=2007-01-26 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://familydoctor.org/141.xml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-14 |arkiv-dato=2007-01-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070126091338/http://familydoctor.org/141.xml |url-status=yes }}</ref>
* Kostholdsstudier indikerer at [[Kalsium|kalsium-tilskudd]] (1200 mg/d) kan være nyttig. Vitamin E (400 IE/d) har også vist seg å ha en viss effekt.<ref name="ACOG"/> Behandling med andre typer kostholdssupplementer har blitt foreslått, men forskningen på disse er så langt ufullstendig: Vitamin B6,<ref name="B6"/> magnesium, mangan og tryptofan.<ref name="familydoctor"/>
* SSRI kan brukes til å behandle alvorlig PMS.<ref name="pmid18448752">{{cite journal |author=Shah NR, Jones JB, Aperi J, Shemtov R, Karne A, Borenstein J |title=Selective serotonin reuptake inhibitors for premenstrual syndrome and premenstrual dysphoric disorder: a meta-analysis |journal=Obstet Gynecol |volume=111 |issue=5 |pages=1175–82 |year=2008 |month=May |pmid=18448752 |doi=10.1097/AOG.0b013e31816fd73b |url=http://journals.lww.com/greenjournal/Fulltext/2008/05000/Selective_Serotonin_Reuptake_Inhibitors_for.24.aspx |pmc=2670364 }}</ref> Disse stoffene kan også gis midlertidig når man forventer at symptomene vil oppstå. Selv om midlertidig bruk av SSRI kan være mer akseptabelt for enkelte kvinner, kan dette være mindre effektivt enn ved regelmessig inntak.<ref name="pmid18448752" />
* Hormonelle inngrep av ulike slag:
** Bruk av hormonell prevensjon er vanlig; de vanligste er p-piller og p-plaster. Denne formen for medisinering kan forårsake PMS-relaterte symptomer hos enkelte kvinner, mens den kan redusere de fysiske symptomene hos andre kvinner.<ref name="ACOG"/> De lindrer ikke emosjonelle symptomer.<ref name="ACOG"/>
** [[Progesteron]] har vært brukt i mange år, men effekten av dette har ikke blitt tilstrekkelig dokumentert.
** [[Gonadotropin-frigjørende hormon]]agonister kan være nyttige ved alvorlige former for PMS, men disse har sine egne sett med betydelige potensielle bivirkninger.
* Vanndrivende midler har blitt brukt til å håndtere vannoppsamlinger i kroppen. Spironolakton har vært vist seg å være nyttig ifølge enkelte studier.<ref name="ACOG"/>
* Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (for eksempel ibuprofen) brukes for å lindre smerte.
* Nattlysolje, som inneholder gammalinolensyre (GLA), sies å være effektivt mot PMS-ubehag, men dette mangler vitenskapelig støtte.
* Det er rapportert at klonidin har hjulpet et betydelig antall kvinner hvis PMS-symptomer har sammenfalt med en brå nedgang i beta-endorfinnivåene på en månedlig basis.<ref>{{cite journal |author=Giannini AJ, Sullivan B, Sarachene J, Loiselle RH |title=Clonidine in the treatment of premenstrual syndrome: a subgroup study |journal=J Clin Psychiatry |volume=49 |issue=2 |pages=62–3 |year=1988 |month=February |pmid=2962993 |doi= |url=}}</ref>
* [[Kyskhetstre]] (chasteberry) har blitt brukt av kvinner i tusener av år for å lindre symptomer relaterte til menstruasjonsproblemer.<ref name="NCCAM">{{cite web | title=NCCAM Herbs at a Glance: Chasteberry | publisher= National Institutes of Health | year=2005 | url=http://nccam.nih.gov/health/chasteberry | accessdate=2009-08-28}}</ref> Det antas at noen av komponentene som finnes i kyskhetstreet, påvirker hypofysen til å balansere hormonnivået.
* DL-fenylalanin kan redusere eller hindre symptomer på PMS hos enkelte kvinner, men er bare effektivt når PMS sammenfaller med en brå nedgang i beta-endorfin-nivåer.<ref>AJ Giannini, DE Sternberg, DM Martin, K. Tipton. Prevention of late luteal phase dysphoric disorder symptons by DL-phenylalanine in women with abrupt beta-endorphin decline. Annals of Clinical Psychiatry ,1:259-261, 1989.</ref>
* Nyere funn tyder på at en daglig behandling med johannesurt (Hypericum perforatum) kan bedre de vanligste fysiske og atferdsmessige symptomene som er forbundet med PMS.<ref name="stjohnswort">{{cite journal | author =Canning S, Waterman M, Orsi N, Ayres J, Simpson N, Dye L | title =The Efficacy of Hypericum perforatum (St John's Wort) for the Treatment of Premenstrual Syndrome: A Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial | url =http://adisonline.com/cnsdrugs/Abstract/2010/24030/The_Efficacy_of_Hypericum_perforatum__St_John_s.3.aspx | journal =CNS Drugs | volume =24 | issue =3 | pages =207–225 | year =2010 | doi =10.2165/11530120-000000000-00000 | pmid =20155996 | url-status=dead | archiveurl =https://web.archive.org/web/20111008155746/http://adisonline.com/cnsdrugs/Abstract/2010/24030/The_Efficacy_of_Hypericum_perforatum__St_John_s.3.aspx | archivedate =2011-10-08 | tittel =Arkivert kopi | besøksdato =2010-09-14 | arkivurl =https://web.archive.org/web/20111008155746/http://adisonline.com/cnsdrugs/Abstract/2010/24030/The_Efficacy_of_Hypericum_perforatum__St_John_s.3.aspx | arkivdato =2011-10-08 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://adisonline.com/cnsdrugs/Abstract/2010/24030/The_Efficacy_of_Hypericum_perforatum__St_John_s.3.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-14 |arkiv-dato=2011-10-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111008155746/http://adisonline.com/cnsdrugs/Abstract/2010/24030/The_Efficacy_of_Hypericum_perforatum__St_John_s.3.aspx |url-status=unfit }}</ref>

== Prognose ==
PMS er generelt sett en stabil diagnose. Kvinner med PMS opplever å ha de samme symptomene med samme intensitetsgrad i slutten av hver syklus i årevis.<ref name="pmid10584765">{{cite journal |author=Roca CA, Schmidt PJ, Rubinow DR |title=A follow-up study of premenstrual syndrome |journal=[[J Clin Psychiatry]] |volume=60 |issue=11 |pages=763–6 |year=1999 |pmid=10584765 |doi=}}</ref>

Behandling av spesifikke symptomer hjelper som regel til å symptomene i sjakk. Selv uten behandling har symptomene en tendens til å avta hos kvinner i perimenopausen, og til å forsvinne helt ved overgangsalder.<ref name="titleLifeWatch - Womens Health - Womens Reproductive Health: PMS">{{cite web |url=http://www.lifewatch-eap.com/poc/view_doc.php?type=doc&id=13293&cn=176 |title=LifeWatch - Women's Health - Women's Reproductive Health: PMS |accessdate=2008-01-13 |format= |work= |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090210033903/http://www.lifewatch-eap.com/poc/view_doc.php?type=doc&id=13293&cn=176 |archivedate=2009-02-10 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-01-13 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090210033903/http://www.lifewatch-eap.com/poc/view_doc.php?type=doc&id=13293&cn=176 |arkivdato=2009-02-10 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.lifewatch-eap.com/poc/view_doc.php?type=doc&id=13293&cn=176 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-14 |arkiv-dato=2009-02-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090210033903/http://www.lifewatch-eap.com/poc/view_doc.php?type=doc&id=13293&cn=176 |url-status=yes }}</ref>

Kvinner som har PMS har en økt risiko for klinisk depresjon.

== Epidemiologi ==
Antallet kvinner som opplever PMS avhenger av hvor streng definisjonen av PMS man velger å bruke er.<ref name="pmid16796482">{{cite journal |author=Dean BB, Borenstein JE, Knight K, Yonkers K |title=Evaluating the criteria used for identification of PMS |journal=[[J Womens Health (Larchmt)]] |volume=15 |issue=5 |pages=546–55 |year=2006 |pmid=16796482 |doi=10.1089/jwh.2006.15.546}}</ref> Mens 80&nbsp;% av menstruerende kvinner har opplevd minst ett symptom som kunne tilskrives PMS, varierer anslagene for prevalens fra 3&nbsp;%<ref name="titleNIH Press Release-Hormones Trigger PMS Symptoms - 01/21/1998">{{cite web |url=http://www.nih.gov/news/pr/jan98/nimh-21.htm |title=NIH Press Release-Hormones Trigger PMS Symptoms - 01/21/1998 |accessdate=2008-02-28 |work= |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081001173031/http://www.nih.gov/news/pr/jan98/nimh-21.htm |archivedate=2008-10-01 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-28 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081001173031/http://www.nih.gov/news/pr/jan98/nimh-21.htm |arkivdato=2008-10-01 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.nih.gov/news/pr/jan98/nimh-21.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-14 |arkiv-dato=2008-10-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081001173031/http://www.nih.gov/news/pr/jan98/nimh-21.htm |url-status=yes }}</ref> til 30&nbsp;%.<ref name="pmid16796482"/>

Emosjonelle symptomer som følelsesmessig ustabilitet er både mer konsistente og mer invalidiserende enn somatiske symptomer som for eksempel oppblåsthet.<ref name="pmid9396955">{{cite journal |author=Bloch M, Schmidt PJ, Rubinow DR |title=Premenstrual syndrome: evidence for symptom stability across cycles |journal=[[Am J Psychiatry]] |volume=154 |issue=12 |pages=1741–6 |year=1997 |pmid=9396955 |doi= |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=9396955}}</ref> En kvinne vil som regel oppleve de emosjonelle symptomene som mer konsekvente og forutsigbare, mens fysiske symptomer kan komme og gå. De fleste kvinner opplever de fysiske symptomene knyttet til PMS som mindre forstyrrende enn de emosjonelle symptomene.

== Historie ==
PMS ble opprinnelig sett på som en innbilt sykdom. {{Trenger referanse|date=desember 2007}} Når kvinner først begynte å rapportere disse symptomene, ble de ofte fortalt at det «bare var i hodet». Interessen for PMS begynte å øke etter at diagnosen ble brukt som forsvarsbevis i strafferetten i Storbritannia tidlig på 1980-tallet.<ref>{{cite web |title=Criminal Law: Premenstrual Syndrome in the Courts?|year=1984|author=Apodaca, Lillian; Fink, Lori|accessdate=2010-04-04|url=http://heinonline.org/HOL/LandingPage?collection=journals&handle=hein.journals/wasbur24&div=13&id=&page=}}</ref>

Studiet av PMS ble frambrakt av mange deltakere i samfunnet. Leger og forskere studerer og behandler anerkjente medisinske tilstander. For å kunne ha en innvirkning, må eksistensen av, og betydningen av en sykdom være sosialt akseptert. Kvinner har bidratt til økt interesse for PMS og til samfunnets aksept av PMS som en sykdom. Det hevdes at kvinner er delvis ansvarlig for medikaliseringen av PMS.<ref>Markens, Susan. «The Problematic of ‘Experience’ A Political and Cultural Critique of PMS.» Gender and society. 10.1 (februar 1996): 42-58.</ref> Ved å legitimere denne lidelsen har kvinner bidratt til den sosiale konstruksjonen av PMS som en sykdom. Det har også blitt hevdet at den offentlige debatten om PMS og PMDD (premenstruell dysforisk lidelse) ble påvirket av organisasjoner som hadde en egeninteresse i utfallet, deriblant feminister, APA (American Psychiatric Association), leger og forskere.<ref>Figert, Anne E. "«The Three Faces of PMS: The Professional, Gendered, and Scientific Structuring of a Psychiatric Disorder.» Social Problems. 42.1 (February 1995): 56-73.</ref>

Studiet av PMS-symptomer er ikke av ny dato. Debatten rundt definisjonen og gyldigheten av dette syndromet har en lang historie. Som nevnt over økte den offentlige oppmerksomheten rundt PMS på 1980-tallet.<ref>{{cite news |title=Premenstrual Syndrome: A Complex Issue|author=Nadine Brozan|accessdate=2010-04-04|url=http://www.nytimes.com/1982/07/12/style/premenstrual-syndrome-a-complex-issue.html | work=The New York Times | date=1982-07-12}}</ref> Frem til dette tidspunktet var det gjort lite forskning på PMS, og syndromet ble ikke sett på som et sosialt problem. Gjennom kliniske forsøk og feministenes arbeid begynte man å se på PMS i en sosial kontekst.

== Alternative synspunkter ==
Noen leger foreslår muligheten av at PMS kan være en sosialt konstruert lidelse.<ref name="pmid1496412">{{cite journal |author=Rodin M |title=The social construction of premenstrual syndrome |journal=[[Soc Sci Med]] |volume=35 |issue=1 |pages=49–56 |year=1992 |pmid=1496412 |doi=10.1016/0277-9536(92)90118-A}}</ref>

Tilhengere av den medisinske validiteten av PMS viser til studier av et lignende problem, premenstruell dysforisk lidelse (PMDD). Studier har vist en sammenheng mellom selvrapporterte emosjonelle plager og serotoninnivået hos kvinner med PMDD, målt med positronemisjonstomografi (PET).<ref name="pmid16515859">{{cite journal |author=Eriksson O, Wall A, Marteinsdottir I, ''et al.'' |title=Mood changes correlate to changes in brain serotonin precursor trapping in women with premenstrual dysphoria |journal=[[Psychiatry Res]] |volume=146 |issue=2 |pages=107–16 |year=2006 |pmid=16515859 |doi=10.1016/j.pscychresns.2005.02.012 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0925-4927(05)00215-5}}</ref> Behandling med SSRI har også vist en konsekvent effekt på PMDD i sammenligning med placebo.<ref name="pmid10471170">{{cite journal |author=Eriksson E |title=Serotonin reuptake inhibitors for the treatment of prjkemenstrual dysphoria |journal=[[Int Clin Psychopharmacol]] |volume=14 Suppl 2 |issue= |pages=S27–33 |year=1999 |pmid=10471170 |doi=}}</ref> Men denne diagnosen har vært kontroversiell (ikke minst med hensyn til innflytelsen fra den farmasøytiske industrien, se nedenfor), og det er på vitenskapelig grunnlag blitt satt spørsmålstegn ved om hvorvidt det kan dreie seg om en medikalisering.<ref>[93] ^ [http://www.questia.com/googleScholar.qst;jsessionid=JbWLlnpw2nQ9ryf2PT5VfhYp75sdQKNJdkZh8QSbzlnR8RLLyzLY!916566500?docId=5007674368 Does PMDD Belong in the DSM?] {{Wayback|url=http://www.questia.com/googleScholar.qst;jsessionid=JbWLlnpw2nQ9ryf2PT5VfhYp75sdQKNJdkZh8QSbzlnR8RLLyzLY!916566500?docId=5007674368 |date=20090213003544 }}[http://www.questia.com/googleScholar.qst;jsessionid=JbWLlnpw2nQ9ryf2PT5VfhYp75sdQKNJdkZh8QSbzlnR8RLLyzLY!916566500?docId=5007674368 Challenging the Medicalization of Women's Bodies] {{Wayback|url=http://www.questia.com/googleScholar.qst;jsessionid=JbWLlnpw2nQ9ryf2PT5VfhYp75sdQKNJdkZh8QSbzlnR8RLLyzLY!916566500?docId=5007674368 |date=20090213003544 }}Journal article by Alia Offman, Peggy J. Kleinplatz; The Canadian Journal of Human Sexuality, Vol. 13, 2004</ref>

Men de fleste tilhengere av synet på PMS som en sosial konstruksjon bestrider ikke den medisinske statusen til PMDD. De mener snarere at PMDD og PMS ikke er relaterte i det hele tatt; PMDD er et produkt av hjernens kjemi, PMS et produkt av en hypokondrisk kultur. Mange vestlige studier av PMS baseres utelukkende på selvrapportering. Ifølge Carol Tavris, er kvinner i Vesten sosialt betinget til å forvente PMS eller i det minste vite om syndromets påståtte eksistens, og rapporterer derfor tilsvarende symptomer.<ref>Carol Tavris, ''The Mismeasure of Woman'' (New York: Simon &amp; Schuster, 1992), 144.</ref>

Et annet syn hevder at PMS blir diagnostisert for ofte eller med urette i mange tilfeller. En rekke problemer, som kronisk depresjon, infeksjoner og utbrudd av frustrasjon, kan bli feildiagnostisert som PMS dersom de tilfeldigvis skulle oppstå samtidig med den premenstruelle perioden. Denne teorien hevder at PMS blir brukt som en forklaring på utbrudd av raseri eller sorg, også når PMS ikke er den primære årsaken.<ref>[95] «UNC Center for Women's Mood Disorders» http://www.med.unc.edu/psych/wmd/research/pmdd</ref><ref>Carol Tavris, ''The Mismeasure of Woman'' (New York: Simon &amp; Schuster, 1992), 142.</ref>

Bruken av flere ulike SSRI i behandlingen av PMS har forårsaket en del kontroverser. Produsentene av Prozac (i Norge: Fontex) begynte å markedsføre den generiske varianten fluoksetin under navnet Sarafem for behandling av PMS. Dette falt sammen med tapet av patentet på Prozac, hvilket har ført til antydninger om at motivene bak denne markedsføringen ikke bare er edle.<ref>Lorber, Judith og Lisa Jean Moore. Gender and the Social Construction of Illness. 2nd ed. Walnut Creek, CA: Altamira Press, 2002.</ref> Nylig er en p-pille ved navn drospirenon (Yaz) blitt den eneste p-pillen som er godkjent for behandling av PMDD. Markedsføringen av Yaz fokuserer på dette aspektet av medikamentet.<ref>http://www.yaz.com/html/index.html</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.kunnskapssenteret.no/systemsider/S%C3%B8keresultater?cx=010191580526572086837%3A3gzhprhbb6u&cof=FORID%3A11%3BNB%3A1&ie=UTF-8&q=premenstruelt+syndrom&sa=S%C3%B8k#211 Kunnskapssenteret om PMS]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20121212122001/http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/kj%C3%B8nn-og-seksualitet Helsebibliotekets sider om kjønn og seksualitet]
* [http://nhi.no/sok?query=PMS Pasienthåndboka om PMS]
* [http://bestpractice.bmj.com/best-practice/search.html?searchableText=pms&aliasHandle=&x=0&y=0 PMS i oppslagsverket BMJ Best Practice]
* [http://www.pms.org.uk/ National Association for Premenstrual Syndrome]
* [http://sok.helsebiblioteket.no/search?transselection=on&query=PMS&v%3Asources=nokc-general-bundle&x=26&y=12 Helsebibliotekets emnesider om PMS]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.mayoclinic.com/health/premenstrual-syndrome/DS00134/DSECTION=1 MayoClinic.com] ved Mayo klinikken
* [http://www.nhs.uk/conditions/premenstrual-syndrome/Pages/Introduction.aspx?url=Pages/what-is-it.aspx Direct Online Health Encyclopaedia: Premenstrual syndrome (UK)] at [[National Health Service|NHS]]
* [http://www.merck.com/mmpe/sec18/ch244/ch244g.html «Premenstrual Syndrome (PMS) (Premenstrual Tension)»] i Merck Manual

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Premenstruelt syndrom}}

[[Kategori:Syndromer]]
[[Kategori:Menstruasjon]]