Redigerer Predikat

I tradisjonell [[grammatikk]] er et '''predikat''' en av de to hoveddelene i en [[setning]] (den andre hoveddelen er [[Subjekt (grammatikk)|subjektet]], som modifiseres av predikatet). I moderne [[lingvistikk|lingvistisk]] [[semantikk]] er et predikat et uttrykk som kan være ''sant om'' noe. Uttrykk som ''er gul'' er sanne om de tingene som  er gule, og ''liker brokkoli'' er sant om dem som liker brokkoli.  Denne måten å definere predikater på er nært relatert til [[Predikatlogikk|predikatslogikk]]en, og vil inkludere flere uttrykk enn den tradisjonelle definisjonen, for eksempel vil  [[substantiv]]er og noen typer [[adjektiv]]er telle som predikater ifølge den moderne definisjonen, men ikke ifølge den tradisjonelle.

==Predikat i tradisjonell grammatikk==
I tradisjonell [[grammatikk]] er et predikat en av de to hoveddelene i en [[setning]]. Predikatet må inneholde et [[verb]], og verbet vil kreve, tillate, eller utelukke andre [[setningsledd]] til/fra og gjøre predikatet fullstendig. Dette refereres ofte til som verbets ''valens'' og diskuteres nærmere i artikkelen om [[verb]].  I den første setningen nedenfor er [[objekt (grammatikk)|objektet]] (''boka si'') nødvendig for å utfylle predikatet. I resten av setningene er predikatene <u>understreket</u>, og setningsledd som kreves for å utfylle dem er satt i [hakeparenteser].
::Jens <u>glemte [boka si]</u>. (objekt påkrevd)
::Jens <u> venter [på noen]</u>. (adverbial påkrevd)
::Jens <u>ga  [oss] [en gave]</u>. (direkte objekt påkrevd og indirekte objekt tillatt)
::Hun <u> traff [ham] (i parken)</u>. (objekt påkrevd og stedsadverbial tillatt)
[[kopulaverb|Kopulaverbet]] ''være'' må til for å lage et predikat av ikke-verbale fraser, som [[substantivfraser]] og [[adjektivfraser]]. Når substantiv- og adjektivfraser brukes som predikater med kopula, kalles de ''predikative'' substantiv- og adjektivfraser.
::Jens <u>er</u> '''en luring'''. (''en luring er en predikativ substantivfrase)
::Jens <u>er</u> '''veldig lur'''. (''veldig lur'' er en predikativ adjektivfrase) 

Predikatet sier noe om [[Subjekt (grammatikk)|subjektet]]. Relasjonen mellom et subjekt og et predikat kalles ofte et [[neksus]].

==Klasser av predikater==
Predikater kan deles inn i forskjellige klasser etter forskjellige skillelinjer. Noen av de norske termene som brukes nedenfor er ikke veletablerte, men det finnes ofte ingen gode norske alternativer. De engelske (mer veletablerte) oversettelsene er gitt i parentes.

===Carlson-klasser===
Lingvisten Greg N. Carlson viste at predikater kan deles inn i følgende klasser, som har med hvordan et predikat relateres til subjektet.<ref>Carlson, Greg N. 1977. A unified analysis of the English bare plural. Linguistics and Philosophy,1:3, 413-458.</ref> For videre diskusjon av skillet mellom individ- og stadiumpredikater, se  Kratzer<ref>Kratzer, Angelika. 1995. Stage Level and Individual Level Predicates," in G. Carlson &F.J. Pelletier (eds.): The Generic Book. Chicago (The University of Chicago Press).</ref> og Jäger.<ref>Jaeger, Gerhard. 2001. Topic-comment structure and the contrast between stage level and individual level predicates, Journal of Semantics 18(2), pp 83-126.</ref>

====Stadiumpredikater====
Et ''stadiumpredikat'' ("stage-level" predikat, ofte forkortet til "s-l-predikat")  er sant om et ''stadium'' av subjektet i tiden.  Dersom Jens ''er sulten'' er dette en egenskap som varer en stund, og vanligvis ikke hele hans liv.
Stadiumpredikater kan opptre i veldig mange grammatiske konstruksjoner, og er sannsynligvis den mest anvendelige av Carlson-klassene.

====Individpredikater====
Et ''individpredikat'' ("individual-level predikat," ofte forkortet til "i-l-predikat") er sant om subjektet for hele dets eksistens. Dersom ''Jens er smart'' er dette en egenskap ved ham uansett hvilket tidspunkt vi vurderer.

Individpredikater er mer begrenset enn stadiumpredikater med hensyn til  hvilke grammatiske omgivelser de kan opptre i.  Individpredikater er ugrammatiske i "presentasjonssetninger":
:: Grammatisk: Det er brannmenn '''tilgjengelig'''.  (''tilgjengelig'' er et stadiumpredikat)
:: Ugrammatisk: *Det er brannmenn '''selvoppofrende'''. (''selvoppofrende'' er et individpredikat)

Stadiumpredikater kan modifiseres av [[måtesadverber]] og andre [[predikatsadverbialer]]. Individpredikater kan ikke bli modifisert på denne måten.
::Grammatisk: Jens '''snakker fransk''' ''veldig høyt'' ''ute i gangen''. (''snakke fransk'' kan tolkes som et stadiumpredikat og tillater da adverbialene ''veldig høyt'' og ''ute i gangen'')
::Ugrammatisk: *Jens '''kan fransk''' ''veldig høyt ute i gangen''. (''kunne fransk'' er et individpredikat, og tillater derfor ikke adverbialene ''veldig høyt'' eller ''ute i gangen'')

Når (verbet i et) et individpredikat blir bøyd i [[preteritum]] får vi noe som ofte kalles en ''livtidseffekt'': Subjektet må antas å være dødt, eller ikke lenger eksisterende.

::Jens var tilgjengelig. (stadiumpredikat <math>\mapsto</math> ingen livstidseffekt)
::Jens var selvoppofrende. (individpredikat <math>\mapsto</math> livstidseffekt)

====Slagspredikater (kind-level predikat)====
Et ''slagspredikat'' ("kind-level" predikat, noen ganger forkortet til "k-l-predikat") sier noe om ''slag'' eller ''typer'' av ting, men kan ikke anvendes på individuelle medlemmer av dette slaget. Et eksempel på dette er ''er utdødd''. Man kan ikke si om et individuelt dyr at det er "utdødd", bare om arten dette individet er et medlem av, som i det følgende eksemplet.
::Mammutelefanten er utdødd.

Noen typer  [[substantivfrase]]r kan ikke fungere som [[Subjekt (grammatikk)|subjektet]] til et slagspredikat. [[substantiv|Egennavn]] kan det ikke, og heller ikke [[ubestemt]]e substantivfraser i [[entall]].  Hvis substantivfrasen er bestemt, ''kan'' den være subjekt for et slagspredikat, og også hvis den er bøyd i flertall.

::Ugrammatisk: *Dagros er utdødd.
::Ugrammatisk: *En mammutelefant er utdødd.
::Grammatisk:  Mammutelefanten er utdødd.
::Grammatisk: Mamutelefantene er utdødd.
::Grammatisk: Mammutelefanter er utdødd.

===Gruppepredikater vs. distributive predikater===
En annen inndeling av predikater har med hvordan de interagerer med flertallssubjekter. Gruppepredikater (eller ''kollektive'' predikater) krever flertallssubjekter, mens distributive predikater ikke gjør det. Eksempler på gruppepredikater er ''omringe huset'' og ''løfte pianoet sammen'', eller ''møtes i skogen''.
::Grammatisk: Guttene '''omringet huset'''.
::Grammatisk: Guttene '''løftet pianoet sammen'''.
::Ugrammatisk: *Gutten '''omringet huset'''.
::Ugrammatisk: *Gutten '''løftet pianoet sammen'''.

Substantivfraser som har et [[substantiv|gruppesubstantiv]] som kjerne, kan fungere som subjekt for et gruppepredikat, selv når de er bøyd i entall. Eksempler på gruppesubstantiver er ''komité, flokk'' og ''gjeng''.
::Grammatisk: Komiteen ''løftet pianoet sammen'''.

Noen [[kvantifikasjon (semantikk)|kvantifiserte]] substantivfraser kan kombineres med gruppepredikater, mens andre ikke kan det. [[Substantivfraser]] med [[determinant]]en ''alle'' kan, mens de med determinanten ''hver'' er ugrammatiske i slike setninger.
::Grammatisk: Alle guttene '''møttes i skogen'''.
::Ugrammatisk: *Hver gutt '''møttes i skogen.'''

===Vendler-klasser===
Filosofen [[Zeno Vendler]] klassifiserte [[verb]] etter deres [[aspekt (grammatikk)|aspektuelle]] egenskaper.<ref>[[Zeno Vendler|Vendler, Zeno]]. 1967. Linguistics in Philosophy. Cornell University Press, Ithaca.</ref> Grovt sagt har de med hvordan verbene presenterer tidsforløpet til de hendelsene de refererer til.  Etter arbeidene til den nederlandske lingvisten Henk Verkuyl er det allment anerkjent at Vendlers klassifisering bør anvendes på ''predikater'' snarere enn [[verb]].<ref>Verkuyl, Henk. 1972. On the Compositional Nature of the Aspects. Foundations of Language Supplement Series, nr. 15. Dordrecht. 185 pages. 
</ref><ref>Verkuyl, Henk. 1993. A Theory of Aspectuality. The Interaction between Temporal and Atemporal Structure.. CSIL 64. Cambridge University Press.
</ref><ref>Krifka, Manfred. 1989."Nominal Reference, Temporal Constitution and Quantification in Event Semantics". In R. Bartsch, J. van Benthem, P. von Emde Boas (eds.), Semantics and Contextual Expression, Dordrecht: Foris Publication.
</ref>Hvorvidt Vendler-klassene er korrekte i sin originale form, er et kontroversielt tema, men de fleste [[semantikk|semantikere]] er enige i at noe slikt som Vendler-klassene er relevant. Vendler-klasser er relaterte til begrepet [[telisitet]].

====Tilstander====
Et predikat er en ''tilstand'' ("state"), dersom det ''presenterer'' den "hendelsen" den refererer til som en statisk, uforanderlig masse. Slike predikater kan sies å være ''temporalt ubegrensede''.  En setning som ''Jens er syk'' sier ingenting om hvor ''lenge'' Jens er syk, eller når denne tilstanden satte inn. Eksempler på tilstandspredikater er '' er syk, kan fransk, sover'' og ''er sint.''

På engelsk kan vanligvis ikke tilstandspredikater bøyes i ''progressiv''. Norsk har ikke noen progressiv bøyning, men har uttrykk som "driver og", eller "holder på med å", som har omtrent samme betydning og gir veldig like resultater.
:: Ugrammatisk:*Jens driver og er sint.
:: Ugrammatisk:* Jens driver og kan fransk.
:: Ugrammatisk:*Jens driver og er syk.

De kan opptre sammen med adverbialer som ''i en time'', men ikke med ''på en time''.
:: Grammatisk: Jens var syk i tre dager.
::Ugrammatisk:* Jens var syk på tre dager.

====Aktiviteter====
Aktivitetspredikater ligner på tilstandspredikater på den måten at de presenterer hendelser som "ubegrensede i tid". De skiller seg fra tilstandspredikater fordi de involverer ''forandring''. Eksempler på aktivitetspredikater er ''jogge, snorke høyt, falle gjennom luften,'' osv.

På engelsk kan aktiviteter bøyes i progressiv, og på norsk kan de dermed opptre sammen med "driver og."
::Jens driver og snorker høyt.
::Jens driver og faller gjennom luften.

De er som tilstandspredikater med hensyn til adverbialene ''i/på en time''.
::Grammatisk: Jens falt gjennom luften i en time.
::Ugrammatisk: *Jens falt gjennom luften på en time.

====Fullføringer (accomplishments)====
Fullføringspredikater involverer også forandring, men de presenterer hendelser som temporalt ''begrensede''. De blir ofte "dekomponert" i to "endepunkter" og en "prosess".  Eksempler er ''bygge et hus'' og  ''løpe til butikken''

På engelsk kan også fullføringspredikater bøyes i progressiv, og på norsk kan de kombineres med "driver og." 
::Jens driver og bygger et hus.
De kan ikke kombineres med ''i en time'', men de kan kombineres med ''på en time''.
::Jens løp til butikken på en time (Ugrammatisk: *i en time)

====Overkommelser (Achievements)====
Overkommelsespredikater er som fullføringspredikater som mangler en prosess. De refererer til plutselig eller punktmessig forandring. Eksempler er "nå toppen", "vinne konkurransen" eller "finne brillene sine".

==Referanser==
<references />

==Se også==
*[[Subjekt (grammatikk)]]
*[[Predikat]]
*[[Substantiv]]
*[[Verb]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grammatiske funksjoner]]
[[Kategori:Semantikk]]
[[Kategori:Logikk]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]