Redigerer Prærieulv

:''Annen betydning: [[Coyote (Smugler)]]''
{{Taksoboks
| bilde=Canis latrans.jpg
| bildetekst = <small>''C. l. clepticus''
| norsknavn=prærieulv, <br />coyote, <br />børsteulv, <br />amerikansk sjakal
| vitenskapsnavn=''Canis latrans''
| autor = [[Thomas Say|Say]]
| autorår = 1823
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Hundefamilien]]
| genus = ''[[Canis]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="IUCNsRødliste"/>
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat=[[terrestrisk]], [[prærie]], [[krattskog]] og [[fjell]]strøk
| kart=Coyote subspecies distribution map.svg
| karttekst=[[Underart]]enes utbredelse i [[Nord-Amerika]]
}}
#  ''C.l. cagottis''
#  ''C.l. clepticus''
#  ''C.l. dickeyi''
#  ''C.l. frustor''
#  ''C.l. goldmani''
#  ''C.l. hondurensis'' 
#  ''C.l. impavidus''
#  ''C.l. incolatus''
#  ''C.l. jamesi''
#  ''C.l. latrans''
#  ''C.l. lestes''
#  ''C.l. mearnsi''
#  ''C.l. microdon'' 
#  ''C.l. ochropus''
#  ''C.l. peninsulae''
#  ''C.l. texensis''
#  ''C.l. thamnos''
#  ''C.l. umpquensis''
#  ''C.l. vigilis''
#  ''C.l. "var"''
{{Taksoboks-slutt}}
<!-- La stå av hensyn til taksoboksen ovenfor -->
'''Prærieulv''' (''Canis latrans''), også kalt '''coyote''', er et middels stort [[rovpattedyr]] i [[hundefamilien]] med vid utbredelse over hele [[Nord-Amerika]]. Lokalt i [[USA]] går den også under navn som ''«børsteulv»'' og ''«bjeffehund»''. Sistnevnte kommer av aztecerordet ''«coyotl»'', som ga opphav til betegnelsen ''coyote'' og betyr ''«hund som bjeffer»''. Det latinske navnet har samme betydning.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Coyote portrait.jpg|miniatyr|venstre|Prærieulven (''C. l. lestes'') kan minne om en liten [[ulv]] eller en [[sjakal]]]]
[[Fil:Coyote in Canada.jpg|miniatyr|venstre|Prærieulv (''C. l. incolatus'') i [[Yellowknife]], [[Canada]]]]
[[Fil:Grinning Coyote Bandelier Los Alamos NM.jpg|miniatyr|venstre|Prærieulv (''C. l. texensis'') [[Bandelier]], [[Los Alamos]], [[New Mexico]]]]
Prærieulven blir ca. 70–100 cm lang, ca. 45–53 cm i skulderhøyde og har en hale som er ca. 27–40 cm. Vekten er normalt ca. 7–21 kg. I nord blir de gjerne større (ca. 34 kg) enn i sør (ca. 11 kg i Mexico). Tispene er normalt ca. 20&nbsp;% mindre enn hannene. Den er hurtigere enn ulven og kjent for å kunne løpe i omkring 50 km/t over lange distanser. Toppfarten sies å være omkring 60-65 km/t. Den kan dessuten lett hoppe over et gjerde på opp mot 240–245 cm.

Både pels og utseende minner mye om [[ulv]]ens (''Canis lupus''), men den er mindre, smalere og har lengre ører. Basisfargen er grå i forskjellige nyanser, varierende etter område (underart), med innslag av gulbrunt-rødbrunt og hvite eller lysere grå markeringer. I gjennomsnitt lever prærieulver ca. 10 år i vill tilstand, og opp til 18 år i fangenskap.

== Utbredelse ==
Prærieulv var opprinnelig en art på den amerikanske prærien og de nærliggende fjellstøkene i de nordvestlige statene. Utryddelsesprosessen av ulv gjorde det enklere for prærieulven å innta nye områder, i og med at den slapp konkurranse i næringskjeden. Som følge av at balansen endret seg spredde arten seg til nye områder mot slutten av [[1800-tallet]] og i første halvdel av [[1900-tallet]], spesielt i østlig retning. I dag er den å finne fra [[Alaska]] i nord, via [[Canada]] og USA sør til [[Mexico]] og de nordlige delene av [[Sentral-Amerika]] ([[Panama]]) i sør.

== Habitat ==
Arten er svært tilpasningsdyktig. Prærieulven trives best i åpent lende, med gressganger ([[prærie]]) og [[krattskog]], men finnes også i både lauskog, blandingsskog, fjellskog, ørken, og i nær tilknytning til mennesker og menneskelig aktivitet. Klimaet kan være fra temperert til tropisk.

== Atferd ==
Prærieulven er et revirhevdende [[flokk]]dyr som danner livslange parforhold, men den sosiale strukturen er ikke like avansert som ulvens. Flokkene vil normalt godta overlapping av andre flokker i reviret, så lenge tilgangen på føde er god. Om tilgangen blir liten vil flokken forsvare grensene av reviret.<ref>Bekoff, M., and Michael C. Wells. 1982. Behavioral ecology of coyotes, social organization, rearing patterns, space use, and resource defense. Zeitschrift Tierphsycology 60:281-305.</ref>

Reviret kan variere i størrelse fra 4-143 km² (''Andelt [[1985]], Springer [[1982]]''). I noen tilfeller danner prærieulven sosiale grupper (flokker), hvor bare alfaparet formerer seg ([[januar]]-[[Mars (måned)|mars]]). Tispen løper 2-5 dager en gang om året og går drektig i ca. 60-63 dager. Valpekullene er vanligvis på  5-10 valper og fødes i et hi, som de enten har gravd ut selv eller har overtatt etter en [[skunk]] eller [[grevling]]. Valpene fødes i [[april]]-[[mai]] og tispen ammer dem i 5-7 uker. Valpene forlater gjerne reviret i 7-10 månedersalderen og regnes som voksne når de er rundt 12 måneder (10 måneder i sørvesten). De kan trekke så langt unna som 160 km (vanligvis 40-50 km).

Prærieulven er altetende kjøtteter som spiser både kjøtt, planter og rester, men føden består av rundt 98&nbsp;% kjøtt (herunder også kadavere) og 2&nbsp;% plantekost. Den jakter gjerne parvis på små [[pattedyr]], f.eks. [[præriehund]]er, [[villkanin]]er og andre [[smågnager]]e, men også i flokk når større byttedyr skal nedlegges, som f.eks. [[tykkhornsau]], [[hvithalehjort]] og den meget hurtige [[gaffelantilope]]n. Den spiser også insekter og bær. Når den jakter på præriehunder kan prærieulven danne en allianse med en grevling om å fange byttet. Grevlingen graver ut præriehunden, som fanges og drepes av prærieulven når den forsøker å flykte. Prærieulven vil i gjengjeld overlate en del av byttet til grevlingen.<ref>Fisher, J. 1975. The plains dog moves east. National Wildlife 13(2):1417.</ref>

Prærieulven jakter ofte på husdyr og kan gjøre stor skade om anledningen byr seg. Noen steder rapporteres det at prærieulven tar opp mot 67&nbsp;% av alle lam og 20&nbsp;% av de voksne sauene på beite. Det skytes derfor mer enn 20&nbsp;000 prærieulver i USA hvert år.

Arten er stort sett skumrings- og nattaktiv, men den kan også jakte på dagtid om nødvendig.

== Fylogeni ==
Trærne under viser slektskapsforholdet mellom ulike hundelignende canider. Ifølge nyere forskning skal prærieulv og [[ulv]]/[[tamhund]]/[[dingo]] ha skilt lag fra en felles [[ane|stamform]] for omkring 1,1 [[million år]] siden.<ref name="GenRes" /> De to trærne tar utgangspunkt i at gruppen splittet fra Caninae for cirka 3,5 millioner år siden.

'''Inndelingen følger:'''<br />
* (a) Rutkowski ''et al.'' (2015)<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)"/>
* (b) Koepfli ''et al.'' (2015).<ref name="Koepfli ''et al.'' (2015)"/>

{|| style =width:90%;
|-
| 
{{clade | style = font-size: 85%;line-height:85%;width:425px;
 |label1={{nowrap|(a) [[Caninae]]}}
 |1={{clade
 |label1=2,6
 |1={{clade
  |1={{clade
   |1=[[stripesjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XIII).jpg|50 px]]
   |2=[[svartryggsjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XII).jpg|50 px]]
  }}
 }} 
 |2={{clade
  |1={{clade
   |1={{clade
    |label1=1,9
    |1={{clade
     |label1=1,3
     |1={{clade
       |1={{clade
        |1={{clade
         |1=[[tamhund]]/[[dingo]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XXXVII).jpg|50 px]]
         |2=[[ulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate I).jpg|50 px]]
         }}
        |2=[[prærieulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate IX).jpg|50 px]]
        }}
       |2=[[gullulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XI).jpg|50 px]]
      }}
     |2=[[gullsjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate X).jpg|50 px]]
   }}
  |2= [[etiopisk ulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate VI).jpg|50 px]]
 }}
  |2=[[asiatisk villhund]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLI).jpg|50 px]]
  }}
   |2={{clade
    |1=[[afrikansk villhund]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLIV).jpg|50 px]]
    }}
   }}
  }}
 }}
|
| 
{{clade | style = font-size:85%;line-height:85%;width:425px;
 |label1={{nowrap|(b) [[Caninae]]}}
 |1={{clade
  |label1=3,0
  |1={{clade
   |label1=2,7
   |1={{clade
    |label1=1,9
    |1={{clade
     |label1=1,6
     |1={{clade
       |label1=1,3
       |1={{clade
        |label1=1,1
        |1={{clade
         |1={{clade
          |1={{clade
           |1=[[tamhund]] [[File:Tibetan mastiff (white background).jpg|50 px]]
           |2=[[ulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate I).jpg|50 px]]
            }}
           |2=[[himalayaulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate III).jpg|50 px]]
          }}
         |2=[[prærieulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate IX).jpg|50 px]]
         }}
        |2=[[gullulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XI).jpg|50 px]]
        }}
       |2=[[etiopisk ulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate VI).jpg|50 px]]
       }}
      |2=[[gullsjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate X).jpg|50 px]]
      }}
     |2=[[asiatisk villhund]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLI).jpg|50 px]]
     }}
     |2=[[afrikansk villhund]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLIV).jpg|50 px]]
   }}
  |2={{clade
   |1={{clade
    |1=[[stripesjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XIII).jpg|50 px]]
    |2=[[svartryggsjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XII).jpg|50 px]]
    }}
    |label1=2,6
   }}
  }}
 }}
|}

== Underarter ==
[[Fil:Coyote in grass.jpg|thumb|Prærieulv]]
Det er beskrevet 19 underarter av prærieulv, hvorav 16 holder til i Alaska, Canada, USA og Mexico. De resterende tre holder til i [[Sentral-Amerika]].<ref>Bekoff, Marc. 1977. ''Canis latrans''. Mammalian Species. 79: 1-9. [24979]</ref><ref>Hall, E. Raymond. 1981. The mammals of North America. 2nd ed. Vol. 2. New York: John Wiley and Sons. 1271 p. [14765]</ref> Underartene har imidlertid vært svært omdiskuterte.

En omfattende ny studie, som tar i bruk [[genom]] og ny teknikk, som for eksempel [[SNP genotyping]] (enkelt forklart, en mer presis måte å måle genetisk variasjon på) og [[SNP-mikromatriseanalyse]] (en måte å analysere et genom for et stort antall [[enkeltnukleotidpolymorfi]]er i en og samme operasjon), deler prærieulven inn i kun fire linjer; [[vestlig prærieulv]], [[nordøstlig prærieulv]] (fra [[Vermont]]), [[sørøstlig prærieulv]] (fra [[Louisiana]]), og [[midtvestlig prærieulv]] (fra [[Ohio]]).<ref name="GenRes"/> Den samme studien viser også at det man tidligere trodde var en unik og meget sjelden ulveart, [[rødulv]], egentlig er en [[stabil hybrid]] som består av 75 prosent prærieulv og 25 prosent vanlig ulv.<ref name="GenRes" />

# ''C. l. cagottis'' – Mexico 
# ''C. l. clepticus'' – San Pedro Martir (CA)
# ''C. l. dickeyi'' – Panama
# ''C. l. frustor'' – sørøstlig
# ''C. l. goldmani'' – Belize 
# ''C. l. hondurensis'' – Honduras 
# ''C. l. impavidus'' – Durango 
# ''C. l. incolatus'' – nordlig
# ''C. l. jamesi'' – Tiburonøyene
# ''C. l. latrans'' – prærien
# ''C. l. lestes'' – fjellene
# ''C. l. mearnsi'' – Mearns 
# ''C. l. microdon'' – Nedre Rio Grande 
# ''C. l. ochropus'' – Californiadalen (Death Valley)
# ''C. l. peninsulae'' – Peninsula 
# ''C. l. texensis'' – Texas (prærie)
# ''C. l. thamnos'' – nordøstlig
# ''C. l. umpquensis'' – nordvestkysten 
# ''C. l. vigilis'' – Colima (Mexico)
# [[Østlig prærieulv|''C. l.'' «var»]] – østlig

== Hybridisering ==
[[Fil:Coyote vs Dog.jpg|miniatyr|Prærieulv og [[tamhund|hund]] kan [[hybrid]]isere]]
Prærieulven kan formere seg med andre medlemmer av hundefamilien og gi reproduksjonsdyktig avkom. Krysninger med hunder kalles ''coydogs'', men disse er ofte lite reproduksjonsbare. Krysninger med ulv gir også fruktbart avkom og kalles gjerne ''wolfcoy'' eller ''coywolf'', avhengig av blandingsforholdet.

I det østlige USA har såkalt [[coywolf]] ([[østlig prærieulv]]) stor suksess. Typen kan være en [[stabil hybrid]]. Dette er en stabil blanding som består av 1/10 hund, 1/4 ulv og resten prærieulv. Typen oppsto alt for mer enn 200 år siden, da europeiske emigranter dukket opp i [[Ontario]] og ryddet land der. Ifølge [[North Carolina State University]] teller nå populasjonen av ''coywolf'' flere millioner dyr. Typen, som veier omkring 20–25 kg, er nær dobbelt så stor som tradisjonelle prærieulver. Den er hurtig og jager i flokk, og kan legge ned byttedyr så store som [[elg]]. Noe forskere hevder nå at typen er eller kan være et bevis for [[evolusjon]] i praksis.

Det har også lenge blitt spekulert i om rødulv er et resultat av slik [[hybrid]]isering, noe den altså er.<ref name="GenRes" /> Etterhvert som prærieulven har spredt seg har også krysninger med ulv ført til at størrelsen har økt noen steder, spesielt i nord. [[Kanadisk ulv]] er et eksempel på dette. Også den ble for en kort periode regnet som en unik og nyoppdaget ulveart, men så viser den seg å være en hybrid.<ref name="GenRes" /> Der er imidlertid forholdet 60 prosent ulv og 40 prosent prærieulv, noe som forklarer at denne ulvehybriden, som regnes som en stabil hybrid, er større enn både rødulv og prærieulv.<ref name="GenRes" />

== Annet ==
Arten, som er svært tallrik, har ifølge [[IUCNs rødliste]] ingen legal beskyttelse.<ref name="IUCNsRødliste" /> Rødlistestatusen er også uendret fra 2004 til 2008. Arten regnes som livskraftig og antallet dyr har en økende tendens, i takt med menneskets modifiseringer av de amerikanske landskapet.<ref name="IUCNsRødliste" /> Arten er ikke representert i [[CITES]].<ref name="IUCNsRødliste" /> Mer enn 2000 dyr overlever i fangenskap.<ref name="IUCNsRødliste" />

== Se også ==
* [[Ulver]]
* [[Dingo]]
* [[Tamhund]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="GenRes">[http://dx.doi.org/10.1101/gr.116301.110 Bridgett M. vonHoldt, John P. Pollinger, Dent A. Earl, et al. (2011-05-12). ''A genome-wide perspective on the evolutionary history of enigmatic wolf-like canids''. Genome Res. 2011 21: 1294-1305 originally published online May 12, 2011.] Besøkt 2013-09-08</ref>

<ref name="IUCNsRødliste">[http://www.iucnredlist.org/details/3745/0 Gese, E.M., Bekoff, M., Andelt,W., Carbyn, L. & Knowlton, F. 2008. Canis latrans. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1.] Besøkt 2013-09-09</ref>

<ref name="Koepfli ''et al.'' (2015)">Koepfli, K.-P.; Pollinger, J.; Godinho, R.; Robinson, J.; Lea, A.; Hendricks, S.; Schweizer, R. M.; Thalmann, O.; Silva, P.; Fan, Z.; Yurchenko, A. A.; Dobrynin, P.; Makunin, A.; Cahill, J. A.; Shapiro, B.; Álvares, F.; Brito, J. C.; Geffen, E.; Leonard, J. A.; Helgen, K. M.; Johnson, W. E.; O'Brien, S. J.; Van Valkenburgh, B.; Wayne, R. K. (2015-08-17). "Genome-wide Evidence Reveals that African and Eurasian Golden Jackals Are Distinct Species". ''Current Biology''. '''25''' (16): 2158–65. doi:10.1016/j.cub.2015.06.060. PMID 26234211.</ref>

<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)">Rutkowski, R., Krofel, M., Giannatos, G., Ćirović, D., Männil, P., Volokh, A.M., Lanszki, J., Heltai, M., Szabó, L., Banea, O., Yavruyan, E., Hayrapetyan, V., Kopaliani, N., Miliou, A., Tryfonopoulos, G.A., Lymberakis, P., Penezić, A., Pakeltytė, G., Suchecka, E. & Bogdanowicz, W. (2015). [http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0141236 A European Concern? Genetic Structure and Expansion of Golden Jackals (''Canis aureus'') in Europe and the Caucasus]. ''PLoS ONE'', '''10'''(11), e0141236. doi:10.1371/journal.pone.0141236</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.desertusa.com/june96/du_cycot.html "The Coyote" (Desert USA)]
* [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Canis_latrans.html Animal Diversity Web]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ulvelignende canider]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1823]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Thomas Say]]