Redigerer Pottaske

{{Infoboks kjemiskstoff
| navn = kaliumkarbonat
| bilde = Potassium-carbonate-unit-cell-3D-balls.png
| bildetekst = Grå: karbon, rød oksygen, lilla, kalium.
| dbildestørrelse2 = 200px
| andre navn = pottaske
| CAS-nummer = 584-08-7
| kjemiskformel = '''''K<sub>&nbsp;2&nbsp;</sub>CO<sub>&nbsp;3</sub>'''''
| utseende = 
| molvekt = 
| tetthet = 2.29
| løselighet = vannløselig
| smeltepunkt = 891
| kokepunkt = 
}}
[[Fil:PotashUSGOV.jpg|thumb|Kaliumkarbonat, krystallisert]]
[[Fil:Potassium carbonate.jpg|thumb|Kaliumkarbonat, pulver]]
'''Pottaske''' er et [[trivialnavn]] som oftest brukes om den kjemiske forbindelsen '''kaliumkarbonat''' som har formelen '''K<sub>2</sub>CO<sub>3</sub>'''.<ref>[https://snl.no/pottaske pottaske] i [[Store norske leksikon]] på snl.no. Besøkt den 29. oktober 2021</ref> Formelen viser at stoffet er sammensatt av to kaliumatomer, et karbonatom og tre oksygenatomer. Til å begynne med framstilte man kaliumkarbonat fra aske.<ref name="snl1">Haraldsen, Haakon: [https://snl.no/kaliumkarbonater kaliumkarbonater] i [[Store norske leksikon]] på snl.no. Besøkt den 29. oktober 2021</ref> Karbonater er [[salter]] av [[karbonsyre]] hvor begge hydrogenatomene i karbonsyre er erstattet med [[kationer]].<ref>Pedersen, Bjørn: [https://snl.no/karbonater karbonater] i [[Store norske leksikon]] på snl.no. Besøkt den 29. oktober 2021</ref>

Forbindelsen er [[hygroskopisk]], noe som betyr at den trekker til seg vann fra omgivelsene.<ref name="snl1"/> 

Det engelske navnet for [[kalium]], potassium, kommer av det engelske ordet for pottaske: pot ash.{{tr}}

== Anvendelsesområder ==
Kaliumkarbonat er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, og har [[E-nummer]]: '''E501'''.<ref>{{kilde www|tittel = Vedlegg II Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler |nettside = Lovdata.no |url = https://lovdata.no/forskrift/2011-06-06-668/a35 |besøksdato = 2021-10-30}}</ref> Det kan tilsettes mat som et surhetsregulerende middel. I bakverk kan det brukes som [[hevemiddel]], med en virkning lik [[natron]] eller [[bakepulver]], fordi det avgir karbondioksid når det reagerer med syre.{{tr}}

Oppløst i vann vil kaliumkarbonat være basisk og kunne brukes som [[lut]]. 

== Tradisjonell framstilling og bruk ==
Navnet «pottaske» kommer fra det tyske ''pottasche''. Det tyske ordet forbindes med en tidlig prosess for å utvinne kaliumkarbonat av aske tilsatt vann og deretter kokt tørt.<ref>{{NAOB|pottaske}}</ref> ''Pott'' er tysk for kar eller kjeler.

En enkel prosess for å lage lut som inneholder kaliumkarbonat er å koke opp en kjele med en håndfull aske av løvtrær pr liter vann. Etter at løsningen har kokt en halv time kan den trekke i 10 timer. Siste trinn i prosessen er å filtrere løsningen, for eksempel gjennom et tøystykke.<ref name="lf"/> Når vannet i en slik løsning dampes bort vil det som er igjen være mer eller mindre ren kaliumkarbonat.{{tr}}

Kaliumkarbonat løst i vann kan forsterke rødfarger i tradisjonell [[plantefarging]].<ref> {{ Kilde bok | forfatter = Nielsen, Esther | utgivelsesår = 1976 | tittel = Farging med planter | isbn = 8209014382 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070601055 | side = 23}} </ref> Hvis det tilsettes når man farger gult vil det gi en rødtone til gulfargen. For sterk løsning kan gi et sprøtt og hardt garn.<ref> {{ Kilde bok | forfatter = Anthonsen, Reidun Grude | utgivelsesår = 1981 | tittel = Plantefarging | isbn = 8200281302 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009063004047 | side = 26}} </ref>

I nødstid har [[lut|askelut]], som inneholder kaliumkarbonat, blitt brukt for å koke en «grøt» av [[lav]]. For å kunne nyttiggjøre seg av næringsstoffene i lav var det først nødvendig å vanne den ut i luten for å redusere bittersmaken og deretter koke den i luten til karbohydratene i laven ble løst opp i vannet. Når det ble nedkjølt stivnet vannet til en geléaktig masse.<ref name="lf"> {{ Kilde bok | forfatter = Fält, Lars | utgivelsesår = 1990 | tittel = Overleve vinterstid på naturens vilkår | isbn = 8251203430 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Teknologisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092500063 | side = 114}} </ref>

== Referanser ==
<references />

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kaliummineraler]]
[[Kategori:Karbonatmineraler]]
[[Kategori:Bakst]]
[[Kategori:E-stoffer]]