Redigerer Potet

{{Taksoboks
| navn =
| bilde =
| bildetekst = 
| norsknavn = potet, jordeple 
| vitenskapsnavn =''Solanum tuberosum'' 
| autor =[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Søtvierordenen]]
| familia = [[Søtvierfamilien]]
| genus = [[Søtvierslekta]]}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=[[Chile]] og [[Andesfjellene]] i [[Peru]] 
| habitat=trives best i kjølig klima med mye regn eller vanning}}
[[Fil:Potetåker blomstrer.JPG|thumb|En [[blomst]]rende potetåker på [[Østlandet]] 2015. Potet er en stengelknoll og hardfør [[rotfrukt]] som opprinnelig stammer fra [[Sør-Amerika]], men som i over to hundre år har vært svært vanlig i norsk [[kosthold]].]]
[[Fil:Solanum tuberosum.png|thumb|Potetplanten skildret i [[1591]]]]
[[Fil:Titlepage of p.h. herzberg on potato 1774 (2ed).png|thumb|[[Peder Harboe Hertzberg]] utga sitt skrift om poteten i 1774.]]
[[Fil:Potato flowers.jpg|thumb|right|Potetblomster]]
[[Fil:Solanum tuberosum Beate.jpg|thumb|right|Blomster av varianten «Beate», Kristiansand midt i juli.]]
[[Fil:Groene aardappels 'Doré' (Solanum tuberosum 'Doré').jpg|thumb|right|Poteter utsatt for sollys &ndash; ikke egnet for konsum]]
[[Fil:Peru PapasRellenas2.jpg|thumb|Fylt potet fra [[Peru]].]]
'''Potet''' (''Solanum tuberosum'') kommer fra [[Sør-Amerika]] og er mest kjent for [[stengelknoll]]en, en hardfør [[rotfrukt]]. Den er blitt spredt vidt utover hele verden, og spiller nå en viktig [[ernæring]]smessig rolle som [[basismatvare]] for store deler av verdens befolkning. I 2017 var de største potetproduserende landene i verden [[Kina]], [[India]] og [[Russland]]<ref>https://www.potatopro.com/world/potato-statistics Potetstatistikk fra PotatoPro.com</ref>.

[[FN]] valgte [[2008]] til å være det internasjonale potetåret.

== Etymologi ==
Ordet «potet» kom til norsk via det [[engelsk språk|engelske]] ''potato'', fra spansk ''patata'', som igjen fikk ordet fra [[taino]] ''batata''. Ordet betyr opprinnelig «[[søtpotet]]», som likner poteten av utseende, selv om smaken er forskjellig, og de to heller ikke er i slekt.

Poteten blir av og til kalt «jordeple» eller bare «[[eple]]» i norsk [[dialekt]], som i det franske ''pomme de terre'' og nederlandsk ''aardappel''. Den kalles ''jordpäron'' (jord[[pære]]) i Sverige og ''jørðeplir'' eller ''eplir'' på [[Færøyene]]. Det [[dansk]]e og [[tysk]]e ordet ''kartoffel'' kommer fra [[italiensk]] ''tartufolo'' som betyr «[[trøffel]]». Dette skal ha kommet fra misforståelsen til en tunghørt [[pave]] som smakte potet for første gang.{{tr}}

== Beskrivelse ==
Potetplanten har lange, lysegrønne stengler som kan nå en høyde på over en meter, med stengelskudd som kan bli flere meter lange. Bladene er mørkere, hjerteformede og dekket av små hår. Planten har klokkeformede [[blomst]]er som kan være [[hvit]]e, [[lilla]], [[gul]]e eller [[rosa]]. Frukten minner om en liten grønn tomat og inneholder rundt tre hundre [[frø]].

Selve potetene er stengelknoller som vokser under jorden. En [[Rot (plantedel)|rot]] har gjerne mellom tre og tyve slike knoller i ulike størrelser. Hver knoll har et tynt skall der mange av næringsstoffene er lagret, og et stivelsesrikt indre som lagrer [[energi]].

Poteten er en flerårig art. I kalde områder som Norge fryser den på vinteren og blir aldri mer enn ettårig.

Poteten er blitt foredlet til [[:Kategori:Poteter|ulike sorter]], og finnes i mange former, farger og konsistenser. Det finnes ovale og runde poteter, typer som blir store og klumpete og andre som er lange og tynne. Man kan få poteter som har brunt, gult, rødt og lilla skall, og som har samme farge, eller er hvite, inni. Noen potettyper beholder formen sin når de blir kokt eller bakt, mens andre løser seg lett opp. Det er også forskjell på hvor store potetknollene normalt blir, hvor fort de vokser, og hvor lang koketid de krever.

[[Søtpotet]] er ikke en potetsort. Den tilhører søsterfamilien til potetvekstfamilien, [[vindelfamilien]].

=== Giftighet ===
Alt som vokser over jorden, særlig frukten, inneholder [[alkaloider]], særlig [[solanin]], men også [[chakonin]], og er dermed giftig. Også rotknollen inneholder mindre mengder av slike stoffer, men de er mest konsentrert i &ndash; og like under &ndash; skallet. Å skrelle poteten reduserer mengden av glykoalkaloider ytterligere.<ref name="zhang2018">{{kilde artikkel |forfatter1 = Xuheng Nie |forfatter2 = Guanghai Zhang |forfatter3 = Shidong Lv |forfatter4 = Huachun Guo |publikasjon = International Journal of Food Properties |år = 2018 |bind = 21 |hefte = 1 | sider = 1875–1887 |doi = 10.1080/10942912.2018.1509346 |issn = 1532-2386}}</ref> Det ser også ut til at høye temperaturer som oppnås ved fritering av potet bidrar til en vesentlig reduksjon av innholdet av glykoalkloider.<ref name="zhang2018"/>

Poteter bør lagres mørkt for å unngå at de reagerer med [[lys]] og derved blir giftige. Når poteten blir utsatt for sollys, produserer den giften solanin. Når poteten er grønn, enten på eller under skallet, er dette en indikasjon på at den har vært utsatt for lys og kan inneholde solanin. Den grønne fargen skyldes [[klorofyll]] som også dannes når potetene utsettes for lys. En kan derfor ikke fjerne solaninet helt ved å skjære bort de grønne områdene. Grønne poteter bør ikke benyttes til mat eller fôr for dyr. Potetens [[groe]]r kan inneholde til dels store mengder solanin, og må fjernes før poteten gis som dyrefôr.

Det skal imidlertid ikke være rapportert alvorlige tilfeller av forgiftninger i [[USA]] de siste 50 årene. Tidligere tilfeller har vært relatert til spising av grønne poteter, og drikking av [[te]], trukket på potetblader.

== Historie ==
Villpotet vokser i [[Chile]] og i [[Andesfjellene]] i [[Peru]]. Det finnes mer enn 225 ulike arter{{trenger referanse}}. [[Urfolk]]et som bodde i disse områdene har dyrket og spist denne grønnsaken fra omkring 2000 år [[Kristi fødsel|f.Kr.]] De videreforedlet den til ulike typer, blant andre en som tålte [[frost]]{{trenger referanse}}. Siden det var den eneste veksten de kunne dyrke så høyt i fjellene, tilba [[inka]]ene poteten som en [[gud]].

Da [[Spania|spanjolene]] invaderte Sør-Amerika, fant de fort ut at poteten kunne gi et billig og næringsrikt tilskudd til kosten. De første potetene som ble eksportert fra [[den nye verden]], landet på [[Kanariøyene]] i [[1567]], noe som gjør disse øyene til det første stedet for poteter utenfor Mellom- og Sør-Amerika. Disse potetene minner imidlertid ikke mye om de potetene vi kjenner i dag. Noen var krokete og forvridde og hadde en fingerlignende form, mens andre var knudrete og mer runde i formen. Smaken var bitter og ufyselig. En ny [[gen]]etisk studie viser at poteter som finnes på Kanariøyene i dag, er etterkommere av både chilenske og peruanske poteter. David Spooner, som er [[gartner]] ved ''U.S. Department of Agriculture'', gjorde undersøkelsen sammen med en forsker fra [[University of Wisconsin]], i [[Madison (Wisconsin)|Madison]] [[USA]]. Han var overrasket over resultatet, og hadde forventet at det var chilenske poteter han ville finne. Han spekulerer i om forskjellige [[Genetisk variasjon|varianter]] kan ha blitt ført ut av Sør-Amerika til ulike tider. Spooner konkluderer imidlertid med at den moderne poteten er en kombinasjon av begge de to opprinnelige typene.<ref>Sarah C. P. Williams. «''The Secret History of the Potato''». [http://www.sciencemag.org/index.dtl ScienceNOW Daily News]. [[15. mai]] [[2007]]</ref>

I Europa var folk skeptiske til den nye grønnsaken. Som med [[tomat]]en mente man at den var giftig, mens andre forkastet den som smakløs. Andre igjen hevdet at en plante som ikke var nevnt i [[Bibelen]] og hovedsakelig vokste under jorden, måtte være [[djevelen|djevelskapt]].

I [[1664]] utgav John Forster en bok med tittelen ''England's Happiness Increased: A Sure and Easie Remedy against the Succeeding Dearth Years'', der han anbefalte poteten som en god hjelp i kampen mot matmangel, og gjenga en tysk oppskrift på en potet-rett helt tilbake fra [[1581]].<ref>[https://www.csmonitor.com/1992/0227/27142.html Eldste kjente potetoppskrift, ''Christian Science Monitor'']</ref> Men i [[Burgund]] fikk bøndene forbud mot å dyrke poteter, da man mente de forårsaket [[spedalskhet]], rett og slett fordi knollene minnet om spedalskes deformerte hender og føtter. [[Denis Diderot]] skrev i sin [[encyklopedi]] at «denne roten er, hvordan man enn tilbereder den, smakløs og stivelsesrik»,<ref>Brian Fagan: ''The Little Ice Age'', forlaget Basic Books, New York 2000, ISBN 0-465-02271-5</ref> og at den forårsaket tarmgass, men tilføyde: «Hvilken rolle spiller tarmgass for bønders og arbeideres organer?» Selv da [[Napoli]] var ramt av hungersnød i 1770, nektet lokalbefolkningen å røre en skipslast med poteter sendt som gave. [[Fredrik den store]] måtte regelrett beordre de [[Prøyssen|prøyssiske]] bøndene til å dyrke poteter før de gjorde det. De fryktet for at poteter ville fremkalle [[rakitt]] og [[tuberkulose]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/commentisfree/2008/may/30/food.foodanddrink|tittel=Leader: In praise of ... the potato|besøksdato=2022-04-24|dato=2008-05-29|etternavn=|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

Men med ulike midler – Antoine-Augustin Parmentier som dyrket den i [[Versailles]], «[[potetprest]]er» som prekte om hvor god den var, og dens betydning som botemiddel mot datidens sultproblemer, eller kongelige påbud til bønder om å dyrke den – spredte den seg, og ble særlig mye brukt i fattige land som [[Irland]] og [[Norge]]. I starten ble den brukt som prydplante, og [[botanisk hage|botaniske hager]] i [[Sverige]] og [[Danmark]] presenterte den som en amerikansk [[kuriositet]] i 1658. Fra den danske [[prost]]en Hans Carsten Atke<ref>[https://tor-lund.net/getperson.php?personID=I2345&tree=tre1 H.C. Atke, slektstavle]</ref> på [[Ullensvang prestegård]] fikk [[Peder Harboe Hertzberg]] sine første poteter i 1758. Folk i [[Bergen]], som var vant til [[import]]varer, var de som først godtok den nye veksten. Ellers i landet hjalp det på populariteten at poteten egnet seg til å lage [[brennevin]] av. I 1833 var det registrert rundt 10.000 brennerier i Norge. Poteten satte også spor i norsk [[arkitektur]]. For å kunne lagre dem, ble det gravd [[jordkjeller]]e i stort omfang.<ref>Eva Mæhre Lauritzen: ''Seks planter som forandret verden'', forlaget Akademika, 2012, ISBN 9788232100187</ref>

På [[Hove gård]] på [[Tromøy]] er den første kjente dokumentasjonen i Norge på at det ble dyrket poteter,<ref>[http://avtrykk.no/tromoypoteten-norges-forste-potet Tromøypoteten - Norges første potet, ''Avtrykk.no'', 11.10.2017]</ref> hvor det står skrevet i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for [[31. mai]] [[1757]] at det er: «observeret Potatoes at opkomme». I 1773 ble det satt 5.015 poteter på gården.<ref>{{Kilde www |url=http://www.aaks.no/hove/tromoypoteten.html |tittel=Aaks – Tromøypoteten |besøksdato=2010-07-09 |arkiv-dato=2012-03-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120310153527/http://www.aaks.no/hove/tromoypoteten.html |url-status=død }}</ref>

På den tiden poteten kom til Norge, var kostholdet [[C-vitamin]]fattig, og det var mye [[skjørbuk]] på bygdene. Med potetens inntog forsvant skjørbuken uten at man først skjønte hvorfor. Artens enkle dyrkingskrav gav større, rimeligere og mer forutsigbare avlinger enn hva som var tilfellet for [[korn]]. Med sitt høye energi- og næringsinnhold ble poteten snart en viktig næringskilde for fattigfolk. Den markant stigende veksten i Norges befolkningsmengde fra og med slutten av [[1700-tallet]] kan i stor grad tilskrives den økende potetbruken i norsk kosthold.

Spesielt viktig for spredningen av poteten i Norge ble prestene, som talte potetens sak i sine [[preken]]er. 
En potetprest sa i en preken: «''Haver I et Støkke Jord, der vender mot [[syd|Sønden]], da siger jeg Eder: Sett Potatos. Atter vil jeg sige: Sett Potatos!''»<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge 1'' (s. 158), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5</ref> På den tiden ble poteten også kalt «potato», «kartoffel» og «jordeple». Lars Eskildsen var prest i [[Gjerstad]] i årene 1750-83, og opptatt av å lære folk både å dyrke og spise poteter. Når det var tid for [[høyonn]], når «''Sognets Huusmandskoner indfandt sig for at forrette det pligtige Høstdagsarbeide, lod han fremsætte et Fad kogte Poteter, gik selv i Kjøkkenet, bad Konerne forsøge den ny Frugt, men det faldt dem for modbydeligt''».<ref>[https://www.kubenarendal.no/hove/tromoypoteten.html Kristoffer Vadum: «Tromøypoteten», ''AAks]</ref> 

[[Peder Harboe Hertzberg]] skrev om bruk og dyrking av «Potatos». Han forteller at han selv ble kjent med poteten for første gang i 1758, på [[Ullensvang prestegård]] i [[Hardanger]], og at han hadde skrevet om den allerede i 1763.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009112513002?page=31 ''Samling af adskillige Andres Skrifter,] som ere trykte i Mag. [[Hans Mossin]]s Bogtrykkerie</ref> Boken ble veldig populær og trykt i tre opplag som alle ble utsolgt. Potetdyrking var populært lesestoff på 1700-tallet. 

Høsten 1814 utbrakte en [[stortingsmann]] en [[skål (gest)|skål]] for poteten, fordi den var «årsak til at nordmennene, der ellers var sultet ut av de svenske, hadde kunnet gi seg sin fri forvaltning».<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 165), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

Poteten er nå en av de viktigste grønnsakene i både [[Europa]] og [[Amerika]].

== Sykdommer ==
Som alle andre storavlinger er potetplanten utsatt for skadedyr og sykdom. Særlig kjent er potetpesten, en tørråte som spredte seg gjennom Europa i [[1840-årene]]. Den ødela avlingene i flere land, men slo verst ut i [[Irland]], der den førte til [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|hungersnød i landet]]. [[Inka]]ene hadde dyrket flere hundre ulike potetsorter, så selv om én av dem ble rammet av sykdom, gav det lite utslag for den samlede potethøsten. Irene dyrket bare ett slag. I juni [[1845]] – en av flere kalde, våte somre – brøt potetpesten ut på [[Isle of Wight]], muligvis overført fra potetskall som var kastet over bord fra et amerikansk skip. ''Phytophthora infestans'' er det latinske navnet på denne plantesykdommen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.extento.hawaii.edu/kbase/crop/Type/p_infest.htm|tittel=Phytophthora infestans|besøksdato=2022-04-24|verk=www.extento.hawaii.edu : Crop Knowledge Master|sitat=Phytophthora infestans causes serious losses of potato crops worldwide and is probably the most important pathogen of potato and tomato today. The disease, late blight, is famous for the destruction of the potato crops in Ireland in the 1840s and the resulting famine and death of over a million people. Today, epidemics recur in disease conducive environments.}}</ref> Sykdommen gjorde stor skade i hele Europa, men verst rammet ble Irland, der minst en million døde av sult eller underernæring. Halvannen million emigrerte til [[USA|Amerika]] like etter, hovedsakelig de unge og arbeidsføre, som hjemlandet dårligst kunne unnvære.<ref>Cyril Aydon: ''Menneskets historie'' (s. 320), forlaget Gyldendal, Oslo 2009, ISBN 978-82-05-38434-7</ref>

== Bruk av potet ==
Potet er mest brukt til mat for mennesker, men kan også bli til dyrefôr, [[potetmel]], [[stivelse]], [[dextrin]] eller [[Alkoholer|alkohol]].

Ukokt potet er lite fordøyelig, men dersom den varmes opp, blir stivelsen mer tilgjengelig som næring.

Poteter kan stekes, bakes og kokes, med eller uten skallet. Velkjente potetretter er [[potetstappe]], [[raspeball]]er, frityrstekte potetstrimler ([[pommes frites]]) og flak ([[potetgull]]). Man kan også bruke den i potet[[pannekake]]r, fløtegratinerte poteter og potetsalat. [[Annapoteter]] er en arbeidskrevende fransk potetrett. Ettersom poteten har en svært mild smak, kan en tilsette de fleste typer [[urt]]er og [[krydder]] til potetretter.

== Næringsinnhold ==
{{Tekstboks|overskrift=Næringsverdi
|Per 100 gram, for poteter kokt uten skinn:<ref>{{Kilde www|url=http://www.matvaretabellen.no/poteter-groennsaker-frukt-og-baer-g6/potet-lagringspotet-kokt-uten-skall-saltet-vann-06.095|tittel=Potet, lagringspotet, kokt uten skall, saltet vann - Matvaretabellen|besøksdato=2019-01-30|verk=www.matvaretabellen.no|arkiv-dato=2019-01-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190130162257/http://www.matvaretabellen.no/poteter-groennsaker-frukt-og-baer-g6/potet-lagringspotet-kokt-uten-skall-saltet-vann-06.095|url-status=yes}}</ref>
* Energi 307 kJ (72 kcal)
* Vann 75 g
* Protein 1,9 g
* Karbohydrater 15,2 g
* Fett 0,1 g
* Kostfiber 1,6 g
* Kalium 370&nbsp;mg
* C-vitamin 11&nbsp;mg
}}

Størstedelen av potetene er [[vann]], men de inneholder også [[karbohydrat]]er, [[protein]] og [[Mineral (ernæring)|mineral]], som [[jern]], [[kalsium]] og [[kalium]]. Det meste av disse nyttige næringsstoffene sitter i skallet. Rotfrukten har også flere vitaminer, som [[B-vitamin|B-]] og [[C-vitamin]]. Nyhøstede poteter inneholder mer C-vitamin enn de som er blitt lagret.

== Potetsorter ==
Som beskrevet over, er poteten blir foredlet til en lang rekke sorter. Noen av disse er [[Ostara]], som er den vanligste nypotet-sorten, [[Laila (potet)|Laila]] som er en halvtidlig potet. [[Beate (potet)|Beate]] er den største sorten, og en høst- og vinterpotet, [[Mandelpotet]] har en avlang og mandelformet fasong med hvitt skall og gul kjøttfarge og regnes som delikatesse-poteten, mens [[Ottar (potet)|Ottar]] er spesielt egnet for nordnorsk klima og jordsmonn. Andre potetsorter er:

{{columns-list|
* [[Amandine (potet)|Amandine]]
* [[Amflora]]
* [[Asterix (potet)|Asterix]]
* [[Beate (potet)|Beate]]
* Bintje
* [[Blå kongo]]
* Cherie
* Fljota
* [[Folva]]
* [[Gulløye fra Nord-Norge|Gulløye]]
* Ingeleivseple
* Inovator (til industriell bruk)
* [[Juno (potet)|Juno]] (den tidligste norske ferskpoteten, har også vunnet flere smakstester)
* Jøssing
* [[Kerrs pink]] (en høst- og vinterpotet, velegnet til potetstappe)
* [[Laila (potet)|Laila]]
* Magnum Bonum* Marius
* [[Mandelpotet]]
* [[Nansen (potet)|Nansen]]
* Oleva
* Peik
* [[Pimpernel]]
* [[Ringerikspotet]]
* Russet Burbank (dyrkes ikke i Norge)
* Rød Kvefjord
* Santana
* [[Svart Valdres]]
* [[Troll (potet)|Troll]]
* Tromøypotet
* Åspotet
}}

== Den norske potetsesongen ==
Først ute er nypoteten som dyrkes over hele landet og er i butikkene ved Sankthans-tider. Da må alle potetene fra Kypros, Italia og resten av Europa vike for denne populære og velsmakende helnorske poteten. Den mest vanlige nypoteten heter Ostara og er hvit. Senere kommer alle de halvtidlige potetene som tas opp etter nypotetene er høstet og frem til hovedinnrykket av høstpotetene. Den vanligste halvtidlige poteten er [[Laila (potet)|Laila]] og er rød. I august og september kommer alle potetene som lagres og spises utover høsten og vinteren. [[Beate (potet)|Beate]], [[Kerrs Pink]] og [[Pimpernel]] er de tre viktigste sortene. [[Mandelpotet|Mandel]] og [[Ringerikspotet|Ringerik]] er poteter av spesielt høy matkvalitet.

== Oppbevaring ==
Poteter lagres best mørkt og ved temperatur 4–6&nbsp;°C for å senke livsaktiviteten i cellene slik at potetene dermed holder seg lenger. Luftfuktigheten bør være 80–90 prosent for å 
hindre at potetene tørker ut. Hvis temperaturen er lavere enn 3&nbsp;°C, blir en del av stivelsen omdannet til sukker, og poteten får søtsmak. Ved lagring for varmt eller lyst, 
får poteter groer som må fjernes, og poteten blir vissen og dermed ubrukelig.<ref>[http://www.matoppskrift.no/sider/artikkel876.asp Poteter skal lagres mørkt og kjølig]</ref>

== Annen bruk av ordet potet i norsk språk ==
Potet nyttes i norsk språk gjerne som beskrivelse av en allsidig person som kan brukes til en rekke ulike oppgaver. Innen noen miljøer brukes potet som slang, uttalt med trykk på første stavelse, «pottet» for en lyshudet, etnisk norsk, eller skandinavisk person, eller en som spiser poteter. Ordet kan være både nøytralt og nedsettende, men brukes ikke av målgruppen, «potetene» selv.<ref>ABC nyheter: [http://www.abcnyheter.no/nyheter/060927/annonserte-etter-potet-beskyldt-rasisme ''Annonserte etter «potet» - beskyldt for rasisme'']{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, hentet 23. januar 2015</ref><ref>ordoguttrykk (blogg): [http://ordoguttrykk.blogspot.no/2006/12/en-potet-er-en-hvithudet-person.html ''En potet er en hvithudet person''], hentet 23. januar 2015</ref>

== Galleri ==
<gallery>
Patates.jpg|Forskjellige varianter av poteter
PurplePeruvianPotatoes.jpg|Lilla poteter fra [[Peru]]
Potato sprouts.jpg|Nærbilde av kraftige potetgroer
Potato.jpg|Potetgroer i en mørk kjeller
Aardappel blad Solanum tuberosum.jpg|Nærbilde av potetblader
Potato fruits.jpg|Potetfrukt («potetepler»)
Potato beetle larvae.jpg|Potetbillelarver spiser et av bladene til planten
Aardappel Phytophthora Fresco.jpg|Poteter med [[tørråte]]
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://potet.no/ Fagforum potet]
* [https://www.frukt.no/ravarer/poteter/ Side om poteter] hos [[Opplysningskontoret for frukt og grønt]]
* {{Artslenker}}
{{Wiktionary}}
* [https://web.archive.org/web/20080421043110/http://www.potato2008.org/en/index.html FNs internasjonale potetår]
* [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/hus-og-hjem/1305-da-poteten-kom-til-norge.html Da poteten kom til Norge], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Søtvierfamilien]]
[[Kategori:Poteter| ]]
[[Kategori:Giftige planter]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Ord og uttrykk fra indianske språk]]