Redigerer Poseidon

{{andrebetydninger}}
{{Infoboks gud
|navn= Poseidon
|bilde=0036MAN Poseidon.jpg
|bildetekst=Poseidon, antikk statue, Arkeologiske museum i Athen
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ποσειδῶν
|foreldre= [[Kronos]] og [[Rhea (mytologi)|Rhea]]
|søsken=[[Zevs]], [[Hades]] og [[Kheiron]]
|make=[[Amfitrite]]
|barn= [[Muse]]ne
|aspekt= Havet, jordskjelv, hester
|bosted=
|symboler= Trefork
|tekster=[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'' 
|andremytologier= [[Nethuns]] i [[etruskisk mytologi]]<br/>[[Neptun (gud)|Neptun]] i [[romersk mytologi|romersk]] 
}}
'''Poseidon''' ([[gresk]]: Ποσειδῶν) var i henhold til [[gresk mytologi]] en av [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]]. Han var i [[antikken]] referert til som «havets gud» og «jordrysteren»,<ref>Moderne gresk media (eksempelvis [http://www.tanea.gr/ellada/article/?aid=4622103 «The Pacific: A history full of earthquakes»], ''Ta Nea'', 2011) og forskere (eksempelvis Koutouzis, Vassilis: ''Volcanoes and Earthquakes in Troizinia'') refererer ikke [[metafor]]isk til Poseidon, men isteden til [[Enkelados]], lederen av [[Giganter|gigantene]], for betegne jordskjelv i Hellas.</ref> foruten også «temmer av hester».<ref name="Burkert1985Poseidon">Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion''. Cambridge, MA: Harvard University Press. ISBN 0-674-36281-0. s. 136–139.</ref> Han ble vanligvis beskrevet og avbildet som en eldre mann med krøllet hår og skjegg. Sjømenn tilba ofte Poseidon om trygg seilas og man ofret ofte hester til havet for hans ære. Skipsgraver av stein og [[Klassiske delfiner|delfin]]en forbindes med Poseidon.

[[Linear B]]-tavler viser at Poseidon ble æret i [[Pylos]] og [[Theben (Hellas)|Theben]] i bronsealderens førolympiske [[Antikkens Hellas]] som en hovedgud, men ble integrert inn blant de olympiske gudene som sønn av [[Kronos]] og [[Rhea (mytologi)|Rhea]] og bror til [[Zevs]] og [[Hades]], og ble ektemake til [[Amfitrite]].<ref name=Burkert1985Poseidon /> Etter at Kronos var styrtet og krigen mot [[titaner]]ne var vunnet, delte brødrene verden: Zevs tok himmelen, Hades underverden og Poseidon tok havet. Poseidon tilsvarer henholdsvis [[Neptun (gud)|Neptun]] i [[romersk mytologi|romersk]] og [[Nethuns]] i [[etruskisk mytologi]].

== Etymologi ==
Den tidligste dokumenterte benevnelsen av navnet, skrevet i [[Linear B]], er ''Po-se-da-o'' eller ''Po-se-da-wo-ne'', noe som tilsvarer ''Poseidaōn'' og ''Poseidawonos'' på [[Mykensk språk|mykensk gresk]]; på [[Homer]]s [[gammelgresk]] (en arkaisk utgave av [[jonisk gresk]] iblandet andre dialekter) opptrer det som Ποσειδάων (''Poseidaōn''); på [[aiolisk gresk]] som Ποτειδάων (Poteidaōn); og på [[dorisk gresk]] er det gjengitt som Ποτειδάν (''Poteidan''), Ποτειδάων (''Poteidaōn''), og Ποτειδᾶς (''Poteidas'').<ref>Nilsson, Martin: ''Die Geschichte der Griechische Religion''. Erster Band Verlag C. H. Beck. s 444. Også Beekes oppslag «Poseidwn»</ref> En vanlig epitet for Poseidon er Γαιήοχος, ''Gaiēochos'', «jordrysteren», et tilnavn som også er identifisert Linear B-tavler, (E-ne-si-da-o-ne).<ref name=LSJ_Poseidon>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D*poseidw%3Dn Ποσειδῶν] i: Liddell & Scott: ''A Greek-English Lexicon''</ref><ref name=Earth_shaker>Adams, John Paul (2010): [http://www.csun.edu/~hcfll004/mycen.html «Mycenaean Divinities»]. List of Handouts for Classics 315.</ref>

Opprinnelsen til navnet «Poseidon» er uklart. En teori bryter det ned til et element som betyr «ektefelle» eller «herre» (gresk: πόσις, ''posis'', fra [[urindoeuropeisk]] ''*pótis'') og et annet element som betyr «jord» (δᾶ, ''da'', dorisk gresk γῆ, ''gē''), noe som gir en mening tilsvarende herre eller make av ''Da'', det vil si av [[jorden]]. Det synes å knytte ham til gudinnen [[Demeter]], «Jordmoderen».<ref>Chantraine, Pierre (1974-1980): ''Dictionnaire etymologique de la langue grecque'', Paris, 4. utg.; Rocci, Lorenzo ([1943] 1970): ''Vocabolario Greco-Italiano'' Milano, Roma, Napoli</ref> [[Walter Burkert]] mener derimot at «det andre elementet ''da-'' gjenstår håpløst tvetydig» og finner betydningen «Jordens make» som umulig å bevise.<ref name=Burkert1985Poseidon />

En annen teori tolket det andre elementet som beslektet med ordet *δᾶϝον, ''dâwon'', «vann»; noe som vil skape *''Posei-dawōn'' i betydningen «herre av havene»<ref>Nilsson, Martin, s. 417, s. 445. Også Beekes oppslag: «Poseidwn»</ref> Det finnes også muligheten at ordet har en før-gresk opprinnelse.<ref>Beekes Robert S. P.: ''Greek etymological Dictionary''. Oppslag [http://www.ieed.nl/cgi-bin/response.cgi?root=leiden&morpho=O&basename=\data\ie\greek+&first=1651 1651. ''lemma da~, s.v Poseidw-n'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> [[Platon]] har i sin dialog ''Kratylos'' gitt to alternative [[etymologi]]er: enten holdt havet Poseidon tilbake da han gikk «fot-bundet» (ποσί-δεσμον), eller han «kjente mange ting» (πολλά εἰδότος eller πολλά εἰδῶν).<ref>Platon: ''Kratylos'' 402d 402e</ref>

== Bronsealderen Hellas ==
[[Fil:Poseidon enthroned De Ridder 418 CdM Paris n2.jpg|thumb|upright|left|Poseidon avbildet som rødfigur på en [[kratér]].]]
[[Fil:Andrea_Doria_as_Neptun_by_Angelo_Bronzino.jpg|thumb|upright|''Andrea Doria as Neptune'', av [[Angelo Bronzino]].]]
Om bevarte leirtavler med [[Linear B]]-tekster kan bli trodd, opptrer navnet ''po-se-da-wo-ne'' («Poseidon») med større hyppighet enn ''di-u-ja'' ("Zeus"). En hunkjønnsvariant, ''po-se-de-ia'', er også funnet, noe som antyder en tapt hustrugudinne, således en forløpet av [[Amfitrite]]. Tavler fra [[Pylos]] nedtegner offergaver som var gitt til «de to dronninger og Poseidon» og til "de to dronninger og kongen" ''(wa-na-ssoi, wa-na-ka-te)''. «De to dronninger» kan være beslektet med [[Demeter]] og [[Persefone]], eller til deres forløpere, gudinnene var ikke assosiert med Poseidon før i senere perioder.<ref>George Mylonas (1966): ''Mycenae and the Mycenean age'', Princeton University Press, s. 159. «Wa-na-ssoi, wa-na-ka-te, (to the two queens and the king). Wanax is best suited to Poseidon, the special divinity of Pylos. The identity of the two divinities adressed as wanassoi, is uncertain»</ref> Det instruktive unntaket er den arkaiske og lokale myten om [[hingst]]en Poseidon og [[hoppe]]n Demeter ved Figalia i det isolerte og konservative [[Arkadia]], bemerket av [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] på [[200-tallet]] e.Kr. som å ha falt i glemsel; den krenkede Demeter var ''Demeter Erinys''.<ref>Pausanias VIII 23. 5; Bloch, Raymond (1981): «Quelques remarques sur Poseidon, Neptunus et Nethuns» i: ''Comptes-rendus des séances de l' Académie des Inscriptions et Belles-Letres'' '''2''', s. 345.</ref> Poseidon representerte en elvånd fra underverden og framsto som en hest som forfulgte hoppen Demeter, og resultatet ble at hun fødte en datter som opprinnelig også hadde form som en hoppe.

I [[Mykene|mykenske]] [[Knossos]] er han allerede identifisert som «Jordrysteren» ''(e-ne-si-da-o-ne)'',<ref name="Earth_shaker"/> noe som er en kraftfull attributt (jordskjelv hadde fulgt sammenbruddet av [[Minoisk kultur|den minoiske palasskulturen]]). I den meget sjøavhengige mykenske kulturen er det ingen forbindelse mellom Poseidon og havet. Både Homer som Hesiod mener at Poseidon ble havets herre etter at hans far Kronos har blitt beseiret og verden ble delt mellom de tre brødrene; [[Zevs]] fikk himmelen, [[Hades]] underverden, og Poseidon havet, med Jorden og [[Olympos]] tilhørende de alle tre.<ref name=Burkert1985Poseidon /><ref>Hesiod: ''Theogonien'' 456.</ref>

[[Demeter]] og Poseidons navn opptrer i de tidligste innrissede opptegnelsene i [[Linear B]] som er funnet i mykenske [[Pylos]]. ''E-ne-si-da-o-ne'' («Jordrysteren») for Poseidon, og ''Si-to po-ti-ni-ja'', som antagelig viser til Demeter.<ref>Mylonas, George (1966): «Mycenae and the Mycenean world». Princeton University Press, s. 159.</ref>

Gitt Poseidons forbindelse med hester som med havet, og situasjonen omgitt av vann som det indoeuropeiske «hjemlandet» antagelig var, har Nobuo Komita foreslått at Poseidon opprinnelig var en aristokratisk indoeuropeisk hestegud som deretter ble assimilert til [[Midtøsten]]s eksisterende havguder da det greske livsoppholdet endret seg fra fastlandet og til havet, eller som en gud av ferskvann som ble gitt en sekundær rolle som havets gud og hvor han erstattet opprinnelige havguder for [[Egeerhavet]] som [[Proteus]] og [[Nereus]].<ref>Komita, Nobuo (1990): [http://www.kait-r.com:8080/dspace/bitstream/10368/124/1/kka-009-004.pdf «Poseidon the horse-god and the early Indo-Europeans»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF) i: ''Research Reports of Ikutoku Tech. University''; Komita, Nobuo (1990): [http://www.kait-r.com:8080/dspace/bitstream/10368/172/1/kka-014-005.pdf «The Indo-European attribute of Poseidon was a water-god»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF) i: ''Research Reports of the Kanagawa Institute of Technology''.</ref> Omvendt har [[Walter Burkert]] foreslått at den gresk kulten for Poseidon som en hestegud kan være knyttet til introduksjonen av hest og stridsvogn fra [[Anatolia]] til Hellas en gang rundt 1600 f.Kr.<ref name=Burkert1985Poseidon />

I uansett tilfelle kan den tidlige betydningen av Poseidon fortsatt bli sett i [[Homer]]s ''[[Odysseen]]'' hvor Poseidon framfor Zevs er den som beveger hendelsene.

== Poseidon i mytologien ==
[[Fil:Greece Cape Sounion BW 2017-10-09 10-12-43.jpg|thumb|Poseidons tempel ved Kapp Sounion, ca 440 f.Kr.]]
[[Fil:Neptun brunnen.jpg|thumb|Det greske og romerske oppfatningen av verden som en hydrologiske sirkel gjorde Poseidon/Neptun til gud for også ferskvann; passende for fontener som her i [[Berlin]].]]
Poseidon var en sønn av Kronos og Rhea. I de fleste redegjørelsen av myten ble han svelget av Kronos da han ble født og senere reddet, sammen med sine øvrige søsken, av Zevs. Imidlertid er det i en del versjoner av fortellingen deler han, som hans bror Zevs, ikke skjebnen til sine andre brødre og søstre som ble spist av Kronos. Han ble reddet av sin mor Rhea som skjulte ham blant en flokk lam og lot som hun fødte et føll som hun ga Kronos og som han spiste.<ref name="ReferenceA">På 100-tallet e.Kr. ble en brønn ved navnet Arne, foruten også «Lammets brønn», i nabolaget av Mantineia i Arkadia, hvor de gamle tradisjoner fortsatt var virksomme, vist fram til Pausanias. (Pausanias viii.8.2.)</ref>

I henhold til [[Johannes Tzetzes]] <ref>Tzetzes, Johannes: ''ad Lycophron'' 644.</ref> var det ''kourotrofos'', Poseidons amme ved navn [[Arne (mytologi)|Arne]], som nektet å innrømme å ha kunnskap om hvor han var da Kronos kom. I henhold til [[Diodorus Siculus]]<ref>Siculus, Diodorus, v. 55.</ref> ble Poseidon oppfostret av [[telkiner]]ne på [[Rhodos]], akkurat som Zevs hadde blitt oppfostret av [[korybanter]]ne på Kreta.

I henhold til en enkelt referanse i ''[[Iliaden]]'', da verden ble delt mellom de tre olympiske gudene, fikk Zevs himmelen, Hades underverden og Poseidon havet, men i ''[[Odysseen]]'',<ref>Homer: Odysseen'', sang 5, 398</ref> hadde Poseidon et hjem i Egeerhavet.

=== Grunnleggelsen av Athen ===
[[Fil:Carl Milles Poseidon 01.JPG|thumb|left|upright|Poseidon på Götaplatsen i [[Göteborg]] i [[Sverige]].]]
[[Athene]] ble skytsgudinne av byen [[Athen]] etter et tevling med Poseidon. Likevel gjorde Poseidon overnaturlig tilstedeværelse på [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] i form av sin stedfortreder [[Erechteus]].<ref name=Burkert1985Poseidon /> Ved oppløsningsfestivalen mot slutten av året i den athenske kalender, ''Skira'', gikk Athenes prester og Poseidons prest i prosesjon under [[Baldakin|et dekke]] til [[Eleusis]].<ref>Burkert, Walter (1983): ''Homo Necans''. Berkeley and Los Angeles: University of California Press. s. 143–149.</ref> Gudene avtalte at hver av dem skulle gi athenerne en gave og borgerne av polis vil velge hvilken gave de foretrakk. Poseidon stakk treforken ned i bakken og der ble det en kilde, men vannet var [[salt]] og således ikke særlig nyttig. Athene ga dem et [[oliven]]tre.

Athenerne eller deres konge [[Kekrops]] aksepterte oliventre og sammen med det Athene som deres skytsgudinne, for oliventreet skaffet dem trevirke, olivenolje og mat. Rasende over nederlaget sendte Poseidon en enorm oversvømmelse som la slettene i [[Attika]] under vann. Den nedtrykthet som saltvannet førte til, og som fylte opp omgivelsene av [[Erekhtheion]], tempelet på nordsiden av Athens akropolis, ble værende. «I kulten ble Poseidon identifisert med Erekhtheus,» bemerket [[Walter Burkert]],«myten vender dette til en sekvens av tid og årsak; i sitt raseri over å tape førte Poseidon sin sønn [[Eumolpos]] mot athenerne og drepte Erectheus.»<ref>Burkert, Walter (1983): ''Homo Necans'', s. 149, 157.</ref> Striden mellom Athene og Poseidon ble emne for relieffene på den vestlige pediment (gavlfelt) på [[Parthenon]].

Denne myten er fortolket av [[Robert Graves]] og andre som en refleksjon av et sammenstøt mellom innbyggerne i [[Mykene|mykensk tid]] og nyere innvandrere. Det er interessant å merke seg at Athen på høyden av sin maritime makt ved et tidspunkt beseiret den [[Perserriket|persiske]] flåten ved øya [[Salamis]] i [[Slaget ved Salamis|et stort sjøslag]].

=== Murene i Troja ===
Poseidon og [[Apollon]], etter å ha fornærmet Zevs ved deres opprør i Heras plan, fikk midlertidig fjernet sin guddommelige autoritet og ble sendt til å tjene kong [[Laomedon]] av [[Troja]]. Han fikk dem til å bygge en stor mur rundt byen og lovte å belønne dem godt, et løfte han deretter nektet å innfri. Som hevn før Trojakrigen sendte Poseidon et sjømonster for å angripe byen. Monsteret ble senere drept av Herakles.

I ''[[Iliaden]]'' favoriserer Poseidon grekerne og tar ved flere anledninger aktiv del i krigen mot den trojanske hæren, men han berger [[Aineias]] etter den trojanske prinsen er lagt i bakken av [[Akilles]].

I ''[[Odysseen]]'' er Poseidon beskrevet for sitt hat mot [[Odyssevs]] grunnet at denne har blindet gudens sønn, kyklopen [[Polyfemos]]. Poseidon la hindringer i vegen for at Odyssevs kunne komme seg hjem til [[Ithaka]] i mange år. Odyssevs blir til og med fortalt at for å unngå Poseidons vrede at det vil kreve ytterligere en sjøreise før han kan nå trygt hjem.

I det latinske eposet ''[[Æneiden]]'' er [[Neptun (gud)|Neptun]] fortsatt irritert og bærer nag mot de vandrende trojanerne, men er ikke så ondskapsfull som [[Juno]], og i den første delen redder han den trojanske flåten fra gudinnens forsøk på å ødelegge den, skjønt hans hovedformål i å gjøre så er hans irritasjon over at Juno har trengt inn i hans tempel.

== Dyrkelse ==
[[Fil: Poseidon Penteskouphia Louvre CA452.jpg|thumb|Poseidon holder en trefork. Korintisk plakett fra Penteskoufia, 550-525 f.Kr.]]
Poseidon var en betydelig gud for flere greske byer; i [[Athen]] var kun etter [[Athene]] i betydning, mens han i [[Korint]] og flere byer i ''[[Magna Graecia]]'' var den fremste guden for ''[[polis]]''.<ref name=Burkert1985Poseidon />

I hans vennlige, beskyttende aspekt ble Poseidon sett på som den som skapte nye øyer og tilbød rolig sjø og gode seileforhold. Når han ble fornærmet eller oversett skal han ha stukket treforken i marken og skapt kaotiske oversvømmelser, jordskjelv, drukninger og skipbrudd. Sjøfolk ba sine bønner til Poseidon for trygg reise, og om ferden var viktig nok ble det ofret, jo viktigere jo større ofringer, til og med [[hest]]er. Det siste skal ha skjedd, i henhold til en fragmentarisk papyrus, da [[Aleksander den store]] gjorde et opphold ved kysten av [[Syria]] før [[slaget ved Issos]]. Han ba, «påkalte Poseidon havguden, for hvem han beordret at en firespanns stridsvogn ble kastet i bølgene.»<ref>''Papyrus Oxyrrhincus'' ''[[Fragmenta Graecorum Historicorum|FGH]]'' 148, 44, spalte 2; sitert av Fox, Robin Lane ([1973] 1986): ''Alexander the Great'', s. 168 og note. Aleksander påkalte også andre havguder: [[Thetis]], mor til hans helt og forbilde [[Akilles]], [[Nerevs]] og [[Nereider|nereidene]]</ref>

I henhold til [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] var Poseidon en av beskytterne av [[orakelet i Delfi]] før [[Apollon]] overtok. Apollon og Poseidon var allierte og samarbeidet i mange riker: i eksempelvis koloniseringen var det delfiske Apollon som ga tillatelse til reise og bosette seg på nytt sted mens Poseidon overvåket kolonistene på deres veg og sørget for [[Vievann|hellig vann]] for renselse og ofring ved grunnleggelsen. [[Xenofon]]s ''[[Anabasis]]'' beskrev en gruppe [[sparta]]nske soldater i 400–399 f.Kr. som sang til Poseidon en ''[[Paean|paian]]'' — en form for hymne som vanligvis ble sunget for Apollon.

Som [[Dionysos]], som oppflammet [[mænade]]ne, kunne Poseidon være årsak til bestemte former for mentale forstyrrelser. En tekst fra [[Hippokrates]] fra ca 400 f.Kr., ''Om hellig sykdom''<ref>Hippocrates [http://classics.mit.edu/Hippocrates/sacred.html ''On the Sacred Disease''], oversatt av Francis Adams</ref> seier at han kunne klandres for bestemte typer av [[epilepsi]].

=== Epiteter ===
Poseidon var kjent i en rekke ulike skikkelser eller forkledninger, angitt av hans tilnavn. I byen Aigai i [[Evvia|Euboia]], hvor Pausanias har fortalt at det var en helligdom for havguden, var han kjent som ''Poseidon Aigaevs'' og hadde et storstilt tempel på en høyde.<ref>Strabon, ix. s. 405</ref><ref>Vergil: ''[[Æneiden]]'' iii. 74, hvor Servius feilaktig avleder navnet fra Egeerhavet.</ref><ref>Schmitz, Leonhard (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0033.html «Aegaeus»] i: Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'' 1. Boston. s. 24.</ref> Poseidon hadde også en tilknytning til hester, kjent fra epitetet ''Poseidon Hippios''. Han er mer kjent som hestetemmer, men en del myter er han deres far, enten ved å avgi sin sæd på berget eller ved å pare seg med et vesen som deretter føder den første hesten.<ref name=Burkert1985Poseidon />

I den historiske perioden er Poseidon ofte referert til ved epitetene ''Enosichthon'', ''Seischthon'' og ''Ennosigaios''. De betyr alle «jordryster» og henviser til hans rolle som årsak til [[jordskjelv]].

== Poseidon i litteraturen og kunsten ==
[[Fil:JacobdeGheynII-NeptuneandAmphitrite.jpg|thumb|Poseidon og Amfitrite. Maleri av Jacob de Gheyn II, slutten av 1500-tallet.]]

I gresk kunst ble Poseidon framstilt ridende i stridsvogn som ble trukket av [[Sjøhest (fabelvesen)|sjøhester]], særskilte hester som kunne ride på havet. Han var også assosiert med [[Gulflankedelfin|delfin]]er og [[trefork]]en. Han bodde i et palass av [[korall]]er og [[edelstein]]er, på bunnen av havet og var omgitt av mange vesener, blant annet [[nereidene]], noen vakre havfruer, hvorav en av dem, [[Amfitrite]], var hans hustru.

I ''[[Iliaden]]'' stilte Poseidon seg på grekernes side i kampen mot [[Troja]], og ved flere anledninger tok han aktiv del i kampen. Imidlertid reddet han eposets tyvende sang reddet han trojanske [[Aineias]] etter at han har blitt nedlagt av [[Akilles]].

I ''[[Odysseen]]'' er kjent for sitt hat av [[Odyssevs]] etter at denne har blindet gudens sønn, [[kyklop]]en [[Polyfemos]]. Fiendskapet og motstanden fra Poseidon forhindret Odyssevs til å komme seg hjem til [[Ithaka]] på mange år.

I ''[[Æneiden]]'' er [[Neptun (gud)|Neptun]] fortsatt krenket av de reisende trojanere, men er ikke så hevngjerrig som [[Juno]], og i bok I berger han den trojanske flåten fra gudinnens forsøk på å knuse den, skjønt hans fremste motivasjon er at han er irritert over at Juno har tatt seg til rette på hans enemerker.

En hymne til Poseidon inkludert blant [[De homeriske hymnene|de homeriske hymner]] er en kort påkalling, en introduksjon på sju linjer som adresserer guden som både «beveger av jorden og det øde hav, gud av dypet som også er herre av Helikon og det brede [[Vergina|Aigai]]»,<ref>Den gamle palassbyen fikk siden navnet [[Vergina]].</ref> og anga sitt todelte vesen som en olympier: «en temmer av hester og en frelser av skip».

=== I Roma ===
[[Neptun (gud)|Neptun]] var dyrket av romerne hovedsakelig som en hestegud, ''Neptune Equester'', beskytter av hesteveddeløp. Han hadde et tempel i nærheten av hesteveddeløpsbaner i [[Roma]], bygget i år 25 f.Kr., [[Circus Flaminius]], foruten også et på [[Campus Martius]]. Kun på den [[23. juli]] ble ''Neptunalia'' sett på det sistnevnte tempelet.

== Kvinner og barn ==
[[Fil:The Birth of Pegasus and Chrysaor 1876-1885 Edward Burne-Jones.jpg|thumb|'''Pegasus og Krysaor fødes'''<br /> av [[Edward Burne-Jones]], ca 1876-1885]] 
Poseidon skal etter sigende ha hatt mange elskere av begge kjønn (se liste nedenfor). Hans make var [[Amfitrite]], en nymfe og gammel havgudinne, datter av [[Nerevs]] og [[Doris (mytologi)|Doris]].

Poseidon var far til mange [[Hero (gresk mytologi)|heroer]] ([[helt]]er), og er antatt til å ha vært far til den kjente [[Thesevs]], særskilt helt av Athen.

En dødelig kvinne ved navn [[Tyro]] var gift med [[Kretheus (sønn av Aiolos)|Kretheus]] (som hun hadde en sønn med, [[Aison (mytologi)|Aison]]), men hun elsket [[Enipevs]], en elvegud. Hun forfulgte Enipevs, men han avviste hennes tilnærmelser. En dag forkledde Poseidon seg som Enipevs, og Tyro forente seg med ham og fra denne foreningen fødte hun tvillingheltene [[Pelias]] og [[Nelevs]]. Poseidon hadde også en affære med Alope, hans barnebarn via [[Kerkyon]], hans sønn og konge av [[Eleusis]], og affæren førte til fødselen av den attiske helten [[Hippothoon]]. Kerkyon fikk sin datter gravlagt levende som straff, men Poseidon fikk henne forvandlet til en vannkilde med hennes navn som står i nærheten av Eleusis.

Poseidon reddet [[Amymone]] fra en lidderlig [[satyr]] og deretter var selv sammen med henne, noe som førte til fødselen av [[Nauplios]]. Etter at han kom til å ta den motvillige [[Kaineus]] til sengs uten å bry seg om hennes protester, innvilget han henne et ønske etterpå: hun ville skifte kjønn og bli en mannlig kriger.

En dødelig kvinne ved navn Kleito som bodde på en øde øya, ble Poseidon forelsket i kvinnen og opprettet en helligdom på toppen av en høyde hvor hun kunne bo, og omga helligdommen med ringer av vann for å beskytte henne. Hun fødte fem tvillingpar som ble de første herskerne av [[Atlantis]].<ref name="Plato1971Penguin">Platon (1971): ''Timaeus and Critias''. London, England: Penguin Books Ltd. ISBN 9780140442618. s. 167.</ref><ref>[http://www.activemind.com/Mysterious/Topics/atlantis/story.html The story of Atlantis] {{Wayback|url=http://www.activemind.com/Mysterious/Topics/atlantis/story.html |date=20130710085646 }}.</ref> I henhold til referanser fra Platon i hans dialoger ''[[Timaios]]'' og ''[[Kritias]]'' ble øya Atlantis valgt som Poseidons herredømme.<ref>Det har blitt tolket som at Platon eller noen før ham i en kjede av muntlige eller skriftlige tradisjon av fortellingen kom til å forveksle de meget like greske ordene for «større enn» (''meson'') og «mellom» (''mezon''). Jf. Luce, J.V. (1969): ''The End of Atlantis – New Light on an Old Legend''. London: Thames and Hudson. s. 224.</ref>

Ikke alle av Poseidons avkom var menneskelige. I en arkaisk [[myte]] (nevnt over) forfulgte han gudinnen [[Demeter]]. Hun avviste hans tilnærmelser, forvandlet seg selv til en hoppe slik at hun kunne skjule seg i en flokk hester, men han gjennomskuet bedraget og forvandlet seg selv til hingst og erobret henne. Deres felles avkom var en hest, [[Areion (mytologi)|Areion]], som kunne snakke som et menneske. Poseidon hadde også seksuelt samkvem med Medusa på gulvet av Athenes tempel.<ref name="Gill, N.S. 2007">Gill, N.S. (2007): [http://ancienthistory.about.com/cs/grecoromanmyth1/a/poseidonmates.htm «Mates and Children of Poseidon»] {{Wayback|url=http://ancienthistory.about.com/cs/grecoromanmyth1/a/poseidonmates.htm |date=20061223172350 }}</ref> Medusa ble deretter forvandlet til et monster av Athene, en av [[gorgonene]], heslige kvinnevesener med giftige klør og hår bestående av slanger og ble senere halshogd av helten Persevs, og fra nakken ble [[Krysaor]] og [[Pegasus (mytologi)|Pegasus]]. Sistnevnte var en bevinget hest; igjen en henvisning til Poseidons tilknytning til hester.

Det var også [[Triton (gresk mytologi)|Triton]], en havmann med menneskelig torso og fiskekropp; [[Polyfemos]], en kyklop; og til sist [[Alebion]] og [[Bergion]], og kjempene Otos og Efialtes.<ref name="Gill, N.S. 2007"/>

=== Elskerinner og barn ===

=== Kvinner og avkom ===
#[[Amfitrite]]
## [[Triton (mytologi)|Triton]]
## [[Benthesikyme]]
## [[Rhode (mytologi)|Rhode]] (mulig)
# [[Afrodite]]
##Rhode (mulig)
## Herofile [[sibylle]] (mulig)
# [[Demeter]]
## [[Despoina]]
## [[Areion]], den snakkende hest
#[[Gaia]]
##[[Antaios]]
##[[Kharybdis]]
# [[Hestia]] (fridde forgjeves)
# [[Aba (nymfe)|Aba]], nymfe
## Ergiskos<ref>''[[Suda]]'' s. v. ''Ergiske''</ref>
#[[Agamede]]
##[[Diktys]]
# [[Aithra]]
## [[Thesevs]]
# Alistra<ref>[[Johannes Tzetzes]] om Lykogron, 1206</ref>
## [[Ogygus]]
# Alkyone
##[[Aethusa]]
##[[Hyrievs]]
##[[Hyperenor]] 
##[[Hyperes]]
##[[Anthas]]
#[[Alope]]
##Hippothoon
#Amphimedusa, [[Danaider|danaide]]
## [[Erythras]]
#[[Amymone]]
##[[Nauplios]]
#[[Arene (mytologi)|Arene]]
##[[Idas]] (mulig)
#[[Arne (mytologi)|Arne]] / [[Melanippe]]
##[[Aiolos#Sønn av Poseidon|Aiolos]]
##[[Boeotos]]
#[[Arethusa (mytologi)|Arethusa]]
##[[Abas (mytologi)|Abas]]
#Askre
##Oioklos<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Description of Greece'', 9. 29. 1</ref>
#Astydameia, datter av [[Forbas]]
##Kaukon
#[[Astypalaea]]
## [[Ankaios]]
## [[Eurypylos]] fra [[Kos]]
#Beroe (datter av Afrodite)
# Boudeia / Bouzyge
## [[Erginos]]
#[[Kainevs|Kaenis]]
#Kalkinia
## Peratos
#[[Kanake]]
##Hoplevs
##Nirevs
##[[Aloevs]]
##[[Epopevs]]
##[[Triopas]]
# [[Kelaino]] ([[Pleiadene (gresk mytologi)|Pleiade]] eller datter av Ergevs)
## [[Lykos (mytologi)|Lykos]]
## [[Nyktevs]]
## Eurypylos (Eurytos) av [[Kyrene (mytoligi)|Kyrene]]
## [[Lykaon]]
#Kelaeno, [[Danaid]]
##Kelaenos
#Kerebia<ref>[[Johannes Tzetzes]] om [[Lycophron]], 838</ref>
##[[Diktys]]
##[[Polydektes]]
#[[Keroessa]]
## [[Byzas]]
#[[Kleodora]]
##Parnassos
# Kione (datter av Boreas)
## [[Eumolpos]]
#Krysogeneia
##Kryses, far til [[Minyas (mytologi)|Minyas]]
#Korkyra, nymfe
##Phaeax
#Koronis
#Diopatra, nymfe fra fjellet Othrys
#Euryale, datter av [[Minos]]
## [[Orion (mytologi)|Orion]] (mulig)
#[[Eurykyda]]
##[[Eleios]]
# Eurynome (Eurymede), datter av [[Nisos]]
## [[Bellerofon]]
#[[Euryte]] / Bathykleia
##[[Halirrhothios]]
#[[Halia]]
##Rhode (mulig)
## seks sønner
#Harpale / Skamandrodike / Kalyke
## Kyknos
#[[Helle (mytologi)|Helle]]
##Almops
##Edonos
##Paion
#[[Hermippe]]
##[[Minyas (mytologi)|Minyas]] (mulig)
#[[Hippothoe]]
##[[Taphios]]
#[[Iphimedeia]]
## [[Aloider]]
#Laodike<ref>[[Ovid]]: ''Heroides'', 18 (19). 135</ref>
#[[Larissa]]
##Akaios
##Pelasgus
##Pythios
#Leis, datter av Oros
##Altephos<ref>Pausanias: ''Description of Greece'', 2. 30. 5</ref>
#[[Libya (mytologi)|Libya]]
##[[Agenor]]
## Belus
##[[Lelex]]
#[[Lysianassa]] / Anippe
##[[Busiris (mytologi)|Busiris]]
#Mekionike / Europa, datter av Tityos
## [[Eufemos]], [[argonaut]]
#[[Medusa]]
## [[Pegasus (mytologi)|Pegasus]]
## [[Krysaor]]
#Melantheia, datter av [[Alfeios]]
## [[Eirene (datter av Poseidon)|Eirene]]
#[[Melantho]] (datter av [[Deukalion]])
##[[Delfos]]
#[[Meliae|Melia]]
##[[Amykos]]
##Mygdon
#Melissa, datter av Epidamnos
##Dyrrhakhion<ref>[[Stefan av Bysants]] s. v. ''Dyrrhakhion''</ref>
#[[Mestra]]
#[[Mideia]]
##Aspledon
#Molione
##[[Molionider]]
#[[Mytilene (mytologi)|Mytilene]]
## Myton<ref>Stefan av Bysants s. v. ''Mytilene''</ref>
#Oenope
##[[Megareus (sønn av Kreon)]] (mulig)
#Olbia, nymfe
##[[Astakos (mytologi)|Astakos]]<ref>Stefan av Bysants, s. v. Astakos, med en referanse til [[Arrianos]]</ref>
#Ossa
## [[Sithon (mytologi)|Sithon]] (mulig)
#[[Peirene]]
##Kenkrias
##Lekes
#Periboea
##Nausithoos
#Pero, nymfe / Kelousa, nymfe
## [[Asopos]] (mulig)
#Pitane, nymfe / Lena
##[[Euadne]]
#Foenike
## Torone<ref>Stefan av Bysants s. v. Torōnē</ref>
#[[Pronoe]], datter av [[Asopos]]
##[[Fokos]]
# Rhode<ref>[[Johannes Tzetzes]] om [[Lycophron]], 923</ref>
## Ialysos
## Kameiros
## Lindos
#Rhodope, datter av Strymon
## Athos<ref>[[Skolia]] om [[Theokrit fra Syrakus]], ''Idyll'' 7. 76</ref>
#Salamis, datter av Asopos
##Kykrevs
#[[Satyrion|Satyria]], nymfe fra [[Taranto|Taras]]
## Taras ([[eponym]] av stedet)<ref>[[Anicius Petronius Probus|Probus]] om [[Vergil]]s ''Georgics'', 2. 197</ref>
#[[Syme (mytologi)|Syme]]
##[[Kthonios]]
#[[Themisto]]
##Leukon (mulig)
#[[Theofane]]
## Bukken fra [[Det gylne skinn]]
# [[Thyia]]
# [[Tyro]]
## [[Pelias]]
## [[Nelevs]]
# [[Thoosa]]
## [[Polyfemos]], kyklop
#Datter av [[Amphiktyon]], navnløs
##[[Kerkyon]]
#[[Nymfe (mytologi)|Nymfe]] fra øya [[Khios]], navnløs
## [[Khios (mytologi)|Khios]]
#Nymfe fra Khios, navnløs (enda en)
## [[Melas (mytologi)|Melas]]
## Agelos
#Ukjente kvinner
## Amfimaros<ref>Pausanias: ''Description of Greece'', 9. 29. 5</ref>
## Amyros, eponym på en elv i [[Thessalia]]<ref>[[Skolia]] på [[Apollonios Rhodios]]: ''Argonautica'', 1. 596</ref>
## Aon, eponym på [[Aonia]]<ref>Skolia on [[Statius]]: ''Thebaid'', 1. 34</ref>
## Astraeos og [[Alkippe (mytologi)|Alkippe]] av [[Mysia]]<ref>[[Pseudo-Plutark]]: ''On Rivers'', 21. 1</ref>
## Kalauros<ref>[[Stefan av Bysants]] s. v. ''Kalaureia''</ref>
## [[Korynetes]] (mulig)
## [[Kymopoleia]]
## Kromos (eponym for [[Krommyon]])<ref>Pausanias: ''Description of Greece'', 2. 1. 3</ref>
## Geren, eponym for en by eller landsby på [[Lesbos]]<ref>Stefan av Bysants s. v. ''Gerēn''</ref>
## Dikaevs, eponym av Dikaea, en by i [[Trakia]]<ref>Stefan av Bysants s. v. ''Dikaia''</ref>
## Euseiros (far til Kerambos)
## Ialebion ([[Alebion]]) og Derkynos ([[Bergion]]) fra [[Liguria]]<ref>''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' 2. 5. 10</ref>
## Laestrygon, eponym for [[laistrygonerne]]
## Lamos, konge av [[laistrygonerne]]
## [[Lotis (mytologi)|Lotis]] (mulig)
## Messapos
## Onkhestos<ref>Pausanias: ''Description of Greece'', 9. 26. 5</ref>
## Ourea<ref>[[Hyginus]], ''Fabulae'', 161</ref>
## Palaestinos<ref>Pseudo-Plutark: ''On Rivers'', 11. 1</ref>
## [[Forbas]] fra [[Akarnania]]
## [[Poltys]]
## [[Prokrustes]]
## [[Protevs]]
## [[Sarpedon]] av [[Ainos]]
## [[Skiron]]
## [[Sylevs av Aulis|Sylevs]]
## Taenaros (mulig)
I [[Platon]]s myte om [[Atlantis]], er Poseidon make til Kleito, datter av [[Evenor]] og Leukippe, og fikk ti sønner med henne: Amferes, Atlas, Autokthon, Azaes, Diaprepes, Elasippos, Euaemon, Eumelos (Gadeiros), Mestor, Mneseus.<ref>[[Platon]], ''Kritias'', 114c</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Burkert, Walter([1977] 1985): ''Greek Religion''
* [http://www.csun.edu/~hcfll004/mycen.html «Gods found in Mycenaean Greece»]; en tabell tegnet av Michael Ventris & John Chadwick, ''Documents in Mycenaean Greek'', 2. utg. (Cambridge 1973)
* Jenks, Kathleen (april 2003): [https://web.archive.org/web/20060927081133/http://www.mythinglinks.org/euro~west~greece~Poseidon.html «Mythic themes clustered around Poseidon/Neptune»]. ''Myth*ing links''.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.maicar.com/GML/Poseidon.html «Poseidon»], ''GML''
* [http://www.theoi.com/Olympios/Poseidon.html «Poseidon»], ''Theoi.com''
* [https://web.archive.org/web/20011211182537/http://homepage.mac.com/cparada/GML/ Greek Mythology resource] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20070320130412/http://www.androphile.org/preview/Library/Mythology/Greek/ The story of Poseidon and Pelops] (engelsk)

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske guder]]
[[Kategori:Hav- og elveguder]]