Redigerer Portugisisk krigsskip

{{Taksoboks
| bilde=Portuguese Man-O-War (Physalia physalis).jpg
| bildetekst=portugisisk krigsskip
| norsknavn=portugisisk krigsskip
| vitenskapsnavn=''Physalia physalis''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| overgrupper=[[kolonimaneter]], <br />[[hydrozoer]], <br />[[nesledyr]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat=hav
| utbredelse=alle subtropiske og tropiske hav}}

'''Portugisisk krigsskip''' (''Physalia sp''.) er en [[Kolonimaneter|kolonimanet]]. Den har en gassfylt flottør som kan bli 30 cm lang, og som stikker opp av vannet og fanger opp vinden. På toppen av flottøren sitter et seil som dyppes i vannet med noen minutters mellomrom for å unngå uttørking. Under flottøren slepes opptil 10 m lange tentakler gjennom vannet. Disse tentaklene inneholder nok gift til å drepe fisk på størrelse med en [[makrell]]. Portugisisk krigsskip lever av fisk som den fanger på nettopp denne måten.

Portugisisk krigsskip kan påtreffes i alle tropiske hav, men er mest vanlig i Atlanterhavet, Stillehavet og i Det indiske hav. Forgiftningen fra et portugisisk krigsskip er sjelden dødelig, men svært smertefull, og panikk kan føre til drukning. Maneten er i de senere årene blitt observert en rekke ganger i middelhavsområdet rundt Spania, og er til og med funnet skylt i land på strender i England.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dinside.no/php/art.php?id=779832|tittel=Dødsmanet på vei til Norge|utgiver=[[Dinside]]|utgivelsesdato=2008-07-17|besøksdato=2011-09-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080824180053/http://www.dinside.no/php/art.php?id=779832|arkivdato=2008-08-24|url-status=død}}</ref>

''Physalia physalis'' er klassifisert som farlig med flere dokumenterte dødsfall på samvittigheten<ref>{{Kilde www| utgiver= MJA | forfatter=Peter J Fenner and John A Williamson| utgivelsesdato=1996| tittel=Worldwide deaths and severe envenomation from jellyfish stings MJA 1996; 165: 658  | url=http://www.mja.com.au/public/issues/dec2/fenner/fenner.html | besøksdato= | kommentar= }}</ref> 
Blue bottle (''Physalia ulitrchuse'') kan forveksles med ''Physalia physalis'' av utseende, men er mindre av størrelse og har bare én tentakkel. ''Physalia ulitrchuse'' er ikke fullt så farlig som ''Physalia physalis'', men  også denne  maneten  brenner kraftig.

I alle varme hav finnes det en særpreget fauna som driver i overflaten. Andre arter som tilhører denne faunaen er to [[hydrozoer]] i [[Orden (biologi)|ordenen]] [[Anthomedusae]]: [[bidevindseiler]] og ''Porpita''. [[Nakensnegler|Nakensneglene]] ''[[Glaucus atlanticus]]'' og ''Glaucilla marginata'' ernærer seg hovedsakelig av manetene, og bruker de giftige polyppene til selvforsvar. Sneglene i slekten ''Janthina'' beiter også på manetene. Blant tentaklene lever fisken ''Nomeus gronovii'', som på samme måte som for eksempel [[klovnefisk]] og [[Hvitting|hvittingyngel]] unngår å bli brent på grunn av naturlig beskyttelse.

== Forebygge ==
Skader som følge av møte med de vanligste tropiske brennmanetene kan forebygges, ved at man smører seg inn med en brennmanetbeskyttende krem<ref>{{Kilde www| utgiver=J Travel Med| forfatter=| utgivelsesdato=2006| tittel=A Randomized, Controlled Field Trial for the Prevention of Jellyfish Stings With a Topical Sting Inhibitor 13: 166-171| url=http://www3.interscience.wiley.com/journal/118566207/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0| besøksdato=| kommentar=The effectiveness has also been studied in a controlled field study by the University of Minnesota, Minneapolis, USA. The topical jellyfish sting inhibitor is effective at preventing jellyfish stings in the setting of a field trial in the Gulf of Mexico and Caribbean. The field efficacy of the sting inhibitor was similar to the prior laboratory established efficacy; thus, laboratory studies are comparable to real world results. The results from a field efficacy study demonstrates a relative risk reduction of 82% (95% confidence interval: 21% – 96%; p = 0.02).}}{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>,
<ref>{{Kilde www| utgiver=Wilderness and Environmental Medicine| forfatter=| utgivelsesdato=2004| tittel=Efficacy of a Jellyfish Sting Inhibitor in Preventing Jellyfish Stings in Normal Volunteers 15, 102 108| url=http://www.wemjournal.org/wmsonline/?request=get-abstract&issn=1080-6032&volume=015&issue=02&page=0102| besøksdato=| kommentar=This Jellyfish repellent lotion prevents 85% of jellyfish stings in laboratory settings}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> FØR man skal ut og bade eller drive med vannsport. Brennmanetbeskyttelseskremen har en forebyggende effekt mot alle type nesledyr, også farlige kubemaneter.

Skader fra maneter som er klassifisert som farlige, som ''Physalia sp'' eller de livsfarlige manetene ''irukandji'' og [[kubemanet]]er, forebygges med 4 enkle råd:
* Følg anvisningene som står på skiltingen ved stranden, og svøm om mulig bare på strender med badevakt.
* Svøm innenfor badenettet hvis dette er satt opp ute i vannet. 
* Bruk dykkerdrakt eller "lycra stinging suits" med maskestørrelse ikke større enn 200 mikrometer (200/1000 eller 1/5 av en mm). Tester viser at f. eks ''kubemanet''er forsøker å unngå røde objekter, så det å bade med rød badedrakt kan være forebyggende.
* Smør brennmanetbeskyttende krem på de delene av kroppen som ikke er dekket av drakten.

== Behandling ==

* Skyll hudområdet med sjøvann 
* Fjern trådene (tentaklene) som er festet på huden med hansker, pinsett eller liten pinne (ikke gni eller skrubb). 
* Når det gjelder portugisisk krigsskip skal man ikke bruke eddik for å nøytralisere neslecellene til maneten (slik man anbefaler for [[kubemaneter]]). Dette vil bare kunne forverre situasjonen ved at enda flere [[nematocyster]] (nesleceller) avfyres.<ref>{{Kilde www|utgiver= |forfatter= |utgivelsesdato= |tittel=Sea Critters That Can Really Hurt You! |url=http://www.aloha.com/~lifeguards/portugue.html |besøksdato=11. oktober 2005 |kommentar=Although formerly considered effective, vinegar is no longer recommended for Portuguese man-of-war stings. In a laboratory experiment, vinegar dousing caused discharge of nematocysts from the larger (P. physalis) man-of-war species. The effect of vinegar on the nematocysts of the smaller species (which has less severe stings) is mixed: vinegar inhibited some, discharged others.. |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120527142429/http://www.aloha.com/~lifeguards/portugue.html |arkivdato=2012-05-27 }}</ref> Bruk heller ikke eddik på vanlige [[brennmaneter]].
* Senk den brente kroppsdelen i varmt vann (40-45 °C), dersom dette er mulig. Dette gir ofte rask smertelindring.<ref>{{Kilde www| utgiver= Med J Aust | forfatter= Loten C, Stokes B, Worsley D, et al.| utgivelsesdato=2006| tittel= “A randomised controlled trial of hot water (45°C) immersion versus ice packs for pain relief in bluebottle stings”.184: 329-333.| url=http://www.mja.com.au/public/issues/184_07_030406/lot11135_fm.html | besøksdato= | kommentar= In a comparison test of hot versus cold therapy conducted at Surf lifesaving first aid facilities at two beaches in eastern Australia from 30 December 2003 to 5 March 2005, they found that immersion in water at  45°C for 20 minutes is an effective and practical treatment for pain from bluebottle stings. An amount of 49 patients received hot water immersion and 47 received ice packs. The two groups had similar baseline features, except patients treated with hot water had more severe initial pain (VAS [mean ± SD]: 54 ± 22 mm versus 42 ± 22 mm). After 10 minutes, 53% of the hot water group reported less pain versus 32% treated with ice (21%; 95% CI, 1%–39%; P = 0.039). After 20 minutes, 87% of the hot water group reported less pain versus 33% treated with ice (54%; 95% CI, 35%–69%; P = 0.002). The trial was stopped after the halfway interim analysis because hot water immersion was shown to be effective (P = 0.002). Hot water was more effective at 20 minutes in nematocyst-confirmed stings (95% versus 29%; P = 0.002). Radiating pain occurred less with hot water (10% versus 30%; P = 0.039). Systemic effects were uncommon in both groups.}}</ref> Det varme vannet ødelegger manetens giftstoffer om det påføres raskt etter kontakten.<ref>Exposure to heat dramatically reduces the lethality of extracted C. fleckeri venom. This experiment shows that exposing extracted C. fleckeri venom to temperatures above 39ºC dramatically affects its lethality. The effect of temperature depends on time of exposure, with higher temperatures reducing lethality in much shorter times. Venom exposed to a temperature of 48ºC for 20 minutes failed to cause death in any experimental animals. At 50ºC, five minutes' exposure was needed for the same effect, and at 53ºC two minutes' exposure. “Temperature effects on box jellyfish venom: a possible treatment for envenomed patients?” MJA 2002 177 (11/12): 654-655</ref> Hold kroppsdelen i vannet til smerten har gitt seg. Isposer til og fra i ca. 10 minutter for å kjøle ned skadet område har også en smertelindrende effekt om varmtvann ikke er tilgjengelig.<ref>Exton DR, Fenner PJ, Williamson JAH. “Ice packs: an effective first aid treatment for Physalia and other painful jellyfish stings Med J Aust; 1989 151: 625-626 | kommentar= In a cold therapy test for jellyfish stings conducted in 1987/88, the published results showed that in Physalia stings, 90% of the victims had complete pain relief from one application of cold therapy for 5 to 15 minutes, and a further 6% (96% in total) achieved complete pain relief after a second application of cold therapy for 5 to 15 minutes.}</ref> 
* Gjenta behandlingen hvis det fremdeles er smerter fra hudområdet.
* Ring etter lege hvis smertene vedvarer.
[[Fil:Blaue Qualle.jpg|thumb|Portugisisk krigsskip som har drevet i land]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20061209031155/http://www.imagequest3d.com/catalogue/surfacedrifters/index1.htm Surface Drifters Image Catalogue]
* [http://www.seaslugforum.net/factsheet.cfm?base=physalia Sea Slug Forum: Physalia]
* [http://www.ac-suncare.no/manet_artikkel Nesledyr]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nesledyr]]
[[Kategori:Giftige dyr]]
[[Kategori:Nesledyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]