Redigerer Porta Raudusculana

'''Porta Raudusculana''' var en antikk byport i [[den servianske mur]] i [[Roma]].

Slik portene nevnesetter hverandre av [[Marcus Terentius Varro]]<ref name="varro5163"> Varro, ''De lingua Latina'' [http://www.thelatinlibrary.com/varro.ll5.html 5, 163]: ''Sequitur Porta Naevia, quod in nemoribus Naeviis [...] Deinde Rauduscula, quod aerata fuit. [...] Hinc Lavernalis ab ara Lavernae, quod ibi ara eius''.</ref> fulgte ''porta Raudusculana'' umiddebart på ''[[porta Naevia]]''. Den turde dermed å være å stedfeste til den østlige del av [[Aventinen]]. For dette taler et inskriftsfunn som belegger at den historiske Regio XII hadde en ''vicus portae R(a)udusculanae''.<ref>CIL 6,975.</ref> Denne ''vicus'' var formodentig en forlengelse av ''vicus piscinae Publicae'', slik at porten turde ha stått omtrent der hvor den moderne [[Viale Aventino]] og [[Via di San Saba]] møtes. Dagens [[Piazza Albania]], som ligger på dette stedet, ble frem til 1940 kalt ''Piazza Raudusculana''.

Det foreligger forskjellige overleveringer om navnet . Ifølge Varro hadde porten dette nacnet fordi den var av [[bronse]].<ref name="varro5163"/> Ifølge [[Sextus Pompeius Festus]] skyldtes navnet enten byggverkets rue og ubearbeidede fremtoning, eller, som hos Varro, på anvendelsen av bronse.<ref>Sextus Pompeius Festus 275 ([http://www.archive.org/stream/deverborumsignif00festuoft#page/376/mode/2up/search/Rudis online]).</ref> En avvikende forklaringer er overlevert av [[Valerius Maximus]]. Ifølge denne hadde porten et bilde med bronsehorn, til minne om den legendariske [[Praetur|pretor]] [[Cipus|Marcus Genucius Cipus]] fra republikkens tider - det vokste horn ut av hans panne mens han vendte tilbake til Roma og nærmet seg byporten etter et seierrikt felttog.<ref>Valerius Maximus 5, 6, 3.</ref> [[Augur]]ene tolket dette som et forvarsel om hans kongeverdighet som hanville få når han trådte inn i byen. For å slippe dette sørget han for å få senatet til å forvise ham fra Roma. Ham til ære ble hans bilde med to horn anbragt på porten, som derfor bærer hans tilnavn ,''den bronsede''.

Selv om legenden turde være gammel nok til å passe med murens historie, synes det vel så sannsynlig at navnet syldes at den ble kledt med bronseplater.

== Litteratur ==
* Filippo Coarelli: ''Rom. Ein archäologischer Führer.'' Herder, Freiburg (Breisgau) u. a. 1981, ISBN 3-451-17247-X, s. 22.
* Samuel Ball Platner, Thomas Ashby: ''A Topographical Dictionary of Ancient Rome''. Oxford University Press, London 1929, s. 414 ([http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Porta_Raudusculana.html online]).
* Lawrence Richardson Jr.: ''A New Topographical Dictionary of Ancient Rome.'' Johns Hopkins University Press, Baltimore MD o.a. 1992, ISBN 0-8018-4300-6, s. 308.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikke byggverk i Roma]]
[[Kategori:Byporter i Roma]]
[[Kategori:Rione San Saba]]