Redigerer Poppelslekten

{{Taksoboks
| bilde=Babisnauer pappel morgen.JPG
| bildetekst=''[[Svartpoppel]]''
| norsknavn=poppelslekten, popler
| vitenskapsnavn=''Populus''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Vierordenen]]
| familia = [[Vierfamilien]]
| genus = [[Poppelslekta]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall=ca. 43
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=[[Eurasia]], [[Nord-Amerika]], [[Afrika]]}}
* [[gråpoppel]]
* [[osp]]
* ''[[Populus adenopoda]]''
* ''[[Sølvpoppel|Populus alba]]''
* ''[[Populus angustifolia]]''
* ''[[Populus balsamifera]]''
* ''[[Virginiapoppel|Populus deltoides]]''
* ''[[Populus euphratica]]''
* ''[[Populus fremontii]]''
* ''[[Populus grandidentata]]''
* ''[[Populus heterophylla]]''
* ''[[Populus ilicifolia]]''
* ''[[Populus lasiocarpa]]''
* ''[[Populus laurifolia]]''
* ''[[Populus maximowiczii]]''
* ''[[Populus mexicana]]''
* ''[[Svartpoppel|Populus nigra]]''
* ''[[Populus petrowskyana]]''
* ''[[Populus sieboldii]]''
* ''[[Populus simonii]]''
* ''[[Populus tremuloides]]''
* ''[[Kjempepoppel|Populus trichocarpa]]''
* ''[[Populus wilsonii]]''
{{Taksoboks-slutt}}

[[Fil:Populier Populus canadensis.jpg|thumb|left|Canadapoppel.]]
[[Fil:Pyramidepoppel.jpg|thumb|left|Blader av pyramidepoppel.]]

'''Poppelslekten''' er en [[Slekt (biologi)|slekt]] av løvfellende planter i [[vierfamilien]]. De er mellomstore til store [[løvtrær]] som vokser i de fleste strøk på [[Den nordlige halvkule]]. Den eneste arten som vokser naturlig i [[Norge]] er [[osp]], men flere andre arter blir plantet.

[[Blad]]ene på mange av [[art]]ene har lateralt flattrykte bladstilker, noe som gjør at bladene vibrerer i vinden, noe som kan få hele [[tre]]et til å se ut som det bølger i vinden.

Mange popler har sterke rotsystemer, så de må ikke plantes for nært bygninger eller avløpsledninger, da de kan ødelegge konstruksjoner i sin søken etter fuktighet og [[næringssalter]].

I september [[2006]] ble det kunngjort at [[kjempepoppel]] (''Populus trichocarpa'') var det første [[tre]]et hvor hele [[DNA]]-koden hadde blitt kartlagt.

En populær art i alléer og kulturmark rundt [[Middelhavet|middelhavslandene]] er [[pyramidepoppel]], som ble introdusert i hager i [[Tyskland]] på 1800-tallet og i [[Norden]] på 1900-tallet. 

Flere av artene i poppelfamilien kan utgjøre en trussel mot andre planter som naturlig hører hjemme i Norge og er derfor svartelistet hos [[Artsdatabanken]]. Dette gjelder særlig [[balsampoppel]] og [[berlinerpoppel]]. Andre arter av poppel har blitt en ikke-invaderende del av norsk natur. Dette gjelder bla. svartpoppel og sølvpoppel. 

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Poppelslekta| ]]
[[Kategori:Tresorter]]



{{stubb}}

[http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N62594 Artsdatabanken: balsampoppel] {{Wayback|url=http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N62594 |date=20160309070645 }}

[http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N62595 Artsdatabanken: berlinerpoppel] {{Wayback|url=http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N62595 |date=20160307192923 }}

[https://web.archive.org/web/20130914150758/http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/#/Rodliste2010/Vurdering/Populus+alba/47164 Artsdatabankens vurdering av sølvpoppel]