Redigerer Poniatowa konsentrasjonsleir

{{infoboks geografi}}
'''Poniatowa konsentrasjonsleir''' lå under [[andre verdenskrig]] i byen Poniatowa omkring 40 km vest for [[Lublin]] (innenfor det nåværende [[Lublin voivodskap]], [[Polen]]) i det tyskokkuperte såkalte [[Generalguvernementet]]. Leiren ble opprettet av [[SS]] i 1941 opprinnelig for å internere sovjetiske [[krigsfanger]] etter invasjonen av [[Sovjetunionen]]. I 1943 var det stort sett jøder internert leiren som da var en tvangsarbeidsleir underordnet [[Majdanek]]. I løpet av noen timer 4. november 1943 ble alle {{formatnum:15000}} jøder myrdet under ''[[Aktion Erntefest]]'' som hadde til hensikt å drepe alle gjenværende jøder i [[Lublin]]-området i en rask og overraskende operasjon. Jødene ble skutt og dumpet i massegraver. ''Erntefest'' var den største enkeltmassakren under [[holocaust]].<ref name="Lorentz20032">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018101877004|tittel=Veien mot Holocaust|forfatter=Lorenz, Einhart|forlag=Pax|isbn=8253025661|side=|utgivelsesår=2003}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/aktion-erntefest-operation-harvest-festival|tittel=Aktion "Erntefest" (Operation "Harvest Festival")|besøksdato=2022-05-24|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel="Once there was Elźunia": Approaching Affect in Holocaust Literature|publikasjon=College English|url=https://www.jstor.org/stable/23212922|dato=2012|fornavn=Gail Ivy|etternavn=Berlin|serie=5|bind=74|sider=395–416|issn=0010-0994|besøksdato=2022-05-24|sitat=The fullest account of this day is given by historian Marszalek. He reports that before the aktion fresh graves were dug behind the crematorium. Loudspeakers were mounted on trucks to play dance music intended to cover the sounds of massacre. All Jews were stripped naked before being shot by SS men, who "shoved them into the ditch in groups of ten," forcing them to lie down, facedown, on the bodies of those slain before them (132; 130-32). The shooting lasted from about 6:00 a.m. until 5:00 p.m. (131, 132).}}</ref><ref name="Russell2019">{{Kilde oppslagsverk|tittel=The Rise of Operation Reinhard|url=https://doi.org/10.1007/978-3-319-97999-1_6|utgiver=Springer International Publishing|oppslagsverk=Understanding Willing Participants, Volume 2: Milgram’s Obedience Experiments and the Holocaust|dato=2019|besøksdato=2022-05-24|isbn=978-3-319-97999-1|side=167–218|doi=10.1007/978-3-319-97999-1_6|språk=en|fornavn=Nestar|etternavn=Russell|redaktørfornavn=Nestar|redaktøretternavn=Russell}}</ref><ref>Niewyk, D. L., & Nicosia, F. R. (2003). ''The Columbia guide to the Holocaust''. Columbia University Press.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/lublin-majdanek-concentration-camp-conditions|tittel=Lublin/Majdanek Concentration Camp: Conditions|besøksdato=2024-06-04|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> 

== Etablering og drift ==
[[File:GottliebHering.jpg|thumb|Gottlieb Hering (1887-1945) kom til Poniatowa etter at [[Bełżec (utryddelsesleir)|Bełżec]] ble stengt sommeren 1943. Han sluttet seg til [[Odilo Globocnik]] i Trieste etter Erntefest.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv3dnq8z|tittel=The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka|etternavn=Arad|fornavn=Yitzhak|dato=2018|utgiver=Indiana University Press|doi=10.2307/j.ctv3dnq8z.52}}</ref>]]
Den polske regjeringen hadde før krigen planlagt et telesenter der leiren ble anlagt. I september 1941 ble leiren tatt i bruk til sovjetiske krigsfanger. I juli 1942 foreslo [[Amon Göth]] å opprette en leir for tvangsarbeidere og SS-sjef [[Heinrich Himmler]] beordret i oktober 1942 samling av tvangsarbeidere innen rustningsindustrien i Warszawa-Lublin området der. Poniatowa lå godt tilbaketrukket og skjult i skogen med egnede bygninger og tilknytning til hovedjernbanelinjen Warszawa-Lublin. Anlegget ble utvidet av to tyske bedrifter. Sovjetiske [[Krigsfange|krigsfanger]] ble holdt i ''Stalag 359'' på stedet og {{formatnum:24000}} av disse fangene døde eller ble henrettet høstene 1942. På det meste døde flere hundre fanger daglig på grunn av mishandling og uhygieniske forhold.<ref name=":7">{{Kilde oppslagsverk|tittel=LUBLIN MAIN CAMP (aka MAJDANEK)|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt16gzb17.29|utgiver=Indiana University Press|oppslagsverk=The United States Holocaust Memorial Museum Encyclopedia of Camps and Ghettos, 1933-1945, Volume I|dato=2009|besøksdato=2024-04-07|isbn=978-0-253-35328-3|side=875–898|doi=10.2307/j.ctt16gzb17.29|fornavn=Evelyn|etternavn=Zegenhagen|redaktørfornavn=Geoffrey P.|redaktøretternavn=Megargee}}</ref><ref name="Lorentz2003" />

Jøder ble fra oktober 1942 overført til Poniatowa først fra andre deler av [[Generalguvernementet]] og senere særlig fra Warszawa. Noen av jødene var fra gettoer i Polen og kom opprinnelig fra Sachsen, [[Thüringen]] og [[Szczecin|Stettin]]. Januar 1943 ga Himmler ordret til [[Friedrich-Wilhelm Krüger]] om å overføre jøder fra Warszawa til Lublin-området; utover våren 1943 ble jøder transport fra Warszawa til Poniatowa. Sommeren 1943 kom jøder fra blant annet [[Smolensk]] og Demblin. Kaffeprodusenten Walter Caspar Többens, med hovedkontor i Bremen, flyttet virksomhet fra Warszawa til Poniatowa og inngikk kontrakt med SS om tilgang på {{formatnum:10000}} tvangsarbeidere. Til Poniatowa kom og bodde mange som familier, noe som var uvanlig. Det var rundt 700 barn i leiren. Det var rundt 35 boligbrakker hver 35 meter lang og 12 meter bred. Leiren holdt ansalgsvis {{formatnum:14000}} til {{formatnum:25000}} fanger og var den største arbeidsleiren i Generalguvernementet. <ref name=":7" /><ref name="Lorentz2003" /> 

Leiren ble normalt bevoktet av 10 tyske og 50 ukrainske SS-menn. Gottlieb Hering, tidligere kommandant for [[Bełżec (utryddelsesleir)|Belzec]], var kommandant fra sommeren 1943. Vel {{formatnum:10000}} arbeidet for Toebbens-firmaet og resten arbeidet på veianlegg. Leiren hadde opprinnelig relativt levelige forhold med mulighet for flukt og smugling av mat fra utsiden. Etter [[Odilo Globocnik|Odilo Globocniks]] inspeksjon i juni 1943 ble tvangsarbeidet intensivert og leiren helt forseglet. September-oktober 1943 tok [[SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt]] over drift leiren som da offisielt ble en underleir til Majdanek. Høsten 1943 ble flytting av maskiner og fabrikkanlegg fra [[Litzmannstadt]] til Poniatowa forberedt; flytting ble ikke noe av.<ref name=":7" /><ref name="Lorentz2003" />

I Poniatowa-leiren var det høsten 1943 {{formatnum:13000}}-{{formatnum:15000}} jøder hvorav en del kvinner og barn; de fleste hadde blitt overført fra [[Warszawa]] etter [[Warszawagettoen|opprøret der]] og de arbeidet i Walther C. Többens klesfabrikk.<ref name="Arad2018">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv3dnq8z|tittel=The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka|etternavn=Arad|fornavn=Yitzhak|dato=2018|utgiver=Indiana University Press|doi=10.2307/j.ctv3dnq8z.51}}</ref>

== Aktion Erntefest ==
I Poniatowa var det oppstilling og opptelling fra 4:30 om morgenen 4. november 1943. Jøder som bodde utenfor selve leiren ble ført dit. Jødene ble deretter holdt i brakkene og hentet ut i puljer på 50. Hver pulje måtte kle seg nakne og ble så drevet til grøften der de ble henrettet. Som i [[Majdanek]] ble kraftige høyttalere med musikk brukt til å overdøve skytingen. Tysk politi sjekket massegravene og de som var i live ble skutt i hodet.<ref name="Medykowski">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Harvest Festival (Erntefest)—Extermination of the Remaining Jews in the District of Lublin|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv75d8v5.13|utgiver=Academic Studies Press|oppslagsverk=Macht Arbeit Frei?|dato=2018|besøksdato=2024-04-06|isbn=978-1-61811-596-6|side=273–291|doi=10.2307/j.ctv75d8v5.13|fornavn=Witold Wojciech|etternavn=Mędykowski}}</ref> Massegravene var 2-3 meter brede og 3 meter dype.<ref name=":0" /> I Poniatowa hadde en liten gruppe jøder skaffet våpen og gjorde væpnet motstand da massakren nærmet seg slutten. Tyskerne satte da fyr på brakken med gjenværende jøder og de sårede motstandsfolkene ble slengte inn i flammene. 120 jøder fra andre leirer ble satt til å brenne likene i massegraven.<ref name="Arad20182">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv3dnq8z|tittel=The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka|etternavn=Arad|fornavn=Yitzhak|dato=2018|utgiver=Indiana University Press|doi=10.2307/j.ctv3dnq8z.51}}</ref>

I Poniatowa ble nær {{formatnum:15000}} henrettet av reservepolitibataljon 101.<ref name="Lorentz2003">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018101877004|tittel=Veien mot Holocaust|forfatter=Lorenz, Einhart|forlag=Pax|isbn=8253025661|side=|utgivelsesår=2003}}</ref> [[Reservepolitibataljon 101]] ble grundig studert av [[Christopher Browning|Christopher R. Browning]] i en berømt bok<ref>{{Kilde avis|tittel=The Men Who Pulled the Triggers|url=https://www.nytimes.com/1992/04/12/books/the-men-who-pulled-the-triggers.html|avis=The New York Times|dato=1992-04-12|besøksdato=2024-06-04|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Walter|etternavn=Reich}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.ie/entertainment/television/tv-reviews/ordinary-men-review-how-banal-germans-quickly-became-nazi-murderers/a372149895.html|tittel=Ordinary Men review: How banal Germans quickly became Nazi murderers|besøksdato=2024-06-05|dato=2023-10-01|språk=en|verk=Irish Independent}}</ref><ref>Stammers, T., & Chappel, J. (2017). [[doi:10.4324/9781912281336|''An Analysis of Christopher R. Browning's Ordinary Men: Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland''.]] Taylor & Francis/Macat Library.</ref> og ifølge politimenn som deltok der holdt politiet vakt mens [[Sicherheitsdienst|SD-mannskap]] sto for selve skytingen. Politimannskapet ble oppstilt som vakter på veien fra avkledningsbrakkene til massegraven eller ved selve massegraven. Noen av politimannskap bevoktet jøder som senere ble satt til å ta likene opp av massgravene til forbrenning.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000030284|tittel=Helt vanlige menn|etternavn=Browning|fornavn=Christopher|forlag=Dreyers forlag|isbn=9788282655774|side=|utgivelsesår=2021}}</ref> Ordren om å gjennomføre Aktion Erntefest kom fra Himmler via Friedrich-Wilhelm Krüger og [[Jakob Sporrenberg]].<ref name=":7" />

Tre personer overlevde massakren i Poniatowa-leir. Esther Rubinstein ble såret og falt i massegraven, men var en av de siste og havnet på toppen av likhaugen. Rubinstein var dekket av blod og derfor oppdaget ikke tysk politi at hun var i live. Likene i grøften ble etter skytingen dekket med granbar. Da det ble mørkt krøp hun ut av grøften og tok seg inn i skogen der hun møtte en annen naken kvinne som hadde overlevd. De fikk mat, klær, skaffet legehjelp og hjelp til å reise til Warszawa av Maria Maciag fra landsbyen Rogowa. Rubinstein fortalte senere om hva som hadde skjedd.<ref name="Medykowski2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Harvest Festival (Erntefest)—Extermination of the Remaining Jews in the District of Lublin|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv75d8v5.13|utgiver=Academic Studies Press|oppslagsverk=Macht Arbeit Frei?|dato=2018|besøksdato=2024-04-06|isbn=978-1-61811-596-6|side=273–291|doi=10.2307/j.ctv75d8v5.13|fornavn=Witold Wojciech|etternavn=Mędykowski}}</ref> Lea Chanesman var den tredje overlevende og fortalte om det skjedde.<ref name=":7" />

== Etterspill ==
Leiren hadde rundt 100 fanger til våren 1944 med ukrainske og tyske SS-vakter. De siste fangene søkte etter verdisaker og gulltenner på likene, brente bygninger og rev ned anlegget, og ble til slutt myrdet.<ref name=":7" />

Sporrenberg ble dømt og hengt i Polen etter krigen. Walther Többens ble arrestert, rømte og i Bremen dømt i 1949 in absentia til 10 års fengsel. Seks ukrainske vakter ble i 1967 dømt til døden i [[Dnipro (by)|Dnipropetrovsk]]. Otto Hantke (1907-1986), kommandant noen måneder i 1943, ble i 1960 dømt i Hamburg og løslatt i 1967; Hantke ble i 1974 dømt til livstid i ny sak.<ref name=":7" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Ex‐Nazi Jailed in Hamburg|url=https://www.nytimes.com/1974/07/26/archives/exnazi-jailed-in-hamburg.html|avis=The New York Times|dato=1974-07-26|besøksdato=2024-06-04|issn=0362-4331|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.jta.org/archive/former-ss-fuehrer-georg-michalsen-67-and-otto|tittel=News Brief|besøksdato=2024-06-04|dato=2015-03-20|språk=en-US|verk=Jewish Telegraphic Agency}}</ref>

Leder for reservepolitibataljon 101 ble dømt til døden i Polen i 1948. Rettsoppgjør i Hamburg i 1967 resulterte i dom mot 14 av de 210 gjenlevende medlemmene av bataljonen, der 3 av de 14 fikk lang fengslesstraff.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Reviews : Christopher R. Browning, Ordinary Men: Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland, London, Harper Collins, ISBN 0-06-019013-2, 1993; 213 pp.; £27.95 hardback, £7.95 paperback|publikasjon=European History Quarterly|doi=10.1177/026569149502500110|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/026569149502500110|dato=januar 1995|fornavn=Theo J.|etternavn=Schulte|serie=1|språk=en|bind=25|sider=137–139|issn=0265-6914|besøksdato=2024-06-05}}</ref>

== Referanser ==
<references />
{{Holocaust}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Holocaust]]
[[Kategori:Generalguvernementet]]
[[Kategori:Konsentrasjonsleirer i Nazi-Tyskland]]
[[Kategori:1943 i Europa]]