Redigerer Pommern

[[Fil:Pommernwappen.jpg|thumb|Pommerns våpen]]
{{koord|54.29443|N|18.15312|E|scale:100000|vis=tittel}}
'''Pommern''' ([[kasjubisk]] ''Pòmòrze'', ''Pòmòrskô'', [[polsk]] ''Pomorze'') er et historisk område ved utløpet av [[Oder]] langs [[Østersjøen]].

==Geografi==
Pommern omfatter et betydelig område i det nordlige [[Polen]] og [[Tyskland]]. Pommern består av [[Vorpommern]], [[Rügen]], Pobrzeże Szczecińskie, Pobrzeże Koszalińskie, Pomorze Gdańskie, Kaszuby og Pojezierze Pomorskie.   

Mesteparten av Pommern ligger på den polske grensen, innenfor det [[vestpommerske voivodskap|vestpommerske]] og [[pommerske voivodskap]]. På den tyske grensen ligger [[Vorpommern]]. Dets territorium ligger i sin helhet innenfor delstaten [[Mecklenburg-Vorpommern]].

==Pommern som del av Polen, Danmark, Sachsen, Tyskland==
[[Fil:Pomeraniamap.png|miniatyr|Pommern i dagens Tyskland og Polen, nord for grensen markert med gult.]]
Navnet ''Pommern'' har selv [[kasjubisk]] (pommersk) opprinnelse, og er avledet av ''po more'', «landet ved sjøen». 

Fra cirka 1200 f. Kr til folkevandringstiden i det [[5. århundre]] var Pommern befolket av germanske stammer. I det [[7. århundre]] slo den vestslaviske ''pommerske'' eller kasjubiske stammen seg ned i området, og gav det dets navn. 

Pommeranerne kom i det [[10. århundre]] under innflytelse av sine kristne naboer – fra vest de tyske landsfyrstene ([[Sachsen]] fra cirka [[918]]) og de østmarkiske landgrevene ([[Brandenburg]] fra cirka [[1150]]), begge deler av det [[tysk-romerske rike]], og fra sydøst de polske [[piastiske dynasti|piasthertugene]] (fra cirka [[970]]). Piastene erobret hele Pommern mellom [[Oder]] og [[Wisła]]s munninger i år [[979]] og innlemmet det i sin [[polanerne|polansk-piastiske]] stat. 

Under den store hedenske reaksjonen i Polen i [[1038]], ble området igjen selvstendig. Den første historisk kjente fyrste av pommeranerne var [[Siemomysł av Pommern|Siemomysł]] (''Zemuzil dux Bomeranorum''). I [[1046]] fant i [[Meissen]] etter formidling av den tysk-romerske keiser et møte mellom hertug [[Kasimir I av Polen|Kasimir I Fornyeren]] og Siemomysł sted, for å forsøke å få i stand en løsning. Pommern forble uavhengig mot å betale en årlig tributt til polakkene. I [[1091]] ble [[Szczecin]] innlemmet i piastriket av [[Władysław I Herman av Polen|Władysław I Herman]], men denne suksessen var kortvarig. 

I [[1121]] la [[Bolesław III av Polen|Bolesław III den skjevmunnede]] etter tre felttog i årene [[1116]], [[1119]], [[1121]] under seg Pommern, og organiserte samtidig misjonsarbeid i området. Han lot pommeranerne bli kristnet av [[Otto av Bamberg]], og innsatte en pommersk fyrste av Gryf-dynastiet, Warcisław I, som sin vasall, og det oppstod et hertugdømme med hovedborgene Kamień og Szczecin.

==Pommern under Gryf-dynastiet==
[[Fil:Pomeraniae Ducatus Tabula.jpg|thumb|left|300px|Pommern i det 17. århundre]]
I [[1164]] ble [[sachsen|sakseren]] [[Heinrich der Löwe]] lensherre over Pommern. Etter keiser [[Fredrik Barbarossa]]s seier over Heinrich der Löwe ble Pommern en del av det [[tysk-romerske rike]]. I [[1181]] opphøyet Fredrik Barbarossa Warcisławs sønn, hertug Bolesław I, til tysk-romersk riksfyrste. [[Gryfene]] hersket som fyrster over Pommern frem til huset døde ut på sverdsiden i [[1637]].

Pommern ble besatt av [[Danmark]] i [[1185]], før det, bortsett fra [[Rügen]], falt tilbake til det tysk-romerske rike ved slaget ved Bornhöved i [[1227]].

[[Rügen]] hadde danskene beskattet allerede fra [[1168]] og etter hvert kristnet. Fyrstene av det raniske dynastiet forble lensmenn over Rügen frem til utdøingen på sverdsiden i [[1325]].

På [[1100-tallet|1100-]] og [[1200-tallet]] slo stadig flere tyskere seg ned i Pommern, som ble en del av det nedertyske språkområdet. Også de slaviske innbyggerne ble etter hvert germanisert. Hertugene av det slaviske Gryf-dynastiet fremmet selv den tyske innvandringen, som bidro til å øke folketallet i det fra før heller tynt befolkede hertugdømmet. Gryfene konkurrerte med de brandenburgske askanierne, som også ønsket flere tyske nybyggere til å befolke det opprinnelig vestslaviske Brandenburg. I mange byer og steder av slavisk opprinnelse ble de slaviske stedsnavnene beholdt, eventuelt med små tilpasninger. Den tyske og slaviske befolkningen i Pommern gikk etter hvert opp i hverandre.

I [[1180]] grunnla nedersaksiske premonstratensere klosteret Belbuck. Mecklenburgiske cisterciensere grunnla i [[1173]] klosteret Kolbatz og i [[1199]] klosteret Hilda. På [[1200-tallet]] ble Pommern befolket med nybyggere fra dagens [[Mecklenburg]], [[Nedersachsen]] og [[Westfalen]], og byer som [[Stralsund]], [[Kołobrzeg]] (Kolberg), [[Wolgast]] og [[Gryfice]] (Greifenberg) fikk Lübeck-rettigheter, mens [[Szczecin]] (Stettin) og [[Stargard Szczeciński]] Magdenburg-rettigheter. 

I [[1295]] fulgte en deling av Gryfenes område i fyrstedømmene Szczecin (innenlandsk del på begge sider av Oder og sydlig for Szczecin-havet) og Wołogoszcz (kystområder, i Vorpommern nord for elven [[Peene]] inkludert byene [[Demmin]] og [[Anklam]]). Det siste ble frem til det [[15. århundre]] selv oppdelt flere ganger, men overtok etter Rügenfyrstenes utdøing i [[1325]] fyrstedømmet Rügen (øyen [[Rügen]] samt det tilgrensende fastland med byene [[Stralsund]], [[Barth]], [[Damgarten]], [[Tribsees]], [[Grimmen]] og [[Loitz]]). 

Etter at den danske lensoverhøyheten tok slutt, gjorde de askaniske markgrevene av Brandenburg krav på lensoverhøyhet over Pommern. Dette kravet ble støttet av keiser [[Fredrik II av det tysk-romerske rike|Fredrik II]]. Resultatet var en krig mellom hertugene av Pommern (som på denne tiden var delt) og markgreven av Brandenburg. Under Barnim III ble Pommern i [[1348]], takket være gode forbindelser til [[Karl IV av det tysk-romerske rike|Karl IV]], riksumiddelbart hertugdømme (altså direkte underlagt keiseren). I [[1529]] aksepterte Brandenburg Pommerns riksumiddelbare status, mot rett til å etterfølge Gryfene dersom slekten skulle dø ut.

Mange av byene i Pommern tilhørte [[Hansaforbundet]]. I [[1456]] ble det grunnlagt et [[Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald|universitet i Greifswald]]. Pommern ble samlet i [[1478]] av hertug Boguław I, den mest betydningsfulle hertug av Gryf-dynastiet. Men landet ble allerede under hans etterfølgere delt på nytt. Denne gangen løp delingslinjen langs elvene [[Oder]] og [[Randow]], og delte det i en vestlig (Pommern-Wolgast) og en østlig (Pommern-Stettin) del.

Fra [[1534]] ble [[reformasjonen]] gjennomført i Pommern. I [[1536]] bekjente hertug Filip I av Pommern-Wolgast seg til [[Martin Luther]]s lære ved sitt bryllup med Maria av Sachsen-Wittenberg i [[Torgau]]. Ved siden av Luther og [[Filip Melanchton|Melanchton]] ble den pommerske presten [[Johannes Bugenhagen]] fra Treptow, kalt ''Doctor Pomeranus'', en av de mest kjente reformatorer. Gjennom konfiskeringen av de omfattende kirkelige eiendommene øket hertugene sin maktposisjon i Pommern. 

Under Bogusław XIV ble Pommern forent på nytt i [[1625]]. Pommerns nøytralitet under [[tredveårskrigen]] kom landet imidlertid ikke til nytte. Pommern ble vekselvis plyndret av de keiserlige troppene under [[Wallenstein]] og svenskene under [[Gustav II Adolf av Sverige|Gustav II Adolf]]. Etter at Wallenstein tross løfte fra keiser [[Ferdinand II av det tysk-romerske rike|Ferdinand II]] besatte Pommern, sluttet Stralsund ([[1628]]) og etter hvert resten av Pommern, dog ikke helt frivillig ([[1630]]) seg til svenskene. Etter Bogusław XIVs død i året [[1637]] skulle Pommern tilfalle Brandenburg, men svenskene beholdt landet besatt.

==Prøyssisk og svensk styre==
:''Se også: [[Svensk Pommern]]''

Ved [[freden i Westfalen]] kom [[Hinterpommern]] i [[1648]] til [[Brandenburg]] og [[Vorpommern|Forpommern]] forble svensk. Pommern mistet i [[tredveårskrigen]] nesten en tredjedel av sin befolkning. Landet ble delt og lå økonomisk i ruiner. Brandenburg og det senere kongeriket Preussen gav aldri opp sitt krav på hele Pommern. Etter den [[store nordiske krig]] ([[1700]]&ndash;[[1721]]) kom Forpommern syd for elven Peene til kongeriket Preussen. Under [[syvårskrigen]] ([[1756]]&ndash;[[1763]]) kom det igjen til krigshandlinger mellom Sverige og Preussen. Pommern ble delvis okkupert av russiske tropper, og festningen Kolberg flere ganger beleiret. Under Napoleonskrigen led Pommern sterkt. I [[1807]] ble hele Forpommern okkupert av Frankrike. Etter befrielsen av Tyskland i [[1815]] ble også den nordlige delen av Forpommern med øyen Rügen avstått fra Sverige til Preussen. Pommern forble en prøyssisk provins frem til etter annen verdenskrig.

==Etter annen verdenskrig==
Ved slutten av [[annen verdenskrig]] ble Pommern erobret av [[Den røde armé]]. I august [[1945]] bestemte seiersherrene at Pommern øst for [[Oder]] (Odra) og Swine (Świna) skulle stilles under [[Polen|polsk]] forvaltning. Også [[Swinemünde]] (Świnoujście) og Stettin (Szczecin) med forland ble innlemmet i [[Polen]]. Den tyske befolkningen, som utgjorde størsteparten av Pommerns befolkning på dette tidspunktet, flyktet eller ble [[etnisk rensning|fordrevet]] som følge av [[Potsdamkonferansen]]s beslutninger. Området ble befolket med polakker, som hadde blitt tvangsforflyttet fra Polens østlige områder Sovjetunionen hadde annektert etter krigen.

Den polsktyske grensen ble godkjent av [[Vest-Tyskland]] på [[1970-tallet]], og av [[Tyskland]] i [[1990]] etter gjenforeningen av Vest-Tyskland og [[DDR]]. Den vestligste delen av Pommern havnet etter krigen i DDR, og fra 1990 er den del av delstaten [[Mecklenburg-Vorpommern]].  

==Se også==
*[[Ad Pommern til]], dansk uttrykk
*[[Erik av Pommern]], norsk konge
*[[Hertugdømmet Pommern]]

==Litteratur==
*Wehrmann, M.: ''Geschichte von Pommern''. vol. 1-2, Gotha, 1919-21
*Spahn, M: ''Verfassungs- und Wirtshaftsgeschichte des Herzogtums Pommern von 1476 bis 1625''. Leipzig, 1896
*Schumacher, B.: ''Geschichte Ost- und Westpreussens''. Würzburg, 1959
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pommern]]
[[Kategori:Tysklands historie]]
[[Kategori:Historiske territorier i Tyskland styrt av en sekulær regent]]