Redigerer Polysykliske aromatiske hydrokarboner – helseeffekter

'''Negative helseeffekter av [[polysykliske aromatiske hydrokarboner]]''' oppstår fordi en rekke av disse stoffene er [[giftig]]e og [[kreftfremkallende]]. Det er viktig å finne en passende [[indeks]] for den kreftfremkallende effekten av [[PAH]] i [[forurenset luft]]. Dette er imidlertid vanskelig fordi den relative sammensetningen av ulike PAH fra ulike utslipp varierer. Videre kan den kreftfremkallende effekten av PAH-blandinger bli influert av [[synergistisk]]e og [[antagonistisk]]e effekter av andre komponenter som blir sluppet ut sammen med PAH under [[ufullstendig forbrenning]]. Ofte har en benyttet noen av de mest potente kreftfremkallende forbindelsene (f. eks. [[benzo(a)pyren]] [[benzo(a)pyren|B(a)P]]) som en enkel [[markør]] på forekomst og eksponering.

== Eksponering ==
Nivået av PAH i luftforurensning i de store byene i [[Norge]] er blitt markert lavere de siste 30 årene på grunn av nye retningslinjer for [[uteluft]] og lover for utslipp av forurensning. Nivået av PAH i luften i større byer kan imidlertid fremdeles ofte ligge over det ønskelige. Konsentrasjonen av B(a)P i luften i større [[Europa|europeiske byer]] er i størrelsesorden 1-10 ng/m³ i gjennomsnitt over et [[år]], mens nivået i landområder ofte er lavere enn 1 ng/m³. [[Sesongvariasjon]]er observeres, med B(a)Pkonsentrasjonene om [[vinter]]en som kan være over en størrelsesorden høyere enn om [[sommer]]en. En nylig utgitt undersøkelse fra [[NILU]] ([[Norsk institutt for luftforskning]]) indikerte at [[biltrafikk]]en er en viktig kilde til PAHinnholdet i [[Oslo]]-luften. 

Tilleggsbidrag fra [[mat]] anses for å være hovedkilden til [[human]] eksponering ved at PAH kan dannes i betydelige mengder under tilberedning av mat og ved nedfall av PAH på [[korn]], [[frukt]] og [[grønnsak]]er. Det relative bidraget av [[luftbåren]] PAH til mat via nedfall kontra det som dannes ved tilberedning er imidlertid ikke helt klarlagt. [[Drikkevann]] ser ut til å være en beskjeden eksponeringsvei. 

Beregninger på totalt inntak av PAH hos en [[ikke-røyker]] (mann mellom 19 og 50 år i [[USA]]) ligger på 3,12 mg/dag, hvorav mat bidrog med 96,2 %, luft 1,6 %, [[vann]] 0,2 % og [[jord]] 0,4 %. Røykere som røykte en [[tyvepakning]] med [[sigarett]]er uten [[filter]] hadde i tillegg et inntak på 1-5 μg/dag. [[Inhalasjon]] av PAH synes imidlertid å virke kraftigere når det gjelder [[kreft]] enn inntak av PAH gjennom [[munn]]en.

== Helseeffekter ==
PAH kan tas opp i [[kropp]]en både gjennom [[lunge]]ne, [[mage]]n og [[hud]]en. Data fra [[Dyreeksperiment|dyreeksperimentell]]e studier indikerer at flere PAH kan føre til en rekke helseskader som [[nedsatt immunforsvar]], [[Genetisk skade|genetiske skader]], [[reproduksjonsskade]]r, [[aterosklerose]] og kreft. Nivået av PAH er avgjørende for hvilke skader som kan utløses. Det mest kritiske endepunktet for inhalert PAH vurderes å være [[lungekreft]]. Inhalert PAH er hovedsakelig adsorbert til [[sotpartikler]]. Etter [[avsetning]] i lungene vil en del av partiklene som inneholder PAH elimineres ved hjelp av [[flimmerhårstransport]] og [[slimtransport]]en (”[[partikkel-clearance]]”). PAH frigjøres i en rask og en langsom fase fra partiklene. Kroppen har [[enzym]]er som er i stand til å omdanne PAH-forbindelser til [[Vannløslig metabolitt|vannløslige metabolitter]] som lett skilles ut fra kroppen i [[urin]] og [[avføring]]. Til tross for den høye [[fettløselighet]]en blir derfor PAH raskt omsatt og viser liten tendens til opphopning i [[fettvev]] hos [[menneske]]r. Det dannes imidlertid også [[epoksid]]er og [[frie radikaler]] av PAH. Dette er [[Reaktiv forbindelse|reaktive forbindelse]]r som kan binde seg til [[makromolekyl]]er i [[celle]]n, som for eksempel [[arvemateriale]]t [[DNA]], og på denne måten gi opphav til helseeffekter inklusive kreft. 

=== Studier i [[bakterie]]r og [[cellekultur]]er ===
Mange PAH har evnen til å svekke immunsystemet i [[Mus (slekt)|mus]]. Det ser ut som graden av svekkelse er [[korrelert]] til stoffenes evne til å føre til kreft. Mange PAH, deriblant også [[nitro-PAH]] og [[Heterosyklisk-PAH|heterosykliske-PAH]] og ulike utslipp og komplekse blandinger som inneholder slike blandinger, er [[gentoksisk]]e i bakterier og cellekulturer samt i dyreforsøk. [[Testis]] og [[ovarie]]r inneholder raskt delende celler og kan derfor være spesielt følsomme for slike DNAskadende PAH-forbindelser. Skader på [[foster]] er rapportert etter eksponering for høye konsentrasjoner av PAH. Enkelte PAH-forbindelser er vist å kunne føre til eller akselerere dannelsen av arteriosklerose. Av spesiell stor betydning er det at mange PAH er i stand til å føre til kreft i eksperimentelle dyreforsøk. [[Nyfødt]]e mus ser ut til å være spesielt følsomme. PAH i maten kan føre til [[svulst]]er i [[magesekk]]en, [[lever]], lunge og [[Brystkjertel|brystkjertl]]er hos [[forsøksdyr]], mens [[inhalasjon]] av PAH ofte fører til svulster i lungene. Når [[fraksjon (kjemi)|fraksjoner]] av [[kondensat]] fra [[bensinmotor]]er ble testet ut med henblikk på evne til å føre til lungekreft, så det ut til at PAH med 4 – 7 [[Aromatisk ring|ring]]er var de mest potente kreftfremkallende forbindelsene. 

Eksperimentelle (og [[Epidemiologisk studie|epidemiologiske studi]]er) viser at innholdet av PAH i [[sigarettrøyk]] og [[dieseleksos]] ikke fullt ut kan forklare deres evne til å føre til lungekreft. Slike resultater indikerer at dieseleksos og sigarettrøyk inneholder også andre viktige forbindelser som kan føre til kreft eller fremme utviklingen av lungekreft. Ved ufullstendig forbrenning dannes det ofte partikler som er dekket med organiske forbindelser som PAH. Den kreftfremkallende evnen til slike partikler diskuteres ennå. Det kan se ut til at den lokale kreftfremkallende effekten av [[pyrolyse]] produkt er av organisk materiale først og fremst skyldes PAH, mens når det gjelder dieseleksospartikler er det mer sannsynlig at [[sot]]partikkelen selv spiller en viktig rolle for den kreftfremkallende effekten. Hvilken mekanisme som gjelder ved de relativt lave konsentrasjoner av partikkeler en ser i forurenset luft er mer uklart. Både gentoksiske og ikke-gentoksiske mekanismer må vurderes.

PAH bundet til partikler ser ut til å ha betydning for [[pro-inflammatorisk]]e effekter og kan derfor spille en rolle i å utløse [[Allergisk reaksjon|allergiske reaksjon]]er hos [[allergiker]]e. Både [[partikkelkjerne]]n og [[partikkelekstraktet]] ser ut til å være av betydning. Dieselpartikler er vist å kunne forsterke en allergireaksjon mot allergener i [[sensibilisert]]e dyr. Studier med dieseleksospartikler og ektrakter fra dieseleksospartikler indikerer en klar rolle for PAH i [[betennelsesreaksjon]]er så vel som allergiforsterkende reaksjoner.

=== [[Befolkningsundersøkelse]]r ===
Det kreftfremkallende potensialet av PAH ble tidlig klarlagt ved at en kunne se økt risiko for [[hudkreft]] hos [[pipefeier]]e og personer som jobbet med tjære. Senere har epidemiologiske studier vist at [[arbeider]]e i [[koksovn]] og [[kullgassindustri]] og ansatte i [[aluminiumsindustri]]en har forhøyet risiko for lungekreft. Det er imidlertid klart at alle disse [[arbeidsmiljø]]ene også inneholdt en rekke andre [[kjemikalie]]r som kan ha bidratt til den økte forekomst av lungekreft blant arbeiderne. I en nylig publisert [[USA|amerikansk]] befolkningsundersøkelse konkluderes det med at folk som lever i de mest forurensede byområdene har en 12 % større fare for å dø av lungekreft enn folk fra de minst forurensede områdene. Den amerikanske studien bekrefter og styrker tidligere studier som har knyttet langvarig eksponering for små forurensningspartikler til lungekreft. I hvilken grad den kreftfremkallende effekten skyldes partiklene som sådan, og eller samvirke med organiske komponenter som ulike PAH eller metaller som [[jern]], [[vanadium]], [[nikkel]] og [[kobber]] er ikke endelig klarlagt.

Undersøkelser i yrkessammenheng og i [[kammerforsøk]] viser at dieseleksos har en [[akutt]] irriterende effekt hos menneske, men det er ikke publisert studier som er utført slik at en kan skille mellom virkningene av partiklene og [[gass]]ene. Dieseleksos ser ut til både å ha en forsterkende effekt på en allerede eksisterende [[allergen respons]] og å kunne bidra til utvikling av ”ny” [[allergi]] hos menneske, men i disse studier er det ikke skilt mellom partikler, PAHer eller andre stoffer.

== [[Risikokarakterisering]] ==
Flere PAH og PAH-blandinger er kjente humane [[karsinogen]]er etter eksponering ved [[innånding]] og via [[hud]], og også antatt å være kreftfremkallende etter opptak via [[mat og drikke|kosten]]. Risikoberegninger og potensvurderinger etter inhalasjon har vært foretatt. Risikokarakteriseringenes kvalitet varier, best data har en på [[B(a)P]]. Det er gjort forsøk på å beregne den relative potensen av ulike PAH (relativt til B(a)P). Forslaget er å legge sammen bidraget fra hver enkelt av dem [[additivt]] og få en total B(a)P-ekvivalent dose. Det er problemer forbundet med denne tilnærmingsmåten på grunn av manglende gode data fra langtidsstudier med rensede PAH-forbindelser. Estimatene for kreftrisiko baserer seg på befolkningsundersøkelser etter en yrkeseksponering for PAH. En livstidsrisiko for kreft i luftveiene fra slike studier ved bruk av en [[liniarisert flertrinnsmodel]] er beregnet til å være 1/8,7x10-5 (ng/m³). I en nylig publisert amerikansk undersøkelse knyttes langtidseksponering for små forurensningspartikler ([[PM2,5]]) fra en rekke ulike kilder til en økt risiko for å dø av lungekreft. Det konkluderes at folk som lever i de mest forurensede byområdene har en 12 % større risiko for å dø av lungekreft enn folk fra de minst forurensede områdene. Forskerne fant at antallet døde av lungekreft økte med 8 % for hver 10 [[mikrogram]] økning av partikkelkonsentrasjonen. Den korresponderende konsentrasjonen av B(a)P som fører til en livstidsrisiko på 1/10 000, 1/100 000 og 1/1 000 000 er henholdsvis 1,2, 0,12 og 0,012 ng/m³. Risikoen for utvikling av lungesvulster er ut fra et nylig utført [[rottestudie]] etter inhalasjon av [[kulltjærekondenserte aerosoler]] med B(a)P som en bestanddel av en kompleks blanding beregnet til å være 2x10-5 (ng/m³). [[Genetisk]] [[predisponert]]e grupper og unge mennesker generelt regnes som spesielt følsomme grupper i tillegg til mennesker som har høy eksponeringer av PAH (f.eks. tobakksrøyk). 

== [[Norm]]er/[[grenseverdi]]er/[[standard]]er ==
Ingen presis angivelse av nedre grense for kreftfremkallende effekt av PAH kan gis. Forbindelsene er typiske bestanddeler av [[Kompleks blanding|komplekse blanding]]er. En del er potente karsinogener som kan samvirke med en rekke andre forbindelser. I tillegg er PAH i [[luft]] [[adsorbert]] til forurensningspartikler, som også kan være av stor betydning for deres kreftfremkallende egenskaper. Selv om kosten antas å være den viktigste kilden til eksponering for PAH, stammer deler av denne [[kontaminering]]en fra PAH i luftforurensning. Nivået av PAH bør derfor bli holdt så lavt som mulig.

== Se også ==
* [[Polysykliske aromatiske hydrokarboner]]

== Kilder ==
* [[NILU]]: ''Biltrafikk som mulig kilde for [[Polyklorerte bifenyler|PCB]] og PAH i [[veistøv]]'', OR74/98.
* Ormestad H og Løvik M: ''Luftforurensning, [[astma]] og allergi- betydning av ulike partikler''. [[Tidsskr Nor Lægeforen]] 122, 1777-1782, 2002.
* Pope CA 3rd et al.: ''Lung cancer, cardiopulmonary mortality, and long-term exposure to fine particulate air pollution''. JAMA 2002; 287(9): 1132-41.
* [[SFT]]: ''Virkninger av luftforurensninger på helse og miljø''. Anbefalte luftforurensningskriterier. SFT-rapport nr 92:16, 1992.
* SFT: ''Miljøgifter i Norge''. [[SFT-rapport]] nr 93:22, 1993.
* [[WHO]]: ''Air quality guidelines for Europe'', European series, No 91, 2000.

== Eksterne lenker ==
* [https://miljostatus.miljodirektoratet.no/pah Miljøstatus i Norge: PAH]<br />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innemiljø]]
[[Kategori:Gasser]]
[[Kategori:Gift]]