Redigerer Polyploidi

[[Fil:Haploid, diploid ,triploid and tetraploid.svg|thumb|Bildet viser et haploid (enkelt), et diploid (dobbelt), et triploid (tredobbelt) og et tetraploid (firdobbelt) kromosomsett. Triploide and tetraploide kromosomer er eksempler på polyploidi.]]
[[Fil:Cnemidophorus-ThreeSpecies.jpg|thumb|Tre [[Tejuer|tejuarter]] med den triploide hybriden ''Cnemidophorus neomexicanus'' i midten. De diploide foreldreartene på sidene, ''C. inornatus'' til venstre og ''C. tigris'' til høyre.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=O. Cuellar og C.O. McKinney
| tittel=Natural hybridization between parthenogenetic and bisexual lizards: detection of uniparental source by skin grafting
| publikasjon=J. Exp. Zool.
| utgivelsesår=1976
| bind=196
| nummer=3
| side=341&ndash;350
| doi=10.1002/jez.1401960308
| issn=1932-5231}}</ref>]]
[[Fil:Tulipan Darwina 'Beauty of Apeldoorn' a1.jpg|thumb|Darwinhybrider er en gruppe triploide hagetulipaner med kromosomtall 2n&nbsp;=&nbsp;3x&nbsp;=&nbsp;36. De er hybrider mellom de diploide artene ''Tulipa fosteriana'' og ''T. gesneriana''.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Marasek, H. Mizuochi og K. Okazaki
| tittel=The origin of Darwin hybrid tulips analyzed by flow cytometry, karyotype analyses and genomic ''in situ'' hybridization
| publikasjon=Euphytica
| utgivelsesår=2006
| bind=151
| nummer=3
| side=279&ndash;290
| doi=10.1007/s10681-006-9147-y
| issn=1573-5060}}</ref>]]
[[Fil:PaleopolyploidyTree.jpg|thumb|Paleopolyploidi hos eukaryoter. Røde sirkler viser sikre tilfeller, og gule antatte.]]
'''Polyploidi''' er en tilstand der [[celle]]r og [[organisme]]r har mer enn to sett [[kromosom]]er. De fleste [[eukaryoter]] er [[diploid]]e; det vil si at de har to sett kromosomer, ett fra hver av foreldrene. Noen organismer, spesielt [[planter]], er likevel polyploide. Polyploide celler finnes også i noen typer [[Vev (biologi)|vev]] hos organismer som ellers er diploide, for eksempel [[menneske]]ts [[lever]]celler. Dette fenomenet kalles '''endopolyploidi'''. De fleste [[prokaryoter]] har derimot bare ett sett kromosomer, såkalt '''monoploidi'''.

Betegnelsen polyploidi brukes når antallet hele kromosomsett er endret. Hvis bare ett kromosom, eller ett kromosomsegment, er under- eller overrepresentert kalles tilstanden [[aneuploidi]]. Et velkjent eksempel er [[trisomi]] 21 hos mennesker, som fører til [[Downs syndrom]].

Antall kromosomsett betegnes med bokstaven ''x'', mens antall kromosomer i en [[haploid]] celle betegnes med ''n''. Mennesket er en diploid art, og vanlige celler har 2n&nbsp;=&nbsp;2x&nbsp;=&nbsp;46 kromosomer. Hos [[Hybridfrosk|spiselig frosk]] finnes det både diploide eksemplarer med 2n&nbsp;=&nbsp;2x&nbsp;=&nbsp;26 kromosomer og triploide eksemplarer med 2n&nbsp;=&nbsp;3x&nbsp;=&nbsp;39 kromosomer.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M. Ogielska, P. Kierzkowski og M. Rybacki
| tittel=DNA content and genome composition of diploid and triploid water frogs belonging to the ''Rana esculenta'' complex (Amphibia, Anura) 
| publikasjon=Can. J. Zool.
| utgivelsesår=2004
| bind=82
| nummer=12
| side=1894&ndash;1901
| doi=10.1139/Z04-188
| issn=1480-3283}}</ref> Det finnes egne betegnelser for antall kromosomsett ([[ploiditet]]en):  ''triploid'' (tre sett, 3x), ''tetraploid'' (fire sett, 4x), og så videre helt opp til ''dodekaploid'' (tolv sett, 12x).

Polyploidi kan oppstå på flere måter. Dersom alle kromosomsettene kommer fra den samme arten, kalles tilstanden '''autopolyploidi'''. Tilstanden kan oppstå hvis det skjer en feil under [[meiose]]n, slik at [[kjønnscelle]]ne blir diploide. Når egg- og sædcellen deretter smelter sammen, blir [[zygote]]n triploid eller tetraploid. Autopolyploide planter er ofte [[Sterilitet|sterile]] og må formeres [[Ukjønnet formering|vegetativt]]. Dette kan være en fordel i noen dyrkede planter. De vanligste [[banan]]typene er autopolyploide triploider og har ikke [[frø]].

Dersom kromsomsettene kommer fra to ulike arter, kalles tilstanden '''allopolyploidi'''. Et eksempel på en slik [[hybrid]] er [[oslosildre]] (''Saxifraga osloensis''), som er [[endemisk]] for [[Den skandinaviske halvøy]]. Denne arten har 44 kromosomer og er oppstått ved [[befruktning]] mellom to arter med 22 kromosomer, [[skåresildre]] (''Saxifraga ascendens'') og [[trefingersildre]] (''Saxifraga tridactylites'').

Polyploidi er forholdsvis sjelden hos [[dyr]], selv om tilstanden forekommer hos noen arter, som [[gullfisk]], spiselig frosk og samtlige arter i [[laksefamilien]]. Polyploide dyr formerer seg ofte ved [[partenogenese]], for eksempel de mange polyploide [[Skjellkrypdyr|øgleartene]]. Blant [[bregner]] og [[blomsterplanter]] er derimot polyploidi svært utbredt, og mange velkjente ville og dyrkede planter er polyploide.

Ekte polyploidi er sjelden hos mennesker, mens aneuploidi er vanligere. De fleste tilfeller av triploid eller tetraploid befruktning ender i [[spontanabort]]. Hvis fosteret overlever svangerskapet, dør som regel barnet kort tid etter fødselen.

Hos planter kan en fremprovosere polyploide individer ved hjelp av kjemikalier, som [[colchicin]]. Polyploide planter har ofte større [[blomst]]er og [[frukt]]er, og kan være mer hardføre. Innenfor gartnerfaget og landbruk er det derfor vanlig å bruke colchicin når en dyrker frem nye [[kultivar]]er.

Noen eksempler på polyploide nytte- og prydvekster:

* triploide (3x): [[eple]], banan, [[sitrusfrukter]], [[ingefær]], [[vannmelon]]
* tetraploide (4x): eple, [[durumhvete]], [[bomull]], [[potet]], [[kål]], [[purreløk]], [[tobakk]], [[peanøtt]], ''[[Pelargonium]]''
* heksaploide (6x): [[krysantemum]], [[hvete]], [[rughvete]], [[havre]], [[Kiwi (frukt)|kiwifrukt]]
* oktoploide (8x): [[jordbær]], [[georginer]], [[hagestemor]], [[sukkerrør]]

[[Tulipaner]] og [[liljer]] som dyrkes i hager, kan være både diploide og triploide.

Spesielt mange polyploide planter vokser i [[arktis]]ke strøk. Et eksempel er [[krekling]], der vanlig krekling er diploid, mens fjellkrekling, som forkommer til fjells og i Arktis, er tetraploid. Det virker som om polyploide planter har lettere for å kolonisere områder som nylig har vært dekket av is. De arktiske områdene ved [[Atlanterhavet]], som var dekket av is i [[istid]]ene, har flere polyploide arter enn områdene ved [[Beringhavet]], som var isfrie.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=[[Christian Brochmann|C. Brochmann]] m.fl.
| tittel=Polyploidy in arctic plants
| publikasjon=Biological Journal of the Linnean Society
| utgivelsesår=2004
| bind=82
| nummer=4
| side=521&ndash;536
| url=http://uit.no/Content/239703/Brochmann%20et%20al%202004%20Bio%20J%20Lin%20Soc.pdf
| doi=10.1111/j.1095-8312.2004.00337.x
| issn=1095-8312}}</ref>

Polyploidi har sannsynligvis vært viktig del av [[Evolusjon|utviklingen]] til alle eukaryoter, og det finnes spor etter gamle kromosomfordoblinger i [[Stamtre (evolusjon)|stamtreet]]. De polyploide cellene vil etter hvert begynne å oppføre seg som diploide celler, og kromosomene blir mer ulike på grunn av [[mutasjon]]er. [[DNA-sekvensering]] kan likevel avsløre dette fenomenet som kalles '''paleopolyploidi'''.<ref>{{ Kilde artikkel
| forfatter=A.H. Paterson, J.E. Bowers og B.A. Chapman
| tittel=Ancient polyploidization predating divergence of the cereals, and its consequences for comparative genomics
| publikasjon=Proc. Natl. Acad. Sci. USA
| utgivelsesår=2004
| bind=101
| nummer=26
| side=9903&ndash;9908
| doi=10.1073/pnas.0307901101
| issn=1091-6490}}</ref><ref>{{ Kilde artikkel
| forfatter=J.E. Bowers m.fl.
| tittel=Unravelling angiosperm genome evolution by phylogenetic analysis of chromosomal duplication events
| publikasjon=Nature
| utgivelsesår=2002
| nummer=422
| side=433&ndash;438
| pmid=12660784
| doi=10.1038/nature01521
| issn=1476-4687}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=R.F. Furlong og P.W.H. Holland
| tittel=Were vertebrates octoploid?
| publikasjon=Phil. Trans. R. Soc. Lond. ''B
| utgivelsesår=2002
| bind=357
| nummer=1420
| side=531&ndash;544 
| doi=10.1098/rstb.2001.1035
| issn=1471-2970}}</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20110821030938/http://www.forskning.no/artikler/2009/februar/210315 forskning.no – Fjellblomster og evolusjon]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Formering]]
[[Kategori:Genetikk]]

[[fi:Ploidia#Polyploidia]]
[[sv:Ploiditet#Polyploiditet]]