Redigerer Polyfyletisk gruppe

[[File:Zooplancton.jpg|thumb|right|[[Plankton]] som gruppe betsår av representanter fra mange ulike deler av [[dyr|dyreriket]]]]
En '''polyfyletisk gruppe''' er en kunstig [[Biologisk systematikk|systematisk]] [[gruppe (biologi)|gruppe]] innen [[biologi]]. Det formelle navnet er '''polyfyletisk taxon'''. Uttrykkene brukes i forbindelse med [[Fylogenetikk|kladistikk]].

En polyfyletisk gruppe er en samlegruppe av [[art]]er hvor ikke alle av gruppens medlemmer er i nær slekt. Definisjonen er at ikke alle felles [[stamart|stamfedre]] til gruppa regnes med til gruppa. I systematikken har gjerne polyfyletiske grupper oppstått når ikke nært beslektede arter likevel ligner på hverandre i utseende og levevis (jf. [[konvergent utvikling]]). Selv om polyfyletiske samlegrupper kan ha verdi som [[økologi|økologiske]] fenomener, forsøker man å unngå å bruke slike grupper som systematiske enheter. I stedet foretrekkes [[monofyletisk gruppe|monofyletiske grupper]], dvs. grupper hvor alle artene har én felles stamfar.

I noen tilfeller ble en tidlig klar over at felles egenskaper (f.eks. at både fugler og flaggermus kan fly) ikke skyldtes nærmere slektskap. Men særlig siden 1990-årene har bruken av [[fylogenetikk]] revolusjonert vår forståelse for oppbyggingen av [[Stamtre (evolusjon)|livets tre]]. Gamle systematiske enheter har ofte vist seg å være kunstige, og nye har dukket opp. Få polyfyletiske grupper aksepteres i dagens systematikk, men det finnes unntak. ''[[Alternaria]]'', en slekt med parasittiske sopp, regnes som en akseptert biologisk gruppe selv om forskerne som arbeider med den vet at den er polyfyletisk.<ref>{{cite journal |first1=Erik T. |last1=Aschehoug |first2=Kerry L. |last2=Metlen |first3=Ragan M. |last3=Callaway |first4=George |last4=Newcombe |year=2012 |title=Fungal endophytes directly increase the competitive effects of an invasive forb |journal=Ecology |volume=93 |issue=1 |pages=3–8 |url=http://plantecology.dbs.umt.edu/plantecology/People/documents/Aschehougetal.2012ENDOPHYTEINVASIONCOMPETITION.pdf |accessdate=8. juli 2013 |doi=10.1890/11-1347.1 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140428195457/http://plantecology.dbs.umt.edu/plantecology/People/documents/Aschehougetal.2012ENDOPHYTEINVASIONCOMPETITION.pdf |archivedate=2014-04-28 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-07-08 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140428195457/http://plantecology.dbs.umt.edu/plantecology/People/documents/Aschehougetal.2012ENDOPHYTEINVASIONCOMPETITION.pdf |arkivdato=2014-04-28 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://plantecology.dbs.umt.edu/plantecology/People/documents/Aschehougetal.2012ENDOPHYTEINVASIONCOMPETITION.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-01-18 |arkiv-dato=2014-04-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140428195457/http://plantecology.dbs.umt.edu/plantecology/People/documents/Aschehougetal.2012ENDOPHYTEINVASIONCOMPETITION.pdf |url-status=unfit }}</ref>

==Eksempler på polyfyletiske grupper==
===Husdyr===
[[Husdyr]] er ikke monofyletisk. Blant husdyrene finner vi noen arter [[klovdyr]] fra forskjellige [[slekt (biologi)|slekter]], [[upartåede hovdyr]] ([[hest]] og [[esel]]), et par [[Rovpattedyr|rovdyr]] og noen [[fugler]]. Den felles stamfaren til husdyrene ligger langt tilbake, og alle husdyrenes stamfedre regnes ikke som husdyr. Husdyr er derved en praktisk og administrativ gruppe og ikke en systematisk enhet.

===Plankton===
[[Plankton]] er en fellesbetegnelse på organismer som driver med havstrømmen. Mange grupper er representert blant plankton, fra [[grønnalger]] og [[egg]] og [[larve]]r fra diverse [[rekke (biologi)|dyrerekker]] til [[portugisisk krigsskip]] og våre hjemlige [[maneter]]. Plankton er en praktisk økologisk gruppe, men ikke noen systematisk enhet.

===Amfinier ble antatt polyfyletiske===
Fram til slutten av 1980-tallet mente mange biologer at [[salamandere]] hadde oppstått fra en gruppe [[kvastfinnefisk]], og [[frosker|froskene]] og resten av de [[landlevende virveldyr]]ene fra en annen.<ref>[[Gunnar Säve-Söderbergh|Säve-Söderbergh, G.]] (1934): Some points of view concerning the evolution of the vertebrates and the classification of this group. ''Arkiv för Zoologi'' 26A: side 1-20</ref> Hadde dette vært riktig, ville [[landlevende virveldyr]] vært polyfyletiske. Den felles stamfaren til frosk og salamander ville ikke vært et [[amfibier|amfibie]], men en [[fisk]].

Under dette synet ville den formelle [[klasse (biologi)|klassen]] Amphibia ville måtte splittes i to nye klasser, ''Urodelomorpha'' (salamandere) og ''Batrachomorpha'' (frosker og øvrige [[firbente virveldyr]]), eller Amphibia utvides til å omfatte en del kvastfinnefisker slik at gruppen inkluderte deres felles stamfar.<ref>von Huene, F. (1956): ''Paläontologie und Phylogenie der niederen Tetrapoden'', G. Fischer, Jena</ref><ref>Jarvik, E. (1980). ''Basic structure and evolution of vertebrates.'' Vol. 2. London: Academic  Press.</ref> I dag vet vi at amfibiene oppsto fra en enkelt art av kvastfinnefisk i [[ordovicium]], og at [[lissamphibia|alle nålevende amfibier]] trolig hadde en felles stamfar i [[Trias (geologi)|trias]].<ref>Zardoya, R. & Meyer, A. (2001): On the origin of and phylogenetic relationships among living amphibians. ''Proceedings of the National Academy of Science of the United States of America'', no 98: side 7380–7383 [http://www.pnas.org/content/98/13/7380.full#ref-26]</ref>

==Polyfyletiske grupper i systematikk==
===Linné og flaggermusene===
Biologisk [[Biologisk systematikk|systematikk]] går ut på å identifisere hvilke grupper som er i slekt med hverandre. Dette er ikke alltid like enkelt, siden mange organismer likner på hverandre, uten nødvendigvis å være i slekt, et fenomen som kalles [[form-taxon|form-taxa]]. For eksempel likner [[fugler]] og [[flaggermus]] på hverandre siden begge har vinger. Systematikkens far, [[Carl von Linné]] var den første som påpekte at flaggermus var [[pattedyr]], og at «fugler» i 1700-tallets vide forstand var polyfyletisk.<ref>{{Kilde www|forfatter=Moberg, R.|tittel=Fladdermöss ej fåglar|url=http://www.linnaeus.uu.se/online/lvd/3_1.html|verk=Linné on-line|utgiver=Upsala Universitet|dato=2010|besøksdato=2015-01-18}}</ref>

===Form- og oppsamlings-taxa===
Selv om forskjellen på fugler og flaggermus virker selvfølgelig med dagens øyne, er ikke alle grupper like enkle å klassifisere. Særlig gjelder dette fossile grupper. [[Panserpadder]] ble på 18- og tidlig 1900-tall klassifisert i form-taxa, og selv i dag er det ingen vitenskapelig konsensus om hvem som er hvem blant det mange gruppene.<ref name=Watson>{{cite journal|last=Watson|first=D. M. S.|title=The Structure, Evolution and Origin of the Amphibia. The "Orders' Rachitomi and Stereospondyli|journal=[[Philosophical Transactions of the Royal Society B]]|date=1. januar 1920|volume=209|issue=360-371|pages=1–73|doi=10.1098/rstb.1920.0001|url=http://ia600600.us.archive.org/15/items/philtrans06380291/06380291.pdf}}</ref><ref>{{cite journal|last=Marjanović|first=David|author2=Laurin, Michel |title=The origin(s) of extant amphibians: a review with emphasis on the "lepospondyl hypothesis"|journal=Geodiversitas|date=1. mars 2013|volume=35|issue=1|pages=207–272|doi=10.5252/g2013n1a8|url=http://www.bioone.org/doi/abs/10.5252/g2013n1a8}}</ref> [[Faunaen i ediacara]] er også vanskelig å klassifisere som annet enn form-taxa.<ref>Breandán MacGabhann. 2013. There is no such thing as the 'Ediacara Biota'. ''Geoscience Frontiers'' 30: side 1–10 (monash.edu; sciencedirect.com; academia.edu).</ref> På samme måte er det usikkert om flere av gruppene av [[sjøfugl]] faktisk er beslektet eller om de bare likner.<ref name = "Burger">Schreiber, Elizabeth A. and Burger, Joanne (2001) ''Biology of Marine Birds'', Boca Raton: CRC Press, ISBN 0-8493-9882-7</ref> En grunnleggende del av systematikken er å identifisere hva som er naturlige og hva som er polyfyletiske grupper i slike form-taxa, for deretter å splitte dem opp og plassere artene der de hører hjemme.

Når større grupper klassifiseres, hender det at man blir sittende igjen med en «rest» av arter som ikke passer inn i noen av de gruppene man har opprettet. En slik «restegruppe» kalles et [[oppsamlingstaxon]], og vil nesten alltid være parafyletisk, og noen ganger polyfyletisk.

===Polyfyletiske arter===
[[Art]]er har en spesiell stilling i systematikken, fordi bare arter er den eneste [[fylogenetikk|fylogenetiske]] enheten som er en egenskap ved naturen selv.<ref>{{cite journal|last1=Queiroz|first1=Kevin|last2=Donoghue|first2=Michael J.|title=Phylogenetic Systematics and the Species Problem|journal=Cladistics|date=desember 1988|volume=4|issue=4|pages=317–338|doi=10.1111/j.1096-0031.1988.tb00518.x|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1096-0031.1988.tb00518.x/abstract|accessdate=21. januar 2015}}</ref> Det er vanligvis implisitt antatt at arter er [[monofyletisk gruppe|monofyletiske]] i seg selv, men forskning etter årtusenskiftet har vist at [[hybrid]]arter er et relativt vanlig fenomen i naturen, særlig blant planter. Artsdannelse ved hybridisering er også kjent fra [[fossil]]e arter, slik som [[kolumbiansk mammut]], en hybridart mellom [[ullhåret mammut]] og [[steppemammut]].<ref name="Hybrid mammoths">{{Cite journal | last1 = Enk | first1 = J. | last2 = Devault | first2 = A. | last3 = Debruyne | first3 = R. | last4 = King | first4 = C. E. | last5 = Treangen | first5 = T. | last6 = O'Rourke | first6 = D. | last7 = Salzberg | first7 = S. L. | last8 = Fisher | first8 = D. | last9 = MacPhee | first9 = R. | doi = 10.1186/gb-2011-12-5-r51 | last10 = Poinar | first10 = H. | title = Complete Columbian mammoth mitogenome suggests interbreeding with woolly mammoths | journal = Genome Biology | volume = 12 | issue = 5 | pages = R51 | year = 2011 | pmid =  21627792| pmc =3219973 }}</ref> Hybrid-arter er i seg selv polyfyletiske.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hörandl, E. & Stuessy, T.F.|tittel=Paraphyletic groups as natural units of biological classification|publikasjon=Taxon|utgivelsesår=2010|bind=59|nummer=6|side=1641–1653}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Systematisk biologi]]
[[Kategori:Evolusjonsbiologi]]