Redigerer
Politidistrikter i Norge
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Politihuset Oslo.jpg|thumb|[[Politihuset i Oslo]] er sete for [[Oslo politidistrikt]].{{byline|Mahlum|20. september 2006}}]] [[Fil:Salten politidistrikt.jpg|thumb|[[Bodø politistasjon]] er hovedkvarteret til [[Nordland politidistrikt]] i [[Bodø]]. Fra 2002 til 2016 var det sete for [[Salten politidistrikt]], og før 2002 [[Bodø politidistrikt]]{{byline|Foto:Lars Røed Hansen|19. mars 2006}}]] '''Politidistrikter i Norge''' (tidligere kalt ''politikammer''<ref>[https://lovdata.no/pro/forskrift/1990-02-23-122 Forskrift om politidistrikt, kontinentalsokkelen]</ref>) er geografiske enheter i det [[Politiet (Norge)|norske politiet]]. Politidistriktene er underlagt<ref>[https://lovdata.no/forskrift/2017-05-24-2480 Forskrift om distriktsinndelinger mv. i politi- og lensmannsetaten]</ref> [[Politidirektoratet]], som har ansvar for faglig ledelse, styring og oppfølging. Et politidistrikt ledes av en [[politimester]], en statlig embedsmann som utnevnes av [[Kongen i statsråd]]. Fem av politimesterne er tildelt rollen som landsdelspolitimester og kan beordre tjenestemenn til tjeneste i et annet politidistrikt innenfor landsdelen.<ref>[https://lovdata.no/forskrift/1986-01-31-226 Forskrift om politilandsdeler m.v.]</ref> Innen hvert politidistrikt finnes [[politistasjon]]er, [[lensmann (politi)|lensmannskontorer]] og [[namsfogd]]kontorer. I noen tilfeller sammenfaller politidistriktenes grenser med samlokalisering av [[nødetater]]. Hver politistasjon ledes av en politistasjonssjef og har geografisk ansvar for et politistasjonsdistrikt. Politistasjoner kan enten ha rene politioppgaver eller både politigjøremål og [[Sivil rettspleie på grunnplanet i politiet|sivile rettspleiegjøremål]]. Lensmannskontorer ledes av en lensmann og har ansvar for et lensmannsdistrikt. Lensmannskontorer har både politigjøremål og sivile rettspleiegjøremål. Namsfogdkontorer ledes av en namsfogd og dekker et namsfogddistrikt. Namsfogdkontorer har kun sivile rettspleiegjøremål. Et politidistrikt utgjør også en lokal redningssentral (LRS), som har en redningsledelse med representanter fra aktuelle offentlige etater, med politimesteren som formann. I sin rolle som LRS er politidistriktet underlagt [[Hovedredningssentralen]].<ref>[https://lovdata.no/forskrift/2015-06-19-677/§3-4 Organisasjonsplan for redningstjenesten]</ref> ==Organisasjon== Hvert politidistrikt ledes av en politimester og en visepolitimester. Politidistriktene er organisert i geografiske og felles driftsenheter samt staber. De geografiske driftsenhetene (GDE) har ansvar for politivirksomheten i et geografisk område. De felles driftsenhetene (FDE) har ansvar for spesialfelt innenfor politiets virksomhet: * felles enhet for operativ tjeneste * felles enhet for forebygging * felles enhet for etterretning og etterforskning * felles enhet for påtale * felles enhet for utlending og forvaltning * felles enhet for sivil rettspleie Retningslinjene åpner for at politidistriktene slår sammen driftsenheter til en felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie og en felles enhet for forebygging, etterretning og etterforskning. Det er tre staber: * stab for HR og HMS * stab for kommunikasjon * stab for virksomhetsstyring ==Historie== I 1686 fikk [[Trondheim]] en egen politimester. Embetet ble nedlagt 1702, men opprettet på nytt 1750. [[Bergen]], [[Oslo]] og [[Kristiansand]] fikk egne politimestre i henholdsvis 1692, 1744 og 1767. ===Loven av 1894: Fogderiene erstattes av politidistrikter=== Den 21. juli 1894 ble «lov om delvis omorganisering av det sivile embetsverk» vedtatt. I hovedtrekk gikk ut på at de gamle [[fogderi]]ene skulle nedlegges, og erstattes av politimesterembeter. Gjennomføringen skulle skje ved naturlig avgang, og den siste fogd ble derfor først avløst av politimester i 1919. Politimesterens distrikt kunne være en by, en by sammen med omkringliggende landdistrikt, eller et rent landdistrikt. Dermed fikk politimesteren det overordnete ansvar for alt politi i sitt distrikt. Politimesteren ble også lensmennenes overordnede når det gjaldt politimessige forhold. Det ble etter hvert 54 politidistrikter i landet. Til hjelp i sitt embete fikk politimesteren etter hvert flere juridiske embetsmenn til å bistå seg, særlig med straffesakene og rettshåndhevelsen. Oppgavene økte, etter at [[jury]]loven kom den 1. juli 1887 og [[statsadvokat]]er og [[riksadvokat]] avløste amtmannen som øverste påtalemyndighet. ===Politiloven av 1927 og 1937: Overgangen til et statlig politi=== I lov om politiet av 10. juni 1927 fikk staten hele forvaltningsmyndigheten over politiet. Den økonomiske forvaltningen var likevel delt mellom stat og kommune. Staten inngikk en rekke «statspolitioverenskomster» med enkelte av landets kommuner allerede under den første verdenskrig. Dessuten hadde staten enkelte rusdrikkpolitibetjenter, som prøvde å dekke behovet for ekstraordinært politi. Da Oslo kommune sa opp sin overenskomst, ble det i 1931 opprettet et statspolitikorps på 72 mann under ledelse av en statspolitisjef og tre underordnede politiembetsmenn. Men disse oppgavene var i høy grad et kommunalt ansvar. I 1936 ble det vedtatt en ny politilov av 13. mars 1936. Loven trådte i kraft i 1937, og sørget for at alt politi (deriblant politimestrene) endelig ble statens ansvar. Norge har siden 1937 hatt et enhetspoliti, et rikspoliti, som er underlagt [[Justis- og beredskapsdepartementet|Justisdepartementet]]. Det kommunale ansvaret for politietaten som gjaldt tidligere er således borte. ===Politiloven av 1995=== {{utdypende|Politiloven (Norge){{!}}Politiloven av 1995}} [[lensmann|Lensmennene]] hadde tidligere en uavhengig rolle i forhold til politimesteren. På lensmannskontorene har de en grad som tilsvarer [[politistasjonssjef]]. Tidligere var det [[fylkesmann|fylkesmennene]] som hadde det administrative ansvaret for lensmennene. I 1995 ble det vedtatt en ny [[Politiloven (Norge)|politilov]], ''lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven)''. Loven trådte i kraft 1. oktober 1995, og erstattet politiloven av 13. mars 1936. I henhold til denne loven er det politimestrene som har det administrative ansvaret over lensmennenes politioppgaver. Når det gjelder sivile oppgaver har lensmannen fortsatt et selvstendig ansvar i forhold til politimestrene. ===Politireform 2000=== {{utdypende|Politireform 2000}} [[Fil:Romerike politidistrikt.jpg|thumb|Politihuset i [[Lillestrøm]] var sete for [[Romerike politidistrikt]] frem til 2016.{{byline|Foto:Erlend Bjørtvedt|5. august 2009}}]] Den 1. januar 2001 ble Politidirektoratet (POD) opprettet. Før opprettelsen hadde den øverste ledelsen av Politi- og lensmannsetaten vært styrt direkte av politiavdelingen i Justis- og politidepartementet. Ved opprettelsen ble et stort antall ansatte i departementet overført til POD, i den hensikt å gi en friere og mer faglig ledelse av Politi- og lensmannsetaten. Direktoratet fikk ansvar for politiet i de ulike politidistriktene og for politiets særorganer. Før 1. januar 2002 var det 54 politidistrikter i Norge (55 med Svalbard). Ved resolusjon av 26. februar 1998 under [[Kjell Magne Bondeviks første regjering]] ble politidistriktsutvalget oppnevnt for å fremme forslag til organisatoriske endringer i politi- og lensmannsetaten. Utvalget ble ledet av direktør [[Anne Kari Lande Hasle]] i [[Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring]] (NOVA), og la frem sin innstilling den 1. mars 1999.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1999-10/id141625/sec3 NOU 1999: 10 En bedre organisert politi- og lensmannsetat], regjeringen.no, 1. mars 1999</ref> Utvalget foreslo en reduksjon til 40 politidistrikter.<ref>NTB: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/14-politidistrikter-fjernes/a/42059/ 14 politidistrikter fjernes], VG, 12. januar 1999</ref> Den 12. januar 2001 la justisminister [[Hanne Harlem]] (Ap), under [[Jens Stoltenbergs første regjering]], frem en stortingsmelding om en [[politireform 2000|politireform]].<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-22-2000-2001-/id431872/?ch=1&q= St.meld.nr.22 (2000–2001) NB Politireform 2000 – et tryggere samfunn, 1.1.2000, STM20000220D, jf. Innst. S. nr. 241 (2000–2001) Innstilling fra justiskomiteen om Politireform 2000. Et tryggere samfunn.], 12. januar 2001</ref> Stortingsmeldingen foreslo en reduksjon til 27 politidistrikter. Den 15. mai 2001 ble reformen lagt frem for [[Stortingets justiskomité]].<ref name="NTB_150501">NTB: [https://www.nrk.no/norge/store-endringer-i-politidistriktene-1.499951 Store endringer i politidistriktene], NRK, 15. mai 2001</ref> [[Kristelig Folkeparti]] og [[Senterpartiet]] gikk inn for at antallet politidistrikter skulle være 37, men fikk ikke flertallet med seg.<ref name="NTB_150501"/> Reformen ble vedtatt av Stortinget den 21. mai 2001 med 152 mot 56 stemmer.<ref>[https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjonar/publikasjonar/Referat/Stortinget/2000-2001/010521/ Stortinget - Møte mandag den 21. mai 2001 kl. 11], Stortinget, 21. mai 2001</ref> Den trådte i kraft den 1. januar 2002 og innebar at antall politidistrikter ble redusert fra 54 til 27 (28 med Svalbard). Dette var den første av to planlagte faser av [[Politireform 2000]]. I fase 2 var det meningen at antallet lensmannskontorer også skulle reduseres. En rapport til POD som Norconsult og Agenda leverte i januar 2005, slo fast at fase 2 stanset opp som følge av politiske uenigheter sommeren 2003.<ref>Andreas Nilsen: [http://www.pf.no/id/24177.3 Aldri mer 22. juli!] {{Wayback|url=http://www.pf.no/id/24177.3 |date=20130512231254 }}, 10. april 2013, hjemmesiden til [[Politiets Fellesforbund]]</ref> ===Nærpolitireformen i 2015=== [[Fil:Norges nye politidistrikter fra 2016.jpg|thumb|Norges politidistrikter fra 2016.{{byline|Tegning: Peter Fiskerstrand|8. oktober 2015}}]] {{utdypende artikkel|Politireformen i Norge 2015}} På oppdrag fra Justis- og politidepartementet, under ledelse av [[Liste over Norges justisministre|justisminister]] [[Grete Faremo]] (Ap) i [[Jens Stoltenbergs andre regjering]], la POD frem forslag om en ny reform den 18. mai 2012. Direktoratets rapport foreslo å redusere antall politidistrikter til 18.<ref>NTB: [http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8124184 Vil kutte antall politidistrikter fra 27 til 18], NRK, 8. mai 2012</ref> [[NOU 2013: 9, Politianalysen|Politianalyseutvalget]], som ble nedsatt 8. november 2012 under ledelse av [[kontreadmiral]] [[Arne Røksund]], foreslo på sin side en reduksjon til seks politidistrikter.<ref>Martin Herman Wiedswang Zondag: [http://www.nrk.no/norge/vil-ned-fra-27-til-6-politidistrikt-1.11088492 Vil ned fra 27 til 6 politidistrikt], NRK, 19. juni 2013</ref> Utvalgets rapport ble lagt frem 19. juni 2013.<ref>[[Justis- og beredskapsdepartementet|justis- og politidepartementet]]: [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/politianalysen-overlevert-til-faremo/id730801/ Politianalysen overlevert til Faremo], pressemelding Nr: 72 – 2013, 19. juni 2013</ref><ref>Justis- og beredskapsdepartementet: [https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2013-9/id730815/?docId=NOU201320130009000DDDEPIS&ch=1&q=politianalysen&redir=true&ref=search&term=politianalysen NOU 2013: 9. Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer — Politianalysen], regjeringen.no, 19. juni 2013</ref> Utvalget foreslo også å redusere antallet tjenestesteder fra 354 til omkring 210.<ref>NTB: [http://www.helgeland-arbeiderblad.no/jobbmagasinet/article6717828.ece Vil slå sammen politidistrikter], [[Helgeland Arbeiderblad]], 19. juni 2013</ref> I det videre arbeidet med reformen ble det også tatt hensyn til [[22. juli-kommisjonen]]s (Gjørvkommisjonens) [[NOU 2012: 14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen|rapport av 13. august 2012]], som var blitt utarbeidet under ledelse av advokat [[Alexandra Bech Gjørv]].<ref>Statsministerens kontor: [https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2012-14/id697260/ NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen], 13. august 2012</ref> [[Erna Solbergs regjering]] la 6. mars 2015 frem en stortingsmelding om en ny nærpolitireform.<ref name="stortingsmelding">[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/presseinvitasjon-justis--og-beredskapsministeren-om-politireforma/id2398859/ Presseinvitasjon: Justis- og beredskapsministeren om politireforma], pessemelding, regjeringen.no, 6. mars 2015</ref><ref>Justis- og beredskapsdepartementet: [https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-61-s-2014-2015/id2398784/?docId=PRP201420150061000DDDEPIS&ch=1&q= Prop. 61 LS (2014-2015). Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen)], 6. mars 2015</ref> Den 24. mars ble den lagt frem av Stortingets justiskomité,<ref name="fremdrift">[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61805 Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen - nærpolitireformen). Hvor er saken nå?], regjeringen.no, 24. mars 2015</ref> og den 7. april arrangerte [[KS]] et informasjonsmøte om reformen.<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/presenterer-forslag-til-politireform/id2403152/ Presenterer forslag til politireform], regjeringen.no, kalenderhendelse, 7. april 2015</ref><ref>[http://ks.no/tema/Samfunn-og-demokrati1/Folkevalgtportalen/Demokrati/Informasjonsmote-om-politireformen/ Informasjonsmøte om politireformen] {{Wayback|url=http://ks.no/tema/Samfunn-og-demokrati1/Folkevalgtportalen/Demokrati/Informasjonsmote-om-politireformen/ |date=20150412115910 }}, Kommunesektorens organisasjon, 19. mars 2015</ref> I stortingsmeldingen ble det foreslått å redusere antall politidistrikter fra 27 til 12 (13 med Svalbard). Den 31. mai 2015 ble [[Høyre]], [[Fremskrittspartiet]], [[Venstre]], Kristelig Folkeparti og [[Arbeiderpartiet]] enige om detaljene i nærpolitireformen.<ref>[http://www.nettavisen.no/politikk/direkte-slik-blir-politireformen/3422793443.html ''Slik blir politireformen'', Nettavisen]</ref> Forliket innebar justeringer av regjeringens forslag: [[Asker og Bærum politidistrikt]] ble innlemmet i [[Oslo politidistrikt]], mens stortingsmeldingen foreslo å holde dem adskilt. [[Troms]] beholdt [[Troms politidistrikt|sitt politidistrikt]]. To distrikter i [[Finnmark]] ble [[Finnmark politidistrikt|slått sammen]], mens stortingsmeldingen foreslo ett distrikt for Troms og Vest-Finnmark og ett for Øst-Finnmark. [[Bindal]] kommune i [[Nordland]] ble innlemmet i [[Trøndelag politidistrikt]]. De fem kommunene [[Skånland]], [[Ibestad]], [[Kvæfjord]], [[Lavangen]] og [[Salangen]] i Troms ble en del av [[Nordland politidistrikt]]; en kongelig resolusjon av 22. mai 2017 overførte dem til [[Troms politidistrikt]], mens [[Gratangen]] i Troms ble lagt til Nordland politidistrikt. [[Jevnaker]] kommune i [[Oppland]] ble lagt til [[Sørøst politidistrikt]]. På [[Svalbard]] skulle [[Sysselmesteren på Svalbard|sysselmannen]] fortsatt ivareta politioppgavene. Reformen ble enstemmig vedtatt av [[Stortinget]] 10. juni 2015,<ref name="fremdrift"/> og trådte i kraft 1. januar 2016. Som følge av [[kommunereformen i Norge|kommunereformen]] ble det foretatt ytterligere justeringer den 15. juni 2018:<ref name="15_juni_2018">[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/justering-av-distriktsinndelingen-i-politi--og-lensmannsetaten-etter-kommunesammeslainger/id2604638/ Justering av distriktsinndelingen i politi- og lensmannsetaten etter kommunesammenslåinger], regjeringen.no, pressemelding 25, 2018, 15. juni 2018</ref> Kommunene [[Røyken]] og [[Hurum]] ble overført til Oslo politidistrikt som følge av sammenslåingen med [[Asker]].<ref name="15_juni_2018"/> [[Tjeldsund]] kommune ble overført til Troms politidistrikt som følge av den kommende sammenslåingen av Skånland og Tjeldsund. [[Hornindal]] ble overført til Møre og Romsdal politidistrikt som følge av sammenslåingen mellom kommunene [[Volda]] og Hornindal. Kommunene [[Halsa]], [[Hemne]] og deler av [[Snillfjord]] slått sammen; den fremtidige [[Heim]] kommune ble overført til Trøndelag politidistrikt. Den 13. oktober 2016 foreslo arbeidsgruppene i de tolv politidistriktene å legge ned 163 av politiets 340 tjenestesteder,<ref>NTB: [http://www.dagbladet.no/nyheter/vil-halvere-antall-lensmannsdistrikter/63962186 Vil halvere antall lensmannsdistrikter], Dagbladet, 13. oktober 2016</ref> mens de tolv politimestrene foreslo å legge ned 130 tjenestesteder.<ref>NTB: [https://www.nrk.no/norge/protesterer-mot-at-130-lensmannskontorer-skal-nedlegges-1.13313916 Protesterer mot at 130 lensmannskontorer skal nedlegges], NRK, 10. januar 2017</ref> Den 13. januar 2017 foreslo POD, under ledelse av [[Odd Reidar Humlegård]], å legge ned 126 tjenestesteder og opprette syv nye (i [[Evenes]] og [[Røst]] i Nordland, i [[Byremo]] i [[Agder]], i [[Magnor]]moen på [[riksgrense]]n i [[Hedmark]] og på [[Trondheim lufthavn, Værnes]], [[Bergen lufthavn, Flesland]] og [[Stavanger lufthavn, Sola]]), slik at Norge ville stå igjen med 221 tjenestesteder.<ref>Tanita Wassås Kveinå: [https://www.nrk.no/norge/vil-legge-ned-126-av-politiets-tjenestesteder-1.13320667 Vil legge ned 126 av politiets tjenestesteder], NRK, 13. januar 2017</ref> Den 24. mai 2017 foretok Justis- og beredskapsdepartementet en justering av strukturen,<ref name="Pressemelding">[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-tjenestestruktur-for-politiet/id2554460/ Ny tjenestestruktur for politiet], regjeringen.no, pressemelding 24. mai 2017</ref> og tre tjenestesteder – på [[Hemnesberget]] i [[Hemnes]] i Nordland, i [[Stranda]] i [[Møre og Romsdal]] og i [[Aurland]] i [[Sogn og Fjordane]] – ble likevel beholdt.<ref name="Pressemelding"/> Etaten stod da igjen med 224 tjenestesteder. De nye politidistriktenes størrelse varierer fra Oslo politidistrikt på 747 km² med {{formatnum:3000}} ansatte til Finnmark politidistrikt på {{formatnum:48616}} km² med 350 ansatte. ===Felles nødsentraler=== {{utdypende|Nødsentral}} [[Fil:After Dagmar.jpg|thumb|Etter [[ekstremværet Dagmar|ekstremværet «Dagmar»]], ved [[Seilet hotell]] i [[Molde]]. Uværet var blant hendelsene som aktualiserte en samlokalisering av nødetatene.{{byline|Foto: Nsaa|27. desember 2011}}]] Nærpolitireformen aktualiserte spørsmålet om en felles [[nødsentral]] for [[brannvesen]] (110), [[politi]] (112) og [[akuttmedisinsk kommunikasjonssentral]] innenfor [[Norges helsevesen|helsevesen]] (113) i hvert av de tolv distriktene. [[Terrorangrepene i Norge 2011|Terrorangrepene i Norge den 22. juli 2011]] og [[ekstremværet Dagmar|ekstremværet «Dagmar»]] den 26. desember 2011 var nasjonale krisesituasjoner der kommunikasjonen sviktet mellom de tre «blålys-etatene».<ref>Liv Oftedahl: [https://ambulanseforum.no/2017/05/26/onsker-fortsatt-samlokalisering-drammen/ Ønsker fortsatt samlokalisering i Drammen], Ambulanse Forum, 26. mai 2017</ref> En stortingsmelding om dette ble lagt frem 15. juni 2012.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29-20112012/id685578/sec5 Meld. St. 29 (2011–2012)], Samfunnssikkerhet, 5 Kommunikasjon i beredskap og krisehåndtering, Justis- og beredskapsdepartementet, 15. juni 2012</ref> Den 4. oktober 2011 ble nødsentralene for alle tre etatene i det tidligere Søndre Buskerud politidistrikt samlokalisert i øverste etasje i politihuset i [[Drammen]].<ref>Stig Kolstad: [http://politiforum.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=67680 110, 112 og 113: Samboersuksess], politiforum.no, 4. oktober 2011</ref> Den 16. desember 2015 foreslo POD å flytte de samlokaliserte nødsentralene i Sør-Øst politidistrikt fra Drammen til [[Tønsberg]] fra 1. januar 2016.<ref>[http://politiforum.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=73793 Derfor ble Drammen og Sarpsborg vraket som hovedseter], politiforum.no, 16. desember 2015</ref> Det ble senere foreslått i en stortingsmelding av 9. desember 2016.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-10-20162017/id2523238/sec4 Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn — Samfunnssikkerhet], regjeringen.no, 9. desember 2016</ref> Deretter ble ordningen med felles nødsentral gradvis rullet ut i resten av landet. Den neste sammenslåingen var et faktum da Innlandet politidistrikt fikk felles nødmeldingssentral for brannvesen og politi i politihuset i [[Hamar]];<ref name="politiforum">Ole Martin Mortvedt og Erik Inderhaug: [http://politiforum.no/no/nyheter/2017/mars/F%C3%B8rste+n%C3%B8dsentral+sammensl%C3%A5tt.d25-T2RDQ34.ips Første nødsentral sammenslått] {{Wayback|url=http://politiforum.no/no/nyheter/2017/mars/F%C3%B8rste+n%C3%B8dsentral+sammensl%C3%A5tt.d25-T2RDQ34.ips |date=20170619173834 }}, politiforum.no, 30. mars 2017</ref> sentralen ble åpnet den 30. mars 2017 av justisminister [[Per Willy Amundsen]] (Frp).<ref name="politiforum"/> Den 6. juni 2017 fulgte Nordland politidistrikt etter og samlokaliserte nødsentralene for brannvesen, politi og helsevesen på Albertmyra i [[Bodø]].<ref>Cathrine Skogheim: [https://www.fremover.no/bodo/brann/brannvesen/apner-den-nye-nodsentralen-i-bodo/s/5-17-277765 Åpner den nye nødsentralen i Bodø], Fremover, 6, juni 2017</ref> Den 12. desember 2017 ble nødsentralene for brannvesen og politi i Møre og Romsdal politidistrikt samlokalisert i [[Ålesund]].<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/samlokalisering-av-politi-og-brann-i-alesund/id2581772/ Samlokalisering av politi og brann i Ålesund]. regjeringen.no, Pressemelding Nr: 124 – 2017, 12. desember 2017</ref><ref>Henning Betten: [https://www.tk.no/nyheter/politi/brann/na-er-fylkets-politi-og-brannvesen-inne-i-felles-lokaler-i-alesund/s/5-51-387100 Nå er fylkets politi og brannvesen inne i felles lokaler i Ålesund], Tidens krav, 13. desember 2017</ref> Deretter ble nødetatene for brannvesen og politi slått sammen i Øst politidistrikt; den samlokaliserte sentralen ble åpnet i [[Ski (tettsted)|Ski]] den 3. mai 2018 av justisminister [[Tor Mikkel Wara]] (Frp).<ref>[https://www.oblad.no/ost-politidistrikt/follo-politistasjon/110-sentral-i-ski/alle-savnet-113-da-justisministeren-apnet-den-nye-operasjonssentralen-til-110-og-112-i-ski/s/5-68-397682 «Alle» savnet 113 da justisministeren åpnet den nye operasjonssentralen til 110 og 112 i Ski], Østlandet Blad, 3. mai 2018</ref> Den samlokaliserte sentralen for brannvesen og politi i Sør-Øst politidistrikt ble åpnet den 12. november 2018 i Tønsberg av justisminister Tor Mikkel Wara.<ref>[https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2017/samlet-nodmeldingstjeneste-for-innlandet/ Samlet nødmeldingstjeneste for Innlandet] {{Wayback|url=https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2017/samlet-nodmeldingstjeneste-for-innlandet/ |date=20170712231404 }}, dsb.no, 31. mars 2017</ref> Regjeringen har foreslått å bevilge 17,2 millioner kroner i 2018 for å samlokalisere brann- og politisentralene for Troms politidistrikt i Tromsø. I Finnmark politidistrikt er planen at en felles sentral for brannvesen og politi skal være operativ i 2021. Sentralen vil ligge i [[Kirkenes]], og vil medføre flytting av dagens 112-sentral fra [[Hammerfest]].<ref name="Finnmark_nødsentraler">Jan Harald Tomassen: [https://www.nrk.no/finnmark/nodsentral-kan-vaere-ferdig-om-fire-ar-1.13539259 Nødsentral kan være ferdig om fire år], NRK, 31. mai 2017</ref> I mai 2017 hadde [[Finnmarkssykehuset]] så vidt startet arbeidet med å vurdere om de skal inngå i en felles nødsentral for alle nødetater.<ref name="Finnmark_nødsentraler"/> ===Passkontorer=== En av politiets oppgaver er utstedelse av [[Norsk pass|pass]]. Den 23. november 2018 besluttet Justisdepartementet å legge ned 64 av landets 141 pass- og ID-kontorer innen 1. november 2019. 78 pass- og ID-kontorer ble videreført eller etablert.<ref>Signe Karin Hotvedt: [https://www.nrk.no/norge/annethvert-passkontor-skal-legges-ned-1.14308366 Annethvert passkontor skal legges ned], nrk.no, 23. november 2018</ref> Samtidig startet utrulling av [[biometri]]stasjoner til de 78 kontorene, som kan lage pass med biometrisk informasjon ([[fingeravtrykk]]). ==Historisk oversikt== {| class="wikitable" !# !1518– colspan="3"|1518–1910 !# !1910–2002 !# !2002–2015 !# !2016– |- | | | | |1 |[[Oslo politidistrikt]]<br/><small>(1744–)</small> |1 |Oslo politidistrikt<br/><small>(1744–)</small> |rowspan="2"|1 |rowspan="2"|Oslo politidistrikt<br/><small>(1744–)</small> |- | | | | |2 |[[Asker og Bærum politidistrikt]]<br/><small>(1949–2015)</small> |2 |Asker og Bærum politidistrikt<br/><small>(1949–2015)</small> |- | | | | |3 |[[Halden politidistrikt]] |rowspan="4"|3 |rowspan="4"|[[Østfold politidistrikt]]<br/><small>(2002–2015)</small> |rowspan="6"|2 |rowspan="6"|[[Øst politidistrikt]]<br/><small>(2016–)</small> |- | | | | |4 |[[Sarpsborg politidistrikt]] |- | | | | |5 |[[Fredrikstad politidistrikt]] |- | | | | |6 |[[Moss politidistrikt]] |- | | | | |7 |[[Follo politidistrikt]] |4 |Follo politidistrikt |- | | | | |8 |[[Romerike politidistrikt]] |5 |Romerike politidistrikt |- | | | | |9 |[[Kongsvinger politidistrikt]] |rowspan="3"|6 |rowspan="3"|[[Hedmark politidistrikt]]<br/><small>(2002–2015)</small> |rowspan="5"|3 |rowspan="5"|[[Innlandet politidistrikt]]<br/><small>(2016–)</small> |- | | | | |10 |[[Hamar politidistrikt]] |- | | | | |11 |[[Østerdal politidistrikt]] |- | | | | |12 |[[Gudbrandsdal politidistrikt]]<br/><small>(1910–2015)</small> |7 |Gudbrandsdal politidistrikt<br/><small>(1910–2015)</small> |- | | | | |13 |[[Vestoppland politidistrikt]]<br/><small>(1910–2015)</small> |8 |Vestoppland politidistrikt<br/><small>(1910–2015)</small> |- | | | | |14 |[[Ringerike politidistrikt]] |9 |[[Nordre Buskerud politidistrikt]]<br/><small>(2002–2015)</small> |rowspan="12"|4 |rowspan="12"|[[Sør-Øst politidistrikt]]<br/><small>(2016–)</small> |- | | | | |15 |[[Drammen politidistrikt]] |rowspan="2"|10 |rowspan="2"|[[Søndre Buskerud politidistrikt]]<br/><small>(2002–2015)</small> |- | | | | |16 |[[Kongsberg politidistrikt]] |- | | | | |17 |[[Nord-Jarlsberg politidistrikt]] |rowspan="4"|11 |rowspan="4"|[[Vestfold politidistrikt]]<br/><small>(2002–2015)</small> |- | | | | |18 |[[Tønsberg politidistrikt]] |- | | | | |19 |[[Sandefjord politidistrikt]] |- | | | | |20 |[[Larvik politidistrikt]] |- | | | | |21 |[[Telemark politidistrikt]] |rowspan="5"|12 |rowspan="5"|Telemark politidistrikt |- | | | | |22 |[[Skien politidistrikt]] |- | | | | |23 |[[Notodden politidistrikt]] |- | | | | |24 |[[Rjukan politidistrikt]] |- | | | | |25 |[[Kragerø politidistrikt]] |- | | | | |26 |[[Arendal politidistrikt]] |rowspan="3"|13 |rowspan="3"|[[Agder politidistrikt]]<br/><small>(2002–)</small> |rowspan="3"|5 |rowspan="3"|Agder politidistrikt<br/><small>(2002–)</small> |- | | | | |27 |[[Kristiansand politidistrikt]]<br/><small>(1767–2001)</small> |- | | | | |28 |[[Vest-Agder politidistrikt]] |- | | | | |29 |[[Rogaland politidistrikt]] |rowspan="2"|14 |rowspan="2"|Rogaland politidistrikt |rowspan="3"|6 |rowspan="3"|[[Sør-Vest politidistrikt]]<br/><small>(2016–)</small> |- | | | | |30 |[[Stavanger politidistrikt]] |- | | | | |31 |[[Haugesund politidistrikt]] |15 |[[Haugaland og Sunnhordland politidistrikt]]<br/><small>(2002–2015)</small> |- | | | | |32 |[[Bergen politidistrikt]]<br/><small>(1692–2001)</small> |rowspan="2"|16 |rowspan="2"|Hordaland politidistrikt |rowspan="5"|7 |rowspan="5"|[[Vest politidistrikt]]<br/><small>(2016–)</small> |- | | | | |33 |[[Hordaland politidistrikt]] |- | | | | |34 |[[Hardanger politidistrikt]] |rowspan="3"|17 |rowspan="3"|[[Sogn og Fjordane politidistrikt]]<br/><small>(2002–2015)</small> |- | | | | |35 |[[Sogn politidistrikt]] |- | | | | |36 |[[Fjordane politidistrikt]] |- | | | | |37 |[[Sunnmøre politidistrikt]] |18 |Sunnmøre politidistrikt |rowspan="3"|8 |rowspan="3"|[[Møre og Romsdal politidistrikt]]<br/><small>(2016–)</small> |- | | | | |38 |[[Nordmøre politidistrikt]] |rowspan="2"|19 |rowspan="2"|[[Nordmøre og Romsdal politidistrikt]]<br/><small>(2002–2015)</small> |- | | | | |39 |[[Romsdal politidistrikt]] |- | | | | |40 |[[Trondhjem politidistrikt]]<br/><small>(1686–1702)</small><br/><small>(1750–2001)</small> |rowspan="2"|20 |rowspan="2"|[[Sør-Trøndelag politidistrikt]]<br/><small>(2002–2015)</small> |rowspan="4"|9 |rowspan="4"|[[Trøndelag politidistrikt]]<br/><small>(2016–)</small> |- | | | | |41 |[[Uttrøndelag politidistrikt]] |- | | | | |42 |[[Inntrøndelag politidistrikt]]<br/><small>(1910–2001)</small> |rowspan="2"|21 |rowspan="2"|[[Nord-Trøndelag politidistrikt]]<br/><small>(2002–2015)</small> |- | |colspan="3"|[[Namdalen fogderi]]<br/><small>(1518–1910)</small> |43 |[[Namdal politidistrikt]]<br/><small>(1910–2001)</small> |- |rowspan="2"| |rowspan="2"|[[Helgelands fogderi]]<br/><small>(1568–1863)</small> | |[[Søndre Helgelands fogderi]]<br/><small>(1863–1910)</small> |44 |[[Helgeland politidistrikt]]<br/><small>(1910–2015)</small> |rowspan="2"|22 |rowspan="2"|Helgeland politidistrikt<br/><small>(1910–2015)</small> |rowspan="7"|10 |rowspan="7"|[[Nordland politidistrikt]]<br/><small>(2016–)</small> |- | |[[Nordre Helgelands fogderi]]<br/><small>(1863–1910)</small> |45 |[[Rana politidistrikt]]<br/><small>(1984–2001)</small> |- |rowspan="2"| |rowspan="2" colspan="3"|<div style="text-align:center">[[Salten fogderi]]</div> |46 |[[Bodø politidistrikt]] |23 |[[Salten politidistrikt]]<br/><small>(2002–2015)</small> |- |47 |[[Narvik politidistrikt]] |rowspan="4"|24 |rowspan="4"|[[Midtre Hålogaland politidistrikt]]<br/><small>(2002–2015)</small> |- | |[[Lofoten fogderi]] |rowspan="3"| |rowspan="3"|[[Lofoten og Vesteraalen fogderi]]<br/><small>(1518–1910)</small> |rowspan="3"|48 |rowspan="3"|[[Lofoten og Vesterålen politidistrikt]]<br/><small>(1910–2001)</small> |- | |[[Vesterålen fogderi]] |- | |[[Andenes fogderi]] |- | |[[Tromsø fogderi]]<br/><small>(–1695)</small> |rowspan="2"| |rowspan="2"|[[Senjen og Tromsø fogderi]]<br/><small>(1695–1898)</small> |49 |[[Troms politidistrikt]]<br/><small>(1898–)</small> |rowspan="2"|25 |rowspan="2"|Troms politidistrikt<br/><small>(1898–)</small> |rowspan="2"|11 |rowspan="2"|Troms politidistrikt<br/><small>(1898–)</small> |- | |[[Senjen Fogderi]]<br/><small>(–1695)</small> |50 |[[Senja politidistrikt]]<br/><small>(1898–2001)</small> |- | | | | |51 |[[Vestfinnmark politidistrikt]] |26 |Vestfinnmark politidistrikt |rowspan="4"|12 |rowspan="4"|[[Finnmark politidistrikt]]<br/><small>(2016–)</small> |- | | | | |52 |[[Vardø politidistrikt]] |rowspan="3"|27 |rowspan="3"|[[Østfinnmark politidistrikt]]<br/><small>(2002–2015)</small> |- | | | | |53 |[[Vadsø politidistrikt]] |- | | | | |54 |[[Sør-Varanger politidistrikt]] |} ==Referanser== <references/> == Eksterne lenker == * [https://web.archive.org/web/20120422060145/http://www4.ssb.no/stabas/CorrTabFrames.asp?ID=5275001&Language=nb Statistisk sentralbyrå: Liste over hvilke kommuner som befinner seg i hvilke politidistrikt] * [http://www.politi.no Politi.no] {{Norges politi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Politidistrikter i Norge| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Norges politi
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon