Redigerer Politianmeldelse

[[Fil:Polisstationsskylt Gustavsberg.JPG|thumb|Politianmeldelser må gjerne leveres ved en politistasjon]]
En '''politianmeldelse''' er en meddelelse til [[politi]]et om et antatt straffbart forhold.

==Norge==
I [[Norge]] starter en offentligrettslig forfølging av antatte straffbare forhold med en anmeldelse. Både publikum og politiet kan anmelde straffbare forhold. Noen forhold starter som en undersøkelsessak som fører til anmeldelse.

En anmeldelse gir grunn til å åpne etterforskning av det straffbare forholdet som er anmeldt. Anmeldelser kan være mottatte (kommer fra publikum) eller avgitte (kommer fra [[Politi- og lensmannsetaten|politiet]]).

=== Anmeldelse ===
Straffesaker begynner som regel med en anmeldelse. Private eller offentlige organer anmelder en straffbar handling til politiet. Er anmeldelsen muntlig skal den skrives ned, dateres og om mulig underskrives av anmelder.<ref name="AMR595">Ragnar L. Auglend, Henry John Mæland og Knut Røsandhaug: Politirett, 2. utgave 2004, Gyldendal Akademisk. ISBN 82 05 29892 0, sidene 595-597</ref>

Politiet kan også skrive anmeldelse på eget intitiativ når de er vitner til straffbare forhold eller oppdager straffbare forhold på annen måte. Politiet kan bare skrive anmeldelse på forhold som er underlagt offentlig påtale.<ref name="BW72">Ole Thomas Bjerknes og Eldrid Williksen: Politirapport, 3. utgave, 2012. Forlaget Vett og Viten. ISBN 978 82 412 0698 6, sidene 72-74</ref> I saker som ikke krever offentlig påtale og hvor fornærmede ikke fremmer [[påtalebegjæring]], kan ikke politiet skrive anmeldelse. Noen straffesaker starter med en undersøkelsesrapport som har avdekket en mulighet for straffbare forhold og så blir det skrevet anmeldelse. En anmeldelse danner grunnlag for å åpne etterforskning.<ref name="AMR292">Ragnar L. Auglend, Henry John Mæland og Knut Røsandhaug: Politirett, 2. utgave 2004, Gyldendal Akademisk. ISBN 82 05 29892 0 side 292-94</ref>.

En anmeldelse av et straffbart forhold vil normalt gi rimelig grunn til å åpne etterforskning når det straffbare forholdet ikke er helt bagatellmessig. Unntak kan være der anmeldelsen bærer preg av usaklige motiver, sjikane- eller skadehensikt, hevn eller forsøk på å bedre sin egen posisjon eller lignende. Anmeldelser av forhold som ikke er straffbare blir henlagt. En anmeldelse vil være underlagt en [[skjønn]]smessig vurdering om det er rimelig grunn til å undersøke. Det vil si det må være en viss sannsynlighet, en viss formodning for eller mistanke om, at det foreligger et straffbart forhold, det må være forholdsmessighet mellom tiltak og straffbart forhold og det må være en saklig sammenheng mellom tiltak og det forhold som utløser etterforskningen.<ref name="AMR292"/>

Politiet skiller mellom mottatte og avgitte anmeldelser.<ref name="AMR595"/>

=== Mottatt anmeldelse ===

En mottatt anmeldelse er en anmeldelse som politiet mottar fra publikum eller offentlig myndighet.<ref name="AMR595"/>

De som inngir anmeldelser til politiet er ikke noen ensartet gruppe. Det er unge eller gamle. Det er enkeltpersoner, bedrifter advokater eller offentlige etater. Motivene for å anmelde kan være forskjellige. En stor del av anmeldelsene skjer ved at fornærmede møter opp hos politiet og politiet skriver anmeldelsesrapporten på vegne av fornærmede. Anmeldelser som sendes per post eller leveres på internett<ref>Politidirektoratet om anmeldelser på internett: https://www.politi.no/tjenester/anmeld_et_forhold/</ref> vil ofte bare danne grunnlag for avhør av fornærmede. Disse er ofte mangelfulle både i forhold til krav vedrørende formelle bestemmelser og i innhold. I politiavhør forsøkes alle sider av saken belyst.<ref name="BW72"/>

Mottatte anmeldelser som avgis muntlig skrives av politiet på vegne av den som anmelder.<ref>Ole Thomas Bjerknes og Eldrid Williksen: Politirapport, 3. utgave, 2012. Forlaget Vett og Viten. ISBN 978 82 412 0698 6</ref>

=== Avgitt anmeldelse ===

En avgitt anmeldelse er avgitt og skrevet av en polititjenestemann om forhold han selv har erfart i tjenesten.<ref name="AMR595"/>

Politiet kan ha sett et [[Straffbar handling|straffbart forhold]] når det skjedde. Politiet kan ha sett resultatet av et [[Straffbar handling|straffbart forhold]] i ettertid. Politiet kan ha kommet over [[Straffbar handling|straffbart forhold]] under patruljering eller spaning. Politiet kan ha fått et anonymt tips. [[Straffbar handling|Straffbarte forhold]] i trafikken eller andre steder avsløres ofte ved kontrollvirksomhet. Politiet har kilder og informanter. Når politiet selv har avdekket det de mener er en [[straffbar handling]] skriver tjenestepersonen som har vært vitne til hendelsen eller som kom først til åstedet en anmeldelse i de sakene hvor det er mulighet for offentlig påtale. Ved tvil om forholdet er straffbart eller der det trengs flere undersøkelser kan det opprettes en såkalt undersøkelsessak i stedet for å skrive en vanlig anmeldelse.<ref name="BW72"/>

Politiet har<ref>etter [[straffeprosessloven]] § 224</ref> etterforskingsplikt når det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige. Alle antatte straffbare forhold blir ikke etterforsket. Politiet har også plikt til å prioritere avhengig av lovbruddets art og alvorlighet. Politiet har også etterforskningsplikt når lovbryter er mindreårig under 15 år og over 12 år. [[Straffeprosessloven]] § 224 4. ledd bestemmer også at det kan foretas etterforskning om årsaken til branner og ulykker også når det ikke er mistanke om et [[straffbart]] forhold<ref>Nærmere detaljer finnes i [[påtaleinstruksen]] kapittel 7 og er drøftet i [[riksadvokaten]]s rundskriv del II - nr. 3/1999</ref>.<ref>Ole Thomas Bjerknes og Eldrid Williksen: Politirapport, 3. utgave, 2012. Forlaget Vett og Viten. ISBN 978 82 412 0698 6, sidene 23</ref>

Politiet kan inngi anmeldelse mot en person for et [[Straffbar handling|straffbart forhold]] og iverksette etterforsking mot en mistenkt<ref>jf. strpl. § 224 1. ledd og § 225 1. ledd</ref>. Plikten til å iverksette etterforsking gjelder også der en mulig lovbryter ikke kan straffes fordi vedkommendene var mellom 12 og 15 år på handlingstidspunktet<ref>jf. strpl § 224 2. ledd</ref>. Tilsvarende der barn under 12 år har utført en ellers straffbar handling<ref>jf. strpl. § 224 3. ledd</ref>. Ved brann og andre ulykker kan det også foretas etterforsking selv om det ikke er grunn til mistanke om et [[Straffbar handling|straffbart forhold]]<ref>jf. strpl § 224 4 ledd</ref>. Ikke sjelden vil allerede politietterforskingen i seg selv ha en klar adferdsreguerende effekt overfor den aktuelle personen selv om straffesaken senere skulle bli henlagt, eksempelvis på grunn av bevisets stilling. Det avgjørende er ikke alltid hva politiet foretar seg, men at det blir reagert, gjerne umiddelbart etter forøvelsen eller ulykken.<ref>Ragnar L. Auglend, Henry John Mæland og Knut Røsandhaug: Politirett, 2. utgave 2004, Gyldendal Akademisk. ISBN 82 05 29892 0 side 409</ref>

Politiet har full adgang til å anmelde et forhold av eget initiativ når overtredelsen er undergitt offentlig påtale<ref>Se også artikkelen [[Påtalebegjæring]]</ref>. Det samme gjelder hvor allmenne hensyn kan betinge påtale.<ref>Avgjørelse i Høyesterett publisert i Rettstidende: Rt. 1980 s 1263</ref> I de tilfelle hvor offentlig påtale er avhengig av at allmenne hensyn gjør det påkrevd, er det etter rettspraksis ikke ubetinget nødvendig at den kompetente påtalemyndighet uttrykkelig uttaler dette i tiltalebeslutningen eller siktelsen. Utferdigelsen av tiltalebeslutning eller siktelse må oppfattes som uttrykk for at allmenne hensyn krever påtale hvis det ikke foreligger omstendigheter egnet til å fremkalle tvil om spørsmålet er blitt overveid.   ) Uten hensyn til hvem som  har anmeldt forholdet, er det under enhver omstendighet [[påtalemyndigheten]] som avgjør om etterforskning skal settes i verk eller om saken skal forfølges på annen måte.<ref name="AMR595"/><ref>Ragnar L. Auglend, Henry John Mæland og Knut Røsandhaug: Politirett, 2. utgave 2004, Gyldendal Akademisk. ISBN 82 05 29892 0 side 672</ref>

Politiet har anledning til å ikke forfølge et [[Straffbar handling|straffbart forhold]] hvis de ikke finner at det er rimelig grunn til det. Se også [[opportunitetsprinsippet]].

=== Innledende saksbehandling av anmeldelse ===

En mottatt eller avgitt anmeldelse er som regel starten på en straffesak. Alternativt kan saker starte som undersøkelsessaker eller ha sitt utspring fra etterretningsarbeid eller overskuddsinformasjon fra andre saker som etterforskes.<ref name="BW72"/>

Enhver anmeldelse skal snarest registreres i samsvar med gjeldende regler. Anmelderen skal<ref>i henhold til [[påtaleinstruksen]] § 7-1, 3. ledd</ref> på begjæring gis skriftlig bekreftelse på at anmeldelse har skjedd. En slik bekreftelse gis i dag normalt automatisk. Anmelder skal derimot ikke gis kopi av sin forklaring til politiet.<ref name="AMR595"/>

Dersom anmeldelsen gjelder en [[Straffbar handling|straffbart forhold]] hvor påtale er avhengig av begjæring fra særskilt myndighet, skal anmeldelsen straks forelegges vedkommende myndighet. I tilfelle forholdet er avhengig av påtalebegjæring fra en fornærmet person, skal vedkommende gjøres kjent med mistanken om den straffbare handling og spørres om han begjærer påtale<ref>jf. strpl. § 229 2. ledd</ref>.<ref name="AMR595"/>

Gjelder anmeldelsen overtredelse av bestemmelser som er undergitt ubetinget offentlig påtale, men hvor det er etablert en særskilt kontrollmyndighet, bør også anmeldelsen forlegges vedkommende myndighet før etterforskning iverksettes.<ref name="AMR595"/>

Politiet skal underrette statsadvokaten eller riksadvokaten når det får kjennskap til at det er begått særlig alvorlige forbrytelser i distriktet eller når det ellers er begått [[Straffbar handling|straffbare forhold]] som vekker stor oppsikt<ref>påtaleinstruksen § 7-2</ref>. Det samme gjelder dersom det er grunn til å tro at politidistriktet ikke selv har tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre etterforskningen eller dersom det bør overeies å sentralisere ledelsen av etterforskningen.<ref name="AMR595"/>

Det skal gis underretning til [[ØKOKRIM]] om større saker om økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. ved enkelte saker skal det også gis melding til Kriminalpolitisentralen ([[Kripos]])<ref name="AMR595"/><ref>[[påtaleinstruksen]] § 5-10</ref>.

Blir en embets- eller tjenestemann i politiet anmeldt eller oppstår det på annen måte mistanke om at vedkommende har begått en straffbar handling utenfor tjenesten, skal melding normalt gis til statsadvokaten som treffer bestemmelse om den videre etterforskning. Dreier det seg om en forbrytelse av særlig alvorlig art, sender statsadvokaten meldingen videre til riksadvokaten og avventer hans forholdsordre<ref>jf. påtaleinstruksen § 7-2 4. ledd</ref>, ved anmeldelse eller mistanke om straffbar handling begått i tjenesten av en ansatt i politiet eller [[påtalemyndigheten]] skal det straks gis melding til [[Spesialenheten for politisaker]] og som regel også [[riksadvokaten]].<ref name="AMR595"/>

Journalføring og registrering skjer på data. Anmeldelsen går umiddelbart til koding og registrering i [[STRASAK]]. I forbindelse med registreringen fordeles saken samtidig på etterforsker og politijurist. Det er normalt gruppe-/avsnittsleder som fordeler sakene på etterforskerne. Overfor politijuristene fordeles sakene i hovedregel etter en jourordning..<ref name="AMR595"/>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
*Ragnar L. Auglend, Henry John Mæland og Knut Røsandhaug: ''Politirett'', 2. utgave 2004, Gyldendal Akademisk. ISBN 82 05 29892 0
*Ole Thomas Bjerknes og Eldrid Williksen: ''Politirapport'', 3. utgave, 2012. Forlaget Vett og Viten. ISBN 978 82 412 0698 6
*Lovdata.no [http://www.lovdata.no/all/nl-19810522-025.html Straffeprosessloven (forkortet ''strprl'')]
*Lovdata.no [http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19850628-1679.html Påtaleinstruksen]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rettsmidler]]
[[Kategori:Straffeprosess]]