Redigerer Polarsirkel


[[Fil: Arctic circle.svg|thumb|Kart som viser den nordlige polar&shy;sirkelen markert som en stiplet sirkel. Krysset i midten er 90° N.<br />
De konsentriske heltrukne blå sirklene utover fra midten er: 80° N, 70° N og 60° N; deler av 50° N er også vist. Nullmeridianen er linjen som går rett nedover fra [[Nordpolen]].]]
[[Fil:Antarctic circle.svg|thumb|Kart som viser den sydlige polarsirkelen markert som en stiplet sirkel. 90° S er i midten.<br />De konsentriske heltrukne blå sirklene utover fra midten er: 80° S, 70° S og 60° S; små deler av 50° S er også vist. Nullmeridianen er linjen som går rett oppover fra [[Sydpolen]].]]
[[Fil:Polarkreis - zwischen Narvik & Mo i Rana Norwegen.JPG|thumb|Polar&shy;sirkel&shy;monumentet i marmor på [[Saltfjellet]].<br />
([[Hakekors]]et mellom '''19''' og '''40''' ble fjernet like etter [[Norge under andre verdenskrig|annen verdenskrig]].)]]
[[Fil:Polarsirkelsenteret.jpg|thumb|Polarsirkelsenteret på Saltfjellet.]]
[[File:Polarsirkelen i Norge.jpg|thumb|Polarsirkelen gjennom Norge.]]
[[Fil:Trópico de Cáncer en México - Carretera 83 (Vía Corta) Zaragoza-Victoria, Km 27+800.jpg|thumb|Dette bildet fra [[Mexico]] viser hvordan [[Krepsens vendekrets]] flyttet seg sydover i perioden 2005 – 2010. Polarsirklene flytter seg mot polene på tilsvarende måte.{{byline|Roberto González.}}]]
'''Polarsirkel''' er betegnelsen på to [[Breddegrad|breddesirkler]] rundt [[jorden]]s [[Geografisk pol|poler]] som markerer grensen for det området som har [[mørketid]] og [[midnattssol]].<ref>[https://snl.no/polarsirkel snl.no]</ref> Polarsirklene er to av de fem viktige breddesirklene på [[Jorden]]s overflate. Disse er [[ekvator]], [[vendekretsene]] og polarsirklene. Polar&shy;sirklene ligger nærmere jordens poler enn [[breddegrad|bredde]] {{nowrap|66'''°'''33'''′'''42''','''5'''″'''}} <small>([[World Geodetic System|WGS 84]])</small>.

Området, eller deler av området, [[nord]] for '''den nordlige polarsirkelen''' {{nowrap|(66° 33′ 45″ N)}} som definerer [[Arktis]] (se kartet), og området sør for '''den sørlige polarsirkelen''' (66° 33′ 45″ S) som definerer [[Antarktis]].<ref name="Tanner (2021)"/>

Mellom omtrent 67°30' og polpunktene vil det være [[mørketid]] under den stedlige [[vinter]]en. Såkalt [[polarnatt]], har man ikke før et godt stykke nærmere polene, nærmere bestemt 72°34', hvilket i Norge vil si på [[Bjørnøya]] eller [[Svalbard]]. I [[Bodø]], som ligger godt nord for den nordlige polar&shy;sirkelen, er [[dag]]ens lengde ca. 50 [[minutt]]er ved [[solverv|vinter&shy;solverv]]. Årsaken til mangel av virkelig mørketid er lysets [[Lysbrytning|avbøyning]] i [[atmosfære|atmos&shy;færen]]. Uten atmosfære ville det ha vært én dags mørketid ved polar&shy;sirklene. Polpunktene opplever midnattssol omtrent halve [[år]]et og mørketid resten av året.

Internasjonalt går den nordlige polarsirkelen østover fra [[nullmeridianen]] gjennom [[Norge]], [[Sverige]], [[Finland]], [[Russland]], [[USA]] ([[Alaska]]), [[Canada]], [[Grønland]] og [[Island]]. I Norge krysser den fra kysten gjennom [[Nordland]] til [[den norsk-svenske grense|svenskegrensen]]. På [[Saltfjellet]] (668 [[meter over havet|moh.]]) ligger [[Polarsirkelsenteret]] {{nowrap|({{Koord|66|33|08.67|N|15|19|22.10|Ø|type:landmark}})}} med eget [[postkontor]] slik at besøkende kan sende postkort med et eget polarsirkelstempel på.

Den '''sydlige polar&shy;sirkelen''' krysser [[Antarktishalvøya|Den antarktiske halvøy]], ellers går den hoved&shy;sakelig over [[hav]] eller nær bredden av [[Antarktika|det antarktiske kontinent]]. Dermed ligger meste&shy;parten av det antarktiske kontinent syd for denne polar&shy;sirkelen.

==Den nordlige polarsirkel==

Den ''nordlige polarsirkelen'' er en av de to polarsirklene, og den nordligste av de fem viktige [[breddesirkel|breddesirklene]] som vist på kart over [[jorda]]. Dens sørlige motpart er den [[sørlige polarsirkel]]en.

Den nordlige polarsirkelen markerer den sørligste breddegraden der sola ikke står opp ved [[vintersolverv]], den korteste dagen i året på nordlige halvkule og der sola ikke går ned ved [[sommersolverv]], den lengste dagen i året på nordlige halvkule. Disse fenomenene refereres til som henholdsvis [[mørketid]] og [[midnattssol]], og jo lenger nord man kommer, blir disse effektene tydeligere. For eksempel står ikke sola opp på 40 dager midtvinters i den russiske havnebyen [[Murmansk]], som er tre grader over nordlige polarsirkel.<ref>{{cite web | url = https://auroravillage.info/40-days-without-the-sun-how-polar-night-begins-in-murmansk/ |title = 40 days without the sun. How? Polar Night begins in Murmansk |date = 3. desember 2018 |publisher = Auroravillage.info |access-date = 2022-03-24}}</ref><ref>{{cite book|last=Burn|first=Chris|title=The Polar Night|url=http://nwtresearch.com/sites/default/files/the-polar-night.pdf|publisher=The Aurora Research Institute|access-date=2015-09-28}}</ref><ref>NB: Dette refererer til det sanne geometriske sentret som i virkeligheten synes høyere på himmelen pga. refraksjon i atmosfæren.</ref>

Polarsirkelens posisjon er ikke fast og ligger for tiden {{breddesirkel|polar}} nord for [[ekvator]].<ref>{{cite web |url = http://www.neoprogrammics.com/obliquity_of_the_ecliptic/ |title = Obliquity of the Ecliptic (Eps Mean) |publisher = Neoprogrammics.com |access-date = 2014-05-13 }}</ref> Dens bredde avhenger av jordas [[aksehelling]], som [[aksial presesjon|varierer]] innen en margin på mer enn 2° over en 41 000-års periode pga. [[tidekrefter]] som et resultat av [[månens bane]].<ref>{{cite journal |last = Berger |first = A. L. |date = 1976 |title = Obliquity and Precession for the Last 5000000 Years |journal = [[Astronomy and Astrophysics]] |volume = 51 |issue = 1 |pages = 127–135 |bibcode = 1976A&A....51..127B }}</ref> Derfor [[breddesirkel#Polarsirklenes vandring|flytter]] den nordlige polarsirkelen seg for tiden nordover i en hastighet av ca. {{convert|14.5|m|abbr=on}} per år.

===Polarsirkelen gjennom Norge===
Den nordlige polarsirkelen går gjennom Norge fra 12° til 15°30' Ø, hvilket er en strekning på ca. 155 km. Fra [[Norskehavet]] i [[vest]] passerer den gjennom kommunene [[Træna]], [[Lurøy]], [[Rødøy]], [[Rana]] og såvidt [[Saltdal]], alle i [[Nordland]], for så i øst å gå videre inn i [[Norrbottens län]] i [[Sverige]].

Ettersom Polarsirkelen vandrer (se under) vil den eksakte posisjonen variere med tiden. Dette er passeringsstedene i april 2019 da polarsirkelen lå på 66°33′47,6″ nordlig bredde:

*'''Træna''':
**Mellom holmene Kisbåsen og Kobbåsen
**Syd for [[Rossøyan]]
**[[Selværflaget]] mellom [[Selvær]] og [[Dørvær]]
*'''Lurøy''':
**[[Nesøy]]a (første sikre landkjenning)
**[[Nesøyfjorden]]
*'''Rødøy''':
**[[Selsøyvik]]
**[[Kvarøyfjorden]]
**[[Rangsundøya]]
**[[Værangfjorden]]
**Telnes (første fastlandskjenning)
**Syd for [[Telnestinden]], [[Våtviktinden]], [[Tømmernesfjellet]] på nordsiden av [[Melfjorden]].
**Innløpet til [[Nordfjorden (Meløy)|Nordfjorden]]
**Syd for [[Hanvikfjellet]]
**[[Svartisen|Svartisheia]]
*'''Rana''':
**[[Glåmdalen (Rana)|Glomdalen]]
**[[Svartisen]], syd for [[Svartiskongen]]
**[[Blakkådalen]], nord for [[Blakkådalshytta]]
**Syd for [[Stormdalsfjellet]]
**[[Storstormdalen]]
**Syd for [[Steinhovudet]]
**[[Tespdalen]]
**Syd for [[Tespfjellet]]
**[[Bjøllådalen]] og [[Raudfjellelvdalen]]
**Syd for [[Bolna|Bolnatind]]
**[[Saltfjellet]]
**[[Nordlandsbanen]], 580,4 km fra [[Trondheim]]
**[[Europavei 6|E6]], ca. 1,2 km nord for [[Polarsirkelsenteret]]
*'''Saltdal''':
**[[Svangsfjellet]]
**[[den norsk-svenske grense|Svenskegrensen]] mellom [[grensemerke|riksrøys]] 229 (Svangsfjellsrøysa) og 229A (Straitesjavrerøysa)

==Polarsirklenes vandring==
Hvor polar&shy;sirkelene befinner seg, avhenger av jord&shy;aksens [[Aksehelning|helning]] i forhold til [[baneplan]]et (det planet som jordens bane i forhold til [[solen]] befinner seg i). Polar&shy;sirklenes bredde kan derfor finnes ved å trekke jord&shy;aksens helning fra 90 grader. I løpet av godt og vel {{nowrap|41 000 år}} vandrer polar&shy;sirklene omtrent mellom breddegradene 65'''°'''30'''′''' (jord&shy;aksen mest på skrå) til 67'''°'''54'''′''' (jord&shy;aksen minst på skrå), en avstand på ca. 267&nbsp;[[kilometer|km]] (144&nbsp;[[nautisk mil|nm]]). I Norge tilsvarer det fra [[Brønnøysund|Brønnøy&shy;sund]] i syd, til [[Hamarøy]] og [[Moskenesøya]] i [[Lofoten]] i nord.

For tiden beveger den nordlige og sydlige polar&shy;sirkelen seg henholdsvis nord&shy;over og sydover mot polene med ca. {{nowrap|0,46}} [[Breddegrad|breddesekund]] – tilsvarende rundt 14,25 m pr. år. Ifølge TV-programmet ''Norsk attraksjon''<ref name=Norsk_attraksjon/>, som ble sendt på [[NRK1]] [[26. september]] [[2009]], lå polar&shy;sirklene [[sommer]]en 2009 på bredde {{nowrap|66'''°'''33'''′'''42''','''5'''″'''}}. Det betyr at den nordlige polar&shy;sirkelen den sommeren lå {{nowrap|1039&nbsp;[[meter|m]]<ref name=Bredde6630/>}} nord for der den er markert i Polar&shy;sirkel&shy;senteret. Siste gang den lå ved Polar&shy;sirkel&shy;senteret, var i [[1917]].

For Islands del diskuteres det om den nordlige polar&shy;sirkelen på grunn av den nevnte vandringen nord&shy;over stadig går over land på [[Grímsey]] (Islands nord&shy;ligste bebodde øy)<ref>[http://www.wikimapia.org/#lat=66.5611038&lon=-18.0148315&z=14&l=0&m=b Island: Se Grímsey på Wikimapia].</ref>. Det gjør den: Målinger viser at omkring år 2040 har polar&shy;sirkelen flyttet seg nok til at Grímsey i sin hel&shy;het blir liggende syd for polarsirkelen. Island har i dag et vulkansk skjær, [[Kolbeinsey]], nordvest for Grímsey, men is- og bølgeerosjonen her er så sterk at dette skjæret antakelig vil være borte innen polarsirkelen kommer nord for Grímsey.

Sommeren 2009 lå polar&shy;sirklene 2616,478 km fra nærmeste pol med omkretsene {{nowrap|15 985,324 km}} <small>(WGS 84)</small>.

==Se også==
*[[Aksehelning]]
*[[Vendekretsene]]
*[[Breddegrad]]
*[[Midnattssol]]
*[[Ekvator]]
*[[Ekliptikken]]
*Polarsirkelbyen [[Mo i Rana]]
*Navarskaftet ({{Koord|66|33|42.1|N|13|03|13.6|Ø|type:landmark}}) i [[Rødøy]] kommune

==Referanser==
<references>
<ref name="Bredde6630">
{{Kilde www
 |url=http://home.vikenfiber.no/humrum/Gradnett_10min.htm
 |tittel=Jorden ifølge WGS 84
 |kommentar=(Brukte lengden av ett breddeminutt ved 66'''°'''30'''′'''.)
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160204040745/http://home.vikenfiber.no/humrum/Gradnett_10min.htm
 |arkivdato=2016-02-04
 }}</ref>

<ref name="Norsk_attraksjon">
{{Kilde www
 |url=https://tv.nrk.no/serie/norsk-attraksjon/PRHO66003308/sesong-2/episode-3
 |tittel=''Norsk attraksjon, sesong 2, program 3''
 |utgiver=NRK
}}</ref>

<ref name="Tanner (2021)">Jay Tanner (2021) [http://www.neoprogrammics.com/obliquity_of_the_ecliptic/ Obliquity of the Ecliptic, Nutation in Obliquity and Latitudes of the Arctic/Antarctic Circles]. PHP Science Labs. Besøkt 2021-07-04.</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* [http://www.mn.uio.no/bio/tjenester/kunnskap/plantefys/kjemi/dag.html UiO: Daglengde og årstid]
* [http://polarsirkelsenteret.com/norsk.html Polarsirkelsenteret] {{Wayback|url=http://polarsirkelsenteret.com/norsk.html |date=20200927011122 }}
* [http://www.neoprogrammics.com/obliquity_of_the_ecliptic Obliquity of the Ecliptic and Nutation] www'''.'''neoprogrammics'''.'''com

{{Breddesirkler}}
{{Geografisk koordinater}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Breddegrad]]
[[Kategori:Polarområdene]]
[[Kategori:Tid]]