Redigerer Plutokrati

{{Forveksles|plutonomi}}
'''Plutokrati''',{{efn|av [[gresk]] ''plutos'' – «rikdom», og ''kratein'' – «styre»}} eller '''rikmannsstyre''',<ref>Plutokrati. (2012, 7. november). I Store norske leksikon. Hentet 9. april 2016 fra https://snl.no/plutokrati.</ref> er en form for [[oligarki]], der et samfunn er regjert eller kontrollert av en liten minoritet av de mest velstående innbyggerne.

I motsetning til [[demokrati]], [[kapitalisme]], [[sosialisme]] og [[anarkisme]] har ikke plutokrati røtter i en etablert [[politisk filosofi]]. Plutokrati kan være ønsket og forfektet av de mest velstående [[samfunnsklasse]]ne på indirekte eller (mer eller mindre) skjult vis, selv om begrepet nærmest alltid brukes nedsettende eller som en varsling om en uønsket tilstand.<ref>{{cite book|last=Fiske|first=Edward B.|title=Fiske 250 words every high school freshman needs to know|url=https://archive.org/details/fiske250wordseve0000fisk|year=2009|publisher=Sourcebooks|location=Naperville, Ill.|isbn=1402218400|pages=250|author2=Mallison, Jane |author3=Hatcher, David }}</ref><ref>{{cite book|last=Coates|first=ed. by Colin M.|title=Majesty in Canada: essays on the role of royalty|year=2006|publisher=Dundurn|location=Toronto|isbn=1550025864|pages=119}}</ref>

== Historie og bruk ==
Begrepets første kjente bruk var i 1652.<ref>{{cite web|title=Plutocracy|url=http://www.merriam-webster.com/dictionary/plutocracy|publisher=Merriam Webster|accessdate=13. oktober 2012}}</ref> Oppigjennom historien har politiske tenkere som [[Winston Churchill]], 1800-tallets [[sosiolog]] og [[historiker]] [[Alexis de Tocqueville]], 1900-tallets [[monarkist]] [[Juan Donoso Cortés]], og dagens [[Noam Chomsky]] fordømt plutokrater for å overse deres [[samfunnsansvar]], for å bruke deres makt til å tjene egne hensikter, og dermed øke [[fattigdom]] og gi næring til [[klassekonflikt]], samt [[Korrupsjon|korrumpere]] samfunn med [[grådighet]] og [[hedonisme]].<ref>{{cite book|first1=Peter |last1=Viereck|title=Conservative thinkers: from John Adams to Winston Churchill|url=https://archive.org/details/conservativethin00pete |year=2006|publisher=Transaction Publishers|location=New Brunswick, New Jersey|isbn=1412805260|pages=[https://archive.org/details/conservativethin00pete/page/19 19]–68}}</ref><ref>{{cite book|last=Toupin|first=Alexis de Tocqueville; edited by Roger Boesche; translated by James|title=Selected letters on politics and society|url=https://archive.org/details/selectedletterso00alex|year=1985|publisher=University of California Press|location=Berkeley|isbn=0520057511|pages=[https://archive.org/details/selectedletterso00alex/page/n211 197]–198|author2=Boesche, Roger }}</ref>

=== Eksempler ===
Eksempler på plutokratier er [[Romerriket]], visse [[bystat]]er i [[antikkens Hellas]], [[antikkens Kartago|Kartagos styreform]], [[de italienske bystatene]]/[[handelsrepublikk]]ene [[Republikken Venezia|Venezia]], [[Republikken Firenze|Firenze]], [[Republikken Genova|Genova]], og [[Keiserriket Japan]] (''[[zaibatsu]]''). Ifølge [[Noam Chomsky]] og [[Jimmy Carter]] minner dagens [[USA]] om et plutokrati, men med demokratisk utforming.<ref name=NoamC1>{{cite news |url=http://www.salon.com/2015/10/06/noam_chomsky_america_is_a_plutocracy_masquerading_as_a_democracy_partner/ |first=Noam |last=Chomsky |authorlink=Noam Chomsky |title=America is a plutocracy masquerading as a democracy |date=6. oktober 2015 |newspaper=Salon |accessdate=13. februar 2015}}</ref><ref name=JimmyC1>{{cite news |url=http://www.supersoul.tv/supersoul-sunday/jimmy-carter-on-whether-he-could-be-president-today-absolutely-not |first=Jimmy |last=Carter |authorlink=Jimmy Carter |title=Jimmy Carter on Whether He Could Be President Today: “Absolutely Not”|date=15. oktober 2015 |newspaper=supersoul.tv|accessdate=13. februar 2015}}</ref>

Et moderne og formelt eksempel på noe kritikere beskriver som plutokrati er [[London by]].<ref name=Guardian1>{{cite news |url=http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2011/oct/31/corporation-london-city-medieval |first=George |last=Monbiot |authorlink=George Monbiot |title=The medieval, unaccountable Corporation of London is ripe for protest |date=31. oktober 2011 |newspaper=The Guardian |accessdate=1. november 2011}}</ref> Byen (ikke hele dagens [[London]], men området som dekker gamlebyen, omtrent 2,5 kvadratkilometer, og som nå hovedsakelig utgjør finansdistriktet) har et unikt valgsystem for [[City of London Corporation|dens lokale administrasjon]]. Mer enn to tredjedeler av velgerne er ikke innbyggere, men heller representanter fra forretninger og andre organisasjoner som tar opp plass i byen, med stemmer distribuert etter antall ansatte. Hovedberettigelsen for dette systemet er at de fleste tjenestene gitt av ''the City of London Corporation'' blir brukt av forretninger i byen. Omtrent {{formatnum:450000}} ikke-innbyggere utgjør byens befolkning om dagen, noe som er tallmessig langt mer enn byens {{formatnum:7000}} innbyggere.<ref name=tribune>{{cite news |url=http://www.tribunemagazine.org/2009/02/labour-runs-in-city-of-london-poll-against-%E2%80%98get-rich%E2%80%99-bankers// |title=Labour runs in City of London poll against ‘get-rich’ bankers |date=12. februar 2009 |author=René Lavanchy |publisher=[[Tribune (magazine)|Tribune]] |accessdate=17. januar 2015 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150115021037/http://www.tribunemagazine.org/2009/02/labour-runs-in-city-of-london-poll-against-%E2%80%98get-rich%E2%80%99-bankers// |archivedate=15. januar 2015 }} {{Kilde www |url=http://www.tribunemagazine.org/2009/02/labour-runs-in-city-of-london-poll-against-%E2%80%98get-rich%E2%80%99-bankers// |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-04-10 |arkiv-dato=2015-01-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150115021037/http://www.tribunemagazine.org/2009/02/labour-runs-in-city-of-london-poll-against-%E2%80%98get-rich%E2%80%99-bankers// |url-status=yes }}</ref>

== Bruk innen propaganda ==
I [[Fascist-Italia]]s, [[Nazi-Tyskland]] og [[Komintern]]s politiske sjargong og propaganda ble vestlige demokratiske stater referert til som plutokratier, med det følge at en liten gruppe av de ekstremt velstående kontrollerte statene og holdt dem for løsepenger.<ref name="marxists.org">{{cite web|url=http://www.marxists.org/history/etol/newspape/fi/vol02/no02/editors2.htm|title=The Editors: American Labor and the War (February 1941)|work=marxists.org|accessdate=28. august 2015}}</ref><ref name ="blamires">{{cite book |title=World fascism: a historical encyclopedia, Vol. 1|last1=Blamires |first1=Cyprian |last2=Jackson |first2=Paul |year=2006 |publisher=ABC-CLIO |isbn=978-1-57607-940-9 |page=522}}</ref> ''Plutokrati'' erstattet [[demokrati]] og [[kapitalisme]] som det fremste fascistiske begrep brukt om [[USA]] og [[Storbritannia]] under [[andre verdenskrig]].<ref name ="blamires"/><ref>{{cite book |title=The Jewish enemy: Nazi propaganda during World War II and the Holocaust|url=https://archive.org/details/jewishenemynazip0000herf|last1=Herf|first1=Jeffrey|year=2006 |publisher=Harvard University Press |isbn=0-674-02175-4|page=[https://archive.org/details/jewishenemynazip0000herf/page/311 311]}}</ref> For [[nasjonalsosialist]]ene var ofte begrepet et kodeord for «jødene».<ref name ="blamires"/>

== Se også ==
* [[Anarkokapitalisme]]
* [[Meritokrati]]
* [[Oligarki]]
* [[Plutonomi]]
* [[Timokrati]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Howard, Milford Wriarson (1895). [https://books.google.com/books?id=-RoPAAAAYAAJ ''The American plutocracy''.] New York: Holland Publishing.
* Norwood, Thomas Manson (1888). [https://books.google.com/books?id=7lYYAAAAYAAJ ''Plutocracy: or, American white slavery; a politico-social novel''.] New York: The [[American News Company]].
* Pettigrew, Richard Franklin (1921). ''[https://books.google.com/books?id=JULLSNa-aLEC Triumphant Plutocracy: The Story of American Public Life from 1870 to 1920.]'' New York: The Academy Press.
* Reed, John Calvin (1903). [https://books.google.com/books?id=8zIoAAAAYAAJ ''The New Plutocracy''.] New York: Abbey Press.
*  Winters, Jeffrey A. (2011). "[https://books.google.com/books/about/Oligarchy.html?id=trsFIM5h3P8C&redir_esc=y Oligarchy]" Cambridge University Press

{{Styresett}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politisk filosofi]]
[[Kategori:Sosialfilosofi]]
[[Kategori:Oligarki]]
[[Kategori:Styreformer]]