Redigerer Ploiditet

'''Ploiditet''', '''ploidi''' eller '''ploidinivå''' brukes for å angi antallet sett [[kromosomer]] man finner i en [[cellekjerne]]. Ordet er avledet av uttrykk som '''haploid''' og '''diploid''', og er brukt fra begynnelsen av det tjuende århundret på engelsk.<ref>{{kilde www |tittel = Ploidy |verk = Merriam-Webster.com Dictionary |utgiver = Merriam-Webster |besøksdato =11.06.2022 |url = https://www.merriam-webster.com/dictionary/ploidy }}</ref>

Alt levende har sitt arveanlegg uttrykt i gener som er ordnet i en lang tråd av [[DNA]]. Den er pakket tett sammen i kromosomer. Normalt finnes kromosomene i par, men de kan også eksistere alene, eller i flere kopier. En komplett utgave av et arveanlegg, det samlede antall ulike kromosomer, omtales som et ''sett''.

{{tekstboks
|overskrift=Kromosomtall
|1=Antallet kromosomer i cellene skrives ofte som en ligning. 

For eksempel gjengis kromosomtallet i de fleste menneskelige kroppsceller ofte som 2n = 2x = 46. I dette eksempelet tilsvarer det 2 x 23 = 2 x 23 = 46, hvor ''n'' er antallet kromosomer i en kjønnscelle (23), ''x'' er antallet kromosomer i et sett (23), og 46 er det totale antallet kromosomer i cellekjernen. I dette eksempelet, og alle andre diploide celler er n=x, men i polyploide celler forholder det seg annerledes. [[Hvete]] er heksaploid, med 7 sett kromosomer og 21 kromosomer i kjønnscellene (2 x 21 = 6 x 7 = 42).
}}

==Haploid og diploid==
Haploide celler kan smelte sammen gjennom [[befruktning]] og gi opphav til en [[zygote]], mens diploide celler kan splittes gjennom en spesiell celledeling kalt [[meiose]] eller reduskjonsdeling, og gi opphav til haploide celler. De fleste store organismer en diploide, mens [[bakterier]] og mange andre [[éncellede organismer]], er haploide. I noen tilfeller kan cellene inneholde mer enn to sett kromosomer. Det kalles [[polyploidi]] og er vanlig hos planter. En slik celle kan for eksempel være ''triploid'' eller ''tetraploid'', ''pentaploid'' og så videre. Mange av de vanlige matplantene, som [[hvete]], [[kål]] og [[sukkerrør]] er polyploide.<ref>{{cite journal | vauthors = Vilela MM, Del Bem LE, Van Sluys MA, de Setta N, Kitajima JP, Cruz GM, Sforça DA, de Souza AP, Ferreira PC, Grativol C, Cardoso-Silva CB, Vicentini R, Vincentz M | display-authors = 6 | title = Analysis of Three Sugarcane Homo/Homeologous Regions Suggests Independent Polyploidization Events of Saccharum officinarum and Saccharum spontaneum | journal = Genome Biology and Evolution | volume = 9 | issue = 2 | pages = 266–278 | date = februar 2017 | pmid = 28082603 | pmc = 5381655 | doi = 10.1093/gbe/evw293 }}</ref>

==Ploiditet hos flercellede organismer==
En celle som har bare ett sett kromosomer kalles haploid eller i noen tilfeller ''monoploid'' avhengig av definisjonen som benyttes. Dette et normalen i [[kjønnscelle]]r hos de fleste dyrearter. Avvik fører gjerne til sykdommer, for eksempel ved [[trisomi]]. Hos diploide arter har friske haploide celler alltid halvparten av det totale antall kromosomer i en diploid celle. Imidlertid har flere planter og noen dyr haploide stadier eller haplide individer. Hos alle [[årevinger]] ([[veps]], [[maur]] og [[bier]]), [[børstehaler]], en del [[barkebiller]] og [[teger]] er hannene haploide og vokser opp fra ubefruktede egg, mens hunnene er diploide. Det samme systemet finnes hos [[ullmidd]] og [[hjuldyr]].<ref name=Grimaldi408>{{cite book |author1=Grimaldi, D. |author2=Engel M.S.  |date=2005 |title=The evolution of the insects |url=https://archive.org/details/evolutioninsects00grim_110 |url-access=limited |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-0-521-82149-0 |page=[https://archive.org/details/evolutioninsects00grim_110/page/n422 408]}}</ref>

Mange [[alger]] har [[generasjonsveksling]]. Ubefruktede kjønnsceller vokser opp til haploide individer kalt [[gametofytt]]. Hos mange grupper, slik som [[grønndusk]], er sporofytten like store som diploide individer. Disse danner igjen kjønsceller, som smelter sammen og gir opphav til en diploid generasjon kalt [[sporofytt]], som lager haploide kjønsceller gjennom [[meiose]]. [[Moser]] er haploide, men vil lage kortlivede diploide gametofytter som oftest stikker opp fra moselaget og danner nye sporer gjennom meiose. Sporene smelter ikke sammen i befrukting, men voksee opp til nye haploide mosedotter. Hos [[karsporeplanter]] er gametofyttstadiet et nesten mikroskopisk flercellet stadium som består av et kjønnsorgan som lager kjønnsceller, mens de store, synlige plantene er diploide. Hos blomsterplanter er det haploide stadiet redusert til en [[pollen]]slange.<ref>{{Kilde www|tittel=Generasjonsveksling|url=https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/g/generasjonsveksl.html|verk=Kunnskapsressurser|utgiver=Instituttet for biovitenskap, Universitetet i Oslo|besøksdato=2024-02-08}}</ref>

[[Sopp]] er normalt haploide. Når [[hyfe]]r møter hverandre kan de utveksle kjerner som kan smelte sammen og danne en diploid celle. Denne vil straks gjennomgå meiose og lage nye haploide hyfer. Hos selve soppen vil dette foregå i skivene eller porene i sopphatten, og gi opphav til haploide [[Spore (formering)|sporer]].<ref>{{cite book|author=Alexopoulos CJ, Mims CW, Blackwell M. |title=Introductory Mycology |url=https://archive.org/details/introductorymyco0000alex_q5x1 | year=1996 |pages=[https://archive.org/details/introductorymyco0000alex_q5x1/page/48 48]–56|publisher=John Wiley and Sons |isbn=0-471-52229-5}}</ref>

==Ploiditet hos menneske==
Som alle [[virveldyr]] er mennesker diploide. Det er 23 kromosomer i hvert sett og en kopi av hver enkelt av disse i de fleste celler, slik at det til sammen er 46 kromosomer. Kjønnscellene, det vil si sædcellen hos mannen og eggcellen hos kvinnen, har gjennomgått meiose, og har derfor kun én kopi av de 23 ulike kromosomene og er haploide. Disse må smelte sammen til en zygote for å kunne gjenoppta celledeling. Avvik fra det diploide kromosomtallet på 46 kromosomer vil oftest lede til alvoirlige forstyrrelser i utviklingen, se [[trisomi]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Sjøberg, Nils Olav | utgivelsesår = 1998 | tittel = Molekylær genetikk | isbn = 8241203713 | forlag = Vett & viten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090900091 | side = 12,13}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Genetikk]]