Redigerer Pleonasme

{{forveksles|Neoplasme}}
'''Pleonasme''' er et [[språk]]lig uttrykk, der det samme gjentas med forskjellige [[ord]], selv om betydningen er klar allerede etter det første ordet, som «en ridende rytter til hest». En rytter er selvsagt «ridende» og «til hest», så «en rytter» er tilstrekkelig for å beskrive ham. I norsk [[dagligtale]] omtales en pleonasme treffende som «smør på flesk».<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «pleonasme» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. februar 2024 fra [https://snl.no/pleonasme]</ref> 

Pleonasmer skyldes ofte at [[Allitterasjon|bokstavrim]] gjør dem til faste uttrykk fordi de klinger godt - «til spott og spe», «i nattens mulm og mørke». Også bruk av [[anførselstegn]] sammen med ordet «såkalt» er overflødig og en slags pleonasme, i likhet med ord som «cirka» eller «rundt» der angivelsen allerede er upresis, som «rundt 1500-1510». Angivelsen er allerede omtrentlig, og ordet «rundt» helt overflødig.

== Etymologi ==
Ordet kommer fra [[latin]] ''pleonasmus'', dannet av [[gresk]] ''pleonazein'' («være mer enn nok») som inneholder ordet ''pleon'' («mer»).

==Eksempler==
Noen eksempler på norske pleonasmer er:
* ''Akte og ære
* ''Alle og enhver
* ''Evig og alltid
* ''Frisk og sunn
* ''Fynd og klem
* ''Gullforgylt'' - eksempel på direkte feil, det heter «forgylt» (dvs. belagt med gull), derfor heter det også «[[Elektrolyse|forsølvet]]» og ikke «sølvforgylt». Bruken av «gullforgylt» går imidlertid langt tilbake i norsk språk, eksempelvis forekommer det i [[Peter Chr. Asbjørnsen]]<nowiki/>s bok ''Norske Eventyr'' fra 1800.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111112001|tittel=Norske Eventyr|forfatter=Asbjørnsen, P. Chr. (Peter Christen)|forlag=|utgivelsessted=|side=|sider=29|kapittel=Guldfuglen|sitat=Tre hundrede Mil bagenfor det Fjeldet er der en guldforgyldt Lind med Guldblade, og i den Linden sidder Guldfuglen, som Fjæren er af.|utgivelsesår=1800}}</ref> Et annet eksempel på bruk av ordet finnes i [[Knut Hamsun]]s roman ''[[Konerne ved Vandposten]]'' fra 1920.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091603017|tittel=Konerne ved Vandposten|forfatter=Hamsun, Knut|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=|side=348|sider=|sitat=Salonen var av Mahogni og Guldforgyldning.|utgivelsesår=1920}}</ref>
* ''Jeg hørte det med mine egne ører
* ''Jeg så det med mine egne øyne
* ''Null og niks
* ''Odel og eie
* ''Ro og fred
* ''Rubbel og bit
* ''Rundt i ring'' eller ''en rund sirkel
* ''Rygge bakover'' (eksempel på direkte feil, det går bare an å rygge én vei!)
* ''[[SI-systemet]]'', det er tilstrekkelig med «SI» ('''''S'''ystème '''i'''nternational d'unités'', «det internasjonale enhetssystem»)
* ''Som for eksempel … osv.''
* ''Tidsepoke'' (en epoke består ikke av annet enn tid)
* ''Tidsforsinkelse'' (en forsinkelse består ikke av annet enn tid)
* ''Tidsperiode'' (en periode består ikke av annet enn tid)
* ''Titt og ofte
* ''Tre forskjellige arter …'' ([[art]]er er pr. definisjon alltid forskjellige)
* ''Tull og tøys
* ''Vrang og vrien'' (et tidlig eksempel på bruk av uttrykket i norsk [[skjønnlitteratur]] fra 1862)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061903033|tittel=Smaabilleder af Folkelivet|forfatter=Meltzer, H.|forlag=Dybwad|utgivelsessted=|side=138|sitat=Eg staar her og sliter paa ei Eikekubbe. Ho perser meg svært, for der fins intje hendes Make al Vos over, men ho lyt tel, aldrig saa vrang og vrien ho er.|utgivelsesår=1862}}</ref>

Og de kanskje mest klassiske, [[vits]]eaktige eksemplene på pleonasmer:
*''Norsk nordmann fra Norge''
*''Ridende rytter til hest''

== Referanser ==
<references />

==Se også==
*[[Tautologi (språk)|Tautologi]], uttrykk med en unødig, men forsterkende gjentakelse


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Retorikk]]
[[Kategori:Lingvistikk]]
[[Kategori:Greske ord og uttrykk]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*