Redigerer Pleistocen

[[Fil:Atmospheric CO2 with glaciers cycles.png|miniatyr|CO<sub>2</sub>-innhold i atmosfæren og tilsvarende varme og kalde perioder i midtre og sen pleistocen]]
'''Pleistocen''' ({{formatnum:2588000}}–{{formatnum:11700}} [[år]] siden) følger [[pliocen]] ({{formatnum:5333000}}–{{formatnum:2588000}} år siden) og er den første [[Epoke (geologi)|epoken]] i [[kvartær]]. Epoken omfatter de store [[istid]]ene. Kvartær består av pleistocen og [[holocen]] (fra {{formatnum:11700}} år siden til i dag).

== Bakgrunn ==
I 2009 bestemte Den internasjonale stratigrafiske kommisjon at grensa mellom [[neogen]] (pliocen) og kvartær (pleistocen) skulle settes ved 2,588 millioner år siden og ikke ved 1,805 millioner år, som tidligere ble brukt. Den tidligere grensa var satt ut fra tidspunktet da kaldtvannsmuslinger første gang dukket opp i [[Middelhavet]], mens den nye grensa stemmer bedre med tidspunktet for de første omfattende isdannelsene på den [[nordlige halvkule]].

Pleistocen ble tidligere delt  i tre [[Alder (geologi)|aldere]]: undre, midtre og øvre pleistocen. Etter endringene i 2009 deles epoken i fire: [[gelasium]] (2,588–1,806 mil. år siden), calabrium (1,806–0,781 mil. år siden), midtre pleistocen ({{formatnum:781000}}–{{formatnum:126000}} år siden) og yngre pleistocen ({{formatnum:126000}}–{{formatnum:11700}} år siden).

I moderne [[arkeologi]]sk forskning hvor fokuset på klimatiske variasjoner er mer framtredende enn det tidligere fokuset på kulturelle «typer» og «perioder», går et viktig skille i den aktuelle perioden mellom istiden pleistocen og varmeperioden holocen, hvor jordbruket er den kulturelle hovedskillelinjen og [[yngre dryas]] er den ytre klimatiske. Begreper som ''[[mesolitikum]]'' om overgangsperioden mellom steinalderen ''([[paleolitikum]])'' og jordbruksteinalderen ''([[neolitikum]])'', samt annen «fininndeling» av epokene ''(PPNA, PPNB)'', er omstridt i moderne arkeologi og fokuset på kulturelle «perioder» er i økende grad i ferd med å utgå fra faglitteraturen.

== Betegnelsen ==
Navnet pleistocen ble gitt av den skotske geologen [[Charles Lyell]]. Han innførte denne betegnelsen i 1839 for å beskrive et geologisk lag på [[Sicilia]] som hadde fortsatt minst 70&nbsp;% av deres [[fauna]] av [[bløtdyr]] som fortsatt levde i dag. Det adskilte det fra den eldre epoken pliocen, som Lyell opprinnelig hadde antatt hadde den yngste laget med [[fossil]]er. Han konstruerte navnet «Pleistocen» («mest ny» eller «nyest») fra [[gresk]]e πλεῖστος, ''pleīstos'', «mest», og καινός, ''kainós'' ([[latin]]isert som ''cænus''), «ny»;<ref> [http://www.etymonline.com/index.php?term=Pleistocene&allowed_in_frame=0 «Pleistocene»], ''Online Etymology Dictionary''.</ref> det sto i kontrast til den umiddelbart foregående pliocen («mer ny» eller nyere», fra πλείων, ''pleíōn'', «mer», og ''kainós''), og umiddelbart påfølgende holocen («helt ny» eller «fullstendig ny», fra ὅλος, ''hólos'', «hele», og ''kainós'') epoke som strekker seg fram til i dag.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*[[Tore Vorren|Vorren, Tore O.]] og [[Jan Mangerud|Mangerud, Jan]] (2006): «Istider kommer og går» i: Ramberg, I.B.; Bryhni, I. og Nøttvedt, A.: ''Landet blir til: Norges geologi''. Trondheim: Norsk Geologisk Forening. ISBN 978-82-92344-31-6, s. 478–531

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*{{Kilde www
| url=http://www.stratigraphy.org/ICSchart/ChronostratChart2013-01Norwegian.pdf
| tittel=Internasjonal kronostratigrafisk tabell v. 2013/01
| besøksdato=
| utgiver=Den internasjonale stratigrafiske kommisjon
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20160328213542/http://www.stratigraphy.org/ICSchart/ChronostratChart2013-01Norwegian.pdf
| arkivdato=2016-03-28
}}

{{Jordens nytid}}
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pleistocen| ]]