Redigerer Platon

{{Infoboks filosof|
  region          = Vestlig filosofi |
  æra             = [[Antikkens filosofi]] |
  color           = #B0C4DE |
  navn              = Platon |
  født              = ca. [[428 f.Kr.]] |
  død               = ca. [[348 f.Kr.]]|
  skole_tradisjon   = [[Platonisme]] |
  hovedinteresser   = [[Metafysikk]], [[epistemologi]], [[etikk]], [[estetikk]], [[politikk]], [[pedagogikk]], [[matematikk]]|
  Påvirket av       = [[Sokrates]], [[Archytas]], [[Demokrit]]os, [[Parmenides]], [[Pytagoras]] |
  Påvirket hvem     = De fleste filosofer som etterfulgte ham |
  Filosofier        = Platonisk realisme
}}
'''Platon<!--OBS: Ikke bytt navnet til Plato (engelsk navn), dette er Wikipedia på norsk. Takk.-->''' ([[gresk]]: Πλάτων, ''Plátōn''; født ca. [[428 f.Kr.]],<ref>Platon var født i 428/427 eller 424/423 f.Kr. Grammatikeren [[Apollodoros]] fra Athen argumenterer i sin ''Krøniker'' at Platon ble født i det første året av 88. [[Antikkens olympiske leker|olympiade]], det vil si 427 f.Kr. på den sjuende dagen av måneden ''Thargelion'', i henhold til denne tradisjonen ble guden [[Apollon]] født på denne dagen. I henhold til en biograf, [[Neanthes av Kyzikos]], var Platon åttifire år da han døde. Jf. Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', II. Om vi aksepterer Neanthes' versjon var Platon yngre enn [[Isokrates]] med seks år og derfor var han født i den andre av den 87. olympiade, året da [[Perikles]] døde, det vil si 429 f.Kr. Jf. F.W. Nietzsche, ''Werke'', 32. I henhold til ''[[Suda]]'' var Platon født i [[Egina]] i den 88. olympiade midt i begynnelsen på [[Peloponneskrigen]] og levde til han ble 82 år gammel. Også [[Thomas Browne]] mente i ''Pseudodoxia Epidemica'', XII, at Platon ble født i 88. olympiade. [[Renessansen|Renessansens]] platonister feiret Platons fødsel den 7. november. Jf. Nails, Debra (2006): «The Life of Plato of Athens», 1, i: H. Benson (red.): A Companion to Plato, Blackwell Publishing. [[Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff]] (''Platon'', 46) beregnet at Platon var født da Diotimos var ''arkon eponymos'', nemlig mellom 29. juli 428 f.Kr. og 24. juli 427 f.Kr. Den greske filologen [[Ioannis Kalitsounakis]] mente at filosofen var født den 26. eller 27. mai 427 f.Kr. Jf. Oppslagsord «Plato» i: ''Encyclopaedic Dictionary The Helios Volume V'' (gresk). 1952. Forskeren Debra Nails slo fast i «The Life of Plato of Athens» at filosofen ble født 424/423 f.Kr. I henhold til [[Seneca den yngre]] (''Epistulæ'', VI, 58, 31: ''natali suo decessit et annum umum atque octogensimum'') døde Platon da han var 81 år gammel på den samme dagen som han ble født.</ref> død ca. [[348 f.Kr.]]<ref>Årstallene for fødsel og død er her oppgitt i henhold til Russell, Bertrand (1961): ''Vesten Visdom'', norsk utgave ved Arild Haaland, Tiden Norsk Forlag, s. 56.</ref>) var en innflytelsesrik [[Antikkens Hellas|gresk]] [[filosofi|filosof]] og [[Matematikk|matematiker]], som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske [[dialog]]er. Han var [[elev]] av [[Sokrates]] og grunnleggeren av [[Platons Akademi|Akademiet]] i [[Athen]], den første institusjon for høyere læring i [[Vesten|den vestlige verden]]. Sammen med sin mentor [[Sokrates]] og sin student [[Aristoteles]] bidro Platon til å legge fundamentet for den vestlige verdens filosofi og vitenskap.<ref>Oppslagsord «Plato». ''Encyclopaedia Britannica'', 2002.</ref>

Platons litterære talent er åpenbart i hans sokratiske dialoger; trettiseks dialoger og tretten brev har blitt tilskrevet ham. Platons skrifter har blitt utgitt på ulikt vis, noe som har ført til flere konvensjoner angående navn og for å referere til hans tekster.<ref>Irwin, T. H. (2011): «The Platonic Corpus» i: Fine, G. (red.): ''The Oxford Handbook of Plato'', Oxford University Press, s. 63–64 og 68–70.</ref> Platons dialoger har blitt benyttet for å undervise i en rekke emner, inkludert [[filosofi]], [[logikk]], [[etikk]], [[retorikk]], [[religion]] og [[matematikk]]. «Få, om overhodet noen andre filosofer, har nådd hans spennvidde og dybde,» skrev filosofen [[Bertrand Russell]]. «Og ingen har overgått ham. Enhver som vil innlate seg på filosofisk forskning, gjør uklokt å overse hans innsats.»<ref>Russell, Bertrand (1961): ''Vesten Visdom'', norsk utgave ved Arild Haaland, Tiden Norsk Forlag, s. 79-80.</ref>

== Liv og virke ==
=== Tidligste år ===
==== Fødsel og familie ====
[[Fil:Socrates and Plato.jpg|thumb|upright|left|Platon og [[Sokrates]] i en middelaldertegning.]]
Den nøyaktige tiden og stedet for Platons fødsel er ikke kjent, men det er sikkert at han tilhørte en [[aristokrati]]sk og innflytelsesrik familie. Basert på antikke kilder mener de fleste moderne forskere at han var født i [[Athen]] eller [[Egina]] (27&nbsp;km fra Athen)<ref>Diogenes Laertios nevner at Platon «var født, i henhold til en del skribenter, i Egina i huset til Fidiades, sønn av Thales». Diogenes nevner en av hans kilder som [[Favorinos]]' ''Universale historie''. I henhold til Favorinus ble Ariston, Platons familie og hans øvrige familie sendt av Athen for å bosette seg som ''kleruk'' (kolonister som beholdt sitt athenske statsborgerskap) på øya Egina. Derfra ble de forvist av [[sparta]]nerne etter at Platon ble født. Jf. Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', III. Sandra Nails («Ariston», 54) påpeker at det er ingen omtale av noen spartansk utvisning av athenere fra Egina mellom 431–411 f.Kr. På den annen side, ved [[Nikiasfreden|freden i Nikias]] ble Egina i stillhet etterlatt under Athens kontroll, og det var ikke før sommeren 411 f.Kr. at spartanerne tok øya (Thukydides, [https://en.wikisource.org/wiki/History_of_the_Peloponnesian_War/Book_5#5:18 5.18]; [https://en.wikisource.org/wiki/History_of_the_Peloponnesian_War/Book_8#8:92 8.92]). Derfor konkluderer Nails («Ariston», 54) at «kanskje Ariston var en ''kleruk'', kanskje ble han sendt til Egina i år 431, og kanskje ble Platon født på Eigina, men ingenting av dette gjør det mulig å presisere dateringen av Aristons død (eller Platons fødsel).» Eigina er ansett som Platons fødested av også ''[[Suda]]''.</ref> mellom 429 eller 423 f.Kr. Hans far var [[Ariston]]. I henhold til en omdiskutert tradisjon, rapportert av [[Diogenes Laertios]], kunne Ariston spore sin avstamning tilbake til [[Kodros]], konge av Athen, og [[Melanthos]], konge av [[Messenia]].<ref>Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', III; Nails, Debra: «Ariston», 53; Wilamowitz-Moellendorff, U. von: ''Platon'', 46</ref> Platons mor var [[Periktione]], og hennes familie hevdet et forhold til den berømte athenske lovgiveren og lyriske poeten [[Solon]].<ref>Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', I</ref> Periktione var søster av politikeren [[Karmides]] og niese av [[tyrann]]en [[Kritias]], begge framstående figurer blant de tretti tyrannene, det kortvarige [[oligarki]]ske styret som fulgte etter Athens sammenbrudd ved slutten av [[Peloponneskrigen]] (404–403 f.Kr.).<ref>Guthrie, W. K. C.: ''A History of Greek Philosophy'', IV, 10; Taylor, A.E.: ''Plato'', xiv; Wilamowitz-Moellendorff, U. von: ''Plato'', 47</ref> Foruten Platon hadde Ariston og Periktione tre andre barn; disse var to sønner [[Adeimantos]] og [[Glaukon]], og datteren Potone, mor til [[Speusippos]], nevø og etterfølger av Platon som leder av hans filosofiske Akademi.<ref name="TW1">Guthrie, W. K. C.: ''A History of Greek Philosophy'', IV, 10; Taylor, A.E.: ''Plato'', xiv</ref> I henhold til Platons dialog ''[[Staten (dialog)|Staten]]'' var brødrene eldre enn Platon.<ref>Platon: ''Staten'', [http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Republic&page=368a&lang=en 368a] {{Wayback|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Republic&page=368a&lang=en |date=20160412163749 }}</ref> Ikke desto mindre presenterte [[Xenofon]] i ''Memorabilia'' (eller ''Erindringer om Sokrates'') Glaukon som yngre enn Platon.<ref>Xenofon: ''Memorabilia'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0208&layout=&loc=3.6.1 3.6.1]</ref>

Den tradisjonelle datoen for Platons fødsel (428/427 f.Kr.) er basert på en tvilsom tolkning av [[Diogenes Laertios]] som sier at «Da [Sokrates] var gått, [Platon] ble med Kratylos herakleiteren og Hermogenes som filosoferte på samme vis som Parmenides. Deretter, ved 28, sier Hermodoros at [Platon] dro til [[Euklid fra Megara|Euklid]] i [[Megara]]». Platonforskeren Debra Nails har argumentert at «Teksten i seg selv gir ingen grunn til å slutte at Platon dro umiddelbart til Megara og antyder det motsatte.»<ref>Nails, Debra (2002): ''The People of Plato: A Prosopography of Plato and Other Socratics''. Hackett Publishing. ISBN 0-87220-564-9. s. 247</ref> I Platons ''Sjuende brev'' noterer han at hans å komme til alder sammenfalt med at de tretti tok makten, og bemerker, «Men en ungdom under tyve år gjorde selv til latter om han forsøkte å komme seg inn på den politiske arena.» Av den grunn daterer Debra Nails Platons fødsel til 424/423 f.Kr.<ref>Nails, Debra (2002): ''The People of Plato'', s. 246</ref>

I henhold til en del redegjørelser forsøkte Ariston tvinge sin oppmerksomhet på Periktione, men klarte det ikke. Deretter kom guden [[Apollon]] til ham i en visjon og som et resultat av dette kunne Ariston forlate Periktione uten å antaste henne.<ref>[[Lucius Apuleius Platonicus|Apuleius]]: ''De Dogmate Platonis'', 1; Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', I; «Plato». ''Suda''.</ref> En annen [[legende]] hevder at da Platon var et barn, satte en bie seg på leppene hans mens han sov; det vil si en [[spådom]] om talegavens sødme i hans samtaler om filosofi.<ref>[[Cicero]]: ''De Divinatione'', I, 36</ref>

Ariston synes å ha dødd mens Platon var et barn, skjønt den nøyaktige dateringen av hans død er vanskelig.<ref>Nails, D.: «Ariston», 53; Taylor, A.E.: ''Plato'', xiv</ref> Periktione giftet seg deretter med [[Pyrilampes]], sin onkel, bror av hennes mor,<ref>Platon: ''Karmides'', [http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Charmides&page=158a&lang=en 158a] {{Wayback|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Charmides&page=158a&lang=en |date=20160412220623 }}; Nails, D.: «Perictione», 53</ref> som mange ganger hadde fungert som ambassadør og sendebud til det [[Perserriket|persiske]] hoff og som var en venn av [[Perikles]], lederen av den [[demokrati]]ske fraksjonen i Athen.<ref>Platon: ''Karmides'', [http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Charmides&page=158a&lang=en 158a] {{Wayback|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Charmides&page=158a&lang=en |date=20160412220623 }}; [[Plutark]]: ''Perikles'', IV</ref> Pyrilampes hadde en sønn fra et tidligere ekteskap, Demos, som var berømt for sin skjønnhet.<ref>Platon: ''Gorgias'', [http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Gorgias&page=481d&lang=en 481d] {{Wayback|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Gorgias&page=481d&lang=en |date=20160412164514 }} og [[{{kilde www|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Gorgias&page=513b&lang=en |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160412164947/http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Gorgias&page=513b&lang=en |arkivdato=2016-04-12 }} 513b]]; [[Aristofanes]]: ''Vepsene'', 97</ref> Periktione født Pyrilampes' andre sønn, Antifon, halvbror av Platon, og som opptrer i Platons dialog ''[[Parmenides (dialog)|Parmenides]]''.<ref>Platon: ''Parmenides'', [http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Parmenides&page=126c&lang=en 126c] {{Wayback|url=http://tools.wmflabs.org/citeplato/?book=Parmenides&page=126c&lang=en |date=20160412174311 }}</ref>

I kontrast til hans ordknapphet, introduserte Platon ofte sine framstående slektninger inn i sine dialoger, eller refererte til dem med en del presisjon. Karmides har en dialog navngitt etter ham; Kritias snakker i både ''[[Karmides (dialog)|Karmides]]'' og ''[[Protagoras (Platon)|Protagoras]]''; og Adeimantos og Glaukon har begge framtredende deler i ''[[Staten (dialog)|Staten]]''.<ref>Guthrie, W. K. C.: ''A History of Greek Philosophy'', IV, 11</ref> Disse og andre referanser antyder en betydelig andel av familiestolthet og har gitt ettertiden en mulighet for å rekonstruere Platons familietre. I henhold til Burnet, åpningscenen av ''Karmides'' er «en forherligelse av hele [familie]forbindelsen... Platons dialoger er ikke bare et minneskrift til Sokrates, men også de lykkeligere dager til hans egen familie.»<ref>Kahn, C.H.: ''Plato and the Socratic Dialogue'', 186</ref>

==== Navn ====
[[Fil:Anonymous - Diogenes brings a plucked chicken to Plato.jpg|thumb|Diogenes kommer med en ribbet kylling til Platon, anonymt maleri 1800-tallet.]]
Ifølge [[Diogenes Laertios]] fikk filosofen først navnet Aristokles etter sin bestefar, men hans brytetrener, Ariston fra Argos, kalte ham for Platon (= «bred», på gresk ''platýs'') pga hans brede skuldre.<ref>Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', IV</ref> Ifølge Diogenes' kilder (alle datert fra [[Aleksander den store]]s tid) fikk Platon sin navn fra bredden (''platytês'') i hans veltalenhet, eller fordi han hadde bred panne.<ref>Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', IV; Notopoulos, A.: ''The Name of Plato'', 135</ref> Senere forskere har hevdet at [[anekdote]]n om hans egentlige navn stammer fra [[Hellenismen|hellenistisk tid]].<ref>Tarán, L. (2001): «Plato's Alleged Epitaph» i: ''Collected Papers (1962-1999)'' (Brill, 2001), s. 61.</ref> Platon var for øvrig et nokså vanlig mannsnavn, det var 31 kjente tilfeller av det bare i Athen.<ref>Guthrie, W. K. C. (1986): ''A History of Greek Philosophy'', bind IV, ''Plato: the man and his dialogues, earlier period'', Cambridge University Press, s. 12 (fotnote).</ref>

==== Utdannelse ====
Apuleius har informert at [[Speusippos]] lovpriste Platons kvikke sinn og beskjedenhet som en ung gutt, og at «de første frukter av hans ungdom preget av hardt arbeid og kjærlighet til studier».<ref>Apuleius: ''De Dogmate Platonis'', 2</ref> Platon må ha blitt undervist i [[grammatikk]], [[musikk]] og [[gymnastikk]] av de mest fremragende lærere i sin tid.<ref>Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', IV; Smith, W.: ''Plato'', 393</ref> [[Dikaiarkhos]] gikk så langt som å si at Platon stilte som bryter i de [[isthmiske leker]].<ref>Diogenes Laertios: ''Livet til Platon'', V</ref> Platon hadde også fulgt undervisning i [[filosofi]]. Før han møtte [[Sokrates]] var han først blitt kjent med [[Kratylos]], en elev av [[Heraklit]]os, en framtredende [[Førsokratikerne|førsokratisk]] gresk filosof, og med [[heraklit]]iske lære om at [[Arkhe|urstoffet]] var [[ild]] og at verdens innerste vesen og natur er forandringen.<ref>[[Aristoteles]]: ''Metafysikken]]'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0052&query=section%3D%2315&layout=&loc=1.987b 1.987a]</ref>

Som ung mann forsøkte Platon seg som dikter med å skrive [[tragedie]]r, og det er også mulig at han vurderte en politisk karriere, noe som var vanlig for unge menn av fornemme familier. Møtet med filosofen Sokrates synes å ha endret livsløpet til den rundt tyve år unge mannen. «Hans tidlige utviklede dikteriske fantasi, og dype politiske interesse kom dog til å sette sitt preg også på hans rent filosofiske verker.» <ref name="Næss110">Næss, Arne (1976): ''Filosofiens historie. Fra oldtid til renessanse'' '''I'''. Universitetsforlaget. 5. utg. s. 110.</ref>

=== Platon og Sokrates ===
[[Fil:Athens Plato Academy Archaeological Site 2.jpg|thumb|left|Lunden hvor Platons akademi lå.]]
Det nøyaktige forholdet mellom Platon og [[Sokrates]] har forblitt et diskusjonsområde blant forskerne. Platon gjør det klart i ''[[Sokrates' forsvarstale]]'', også kalt for ''Apologien'' (fra gresk: ἀπολογία, ''apologia'', «forsvarstale»), at han var en henført ung tilhenger av Sokrates. I denne dialogen er Sokrates presentert som å nevne Platon ved navn som en av de unge som var nær ham til å bli bedervet, om den eldre filosofen ble funnet skyldig å forderve ungdommen, og spurte hvorfor fedrene og brødrene ikke kom fram for å vitne mot ham om han faktisk var skyldig i en sådan forbrytelse (33d-34a). Senere er Platon nevnt sammen med [[Kriton]], Kritobolos og Apollodoros som tilbød seg å betale en bot på 30 ''minas'' på vegne av Sokrates, etter at Meletos hadde krevd dødsstraff (38b). I dialogen ''[[Faidon]]'' lister tittelfiguren opp de som var tilstede i fengselet på Sokrates siste dag, og forklarer Platons fravær med å si at «Platon var syk». (''Faidon'' 59b)

Platon taler aldri med egen stemme i sine dialoger. I Andre brev står det at «intet skrift av Platon eksisterer eller vil noen gang eksistere, men de som nå sies å være hans er de som av en Sokrates ble vakre og nye» (341c); om brevet er Platons, synes den endelige kvalifikasjonen å sette spørsmål ved dialogenes historiske troskap. I uansett tilfelle synes [[Xenofon]] og [[Aristophanes]] å presentere et noe annet portrett av Sokrates enn det som Platon har framstilt. En del har påpekt problemet med å gjøre Platons Sokrates å være hans talerør, gitt Sokrates omdømme for [[ironi]] og den dramatiske naturen i dialogens form.<ref>Strauss, Leo (1964): ''The City and Man'', Chicago: University of Chicago Press, s. 50–51.</ref>

[[Aristoteles]] tilskriver en annen lære overfor ideene til Platon og Sokrates.<ref>Aristoteles: ''Metafysikken'' 987b1–11.</ref> Kort sagt antyder Aristoteles at Sokrates' vedrørende ideenes former kan bli oppdaget ved undersøkelse av den naturlige verden i motsetning til Platons forestilling om former som kan eksisterer hinsides og utenfor den ordinære utstrekning av menneskelig forståelse.

=== Senere liv ===
[[Fil:David - The Death of Socrates detail.jpg|thumb|''Sokrates dør''. <br />Utsnitt fra maleri av [[Jacques-Louis David]] (1787)]]
Etter Sokrates død kan Platon ha tatt flere reiser, blant annet til de greske samfunnene i sørlige [[Italia]], [[Sicilia]], [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[Kyrene]] i Libya.<ref>McEvoy, James (1984): [http://poiesis.nlx.com/display.cfm?clientId=0&advquery=toc.sect.ipj.1.2&infobase=postoc.nfo&softpage=GetClient42&view=browse "Plato and The Wisdom of Egypt"]   {{Wayback|url=http://poiesis.nlx.com/display.cfm?clientId=0&advquery=toc.sect.ipj.1.2&infobase=postoc.nfo&softpage=GetClient42&view=browse |date=20071205153424 }} i: ''Irish Philosophical Journal'' (Belfast: Dept. of Scholastic Philosophy, Queen's University of Belfast) 1 (2). ISSN 0266-9080.</ref> Reisene fikk betydning for hans senere tenkning. Han kom i nær kontakt med [[pytagoreerne]], disiplene til filosofen og mystikeren [[Pytagoras]], og den [[Orfisme|orfiske]] [[Mysteriereligion|mysteriekulten]].<ref name="Næss110" /> De impulser han kan ha fått hos pytagoreerne var oppfatningen at matematikkens var alle tings innerste vesen; universet som delt i to, den egentlige verden (ideene) og skyggeverden av sansebare ting; sjelen som udødelig; og religiøs-mystisk, asketisk moral.<ref name="Skirbekk63">Skirbekk, Gunnar (1980): ''Filosofihistorie''. '''I'''. Universitetsforlaget, 3. oppl., s. 63</ref>

Det er sagt at han vendte tilbake til Athen da han var førti år gammel og grunnla den tidligste kjente organiserte skoler for høyere undervisning i den vestlige sivilisasjon på en jordlapp i lunden til Hekademos eller Akademos.<ref>Cairns, Huntington: «Introduction to Plato» i: ''The Collected Dialogues'', s. xiii.</ref> [[Platons Akademi]] var «en stor inngjerding av et jorde som en gang var eiendommen til en borger av Athen ved navn [[Akademos]] (som noen sa at det hadde fått sitt navn fra en helt fra oldtiden)».<ref>Robinson, ''Arch. Graec''. I i 16.</ref> En rekke fremragende menn fikk sin utdannelse ved akademiet hvor han virket som lærer, ikke minst i politiske emner. Det ble ikke bare undervist i filosofi og politikk, men også i [[geometri]], [[astronomi]], [[geografi]], [[zoologi]] og [[botanikk]]. Hver dag ble det drevet [[gymnastikk]]. Undervisningen var basert på foredrag, samtaler og mellommenneskelig samvær.<ref name="Skirbekk63" /> Platon overtok fra Sokrates den teoretiske tilbakevisningen av den [[Sofistene|sofistiske]] relativismen, som han anså som en del av det politiske forfallet. Hans mål var å vise hvilke prinsipp en sunn politikk burde bygges på, og skrev om idealstaten, en refleksjon over hva politikk er og bør være. Noe han senere forsøkte å virkeliggjøre [[Siracusa]] (se nedenfor).<ref name="Skirbekk63" />

Akademiet ble drevet fram til det ble ødelagt av [[Romerriket|romeren]] [[Lucius Cornelius Sulla]] i år 84 f.Kr. [[Nyplatonisme|Nyplatonister]] fikk gjenoppvekket Akademiet tidlig på 400-tallet e.Kr. og drev det videre fram til [[529]] da det ble stengt av den [[Østromerriket|bysantinske]] keiser [[Justinian I den store]] som anså det som en trussel for [[kristendom]]mens utbredelse.<ref>Rudberg, G. (1922): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070605107 ''Platon: Hans person og verk'']. Kristiania, Helge Erichsen. s. 9</ref> Mange intellektuelle fikk sin undervisning ved Akademiet, og en av de mest framtredende og betydningsfulle var [[Aristoteles]].<ref>[http://www.gradesaver.com/classicnotes/authors/about_aristotle.html «Biography of Aristotle»]. ''ClassicNote''. GradeSaver LLC.</ref>

I løpet av sitt senere liv ble Platon innviklet i politikken i bystaten [[Siracusa]]. I henhold til [[Diogenes Laertios]] besøkte Platon byen først mens den var styrt av [[Dionysios I av Syrakus|Dionysios I]].<ref>Riginos, A. S. (1997): ''Platonica: the anecdotes concerning the life and writings of Plato'', Columbia Studies in the Classical Tradition, Brill Academic Pub, s. 73.</ref> Det synes som om at det var Platons håp at han skulle få anledning til å være med på en omlegging av Dionysios' stat og samfunn. «Det ville være lettere å realisere en idealstat med utgangspunkt i et tyranni enn et demokrati, mente Platon.»<ref name="Næss110" /> I løpet av den første reisen ble Dionysios svoger [[Dion av Syrakus|Dion]] en av Platons disipler, men tyrannen selv vendte seg imot filosofen. Platon ble solgt som [[slave]] og møtte nesten døden i [[Kyrene]], en by i krig med Athen, før en beundrer fikk kjøpt ham fri og sendt ham hjem.<ref>Rudberg, G. (1922): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070605107 ''Platon: Hans person og verk'']. Kristiania, Helge Erichsen. s.8</ref>

Etter Dionysios' død, i henhold til Platons Sjuende brev, anmodet Dion om at Platon kom tilbake til Siracusa for å være lærer for den unge [[Dionysios II av Syrakus|Dionysios II]] og forsøkte å rettelede ham til å bli en filosofisk konge. Platon lot seg overtale, reiste til Sicilia i 367 f.Kr., rundt 60 år gammel, ble mottatt med store æresbevisninger. Etter ble han trukket inn i intrigene ved hoffet. Dionysios II synes å ha akseptert Platons lærdom, men ble snart mistenksom for Dion sin onkel. Han forviste onkelen og holdt Platon tilbake mot sin vilje. Til sist greide Platon med nød og neppe å forlate Siracusa. Dion kom tilbake til byen, veltet Dionysios og styrte Siracusa for en kort tid før han selv ble myrdet av [[Kallippos av Syrakus|Kallippos]], faktisk en disippel av Platon. Heller ikke Kallippos tid som tyrann varte lenge.

=== Død ===
En årsak at Platon lot seg friste til Siracusa, mener Arne Næss, er at Platon hadde vært i nær kontakt med politikken i Athen, noe som hadde avholdt ham fra å ha urealistisk optimisme, og et motiv for å reise til Dionysios II var å stimulere krefter på Sicilia til å stå opp imot [[Kartago]]. Platon og hans krets så med bekymring på den gresk avmakten overfor nye stormakter og deres ekspansjon ved [[Middelhavet]]. Han var selv født året etter at [[Perikles]]' død som representerte den greske storhetstiden, og døde selv ti år før [[Filip II av Makedonia]] endret hegemoniet i den greske verden.<ref name="Næss111">Næss, Arne (1976): ''Filosofiens historie. Fra oldtid til renessanse'' '''I'''. Universitetsforlaget. 5. utg. s. 111.</ref> I 347 f.Kr. døde han, rundt 80 år gammel.

En rekke kilder har gitt redegjørelser av Platons død. En fortelling, basert på et ødelagt, fragmentert manuskript,<ref>Riginos, Alice (1976): ''Platonica : the anecdotes concerning the life and writings of Plato''. Leiden: E.J. Brill. ISBN 978-90-04-04565-1. s. 194.</ref> antyder at Platon døde i sin seng mens en ung [[Trakia|trakisk]] pike spilte [[fløyte]] for ham.<ref>Schall, S. J., James V. (sommeren 1996): «On the Death of Plato» i: ''The American Scholar'', 65</ref> En annen tradisjon antyder at Platon døde i en bryllupsfest. Denne fortellingen er basert på Diogenes Laertios' referanse til en redegjørelse av Hermippos fra [[Alexandria]] på 200-tallet.<ref name="Riginios, 195">Riginios, 195.</ref> I henhold til [[Tertullianus]], i overensstemmelse med den første redegjørelsen, døde Platon ganske enkelt mens han sov.<ref name="Riginios, 195" />

== Filosofi ==
{{Refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Plato i sin akademi, av Carl Johan Wahlbom (ur Svenska Familj-Journalen).png|thumb|Platon i sitt akademeia, av Carl Johan Wahlbom.]]
Ettersom Platon skrev dialoger og ikke doktriner, er det vanskelig å kunne tillegge ham spesifikke standpunkter på bakgrunn av det han har latt karakterene i sine skrevne dialoger uttale, men det er allikevel meningsfullt å snakke om Platons filosofi. En gruppe forskere mener at det finnes en utvikling i Platons forfatterskap, og at man således kan si at Platon skifter mening underveis. En annen gruppe mener at man ikke kan bør snakke om en meningsforandring, men snarere at Platon behandler lignende emner på ulike måter i de forskjellige dialogene, men at man ikke kan tillegge ham en meningsforandring. I dialogene opptrer mange ulike personer fra datidens Athen. [[Sokrates]] er en sentral skikkelse i mange av dem, og vi møter også en del kjente [[sofistene|sofister]].

Platon var en motstander av [[sofistene]]s syn på filosofi (sammen med blant annet [[Sokrates]] og [[Aristoteles]]), da han mente i motsetning til dem at det fantes allmenngyldige etisk-politiske [[normer]]. Platon brukte nemlig sin lære om ''det gode'' som ''idé'' (gresk: ''[[idea]]''), dette skulle nemlig sees på som et prinsipielt forsvar for en objektiv etikk.

Platons [[dualistisk verdensbilde|dualistiske verdensbilde]] åpner for tanken om at i tillegg til den materielle verden vi omgir oss med og kan sanse, eksisterer det en idéverden. [[Idé]]ene er mønstre for alle ting som finnes i tingverdenen.

Alle båter tar del i idéen båt og alle elefanter tar del i idéen elefant. Idéene er uforanderlige og evige, mens vi gjennom [[sanser|sansene]] kan oppleve en foranderlig og materiell verden, som fremstår som etterligninger av disse idéene. I denne tingverdenen får vi antakelser om de foranderlige individuelle tingene; båtene [[MS «Mosvik»]], [[SS «Norway»]] og [[«The World»]]. I idéverdenen får vi viten om båtens uforanderlig idé, hva som gjør en båt til en båt. Platon hevder at denne innsikten til idéverdenen er medfødt hos [[menneske]]t. Vi kommer fra idéverdenen når vi fødes, livet blir da en midlertidig tilværelse i den materielle sanseverdenen, før vi tilbakevender til idéverdenen når vi dør. Platon helliggjør idéverdenen ved å introdusere [[det godes ide]], som er idéenes idé. Dette er alle idéers prinsipp, opprinnelse og er et [[idéal]]. Det godes idé fremstår som en treenighet av det skjønne, det sanne og det gode. Han fortsetter rangeringen av etterlignelser; idéene, tingene og etterligningen av tingene ([[mimesis]]).

=== Platons idélære ===
Platons idélære kan kort oppsummeres som teorien om at det finnes en verden av evige og uforanderlige ideer eller former som eksisterer uavhengig av den fysiske verden vi opplever gjennom våre sanser.{{tr}}

Platon mente at den materielle verden mennesket opplever gjennom sine sanser kun er en skygge eller en kopi av den sanne virkelighet, som er den evige verden av ideer. Ideene er universelle og eksisterer i en perfekt form, uavhengig av om de noen gang blir realisert i den materielle verden.

=== Analogi ===
{{Refforbedreavsnitt}}
For å illustrere den dualistiske idélæren, bruker Platon tre [[analogi]]er i dialogen ''Staten'' som skal fremvise dette.

* [[Sollignelsen]]:
: I denne analogien blir [[solen|sola]] brukt som et eksempel på den godes idé; sola har opphav til alt (ingenting eksisterer uten idéen), vårt øye ser ting ved hjelp av sollyset (vi ser fornuft i lys av sannheten). Altså er sola ikke bare opphavet til at ting er synlige, men også opphavet til at ting eksisterer.
[[Fil:DividedLine_norwegian.svg|thumb|150px| Linjelignelsen]]
* [[Den delte linjen]] (linjelignelsen) :
: Den delte linjen viser en linje delt i to, hvor vi sier at den ene delen representerer sansene våre, mens den andre delen representerer tankene våre. Når man skal prøve å forstå noe, vil man først sanse det, før man gjennomtenker det og oppnår innsikt i kunnskapen bak. Dette kan også brukes i erkjennelsesfasen, da man ser inn i sanseverdenen før man klarer å få full innsikt og ser inn i idéverdenen.
* [[Fangene i hulen]] (hulelignelsen):
: Vi forestiller oss at det er noen fanger i en hule. De har levd der hele livet og er lenket fast, slik at de kun kan se i en retning. Bak fangene er et stort bål, og mellom fangene og bålet går det en opphøyd vei. På denne veien frakter mennesker forskjellige ting, og fangene ser kun skyggebildene av tingene på huleveggene. Dette vil være det eneste som fangene kan sanse fra virkeligheten. En vitebegjærlig fange frigjør seg og klatrer ut av hulen, etter først ha sett hva som gir siluettene formene sine. Der ser han ting i lyset som de egentlig er ("Så dette er et virkelig tre!"). Han løper begeistret rundt, men er allikevel ikke helt tilfreds. Så løfter han blikket og ser solen. Han har sett alle tings årsak, mangfoldets enhet, de gode ideenes opphav. Han klatrer den vanskelige vei ned i hulen for å fortelle de andre om dette. De vil ikke vite noe av det, finner ham kun for en pest og en plage, og dreper ham. Dette er antagelig et bilde på Sokrates' skjebne.{{Trenger referanse}}

== Samfunnssyn ==
{{Refforbedreavsnitt}}
Platon hadde et komplekst samfunnssyn. I dialogen ''Staten'' gis det en detaljert beskrivelse av idealstaten (gresk: ''Kallipolis''), og han kommer også med en grundig beskrivelse av det utdanningssystemet som er nødvendig for at en slik stat kan realiseres.

Prinsippet med dette, er at i motsetning til Sokrates, mente Platon at ikke alle kan oppnå erkjennelsesfasen, altså kunne ikke alle få klar innsikt (gresk: ''[[episteme]]'') i idéverdenen. De andre ville da leve med ubekreftede meninger og overflatiske sanseerfaringer (gresk: ''[[doxa]]''). Dermed må noen ''eksperter'' ta ansvaret for å føre de andre på rett vei til kunnskap og den godes idé, og ekspertene skulle komme fra skolesystemet.

=== Utdanning ===
{{Refforbedreavsnitt}}
I prinsippet skulle alle gå på skole (selv kvinner), hvor deres potensial skulle utnyttes maksimalt. Han delte denne utdanningen i faser, hvor folk blir silt ut på veien:
# 10 – 20 år: Alle elever får samme undervisning, viktige fag er [[gymnastikk]], [[musikk]] og [[religion]]. De skal lære samhold, lydighet og offervilje. Til slutt blir de beste silt ut og fortsetter med studiene til andre fase.
# 20 – 30 år: Disse studerer [[matematikk]]. Utsiling igjen.
# 30 – 35 år: Disse studerer filosofi, men også matematikk og dialektikk er viktige evner.
# 35 – 50 år: Praksisperiode, elevene skal ut i samfunnet og få erfaring. 
# 50 år →: Nå har denne finutsilte [[elite]]n oppnådd nok kompetanse til å overta styret i samfunnet. Disse personene vil nå ha nok innsikt i den godes idé til å styre de andre i samfunnet.

=== Sosiale klasser ===
{{Refforbedreavsnitt}}
Dette systemet ville også gi sosiale klasser, og de består av folk som blir silt ut i løpet av utdanningen:

# [[Styrer]]ne (filosofene)
#* Funksjon: Å styre
#* Dygd: [[Visdom]]
# [[Administrator]]ene (vaktene)
#* Funksjon: Å administrere
#* Dygd: [[Mot (egenskap)|Mot]]
# [[Produsent]]ene (arbeiderne)
#* Funksjon: Å produsere
#* Dygd: [[Måtehold]]

Platon mente ikke å undertrykke noen, men heller plassere dem hvor de ''hører hjemme''. Samfunnet og fellesskapet (gresk: ''[[polis]]'') måtte nemlig prioriteres foran det private livet (gresk: ''[[oikos]]''), og ved å inntre i sin stilling, ville nemlig alle folk ha sjansen til å gjennomføre sin dygd i livet. Dygd kan bety å virke på sitt beste, og det er således kun mulig for en borger å virke på sitt beste når han er tildelt den riktige plasseringen i samfunnet. Det var kun en kombinasjon av alle dydgene som ville gjøre samfunnet rettferdig.

Platon gir seg også litt selvkritikk ved et slikt samfunn ved å frykte
* Korrupsjon og egeninteresse (''[[egoisme]]'')
* Folk setter det private livet fremfor det offentlige
* Folk som klager om frihet (ifølge Platon går frihet ut på å realisere sitt eget liv, og dette kan bare gjøres i fellesskap)

=== Kvinnesyn ===
{{Refforbedreavsnitt}}
Platon gjorde ingen forskjeller mellom kvinner og menn her, da hans syn på det [[biologi]]ske- og det kulturelle feltet var knyttet til hans syn på fellesskapet og det private. Platon synes at de biologiske ulikhetene var ''irrelevante'' når det gjelder spørsmålet om å gjøre det beste for fellesskapet.

Slik kan Platon bli sett på som en tidlig kvinnesaksforkjemper, og det betydde at enhver person kunne innta en stilling som eksempelvis [[jurist]], så lenge man er kvalifisert til det.
Dette skapte selvsagt en del reaksjoner i datidens Athen, fordi han gikk i mot all tradisjonell skikk og syn på kvinner i hans samfunn.

Det finnes også kritikk av Platon i dette tilfellet, da han fryktet den kvinnelige kraften til å få barn og forming av slekt. Dette ville sette det private livet fremfor det offentlige, og slikt hører ikke hjemme i et idéalsamfunn.

== Kunstsyn ==
{{Refforbedreavsnitt}}
Selv om Platon utøvet kunst i former som dikt og ordkunst, var han sterkt skeptisk til det hvis man ser på saken fra et politisk filosofisk perspektiv. Poenget var nemlig slik at idéene var helhetlige, det gode og det vakre er sammenvevde som ideer. Kunst kunne så ikke skilles fra hverandre, altså kan man ikke skille estetikk fra etikk, kunst måtte ta hensyn til idéene som en helhet (det må inkludere alt).

Ifølge idélæren er det idéene som representerer virkeligheten, ting i sanseverdenen er kun kopier eller avspeilinger av idéene. Dermed vil kunst være «kopier av kopier», da de er baserte på ting i sanseverdenen. Platon mente derfor at kunst skulle være inspirert av idéene alene, og enhver kunstner kunne ikke få til dette. Kunstnerne var nemlig ikke intelligente nok, da de mangler en sann innsikt i idélæren som kun filosofer hadde (ifølge utdanningsløpet). Dermed måtte man sette streng sensur på hvilke kunstformer som var akseptable, og kun ved et slikt opplegg kunne man akseptere kunst som var best for samfunnet.

== Bibliografi ==
{{Refforbedreavsnitt}}
Platons verker har opp gjennom tidene blitt delt inn på flere forskjellige måter. Rundt Jesu fødsel finner vi skriftene ordnet i tetralogier eller grupper på fire. [[Diogenes Laertios]] gir æren for dette til [[Thrasyllos]] fra Alexandria, en filosof og astrolog ved hoffet til [[Tiberius Caesar Augustus|Tiberius]]. I 1579 kom Henri Estiennes utgave av ''corpus Platonicum'', som kom til å forbli den autoritative utgaven gjennom mer enn to hundre år. Ut fra den latiniserte formen av Estienne kalles utgaven gjerne Stephanus-utgaven, og alle nye vitenskapelige utgivelser av Platons verker har et Stephanus-nummer i margen som refererer til sidetall og avsnitt.

I inndelingene under er verkene er markert med (1) hvis det ikke hersker enighet om hvorvidt Platon er verkets forfatter, med (2) hvis de fleste forskere på området mener at Platon ikke er verkets forfatter. Umarkerte verker antas å komme fra Platons hånd.

=== Tetralogiene ===
{{Refforbedreavsnitt}}
Bak inndelingen i tetralogier ligger en tanke om hvilken rekkefølge det er hensiktsmessig å lese dialogene. Det er likevel ikke alltid like tydelig hvilke prinsipper som er lagt til grunn for inndelingen.

* I. ''Euthyfron'', ''[[Sokrates' forsvarstale|Forsvarstalen]]'', ''[[Kriton]]'', ''[[Faidon]]''
* II. ''Kratylos'', ''Theaitetos'', ''Sofisten'', ''Statsmannen'' 
* III. ''[[Parmenides]]'', ''Filebos'', ''[[Symposion (Platon)|Symposion]]'', ''[[Faidros]]''
* IV. ''Alkibiades I'' (1), ''Alkibiades II'' (2), ''Hipparchos'' (2), ''Elskerne'' (2)
* V. ''Theages'' (2), ''Charmides'', ''Laches'', ''Lysis''
* VI. ''Euthydemos'', ''Protagoras'', ''Gorgias'', ''[[Menon]]''
* VII. ''Hippias den store'' (1), ''Hippias den lille'', ''Ion'', ''Menexenos''
* VIII. ''Kleitofon'' (1), ''[[Staten (dialog)|Staten]]'', ''[[Timaios]]'', ''[[Kritias]]''
* IX. ''Minos'' (2), ''Lovene'', ''Epinomis'' (2), ''Brevene'' (1)
* Ikke tatt med i tetralogiene: ''Definisjoner'' (2)
* Uekte skrifter: ''Axiochos'' (2), ''Om rettferdigheten'' (2), ''Om dyden'' (2), ''Demodokos'' (2), ''Sisyfos'' (2), ''Eryxias'' (2)

=== En kronologisk inndeling ===
{{Refforbedreavsnitt}}
Platons dialoger deles ofte også inn kronologisk, men det har til nå vært umulig å rekonstruere en absolutt kronologi, så en del forskere er sterkt kritiske til å omtale dialogene i kronologiske vendinger.

; De tidlige dialogene eller de Sokratiske dialogene (de to siste regnes som overgangsdialoger)
* [[Protagoras]]
* Laches
* [[Staten (dialog)|Staten]] (bok 1)
* Charmides
* Euthyfron
* Lysis
* Hippias den store (1)
* Hipparchos (2)
* Ion
* Hippias den lille
* Theages (2)
* [[Sokrates' forsvarstale|Forsvarstalen]]
* [[Kriton]], Euthydemos
* Kratylos
* Menexenos
* Alkibiades I (1)
* Gorgias
* [[Menon]]
;De midtre dialogene (de to siste regnes som overgangsdialoger)
* [[Symposion (Platon)|Symposion]]
* [[Faidon]]
* [[Staten (dialog)|Staten]] (bok 2-10)
* [[Faidros]]
* Parmenides
* Theaitetos
;De sene dialogene:
* Sofisten
* Statsmannen
* Filebos
* Timaios
* Kritias
* Lovene

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Wyller, E. (1960): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104055 ''Platon'']. Oslo, Universitetsforlaget.
* Rudberg, G. (1922): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070605107 ''Platon: Hans person og verk'']. Kristiania, Helge Erichsen.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikisource-språk|el|Πλάτων|Platon}}
* {{Gutenberg author| id=Plato | name=Plato}}
** [http://www.gutenberg.org/catalog/world/authrec?fk_authors=93 Works by Plato] hos [[Prosjekt Gutenberg]]
** [http://www.gutenberg.org/catalog/world/authrec?fk_authors=688 Spurious and doubtful works] hos [[Prosjekt Gutenberg]]
* Stanford Encyclopedia of Philosophy:
** [http://plato.stanford.edu/entries/plato/ Plato]
** [http://plato.stanford.edu/entries/plato-ethics/ Plato's Ethics], etikk
** [http://plato.stanford.edu/entries/plato-friendship/ Friendship and Eros], vennskap og eros
** [http://plato.stanford.edu/entries/plato-metaphysics/ Middle Period Metaphysics and Epistemology], middelalderens metafysikk og epistemologi
** [http://plato.stanford.edu/entries/plato-utopia/ Plato on Utopia], utopia
** [http://plato.stanford.edu/entries/plato-rhetoric/ Rhetoric and Poetry], retorikk og poesi
* Andre artikler
** Utdrag fra W.K.C. Guthrie: ''A History of Greek Philosophy, bind IV, [http://www.ellopos.net/elpenor/greek-texts/ancient-greece/guthrie-plato.asp ''Plato: the man and his dialogues, earlier period''], Cambridge University Press, 1989, s. 8-38
** [http://plato-dialogues.org/plato.htm «Plato and his dialogues»] av Bernard Suzanne]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Platon| ]]
[[Kategori:Greske filosofer fra oldtiden]]
[[Kategori:Greske filosofiforfattere fra oldtiden]]
[[Kategori:Epistemologer]]
[[Kategori:Moralfilosofer]]
[[Kategori:Politiske filosofer]]
[[Kategori:Epigramdiktere fra Den greske antologi]]
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]
[[Kategori:Esoterisme]]
[[Kategori:Personer fra Athen]]
[[Kategori:Fødselsdato ukjent]]
[[Kategori:Dødsdato ukjent]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Fødsler i 428 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 348 f.Kr.]]