Redigerer Plateepitelkarsinomer

{{opprydning|dato=2020-12|stikkordspreget}}
{{blindvei|dato=2020-12}}
'''Plateepitelkarsinomer''' er det latinske navnet for munnhulekreft. Munnhulekreft er kreftsvulster utgått fra slimhinner (plateepitelkarsinomer) eller små spyttkjertler (adenokarsinomer) i munnen eller på tungen.
Tobakk, alkohol og/eller dårlig ernæring og tannstatus kan være disponerende faktorer, men slike kreftsvulster kan også oppstå hos personer med svært sunt levesett. Visse svulster kan være forårsaket av virus. 

Noen munnslimhinnesykdommer, f.eks. leukoplaki, erythroplaki og lichen planus, predisponerer for å utvikle munnhulekreft.

Symptomer: Kreft i munnhulen debuterer ofte som kroniske sår som etter hvert får fast, vollformig rand og/eller vokser som markert kul eller fortykkelse. Graden av smerte varierer og avhenger bl.a. av om såret blir infisert, og hvor dypt svulsten vokser. Det kommer ofte tidlig spredning til regionale lymfeknuter under kjeven og/eller på halsen. Slik spredning kan etter hvert kjennes som faste kuler, som vanligvis ikke er ømme.

Diagnose: Diagnosen stilles vanligvis ved å skjære ut en vevsprøve fra primærsvulsten (biopsi). Det er også viktig å utrede om det er skjedd en spredning av svulsten til lymfeknuter eller til andre organer i kroppen. Man bruker vanligvis CT-undersøkelse av halsen og røntgen av lungene. Ved påvisning av en forstørret lymfeknute kan man stikke en fin nål inn i knuten og suge ut celler for å finne ut om der er svulstvev (finnålsaspirasjonscytologi).

Behandling: Behandling er om mulig radikal kirurgisk fjerning av primærsvulsten og av eventuell lymfeknutespredning. Ofte suppleres den kirurgiske behandlingen med strålebehandling mot tilgrensende deler av munnslimhinnen og mot regionale lymfestasjoner. I langtkomne tilfeller kan det også være aktuelt å forsøke cytostatikabehandling.


{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kreft]]