Redigerer Plastgjenvinning

{{Infoboks wikidata}}
'''Plastgjenvinning''' er en del av bærekraftig ressurshåndtering av [[plast]]. I [[avfallshierarkiet|avfallspyramiden]] plassert på nivåene etter avfallsreduksjon og gjenbruk. Gjenvinning av plastemballasje er en sentral del av [[resirkulering]]en av husholdningsavfall. Vi skiller mellom materialgjenvinning og [[Avfallsforbrenning|energigjenvinning]]. Gjenvunnet plastembalasje kan sjelden brukes til samme formål fordi de fleste gjenvinningsprogrammer ikke oppnår tilstrekkelig kvalitet. Den blir i stedet ''downsyclet'' til plast av lavere kvalitet.  
Plastgjenvinning dekkes av [[Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen|ISO standarden]] ISO 15270:2008.<ref>[https://www.iso.org/standard/45089.html ISO 15270:2008]</ref>  

Årlig produseres det 430 millioner tonn plast globalt, hvorav to tredjedeler er kortlevde produkter som blir avfall. Av dette kaster vi årlig 227 millioner tonn. Uten tiltak ligger produksjonen an til å tredobles til 2060.<ref>The Guardian 16. mai 2023. [https://www.theguardian.com/environment/2023/may/16/plastic-pollution-could-be-slashed-by-80-by-2040-un-says Plastic pollution could be slashed by 80% by 2040, UN says]</ref> Ifølge en studie av [[OECD]] blir mindre enn 20 % av all plast resirkulert, resten forblir i miljøet og de lave resirkuleringsratene gjør plastmarkedet dysfunksjonelt.<ref>{{Kilde www |url = https://www.iso.org/news/ref2792-1.html|tittel = Rethinking the Future of Plastics|besøksdato = 2023-11-24 |utgiver = ISO|dato = 2022-03-31}}</ref> 
 
I mars 2022 signerte 193 land en intensjonsavtale om å gjøre slutt på plastforurensning. Nøkkelen er å gjøre produsentene ansvarlige for avfallshåndteringen. En FN-rapport fra 2023 anslo at vi innen 2040 kunne redusere avfallet med 80 % til 40 millioner tonn gjennom politiske og industrielle tiltak, fordelt på økt gjenbruk (30 %), resirkulering (20 %) og bytte med grønnere alternativer (17 %). Rapporten estimerte miljøgevinsten til mer enn US$3 mrd på helse, klima, luft- og havforurensning, og legale kostnader. Et kutt på 80 % vil kunne hindre 500 millioner tonn CO2-utslip/år og gi flere ansatte i næringen.<ref>UNEP (2023).''[https://www.unep.org/resources/turning-off-tap-end-plastic-pollution-create-circular-economy Turning off the Tap: How the world can end plastic pollution and create a circular economy]''</ref>

== Former for materialgjenvinning ==
Med hensyn til materialgjenvinning av plast skiller vi mellom mekanisk og kjemisk gjenvinning. De ulike plasttypene har forskjellige egenskaper med hensyn til resirkulering, og er i mange land merket med en kode for plasttype:

{| class="wikitable"
|-
! Symbol
! Kode
! Beskrivelse
! Eksempel
|-
| [[File:Plastic-recyc-01.svg|50px]]
| #1 PET(E), PETG
| [[Polyetylentereftalat]]
| polyesterfiber, brusflasker
|-
| [[File:Plastic-recyc-02.svg|50px]]
| #2 PEHD eller HDPE
| [[Polyeten]] med høy tetthet
| plastflasker, plastposer
|-
| [[File:Plastic-recyc-03.svg|50px]]
| #3 PVC
| [[Polyvinylklorid]]
| leketøy, vinylbelegg
|-
| [[File:Plastic-recyc-04.svg|50px]]
| #4 PELD eller LDPE
| [[Polyeten]] med lav tetthet
| plastkasser, plastrør
|-
| [[File:Plastic-recyc-05.svg|50px]]
| #5 PP
| [[Polypropen]]
| støtfangere, superundertøy
|-
| [[File:Plastic-recyc-06.svg|50px]]
| #6 PS
| [[Polystyren]]
| isolasjonsplater, leker 
|-
| [[File:Plastic-recyc-07.svg|50px]]
| #7 O(ther)
| øvrig plast
| 
|}  

=== Mekanisk gjenvinning ===
[[File:Spoon recycling 3d printing.jpg|thumb|upright|En beholder for gjenvinning av brukte plastskjeer til [[filament]] for 3D-printing, et framstøt fra Filabot og Ben & Jerry's]]
Noen former for plast kvernes opp til pellets som vaskes og smeltes for å danne nye plastgjenstander. For eksempel kan [[Polyetylentereftalat|PET]]-flasker, som er i øverste gjenvinningskategori, konverteres til polyester-fiber til klær. Bakdelen med en slike former for resirkulering er at molekylvekten kan endre seg og andelen uønskede substanser øke med hver nedsmelting. 
<ref name="SilvaGouveia2019">{{cite book | author1 = Francisco José Gomes da Silva | author2 = Ronny Miguel Gouveia | date = 2019-07-18 | title = Cleaner Production: Toward a Better Future | publisher = Springer | page = 180 | isbn = 978-3-03-023165-1 | url = https://books.google.com/books?id=ouijDwAAQBAJ | access-date = 2022-08-30 | archive-date = 2023-02-20 | archive-url = https://web.archive.org/web/20230220183216/https://books.google.com/books?id=ouijDwAAQBAJ | url-status = live }}</ref><ref name="LongScheirs2005">{{cite book | author1 = Timothy E. Long | author2 = John Scheirs | date = 2005-09-1 | title = Modern Polyesters: Chemistry and Technology of Polyesters and Copolyesters | publisher = John Wiley & Sons | page = 459 | isbn = 978-0-470-09067-1 | url = https://books.google.com/books?id=ZgxgZ5vfxTkC | access-date = 2022-08-30 | archive-date = 2023-02-20 | archive-url = https://web.archive.org/web/20230220183215/https://books.google.com/books?id=ZgxgZ5vfxTkC | url-status = live }}</ref>

Det har sprunget opp en rekke selskaper som tar imot plast for mekanisk gjenvinning.  Et eksempel er Filabot, som mottar, renser og kverner opp plast til pellets. Noe selges som halvfabrikata og noe brukes i produksjon av filament til [[filamentskriver]]e, en vanlig type [[3D-skriver]].<ref>{{Kilde www |url = https://3dprint.com/60418/filabot-ben-and-jerrys-upcycle/|tittel = Ben & Jerry’s and Filabot Team To Turn Plastic Spoons into 3D Printer Filament|besøksdato = 2023-11-24 |utgiver = 3DPrint.com|dato = 2015-04-23}}</ref>

[[Den internasjonale romstasjonen]] mottok i 2019 en kommersiell resirkuleringsenhet som tar imot plastavfall og konverterer det til filament til stasjonens 3D-printer.<ref name=sn20191021>{{cite news |last=Werner |first=Debra |url=https://spacenews.com/made-in-space-to-launch-commercial-recycler-to-space-station/ |title=Made in Space to launch commercial recycler to space station |work=SpaceNews |date=2019-10-21 |access-date=2019-10-22 |archive-date=2023-02-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230220183223/https://spacenews.com/made-in-space-to-launch-commercial-recycler-to-space-station/ |url-status=live }}</ref>

=== Kjemisk gjenvinning ===
Urene plastprodukter egner seg ikke til mekanisk gjenvinning. Det kan dreie seg om laminat, skitten og gammal plast med forurensninger. Her kan kjemisk gjenvinning være den beste løsningen. Det er dyrere og mer energikrevende enn mekanisk gjenvinning. Ved bruk av varme og kondensering brytes plasten ned til de opprinnelige byggesteinene og du får et produkt som likner råstoffet fra oljeraffineriene. Kjemisk gjenvunnet plast kan i motsetning til mekanisk gjenvunnet plast brukes til næringsmidler.

==Norge==
Hvert år går det om lag 209 000 tonn plastemballasje ut på det norske markedet<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://s3.eu-west-1.amazonaws.com/handelensmiljofond/PDF/Materialstr%C3%B8mmen-til-plast-i-Norge-Hva-vet-vi.pdf|tittel=Materialstrømmen til plast i Norge – hva vet vi?|besøksdato=19.10.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-10-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201019191813/https://s3.eu-west-1.amazonaws.com/handelensmiljofond/PDF/Materialstr%C3%B8mmen-til-plast-i-Norge-Hva-vet-vi.pdf|url-status=yes}}</ref>. Vel halvparten av  går til husholdninger, resten til næringslivet. Gjenvinning av husholdsningplasten administreres gjenvinningen av [[Grønt Punkt|Grønt Punkt Norge AS]], og om lag 90 % av Norges befolkning har kildesorteringsløsning i sin kommune. For næringslivet finnes det returordninger over hele landet. Næringslivsplasten inndeles i følgende kategorier: PE-Folie, PP-sekk, EPS-emballasje, hardplastemballasje og emballasje som har inneholdt farlige stoffer. 

I 2009 ble 34 % av all ordinær plastemballasje materialgjenvunnet og 50 % energiutnyttet. Kildesortering og gjenvinning av plast fra husholdninger sparer 0,09 prosent av samlede norske klimagassutslipp. Gjenbruk av plast kan spare olje, men et SSB regnestykke viser at man maksimalt kan spare 0,04 prosent av norsk oljeutvinning på denne måten.<ref>{{Kilde www  |url = http://e24.no/privat/forsker-kildesortering-hjelper-ikke-miljoeet/23466164 |tittel =  Sparer 0,09 prosent av samlede norske klimautslipp|besøksdato = 2015-10-29 |utgiver = E24}}</ref>
I 2010 regnet Norges Miljøvernforbund  med at gjenvinning av én kilo plast sparte to kilo olje.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.nmf.no/default.aspx?pageId=16&articleId=2570&news=1
 |tittel      = Plastgjenvinning ER miljøvennlig
 |besøksdato = 2012-04-25
 |utgiver     = [[Norges Miljøvernforbund]]
 |dato        = 03.03.2010
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20100721123719/http://www.nmf.no/default.aspx?pageId=16&articleId=2570&news=1
 |arkivdato   = 2010-07-21
}}</ref>
Østfoldforskning imøtegikk SSBs regnestykke, og regnet i 2010 og -11 med henholdsvis 2,5 og mellom 1,9 og 2,7 kg CO2-ekvivalenter spart pr kilo materialgjenvunnet framfor energigjenvunnet plast.<ref>{{Kilde www
|url=http://ostfoldforskning.no/publikasjon/livslopsanalyse-for-gjenvinning-av-plastemballasje-fra-norske-husholdninger-667.aspx
|tittel=Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje. Fra norske husholdninger
|besøksdato=2012-04-25
|utgiver=[[Østfoldforskning]]
|dato=2011
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120401002230/http://ostfoldforskning.no/publikasjon/livslopsanalyse-for-gjenvinning-av-plastemballasje-fra-norske-husholdninger-667.aspx
|arkivdato=2012-04-01
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url=http://ostfoldforskning.no/nyhet/fortsett-a-kildesortere-plast-37.aspx
|tittel=Fortsett å kildesortere plast!
|besøksdato=2012-04-25
|utgiver=[[Østfoldforskning]]
|dato=mars 2010
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120401002220/http://ostfoldforskning.no/nyhet/fortsett-a-kildesortere-plast-37.aspx
|arkivdato=2012-04-01
}}</ref> 
I tillegg sørger effektiv logistikk for å redusere miljøbelastningen.<ref>{{Kilde www
|url=http://ostfoldforskning.no/publikasjon/klimaregnskap-for-avfallshandtering-fase-i-og-ii-576.aspx
|tittel=Klimaregnskap for avfallshåndtering
|besøksdato=2012-04-25
|utgiver=[[Østfoldforskning]]
|dato=2009
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120331222442/http://ostfoldforskning.no/publikasjon/klimaregnskap-for-avfallshandtering-fase-i-og-ii-576.aspx
|arkivdato=2012-03-31
}}</ref> 

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*Furberg, Anna, Pieter Callewaert og Kari-Anne Lyng (2022). ''[https://norsus.no/wp-content/uploads/OR-07.22-Life-cycle-assessment-of-household-plastic-waste-treatment-in-Norway.pdf Life cycle assessment of household plastic waste treatment in Norway]''. [[Norsk institutt for bærekraftsforskning AS|NORSUS]] Report 0R 07.22.

[[Kategori:Gjenvinning]]