Redigerer Plastforurensing

[[Fil:Pollution plastique 2.jpg|miniatyr|Plastforurensing i ei lita elv på [[Madagaskar]]]]
'''Plastforurensing''' er [[plast]] på avveie som [[Avfall|forsøpler]] land, vann, hav og påvirker jordens miljø negativt. Dette påvirker mennesker, dyreliv og planter. Plast en av de største truslene våre hav står overfor i dag, og forårsaker utallige skader på [[Økosystem|økosystemer]], enorme [[Økonomi|økonomiske]] skader på kystsamfunn og utgjør en potensiell helsetrussel for mer enn tre milliarder mennesker som er avhengige av mat fra sjøen. <ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.niva.no/nyheter/plastforurensning-hva-er-egentlig-greia|tittel=Plastforurensning – hva er egentlig greia?|besøksdato=2024-11-29|dato=2017-11-02|språk=no|verk=Niva}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/science/plastic-pollution|tittel=Plastic pollution {{!}} Definition, Sources, Effects, Solutions, & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2024-11-29|dato=2024-11-29|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nationalgeographic.com/magazine/2018/06/plastic-planet-waste-pollution-trash-crisis/|tittel=We Depend on Plastic. Now We’re Drowning in It.|besøksdato=2024-11-29|dato=2018-05-16|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2018-05-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180516224226/https://www.nationalgeographic.com/magazine/2018/06/plastic-planet-waste-pollution-trash-crisis/|url-status=unfit}}</ref>

Plast er billig og kan brukes til nesten alt og siden 1950-tallet og frem til 2020 har det blitt produsert over 8,3 milliarder tonn plast, og forbruket ser ikke ut til å avta. I dag ligger produksjonen årlig på 320 millioner tonn. De enorme plastmengdene har ført til en opphopning av plast i naturen og er et stort miljøproblem. <ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2023/05/25/opinion/river-plastic-ocean.html?referringSource=articleShare|tittel=Reducing Plastic Pollution in Our Oceans Is Simpler Than}}</ref>

Plast har en levetid på opptil flere hundre år i naturen. For at plast skal brytes ned til så små deler at de ikke lenger er synlig for det blotte øye kan det ta 16 generasjoner, men selv om man ikke kan se dem er disse små plastbitene til skade for miljøet.<ref name=":0" /><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.wwf.no/dyr-og-natur/hav-og-fiske/plast-i-havet|tittel=Plast i havet|besøksdato=2024-11-29|språk=nb|verk=WWF}}</ref>

Produksjon og forbruk av plast vokser raskere enn avfallshåndteringen ofte kan håndtere og man har ikke nok bevissthet på at ikke industri, jordbruk og husholdninger håndterer plast på en forsvarlig måte. Man finner nå plast på de høyeste fjelltoppene og ned til de dypeste havdypene.<ref name=":0" />
[[Fil:Beach in Sharm el-Naga03.jpg|miniatyr|Forurenset strand ved [[Rødehavet]], [[Egypt]]]]
Kun ca. 9–10 % av all plast i verden blir resirkulert, 12–14 prosent blir brent og resterende 76-79 % ender opp på søppelfyllinger eller havner i naturen. Denne store mengden plastavfall kommer inn i miljøet og forårsaker problemer i hele økosystemet. For eksempel antyder studier at kroppene til 90 % av [[Sjøfugler|sjøfuglene]] inneholder plastrester.<ref>{{Kilde www|url=https://www.economist.com/international/2018/03/03/the-known-unknowns-of-plastic-pollution|tittel=The known unknowns of plastic pollution}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://globalnomadic.com/turning-rubbish-into-money-environmental-innovation-leads-the-way/|tittel=Turning rubbish into money – environmental innovation leads the way|besøksdato=2024-11-29|dato=2016-02-29|fornavn=Jeremy|etternavn=Freedman|språk=en-GB|verk=Global Nomadic}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Plasticizer endocrine disruption: Highlighting developmental and reproductive effects in mammals and non-mammalian aquatic species|publikasjon=General and Comparative Endocrinology|doi=10.1016/j.ygcen.2014.11.003|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0016648014004225?via=ihub|dato=2015-08-01|fornavn=Justine|etternavn=Mathieu-Denoncourt|etternavn2=Wallace|fornavn2=Sarah J.|etternavn3=de Solla|fornavn3=Shane R.|etternavn4=Langlois|fornavn4=Valerie S.|bind=219|sider=74–88|issn=0016-6480|besøksdato=2024-11-29}}</ref>

[[De forente nasjoner|FN]] estimerer at det nå finnes mellom 75 og 199 millioner tonn plastavfall i havet. De estimerer at mellom 9 og 14 millioner tonn plast havner i havet hvert eneste år. Forskning anslår også at plastforsøplingen vil kunne tredobles innen 2040 og at innen 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet etter vekt, om vi ikke tar umiddelbare grep.<ref name=":2" />

Enkelt ganger eksporterer rike land plastavfallet til mindre rike land hvor dette blir et miljøproblem.

== Plast ==
:''Se også: [[Plast]]''

Plast er et syntetisk materiale som lages gjennom [[Polymerisering|polymerisasjon]]. Plast kan formes til [[Fiber|fibre]] eller i filmer, og har mange bruksområder, fra [[industri]] til hverdagslige ting som [[Bærepose|bæreposer]], [[Flaske|plastflasker]], kanner, [[Emballasje|plastemballasje]], [[tau]] eller [[klær]]. Man kan tilsette [[Kjemisk substans|kjemiske stoffer]] som gjør plasten mykere, hardere, varmebestandig, gjennomsiktig, vannavstøtende, sterkere og holdbar, stoffer som i seg selv er skadelige for miljøet. Overflaten på plast kan derfor ha høye konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer.

Den kjemiske strukturen til de fleste plaster gjør dem motstandsdyktige mot mange naturlige nedbrytningsprosesser, noen som resulterer i at de brytes ned sakte.<ref>{{Kilde www|url=https://coastalcare.org/2020/01/plastic-pollution-when-the-mermaids-cry-the-great-plastic-tide-by-claire-le-guern/|tittel=Plastic Pollution: When The Mermaids Cry - The Great Plastic Tide; By Claire Le Guern - Coastal Care|besøksdato=2024-11-29|dato=2020-01-31|språk=en-US|verk=coastalcare.org}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Plastic as a Persistent Marine Pollutant|publikasjon=Annual Review of Environment and Resources|doi=10.1146/annurev-environ-102016-060700|url=https://www.annualreviews.org/content/journals/10.1146/annurev-environ-102016-060700|dato=2017-10-17|fornavn=Boris|etternavn=Worm|etternavn2=Lotze|fornavn2=Heike K.|etternavn3=Jubinville|fornavn3=Isabelle|etternavn4=Wilcox|fornavn4=Chris|etternavn5=Jambeck|fornavn5=Jenna|serie=Volume 42, 2017|språk=en|bind=42|sider=1–26|issn=1543-5938|besøksdato=2024-11-29}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The living things that feast on plastic|doi=10.1146/knowable-082423-1|url=https://knowablemagazine.org/content/article/food-environment/2023/how-to-recycle-plastic-with-enzymes|dato=2023-08-24|fornavn=Sandy|etternavn=Ong|språk=en|besøksdato=2024-11-29}}</ref>

== Mikroplast og nanoplast ==
:[[Fil:P061337-450501.jpg|miniatyr|Mikroplast ]]''Se også: [[Mikroplast]]''

Mikroplast er små [[Plast|plastpartikler]] som har en størrelse på fra 5 [[millimeter]] ned til 1 [[mikrometer]] (μm).

Når plasten havner i havet, brytes den ikke ned, den brytes opp i stadig mindre biter. Dette skjer enda langsommere i havet enn på land, fordi det er mindre [[Ultrafiolett stråling|UV-stråling]] og kaldere [[Temperatur|temperaturer]] på havdypet. I strandsonen brytes plast derimot fortere opp i ørsmå plastbiter på grunn av påvirkning fra [[Havbølge|bølger]], [[sollys]] og [[vind]]. Når plasten har blitt til mikroplast er den nesten umulig å fjerne fra naturen. De ørsmå partiklene overføres til og akkumuleres i næringskjeden, hvor de utgjør en trussel mot [[Matvaretrygghet|mattrygghet]] og også menneskers [[helse]].<ref name=":2" />

Ved videre nedbrytning blir [[Mikroplast|mikroplasten]] til nanoplast, plastpartikler mindre enn 1 μm.  Det er funnet mikroplast i nær sagt alle miljøer i vann, fra overflatevann til havets sedimenter så langt som 3 kilometer under havoverflaten.

== Plast på land ==
[[Fil:Bangun 2019 Nov 01.jpg|miniatyr|Plastsøppel [[Jawa Timur]], [[Indonesia]]]]
Plastforurensing på land kommer fra forbruksprodukter og emballasje, [[landbruk]], [[industri]], [[Bygge- og anleggsnæringen|bygg og anleggsvirksomhet]]. Plasten som er på avveie, kan være alt fra gjenstander til små plastbiter. Når en plastbit havner i naturen vil UV-stråler fra sola og slitasje fra vind og vær gjøre at plasten blir sprø og deles opp i mindre og mindre biter som til slutt blir mikroplast. Eksempler på makroplast det blir ryddet mye av i Norge er taustumper, isoporbiter, plastemballasje, kanner, garn, og plastflasker.

Landbruksplast er et viktig materiale for landbruket, men også en kilde til forurensning, derfor jobber blant annet [[Norges Bondelag]] for at mest mulig landbruksplast skal gjenvinnes. Landbruksplast er en fellesbetegnelse for ulike plasttyper som brukes i landbruket, vanligste er [[Rundballe|rundballeplast]], sekker til gjødsel, såkorn og lignende, fiberduk, solfangerfolie og hard plastemballasje som kanner, plantebrett og kasser.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Det multifunksjonelle landbruket|publikasjon=NIBR-notat|doi=10.7577/nibr/notat/2002/112|url=http://dx.doi.org/10.7577/nibr/notat/2002/112|dato=2002|fornavn=Geir|etternavn=Orderud|issn=0801-1702|besøksdato=2024-11-29}}</ref>

Flere steder i verden, også i [[Europa]], er det store landbruksområder som er dekket av plast, enten plast på marken eller som [[drivhus]]. De største av disse stedene blir kalt "Plastic Sea". Eksempler på dette finner man for eksempel i [[Poniente Almeriense]] og [[El Ejido]] i [[Andalucía|Andalusia]], [[Spania]].

Årlig slippes det ut 19 000 tonn mikroplast fra norske kilder på land, hvorav 50% ender opp i havet.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/avfall/plast-i-havet/|tittel=Plast i havet|besøksdato=2024-11-29|språk=no|verk=Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency}}</ref>

== Plast i vann ==

=== Drikkevann ===
I 2017 kom en rapport hvor forskere slår fast at det finnes mikroplast i [[Drikkevann|drikkevannet]] i millionbyer over hele verden, også i Europa. [[Norsk institutt for vannforskning|NIVA]] opplyser om at det i 2018 var lave nivåer av mikroplast i vannet fra norske [[vannverk]], og [[Folkehelseinstituttet]] konkluderte med at dette ikke utgjør noen helserisiko.<ref>{{Kilde www|url=https://www.niva.no/nyheter/rapport-lite-mikroplast-i-norsk-drikkevann|tittel=Rapport: Lite mikroplast i norsk drikkevann|besøksdato=2024-11-29|dato=2018-10-24|språk=no|verk=Niva}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/viden/miljoe/mikroplast-fundet-i-dansk-drikkevand|tittel=Mikroplast fundet i dansk drikkevand|besøksdato=2024-11-29|dato=2017-09-19|språk=da-DK|verk=DR}}</ref>

Også i drikkevann man kan kjøpe på flasker finner man plastpartikler. I flasker fra ni forskjellige land er det funnet et svært høyt innhold av mikroplast.<ref>{{Kilde www|url=https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6141690/|tittel=National Institutes of Health.}}</ref>

=== Ferskvann ===
Forskningsinstituttet [[NORCE|Norce]] slo i 2022 fast at det er store mengder plast i mange norske elver. De undersøkte 84 elver og det meste av plasten de fant var tynn folie, for eksempel landbruksplast, plastposer eller emballasje. [[Lierelva (Lier)|Lierelva]] i [[Buskerud]] kommer dårligst ut, her var det enkelte steder med landbruksplast som er skjøvet ut fra jordbruksarealer og rett ut i elva. Her er det store fyllinger som kun består av plast. På de neste plassene over sterkt forurensede elver er [[Sandnesbekken]] i [[Kirkenes]], [[Alna|Alnaelva]] i [[Oslo]] og [[Storelva (Bergen)|Storelva]] i [[Bergen]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Mediekommissionen og de lokale forsøg med radio og tv|url=http://dx.doi.org/10.2307/jj.20522996.14|utgiver=Aarhus University Press|oppslagsverk=EU og TV 2|dato=2024-04-24|besøksdato=2024-11-29|isbn=978-87-7597-494-8|side=218–256}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/forurensning-havforskning-miljovern/sa-mye-plast-er-det-midt-i-stillehavet/280529|tittel=Så mye plast er det midt i Stillehavet|besøksdato=2024-11-29|dato=2018-03-23|fornavn=Lasse|etternavn=Biørnstad|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref>

Over alt i verden er elvene forurenset av plast. Noen av de verste er elvene [[Yangtze|Yangtse]], [[Huang He]], [[Hai He]], [[Zhu Jiang]], [[Mekong]] og [[Amur]] i [[Kina]], [[Ganges]] og [[Indus]] i [[India]], [[Nilen]] og [[Niger (elv)|Niger]] i [[Afrika]]. Disse elvene bidrar med 95 % av all plast som ender opp i havene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/almost-all-plastic-in-the-ocean-comes-from-just-10-rivers/a-41581484|tittel=Ten rivers, 90 percent of plastic – DW – 11/30/2017|besøksdato=2024-11-29|språk=en|verk=dw.com}}</ref>

Også i innsjøer er plast et problem, det ble i 2010 funnet plast i mange skandinaviske innsjøer og problemet så bare ut til å øke.<ref>{{Kilde www|url=https://politiken.dk/viden/art4964522/Plastiksuppe-skvulper-ogs%C3%A5-i-vores-have|tittel=Plastiksuppe skvulper også i vores have|besøksdato=2024-11-29|språk=da-DK|verk=Politiken - Den levende avis}}</ref>

=== Hav ===
[[Fil:Sea turtle entangled in a ghost net.jpg|miniatyr|Havskilpadde i et etterlatt fiskegarn]]
Marin plastforurensning er hovedsakelig kassert menneskelig søppel som flyter rundt eller finnes langs kysten. 85 prosent av all søppel i havet er plast, det dominerende er avfall fra [[fiskeri]], [[havbruk]] og husholdning. Plasten forblir i havet, den brytes bare sakte ned til mindre og mindre partikler.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/science/plastic-pollution|tittel=Plastic pollution {{!}} Definition, Sources, Effects, Solutions, & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2024-11-29|dato=2024-11-29|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nationalgeographic.com/magazine/2018/06/plastic-planet-waste-pollution-trash-crisis/|tittel=We Depend on Plastic. Now We’re Drowning in It.|besøksdato=2024-11-29|dato=2018-05-16|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2018-05-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180516224226/https://www.nationalgeographic.com/magazine/2018/06/plastic-planet-waste-pollution-trash-crisis/|url-status=unfit}}</ref>

Det er stor usikkerhet om hvor mye plast som havner i havet hvert år, men FNs miljøprogram anslår at det er mellom 9–23 millioner tonn plast. Beregninger av årlig mengde plastavfall som havner i havet varierer etter hvilke metoder som legges til grunn. FNs miljøprogram anslår også at mengdene plastavfall som årlig vil havne i havet fram mot 2040 kan tredobles, dersom det ikke settes inn betydelige tiltak for å begrense tilførselen.

Det er anslått at den desidert største andelen av plastavfallet synker og blir liggende på havbunnen. Dette avfallet bli ført med havstrømmer ned til dype kløfter, hvor det samles opp og blir liggende i hundrevis av år. Mens det plastavfallet med minst flyteevne synker vil det med best flyteevne følge med [[Havstrøm|havstrømmene]] for så å havne på strendene eller bli med i en evig runddans i [[Havvirvel|havvirvlene]]. Plastsøppelet fra Europas elver følger strømmen langs norskekysten hvor mye blir skylt inn på kysten og resten blir med strømmene opp i [[Polhavet]] hvor det flyter i en evig loop.<ref name=":3" /><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/mikroplast-fra-europa-gar-i-en-evig-_loop_-via-kysten-av-norge-og-opp-i-nordishavet-1.15904418|tittel=Mikroplast fra Europa går i en evig «loop» via kysten av Norge og opp i Nordishavet|besøksdato=2024-11-29|dato=2022-03-23|fornavn=Andreas Nilsen|etternavn=Trygstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Alle havvirvlene, også kalt gyres, har ansamlinger av plast, for det meste er det plastfragmenter. Den største ansamlingen av søppel er [[Great Pacific Garbage Patch]] i det nordlige [[Stillehavet]]. Dette området har anslagsvis en størrelse på over 1,6 millioner [[kvadratkilometer]], som er over fire ganger så stort som Norge. Det består av 1,8 tusen milliarder plastfragmenter og veier til sammen mellom 45 000 og 129 000 tonn. Tilsvarende søppelområder finnes i det sydlige Stillehavet, [[Atlanterhavet|Nord-Atlanteren]] og i [[Indiahavet|Det indiske hav]] men disse er ikke like store ennå.<ref name=":1" />

«Plasthvalen» har blitt brukt som eksempel på en fisk som har fått plast i seg på grunn av plastforurensingen i havet og fikk mye mediaoppmerksomhet. Det var en [[gåsenebbhval]] som strandet og ble avlivet på [[Sotra]] i [[Hordaland]] i [[2017]]. Inni magesekken ble det funnet 40 plastposer, -sekker og flak som lå presset sammen som en ball.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=plasthvalen|url=http://snl.no/plasthvalen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-11-02|besøksdato=2019-09-26|språk=no|fornavn=Terje|etternavn=Lislevand}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.uib.no/nb/universitetsmuseet/108348/plasthvalen|tittel=Plasthvalen|besøksdato=2019-09-26|språk=nb|verk=Universitetet i Bergen|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/plasthvalen/forurensning/miljovern/plasthvalen-rorte-en-hel-verden/s/5-8-726208|tittel=Plasthvalen rørte en hel verden|besøksdato=2019-09-26|dato=2018-01-21|språk=no|verk=www.ba.no}}</ref>

Det er estimerte at de ti største utslippslandene av plastforurensning til havet på verdensbasis er, i fallende rekkefølge, Kina, Indonesia, Filippinene, Vietnam, Sri Lanka, Thailand, Egypt, Malaysia, Nigeria og Bangladesh.<ref name="Science2015">{{Cite journal|last1=Jambeck|first1=J. R.|last2=Geyer|first2=R.|last3=Wilcox|first3=C.|last4=Siegler|first4=T. R.|last5=Perryman|first5=M.|last6=Andrady|first6=A.|last7=Narayan|first7=R.|last8=Law|first8=K. L.|title=Plastic waste inputs from land into the ocean|journal=Science|date=12. februar 2015|volume=347|issue=6223|pages=768–771|doi=10.1126/science.1260352|pmid=25678662|bibcode=2015Sci...347..768J}}</ref>

== Plastforsøpling sin påvirkning på mennesker og dyr ==

=== Mennesker ===
Plasten er en trussel for både dyr og mennesker. Den truer menneskers helse og levebrød. Plastforsøpling er også kostbart for verdensøkonomien og påvirker store og små lokalsamfunn over hele verden.<ref name=":2" />

Nedbrutt plastavfall kan direkte påvirke mennesker gjennom direkte forbruk (i drikkevann, fra luft og gjennom huden), indirekte forbruk (ved å spise planter og dyr), og føre til forstyrring av [[Hormon|hormoner]] og påvirke kroppens [[stoffskifte]] og evne til å formere seg. Mennesker får i seg store mengder mikroplastpartikler uten å vite det og ingen vet ennå hvilke konsekvenser dette vil få.<ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencealert.com/humans-consume-over-74-000-microplastic-particles-each-year-without-knowing-it|tittel=Here's How at Least 74,000 Microplastic Particles End Up in Your Diet in a Single Year|besøksdato=2024-11-29|dato=2019-06-06|fornavn=Carly|etternavn=Cassella|språk=en-US|verk=ScienceAlert}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://marinedebris.noaa.gov/sites/default/files/Gen_Plastic-hi_9-20-11_0.pdf|tittel=What We Know About:  Plastic Marine Debris|besøksdato=2024-11-29|arkiv-dato=2018-09-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180905062231/https://marinedebris.noaa.gov/sites/default/files/Gen_Plastic-hi_9-20-11_0.pdf|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://plastic-pollution.org/|tittel=When The Mermaids Cry: The Great Plastic Tide}}</ref>

Blir bitene små nok kan plasten gå inn i [[Kretsløpssystem|blodomløpet]] og lagres i [[Vev (biologi)|kroppsvev]] hos både dyr og mennesker. Mikroplast ble påvist i menneskelig [[blod]] for første gang i 2022 hvor plastpartikler ble påvist i nesten 80 % av de testede. Ulike typer kjemikalier som tilsettes plast for å gi den ulike egenskaper som hardhet og mykhet, kan også påvirke dyrs og menneskers helse negativt.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Microplastics found in human blood for first time|url=https://www.theguardian.com/environment/2022/mar/24/microplastics-found-in-human-blood-for-first-time|avis=The Guardian|dato=2022-03-24|besøksdato=2024-11-29|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Damian|etternavn=Carrington|fornavn2=Damian Carrington Environment|etternavn2=editor}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9920460/|tittel=Microplastics: A Real Global Threat for Environment and Food Safety: A State of the Art Review}}</ref>

I 2019 viste en tysk studie at nesten alle barn er forurenset av plast myknere, to av barna hadde meget høye verdier. Dette er bekymringsfulle på grunn av myknerenes kan føre til hormonforstyrrelser. Babyer kan få i seg mye gjennom mat tilberedt i polypropylen plastbeholdere, som frigjør mange mikroplastpartikler når de varmes opp og når de steriliseres.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencealert.com/babies-may-consume-millions-of-microplastic-particles-daily-from-bottles-study-finds|tittel=Babies May Consume a Million Microplastic Particles Each Day From Bottles, Study Finds|besøksdato=2024-11-29|dato=2020-10-20|fornavn=ScienceAlert|etternavn=Staff|språk=en-US|verk=ScienceAlert}}</ref>

=== Dyr ===
[[Fil:Albatross at Midway Atoll Refuge (8080507529).jpg|miniatyr|Albatrosunge som døde av plastbiter den ble matet med av foreldrene]]
Plast påvirker dyr på forskjellige måter. [[Seler|Sel]], [[Hvaler|hval]], [[skilpadder]], [[hjort]], [[piggsvin]], [[fugler]] og andre dyr kan vikle seg inn i plastsøppel. Mange dyr, særlig de som spiser alt de kommer over, får ofte i seg plast. Spesielt [[Sjøfugler|sjøfugl]] som beiter på havoverflaten er utsatt. Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, [[marine pattedyr]], skilpadder, og [[virvelløse dyr]]. Når plasten havner i mage og tarm, kan den gi en falsk metthetsfølelse og blokkere tarmfunksjoner noe som fører til at de ikke får i seg nok næring.<ref name=":0" /><ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.holddanmarkrent.dk/indhold/viden/affaldstyper/plastik.aspx|tittel=Ren Natur}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/viden/miljoe/ikke-kun-i-stillehavet-masser-af-plastik-i-dansk-jord|tittel=Ikke kun i Stillehavet: Masser af plastik i dansk jord|besøksdato=2024-11-29|dato=2017-06-06|språk=da-DK|verk=DR}}</ref>

Allerede i 1961 var forskere bekymret for dødeligheten blant [[albatrosser]] som fikk i seg plast. Nå anslår man at plastavfall forårsaker døden til mer enn en million sjøfugler hvert år, samt mer enn 100 000 marine pattedyr. På [[Sotra]] strandet i 2017 en [[blekhodenebbhval]] som det viste seg hadde 40 plastposer i magen. Sotrahvalen fikk mange i Norge og andre land til å få opp øynene for problemet. <ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.unesco.org/en/ocean|tittel=The Ocean We Need for the Future We Want}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=plasthvalen|url=https://snl.no/plasthvalen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-10-02|besøksdato=2024-11-29|språk=no|fornavn=Terje|etternavn=Lislevand}}</ref>

Dyr som får i seg plast tar opp mikroplast og miljøgifter i kroppen. Andre dyr som spiser dyret, vil også kunne få stoffene i seg, slik at nanoplasten og miljøgiftene spres videre i næringskjedene. Selv [[Reker|dyphavsreker]] er forurenset med mikroplast.<ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.technologynetworks.com/applied-sciences/ebooks/how-lims-enables-compliance-with-iso-17025-337858|tittel=How LIMS Enables Compliance With ISO 17025|besøksdato=2024-11-29|språk=en|verk=Applied Sciences from Technology Networks}}</ref>

Plast kan også legge seg over områder på havbunnen, og forhindre at [[Koralldyr|koraller]] eller [[Bentos|bunndyr]] får lys og [[oksygen]].

== Plastforurensende land ==
Plastproduksjonen var i 2019 på hele 368 millioner tonn plast hvert år, 51 % blir produsert i Asia, hvor Kina er verdens største produsent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.plasticseurope.org/application/files/8016/1125/2189/AF_Plastics_the_facts-WEB-2020-ING_FINAL.pdf|tittel=Plastics – the Facts 2020|besøksdato=2024-11-29|arkiv-dato=2021-09-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210901235830/https://www.plasticseurope.org/application/files/8016/1125/2189/AF_Plastics_the_facts-WEB-2020-ING_FINAL.pdf|url-status=yes}}</ref>

Plast på avveie var i 2019 beregnet til 52 [[megatonn]] (Mt) i Asia, 17 Mt i Afrika, 7,9 Mt i Latin-Amerika og Karibia, 3,3 Mt i Europa, 0,3 Mt i USA og Canada og 0,1 Mt i Oseania.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Future scenarios of global plastic waste generation and disposal|publikasjon=Palgrave Communications|doi=10.1057/s41599-018-0212-7|url=https://www.nature.com/articles/s41599-018-0212-7|dato=2019-01-29|fornavn=Laurent|etternavn=Lebreton|etternavn2=Andrady|fornavn2=Anthony|serie=1|språk=en|bind=5|sider=1–11|issn=2055-1045|besøksdato=2024-11-29}}</ref>

De ti landene som i 2018 førte til mest plast i havet var på førsteplass Kina som førte til at 27,7 % av verdens totale plastforurensing i havet, andre var Indonesia med 10,1 %, tredje Filippinene med 5,9 %, fjerde Vietnam med 5,8 %, femte Sri Lanka 5,0 %, sjette Thailand med 3,2 %, syvende Egypt med 3,0 %, åttende Malaysia med 2,9 %, niende Nigeria med 2,7 % og tiende Bangladesh med 2,5 %. Disse ti landene står totalt for 68,8 % av plastavfallet i havene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.earthday.org/top-20-countries-ranked-by-mass-of-mismanaged-plastic-waste/|tittel=Top 20 Countries Ranked by Mass of Mismanaged Plastic Waste|besøksdato=2024-11-29|dato=2018-04-06|fornavn=E. D. N.|etternavn=Staff|språk=en|verk=Earth Day}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.worldatlas.com/articles/countries-putting-the-most-plastic-waste-into-the-oceans.html|tittel=Countries Putting The Most Plastic Waste Into The Oceans|besøksdato=2024-11-29|dato=2019-09-18|språk=en-US|verk=WorldAtlas}}</ref>

Fra og med 2020 overstiger den globale massen av produsert plast biomassen til alle landdyr og marinedyr til sammen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Human-made materials now outweigh Earth's entire biomass – study|url=https://www.theguardian.com/environment/2020/dec/09/human-made-materials-now-outweigh-earths-entire-biomass-study|avis=The Guardian|dato=2020-12-09|besøksdato=2024-11-29|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Sandra|etternavn=Laville|fornavn2=Sandra Laville Environment|etternavn2=correspondent}}</ref>

== Norge ==
Plastforsøpling er også et betydelig problem i Norge. Land, innsjøer, elver, fjorder og kysten er forurenset. Forsøplingen er et problem langs mange norske vassdrag. Elvene fungerer som transportårer ut til kysten, og avfall langs vassdragene kan derfor også ende opp i havet. Store mengder avfall er påvist langs norskekysten og på [[Svalbard]], det ingen tvil om at marin forsøpling er et omfattende miljøproblem i Norge.<ref name=":2" /><ref name=":3" />

Mesteparten av søppelet man finner her kommer fra Norge. Men noe av det man finner langs kysten kommer fra [[Østersjøen]] og [[Liste over elver i Europa|Europas elver]] og har fulgt havstrømmen opp langs norskekysten. Det man finner mest av under søppelrydding er tau, plastflasker, matemballasje og uidentifiserbare plastbiter.<ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":4" />

Over halvparten av plastavfall som etter planen skal resirkuleres blir eksportert, først og fremst til [[Sverige]] og [[Tyskland]] for å gjenvinnes der.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/forskere-roper-varsko-om-plastavfallet-i-verden.-slik-mener-de-vi-ma-ta-tak-i-problemet-1.15987182|tittel=Forskere roper varsko om plastavfall: Slik mener de vi må ta tak i problemet|besøksdato=2024-11-29|dato=2022-06-03|fornavn=Petter|etternavn=Strøm|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Se også ==

* [[Forurensning|Forurensing]]
* [[Plastgjenvinning]]

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Forurensning]]