Redigerer Plast

{{Denne|materialet plast|den russiske byen|Plast (by)}}
[[Fil:Plastic household items.jpg|miniatyr|Ulike typer husholdningsartikler laget av plast]]
[[File:Skelett - (Halloween) -Ystad-2018.jpg|thumb|Et [[Skjelett|skjelett]] i plast.]]
'''Plast''' eller '''plastikk'''<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/plastikk/|tittel=Plast(ikk)|besøksdato=2024-03-16|språk=nb|verk=Språkrådet}}</ref> er et syntetisk materiale (kunststoff) som lages gjennom [[polymerisering|polymerisasjon]]. Plast kan formes til [[fiber|fibre]] eller i filmer, og har mange bruksområder, fra [[industri]] til hverdagslige ting som skåler eller [[klær]]. Plast ble utviklet på begynnelsen av [[1900-tallet]], og produksjonsmetodene bedret seg mye utover århundret, særlig etter [[andre verdenskrig]] og utviklingen av oljeindustrien. 

== Bakgrunn ==
Det er to hovedkategorier av plast: [[termoplast]] og [[herdeplast]]. Termoplast kjennetegnes ved at den kan formes på nytt ved å varmes opp, mens herdeplast får endelig form når plasten er herdet. All plast er organisk og inneholder karbon. For eksempel er plasten [[polyeten]] bygd opp av enheter ([[monomer]]er) av molekylet [[eten]] – som har kjemisk formel C<sub>2</sub>H<sub>4</sub>.

Eksempler på termoplaster:
* [[Polyamid]] (også kjent som [[nylon]]).
* [[Polykarbonat]] (PC) (også kjent som lexan. Brukes i for eksempel skuddsikker plast).
* [[Polyeten]] (PE) (plastposer er som regel laget av plasten polyeten, eller polyetylen).
* [[Polyvinylklorid]] (PVC)
* [[Polymetylmetakrylat]] (PMMA) (også kjent som [[akrylglass]]).
* [[Polypropen]] (PP)
* [[Polystyren]] (PS)

Termoplast kan deles opp i to hovedtyper: [[amorf]]e og delkrystalinske. Eksempler på amorfe termoplaster er: PMMA (akryl), PC (Polykarbonat) og PVC. Eksempler på delkrystalinske termoplaster: PA (Polyamid el. Nylon), PE (Polyetylen) POM (Polyacetal el. Delrin) 
En hovedregel er at amorfe materialer er lett å lime, er lite bestandige mot løsemidler og er gjennomsiktige mens det motsatte gjelder delkrystalinske.

Eksempler på herdeplast:
*[[Polyester]]

== Forhistorien ==
Alt midt på [[1800-tallet]] begynte en å fremstille stoffer med lignende egenskaper som de moderne plaststoffene. Enkelte av dem brukes fortsatt, men er til de fleste formål fortrengt av moderne plaststoffer.

=== Celluloid ===
[[Celluloid]] (cellulosenitrat) fremstilles av [[nitrocellulose]] og [[kamfer]]. Utviklet sist på [[1860-tallet]] av [[John Wesley Hyatt]] fra [[New York]] i [[USA]] som erstatningsstoff for [[elfenben]] til produksjon av [[biljard]]kuler. Det er formbart ved 100&nbsp;°C og var i den forstand et svært anvendelig plaststoff, egnet til billig masseproduksjon. Det ble brukt til mye av det vi nå bruker plast til: Hårbørster, leketøy, kunstige blomster, filmbase ([[nitratfilm]]) osv. Stoffet er imidlertid svært brannfarlig. Det tar fyr ved ca. 150&nbsp;°C, brenner nærmest eksplosivt og utvikler en meget giftig røyk. Dette viste seg særlig farlig i lokaler hvor store menneskemengder var samlet, f.eks. [[kino]]er, og særlig bruken av nitratfilm førte derfor til en rekke [[ildebrann|branner]] med mange omkomne.

I [[1930-årene]] begynte en å erstatte celluloid med mindre brannfarlige plaststoffer, og i løpet av [[1950-årene]] gikk stoffet av bruk til de fleste formål. Men ennå i [[1954]] viste brannstatistikken at leketøy av celluloid forårsaket fem branner årlig i England og Wales<ref>http://hansard.millbanksystems.com/written_answers/1954/feb/11/celluloid-toys-fire-factor</ref>. Og kinofilm lagres i ruller, som igjen legges i lufttette bokser, og under slike forhold blir nitratfilm nedbrutt og etter hvert fullstendig ødelagt hvis den lagres ved romtemperatur. Ødelagt nitratfilm viste seg å kunne [[Selvantennelse|selvantenne]] helt ned til ca. 40&nbsp;°C. Mange [[kino]]er hadde stuet vekk slik film, til dels i store mengder, for kanskje så å ansette nye kinosjefer eller vaktmestere. Dette har ført til eksplosjoner eller at branner har utviklet seg eksplosivt når flammene har nådd lagrene med gammel film.

Celluloid brukes fortsatt til å fremstille gitarplektre og [[bordtennis]]baller. I tillegg har leketøy og andre gjenstander av celluloid fortsatt en viss utbredelse som samlerobjekter.<ref>http://www.toycollectormagazine.com/index.php?option=com_content&view=article&id=87:made-in-japan-celluloid-toys&catid=34:features&Itemid=62 {{Wayback|url=http://www.toycollectormagazine.com/index.php?option=com_content&view=article&id=87%3Amade-in-japan-celluloid-toys&catid=34%3Afeatures&Itemid=62 |date=20150601145656 }}</ref>

=== Ebonitt ===
[[Ebonitt]] er hard gummi, fremstilt ved [[vulkanisering]] med relativt store mengder svovel, 20-50 deler pr. 100 deler gummi (mot bare 2-3 deler svovel i vanlig myk gummi). Ebonitt kan nærmest klassifiseres som «herdeplast».
Den brukes fortsatt i bl.a. bilbatterikasser og korrosjonsbeskyttende belegg i tanker i kjemisk industri, samt munnstykker på klarinetter og saksofoner.

=== Bakelitt ===
Bakelitt er ble først fremstilt i årene 1907–1909 da kjemikeren Leo Hendrik Baekeland lot fenol og formaldehyd kondensere slik at fenolplast ble dannet. Fenolplast er syntetisk, ugiftig og lite brannfarlig. Bakelitt er dyrt å fremstille, men brukes fortsatt  bl.a. til laminering og i elektriske apparater og stikkontakter.

=== Annet ===
Et japansk forskerteam opplyste i april 2020 at de hadde utviklet et plantebasert plastliknende materiale som løser seg opp i sjøvann.<ref>{{Kilde www|url=http://www.asahi.com/ajw/articles/13222641|tittel=Osaka University creates plastic that decomposes in seawater|besøksdato=2020-04-04|språk=en|verk=The Asahi Shimbun}}</ref>

== Plast i Norge ==
Det brukes rundt 900 000 tonn plast i Norge hvert år. Det to viktigste sektorene er emballasje og bygg, som står for henholdsvis 242 000 og 172 000 tonn hver.<ref>{{Kilde www|url=https://dl8y9d78cbd9m.cloudfront.net/reports/Veien_til_sirkulaer_plast-Synteserapport.pdf|tittel=Veien til sirkulær plast|besøksdato=2023-05-26|forfattere=Systemiq, Handelens Miljøfond, og Mepex|dato=2023}}</ref>

=== Norsk plastavfall ===
I Norge kaster vi over 540 000 tonn plast per år<ref name=":0" />.

=== Plastindustri ===
Den norske plastindustrien deles inn i tre hovedgrupper:
* råstoffindustri
* plastbearbeidende industri
* gjenvinningsindustri

Råstoffindustrien består både av produsenter av plastråstoff og hjelpestoffer til plastmaterialene. I Norge er det fire betydelige produsenter av plastråstoff:
* [[Ineos]] i [[Bamble]] kommune i [[Telemark]] er eneste produksjonssted for [[Polyeten|PEL]] plast i Norge. 
*Ineos lager også [[VCM]] (vinyl chloride monomer) av klor og etylen og polymeriserer VCM til [[PVC]].
* [[Reichhold]] produserer polyestere.
* [http://www.sundolitt.no/ Br. Sunde] polymeriserer styren til bruk i EPS.

=== Gjenvinning av plastemballasje === 
{{main|Plastgjenvinning}}
Hvert år går det om lag 209 000 tonn plastemballasje ut på det norske markedet<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://s3.eu-west-1.amazonaws.com/handelensmiljofond/PDF/Materialstr%C3%B8mmen-til-plast-i-Norge-Hva-vet-vi.pdf|tittel=Materialstrømmen til plast i Norge – hva vet vi?|besøksdato=19.10.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-10-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201019191813/https://s3.eu-west-1.amazonaws.com/handelensmiljofond/PDF/Materialstr%C3%B8mmen-til-plast-i-Norge-Hva-vet-vi.pdf|url-status=yes}}</ref>.  Vel halvparten av dette går til husholdninger, den andre til næringsliv.  Om lag 90 % av Norges befolkning har kildesorteringsløsning i sin kommune, og for næringsliv finnes det returordninger over hele landet. Næringslivsplasten inndeles i følgende kategorier: PE-Folie, PP-sekk, EPS-emballasje, hardplastemballasje og emballasje som har inneholdt farlige stoffer. I 2009 ble 34 % av all ordinær plastemballasje materialgjenvunnet og 50 % energiutnyttet. Kildesortering og gjenvinning av plast fra husholdninger sparer 0,09 prosent av samlede norske klimagassutslipp. Gjenbruk av plast kan spare olje, men et SSB regnestykke viser at man maksimalt kan spare 0,04 prosent av norsk oljeutvinning på denne måten.<ref>{{Kilde www  |url = http://e24.no/privat/forsker-kildesortering-hjelper-ikke-miljoeet/23466164 |tittel =  Sparer 0,09 prosent av samlede norske klimautslipp|besøksdato = 2015-10-29 |utgiver = E24}}</ref>[[Grønt Punkt]] Norge AS administrerer returordningen for plastemballasje.

== Spredning av mikroplast ==
En metastudie har vist at mikroplast (svært små plastpartikler) tas inn av mennesker, både ved spising og drikking og ved innånding. Studien anslo at om lag 50 tusen plastpartikler inntas ved mat og drikke og tilsvarende ved innånding, for hvert menneske, i året. De helsemessige konsekvensene ved dette er uvisse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/miljo/metastudie-vi-spiser-og-puster-inn-100000-plastpartikler-hvert-ar/2-1-618510|tittel=Metastudie: Vi spiser og puster inn 100.000 plastpartikler hvert år|besøksdato=11. juni 2019|forfattere=Jørn Aass|dato=11. juni 2019|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Nå viser den første metastudien for å anslå menneskelig inntak av plastforurensning at et gjennomsnittsmenneske årlig spiser minst 50.000 partikler av mikroplast og puster inn like mange, skriver The Guardian.}}</ref>

== Se også ==
* [[Vinylpolymer]]

== Referanser ==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Plast]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]