Redigerer Plasma (fysikk)

[[Fil:Lightning over Oradea Romania 3.jpg|mini|Lyn er et eksempel på plasma i jordens atmosfære {{byline|Mircea Madau}}]]

'''Plasma''' er regnet som den fjerde [[aggregattilstand]] og er oftest en gassaktig substans. Kraftig oppheting av gass vil føre til at atomene i gassen blir [[Ionisering|ioinisert]] (antall elektroner øker eller blir redusert). Dette fører til at gassen vil bestå av frie ladede partikler slik som [[elektron]]er, [[proton]]er samt ladede [[atom]]er ([[ion]]er) av ulike slag. Plasma påvirkes kraftig av [[elektromagnetisme|elektromagnetiske felt]].

De frie ladningene gjør at plasma leder elektrisitet svært godt og kan overføre [[elektrisk strøm]] (ladninger) over store avstander. Strømføring i plasma vil også indusere magnetiske felt, og [[magnetfelt]]ene virker tilbake på plasmaet og presser plasmaet sammen til [[filament]]er. 

Slike filamenter av elektrisk ledende plasma kalles birkelandstrømmer etter den norske vitenskapsmannen [[Kristian Birkeland]]. 

Plasmaets elektriske og magnetiske egenskaper kan foruten filamenter også generere partikkelstråler og elektromagnetisk stråling ([[radiobølger]], [[lys]], [[mikrobølger]], [[røntgenstråler]], [[gammastråler]] samt [[synkrotronstråling]]). Plasma separerer seg fra andre plasma med ulike karakteristika og grenseflaten mellom de to plasmaene kalles et dobbeltlag. Over dobbeltlaget er det gjerne et sterkt elektrisk felt og en tilsvarende stor endring i det elektriske potensialet.  

Plasma ble først identifisert i utladningsrør og beskrevet av [[William Crookes]] i 1879. Plasmaets identitet ble fastslått av den britiske fysikeren [[J.J. Thomson]] i 1897 og fikk navnet «plasma» av [[Irving Langmuir]] i 1928.

== Vanlige plasma ==
Plasma er den mest vanlige aggregatformen for materie i universet. Enkelte anslår om lag 99% av hele det synlige universet til å være plasma.

[[Solen]] og andre stjerner består hovedsakelig av plasma, og siden solen inneholder både kjerner og elektroner, danner de elektrisk polariserte ([[ion]]iserte) lag. Det er også påvist at rommet mellom stjernene også er fylt av plasma, riktignok et svært fortynnet plasma.<ref>{{kilde bok|forfatter=D. A. Gurnett, A. Bhattacharjee|tittel=Introduction to Plasma Physics: With Space and Laboratory Applications|utgivelsesår=2005|url=http://books.google.com/?id=VcueZlunrbcC&pg=PA2|side=2|isbn=0-521-36483-3|utgiver=Cambridge University Press|sted=Cambridge, UK|språk=engelsk}}</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Kunstig produserte plasma
! Jordplasma
! Astrofysiske plasma
|-
| Plasma i [[plasmaskjerm]]er<br />[[Fluoriserende]] lamper<br /> [[Lysstoffrør]]<br /> [[Buelampe]]r<br /> Plasmaballer
| [[Lyn]]<br />[[Kulelyn]]<br />[[Sankt Elms ild]]<br />[[Ionosfæren]]<br />[[Aurora polaris|Nordlys]]
| [[Solen]] og [[stjerne]]r<br />[[Solvind]]en<br />[[Interplanetarisk materie]]<br />[[Interstellar materie]]<br />[[Intergalaktisk materie]]<br />
|}

== Plasmaegenskaper og parametre ==
Plasmaegenskaper avhenger sterkt av summen av en del viktige parametre slik som ioniseringsgrad, plasmatemperaturen, tettheten og magnetfeltene i området der plasmaet er. 

== Definisjon av plasma ==
Plasma beskrives ofte som et elektrisk nøytralt medium av positive og negative partikler. Imidlertid må også de ladede partikler være nære nok hverandre, slik at hver ladet partikkel påvirker mange andre ladede partikler, heller enn bare å interagere med de nærestliggende partikler. 

Dette gir plasmaet kollektive egenskaper: Et plasma fungerer som en helhet, med unntak av yttergrensene av plasmaet, der grenseeffekter kan forekomme. 

Videre må frekvensen av de elektriske svingningene av elektroner være stor i forhold til frekvensen av kollisjoner mellom elektroner og nøytrale partikler. Når dette inntreffer, vil plasmaet ha god evne til å skjerme ladninger raskt.

== Ioniseringsgrad ==
For at plasma skal kunne eksistere, er ionisering nødvendig. Graden av ionisering av et plasma er bestemt av hvor stor andel av atomene som har mistet eller tatt opp elektroner. Dette styres i hovedsak av temperaturen. Selv en delvis ionisert gass hvor så lite som 1 % av partiklene er ionisert, kan ha plasmaegenskaper, altså reagere på magnetfelter og være elektrisk ledende.


{{Tabell over faseoverganger}}

== Referanser ==
<references/>

{{fusjonenergi}}
{{Aggregattilstand}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjernefysikk]]
[[Kategori:Plasmafysikk| ]]
[[Kategori:Aggregattilstander]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]