Redigerer Plantegeografi

'''Plantegeografi''' er en grenen av [[biogeografi]]en der en ser på de geografisk fordelingen av [[arter]] av [[plante]]r og deres innflytelse på jordoverflaten. En er opptatt av alle aspekter av plantefordeling, fra mekanismer for fordelingen av individuelle arter innenfor et område, både på store og liten skala, til faktorene som regulerer sammensetningen av hele samfunn og [[Flora (botanikk)|flora]].

== Historie ==
[[Fil:Meyer‘s Zeitungsatlas 096 – Umrisse der Pflanzengeographie.jpg|mini|upright=0.9|Kart fra 1850 som viser fire utvalgte fjellmassiver og grenser for plantene oppover i høyden. De fire eksemplene viser også hvordan vegetasjonen er avhengig av breddegrad ved at [[Andes]]fjellene representerer ekvator, [[Tenerife]] breddegrad 27,5–28,5°, [[Himalaya]] 29–32°, [[Alpene]] og [[Pyreneene]] 42–46° og [[Sulitjelma (fjell)|Sulitjelma]] 68° ]]

Plantegeografi kommer fra [[gresk]] φυτόν, ''phytón'' = «plante» og γεωγραφία, ''geografía'' = «geografi» (eller distribusjon), og er den grenen av [[biogeografi]] som er opptatt av de geografisk fordelingen av [[arter]] av [[plante]]r og deres innflytelse på jordoverflaten.<ref>{{Cite book|last=Sambamurty|first=A. V. S. S.|url= |title=Taxonomy of Angiosperms | date= 7. juli 2010 | publisher=I. K. International Pvt Ltd|isbn=978-81-88237-16-6|pages=188|language=en}}</ref>

En av de første som var opptatt av planters geografiske utbredelse var den prøyssiske naturforskeren [[Alexander von Humboldt]] (1769–1859).<ref>{{snl|Alexander von Humboldt|Alexander von Humboldt}}</ref> Noen mønstre for fordelingen av planter ble tydelige tidlig i studien av plantegeografi, spesielt at artsrikdommen er stor i tropene og avtar med økende breddegrader. [[Alfred Russel Wallace]] (1823–1913) mente at årsaken til dette kunne vært at tropene ikke hadde blitt utsatt for så store miljøendringer som områder lengre nord. Blant annet at istider ikke har forstyrret artene i tropene og at de derfor har fått utviklet seg uforstyrret i svært lang tid. Mye av forskningen innen plantegeografi har siden da vært viet til å forstå mønsteret og utbredelsen av artene. Fremdeles er mye uklart.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Mannion, Philip D. | tittel = Patterns in Palaeontology: The latitudinal biodiversity gradient | publikasjon = PALAEONTOLOGY[online] | år = 2014 | bind = 4 | hefte = 3 | sider = 1-8 | doi =  | url = https://www.palaeontologyonline.com/articles/2014/patterns-in-palaeontology-the-latitudinal-biodiversity-gradient/ | format =  | ISSN =  | besøksdato = 2021-01-17 | arkiv-dato = 2021-03-24 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210324143946/https://www.palaeontologyonline.com/articles/2014/patterns-in-palaeontology-the-latitudinal-biodiversity-gradient/ | url-status=død }}</ref>

I 1890 vedtok den amerikanske kongressen å bevilge midler til å sende ekspedisjoner for å oppdage den geografiske fordelingen av planter (og dyr) i USA. Den første av disse var Death Valley Expedition, hvor blant annet Frederick Vernon Coville, Frederick Funston og Clinton Hart Merriam var med.<ref name="DVE">{{Cite web | url=https://naturalhistory.si.edu/research/botany/about/historical-expeditions/death-valley-expedition | title= Death Valley Expedition (1891) | website = Historical Expeditions | publisher=Smithsonian National Museum of Natural History | date=1. april 2017}}</ref>

== Inndeling av fagområder ==
Plantegeografi er en del av den mer generelt vitenskapen [[biogeografi]]. En er opptatt av mønstre og prosesser bak distribusjon av planter. De viktigste spørsmål og tilnærminger som benyttes for å besvare slike spørsmål er felles mellom plante- og zoogeografer (dyregeografer).<ref name = EB>{{Kilde www | forfatter= The Editors of Encyclopaedia Britannica  | url= https://www.britannica.com/science/phytogeography | tittel= Biogeography | besøksdato= 17. januar 2021 | utgiver= Encyclopædia Britannica | arkiv_url= | dato = 9. januar 2020 }}</ref>

Plantegeografien omfatter i bred forstand fire felter, i henhold til det fokuserte aspektet, miljø, [[flora]] ([[Gruppe (biologi)|gruppe]]), [[vegetasjon]] ([[plantesamfunn]]) og opprinnelse:<ref>{{Cite book|title=Tratado de fitogeografia do Brasil: aspectos ecológicos, sociológicos e florísticos|last=Rizzini|first=Carlos Toledo|publisher=Âmbito Cultural Edições|year=1997|edition=2|location=Rio de Janeiro|pages=7–11|language=pt}}</ref><ref>{{Cite book|title=Aims and Methods of Vegetation Ecology|last1=Mueller-Dombois|first1=Dieter|last2=Ellenberg|first2=Heinz|publisher=John Wiley and Sons|isbn=1-930665-73-3|location=New York|date=August 1974|author-link2=Heinz Ellenberg}} See Mueller-Dombois (2001), p. 567, [https://www.researchgate.net/profile/Dieter_Mueller-Dombois/publication/266616259_Island_Biogeography/links/54357dee0cf2dc341db2b13c.pdf].</ref><ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=ELkjBAAAQBAJ&pg=PA13|title=Allgemeine Geobotanik: Biogeosysteme und Biodiversität|last=Pott|first=Richard|publisher=Springer Spektrum|year=2005|isbn=978-3540230588|location=Berlin|pages=13|language=de}}</ref><ref>{{Cite book|url=https://archive.org/details/introductiontohi00vulf|title=An Introduction to Historical Plant Geography|last=Vulf|first=E. V.|publisher=Chronica Botanica Company|year=1943|location=Waltham, Massachusetts|translator-last=Brissenden|translator-first=Elizabeth}}</ref>

* [[Planteøkologi]], der ''[[Fysiognomikk|fysiognomisk]]-økologiske'' studier av [[vegetasjon]] og [[biom]]er generelt også er knyttet til feltet.
* Plantegeografi (eller ''fytogeografi'' (vegetasjonsgeografi)  i strengeste forstand, korologi,[[floristikk]]);
* ''Plantesosiologi'' (eller ''fytososiologi''), [[Samfunn (økologi)|økologiske samfunn]] feltet holdes  imidlertid ikke adskilt fra floraundersøkelser, da dets tilnærming for å studere vegetasjon er avhengig av en grunnleggende enhet kalt plantesamfunn som er definert ved floraen).
* Historisk plantegeografi (eller ''[[paleobotanikk]]''), der en er opptatt av historisk opphav, spredning og utryddelse av plantearter.

Plantegeografi blir ofte delt inn i to hovedgrener: ''floristisk plantegeografi'' og ''økologisk plantegeografi''. Førstnevnte undersøker hvordan biotiske og abiotiske samvirkninger påvirker fordelingen av planter. Innenfor økologisk plantegeografi er en opptatt den enkelte plantearts livskrav i dens naturlige biotop eller miljø (voksestedsøkologi), dels med de forskjellige typer av «plantesamfunn» og deres livskrav.<ref name=Sund>Sunding, Per {{snl|plantegeografi
|plantegeografi}}</ref>

[[Fil:Cinnamon fern smokies.jpg|mini|upright=0.9|Det grunnleggende dataelementet i plantegeografi er prøveregistreringer. Disse er samlet enkeltplanter som denne, en [[kanelbregne]], samlet i [[Great Smoky Mountains]] i North Carolina.]]

== Floraprovinser ==
[[Fil:Florenreiche.jpg|mini|upright=1.35|Goods inndeling i floristiske riker]]

Floristikk er en studie av flora i et eller annet territorium. Tradisjonell plantegeografi handler i stor grad om floristikk og floristisk klassifisering. Innenfor floristisk plantegeografi forsøker mer enn å få oversikt over de planter som finnes i et bestemt område og som til sammen utgjør stedets flora. På grunnlag av dette materiale har man delt jorden i «florariker» eller «floraregioner». Når hele jordkloden tas i betraktning, har følgende regioner blitt skilt ut:<ref name=Sund/>
# Den holarktiske region består av hele den [[temperert klima|tempererte]] og kalde sone på den nordlige halvkule. Her er arter som trær som [[bjørk]] og  [[pile]] og planter i familier som [[soleie]], [[korsblomst]], [[rose]], [[sildre]]- og [[skjermplanter]].
# Den paleotropiske region omfatter de tropiske delene av Afrika og Asia og domineres av familier som [[palmer]], [[myrkongle]], [[ingefær]] og [[laurbær]].
# Den neotropiske region omfatter de tropiske delene av Amerika. Denne regionen har likheter med den peleotropiske region, ved at familiene palme-, myrkongle-, ingefær- og laurbærfamilien dominerer. Andre karakteristiske familier er [[ananas]], [[cannaceae]] og [[kaktus]]
# I den australske region er eucalyptus og familien [[casuarinaceae]] vanlige. 
# [[Cape floraregion|Kapplandet]] er en liten region som omfatter deler av Sør-Afrika.
# Den antarktiske region omfatter antarktisk og sørspissen av Sør-Amerika.

== Se også ==
* [[Botanikk]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Cite book|title=Biogeography|last1=Brown|first1=James H.|last2=Lomolino|first2=Mark V.|publisher=Sinauer Associates|year=1998|isbn=0878930736|edition=Second|location=Sunderland, Massachusetts|chapter=Chapter 1|author-link=James Brown (ecologist)|orig-year=1983|url-access=registration|url=https://archive.org/details/biogeography0000brow | language=en}}
*{{Cite book|url=https://archive.org/details/mobot31753002739909/page/n2|title=Essai sur la geographie des plantes. Accompagné d'un tableau physique des régions équinoxiales fondé sur des mesures exécutées, depuis le dixiéme degré de latitude boréale jusqu'au dixiéme degré de latitude australe, pendant les années 1799, 1800, 1801, 1802 et 1803.|last1=Humbodlt|first1=Alexander von | last2=Bonpland| first2=Aimé|publisher=Schöll|year=1805|location=Paris|language=fr|author-link=Alexander von Humboldt|author-link2=Aimé Bonpland}}
*{{Cite book|url=https://archive.org/details/introductiontopl00polu/page/n5|title=Introduction to Plant Geography and Some Related Sciences|last=Polunin|first=Nicholas|publisher=McGraw-Hill|year=1960 | language=en}}
*{{Cite book|url=https://archive.org/details/tropicalnatureot00wall/page/n5|title=Tropical Nature, and Other Essays|last=Wallace|first=Alfred R.|publisher=Macmillan|year=1878|location=London|author-link=Alfred Russel Wallace | language=en}}

== Eksterne lenker ==
{{commons category|Phytogeography}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Biogeografi]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*