Redigerer Plantasje

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Malaysia-tea plantation.jpg|thumb|250px|Teplantasje i Malaysia]]
'''Plantasje''' er ofte en [[landbruk]]senhet der bare en vekst dyrkes, også kalt [[monokultur]] eller monokultivering. 
Som plantasje regnes vanligvis store landbruksenheter i [[tropene]] og [[subtropene]] som har spesialisert seg på kun én type vekst eller en type husdyr, og som i tillegg utnytter billig lokal [[arbeidskraft]]. Spesialisert produksjon i stor skala samt billig arbeidskraft, bidrar sterkt til at produkter som f.eks. bananer og appelsiner er lavprisprodukter i den rike del av verden. 

Plantasjene finnes i første rekke i [[Latin-Amerika]], det sentrale og sørlige [[Afrika]] og i [[Sørøst-Asia]].

==Historisk bakgrunn==
Plantasjene kom i gang i kjølvannet av [[de store oppdagelser]] og erobringer i det [[15. århundre]] utført av blant annet [[Christofer Columbus]], [[Vasco da Gama]], [[Hernán Cortés]] og [[Francisco Pizarro]]. Disse og andre oppdagerne innledet første fase i [[kolonialisme]]n som var begrunnet med behovet for å åpne nye handelsruter. I virkeligheten ble denne fase i minst like stor grad preget av regulære erobrings- og plyndringstokter med edle metaller (primært gull og sølv) som hovedmål. I løpet av det [[17. århundre|17.]] og [[18. århundre]] slo mange europeere seg ned på territoriene som ble erobret i kolonialismens første fase, og det er disse nybyggerne (i første rekke representanter fra hjemlandets [[adel]]skap) som etablerer plantasjer for eksport til sine hjemland. Især i [[Latin-Amerika]] og [[Afrika]] sørger en voksende [[slavehandel]] for å gi en jevnt tilførsel av billig arbeidskraft. 

Produktene fra plantasjene gikk dels til direkte konsumpsjon ([[kolonialvarer]]) i hjemlandet eller til innsatsfaktorer i hjemlandets [[industri]]. Plantasjeproduktene er i første rekke [[krydder]], [[bomull]], [[gummi]], [[sukker]], en rekke [[frukt]]er, [[kaffe]], [[tobakk]], [[kakao]] og [[te]].    

Så godt som samtlige plantasjer i [[Afrika]], [[Asia]] og [[Latin-Amerika]] var fram til [[den andre verdenskrig|2. verdenskrig]] eid og kontrollert av europeiske innvandrere eller europeiske og nordamerikanske selskaper. De europeiske selskapene var i første rekke representert i Asia og Afrika, mens selskaper fra [[USA]] kontrollerte så godt som samtlige plantasjer i [[Latin-Amerika]].

==Økologiske, økonomiske og sosiale konsekvenser==
Plantasjenes satsing på [[monokultur]]er, førte ofte med seg store [[økologi]]ske konsekvenser for [[Planter|flora]]- og [[fauna]]-mangfoldet som fantes naturlig i området. Når stadig deler av regnskogen i for eksempel [[Brasil]] og [[Indonesia]] ryddes for å gi plass til enorme plantasjer, svekkes artsmangfoldet samtidig som det fortrenger [[urbefolkning]], småbønder og andre som lever i mer overensstemmelse med de naturgitte vilkårene. 

I mange tilfeller førte dette også til svekkelse av den lokale økonomien, dels fordi eksportinntektene gikk til plantasjeierne og dels fordi plantasjeeierne eller utenlandske selskap tilegnet seg arealer som urbefolkning og småbønder tidligere livnærte seg av. Særlig i [[koloni]]tiden, men også i våre dager gir plantasjeøkonomien derfor ofte to vidt forskjellige økonomiske resultat. Rikdom for plantasjeeiere og fattigdom for lokalbefolkningen.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbruk]]