Redigerer Plankeveien

[[File:Cudriobakken_-_2014-05-29_at_14-37-11.jpg|thumb|«Cudriobakken» er en del av Plankeveien i Østmarka. Den er oppkalt etter [[Karen Cudrio]], som skal ha utbetalt lønningene til skogsarbeiderne her.<ref name="Cudrio" />]]
'''Plankeveien''' brukes om særlig to tidligere veier til Oslo/Christiania fra øst. Den ene følger omtrent det som i dag er [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]]/[[Gamle Strømsvei (Oslo)|Gamle Strømsvei]], fra nordenden av [[Øyeren]] til [[Galgeberg (strøk)|Galgeberg]]. Den andre går gjennom [[Østmarka]] fra [[Kirkebygda (Enebakk)|Kirkebygda]] i [[Enebakk]] via Børter og [[Rausjøgrenda]] fram til [[Rustadsaga]] og Oslo. Denne veien er ført på kommunens gule liste over verneverdige objekter.<ref>{{kulturminne|168336}}</ref>
Veiene fikk navnet på grunn av den omfattende transporten av plank til Christiania. Plankelassene skulle til bordtomtene ved munningen av [[Akerselva]], der de ble skipet ut i Europa. Ifølge [[P. Chr. Asbjørnsen]] var det ikke noe fornøyelig bekjentskap å treffe på plankekjørerne.<ref name=«Runeberg»/> De sperret ofte trafikken der de kom i rekker på opptil 50 lass. På 1840-tallet kunne det ifølge Byantikvaren gå hele 1000 lass gjennom [[Groruddalen]] hver dag.<ref name=«Byantikvaren»/> Dette var en tid den mest trafikkerte vegstrekning i hele Skandinavia.<ref>Taugbøl: Kulturminneatlas Follo, s. 86</ref> Det skal ha vært over 2000 kjørere og 4-5000 hester i sving med å kjøre plank mellom Øyeren og Christiania. {{utdypende artikkel|Plankeveien gjennom Østmarka}}Karen Cudrio er tillagt mye av æren for etableringen av Plankeveien, den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom [[lokalhistoriewiki:Østmarka_(Oslo_og_Akershus)|Østmarka]], og som var den tids hovedvei til [[lokalhistoriewiki:Oslo|Christiania]] fra sagene i [[lokalhistoriewiki:Rausjøgrenda|Rausjøgrenda]] og [[lokalhistoriewiki:Enebakk_kommune|Enebakk]]. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og [[lokalhistoriewiki:Nordre_Follo_kommune|Nordre Follo]] inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.

Mer sannsynlig er det at hun fikk tok initiativ til omleggingen og forkortingen av veien på slutten av 1760-tallet.

Den sørlige veien ble besørget anlagt av [[Karen Cudrio]]<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Karen_Cudrio Karen Cudrio] på Lokalhistoriewiki</ref> (født Hofgaard), enke etter [[Peder Cudrio]] på [[Rustad gård]].<ref name=«Ekanger»/> Veien går om vinteren over isen på [[Børtervanna]] og opp til Rausjø, hvor den svinger nordover mot [[Skjelbreia (Enebakk)|Skjelbreia]] og går videre til Eriksvann, [[Sør-Elvåga]] og over til [[Nøklevann]], Rustad gård og Rustadsaga, [[Østensjøvannet]] og ned til byen. Plankeveien ble brukt fram til Enebakkveien sto ferdig omkring 1865.<ref>{{Kilde www |url=http://www.syklistene.no/tur/oslo-ostmark/ |tittel=Syklistenes Landsforening om Østmarka og Plankeveien |besøksdato=2014-03-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140303174646/http://www.syklistene.no/tur/oslo-ostmark/ |arkivdato=2014-03-03 |url-status=død }}</ref> Den delen som går i Marka, er ryddet og merket som skiløype. Og hver høst kan man følge «Plankemarsjen», en [[turmarsj]] som går fra Kirkebygda i Enebakk til Rausjøgrenda.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Cudrio">{{Kilde www |url = http://www.skiforeningen.no/marka/showpoi.cgi?id=392 |tittel = Cudriobakken |besøksdato = 2014-05-31 |utgiver = Skiforeningens markadatabase}}</ref>
<ref name=«Runeberg»>{{Kilde www |url = https://runeberg.org/folkeven/143.html |tittel = Plankekjørerne |besøksdato = 2017-01-08 |utgiver = Runeberg.org}}</ref>
<ref name=«Byantikvaren»>{{Kilde www
 |url=http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/Publikasjoner_infoark/KMA_samferdsel.pdf 
 |tittel=Fra stier og tråkk til 4-felts motorvei 
 |besøksdato=2017-01-08 
 |format=pdf 
 |verk=Kulturminneatlas for Groruddalen 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060827095514/http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/Publikasjoner_infoark/KMA_samferdsel.pdf 
 |arkivdato=2006-08-27 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name=«Ekanger»>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Ekanger, K.; Helle, E.; Kveim , A; Selgård | redaktør= | utgivelsesår= 2000 | artikkel= | tittel= Bøler er stedet | bind= | utgave= | utgivelsessted= |forlag= | side= 47-49 | isbn= 82-995666-0-6 | id= | språk= | kommentar= | url= }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://plankeveien.no/ Plankeveien gjennom Østmarka]
* https://web.archive.org/web/20140303174646/http://www.syklistene.no/tur/oslo-ostmark/
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere veier i Oslo]]
[[Kategori:Østmarka]]
[[Kategori:Samferdsel i Enebakk]]
[[Kategori:Enebakks historie]]