Redigerer Plankeadel

[[Fil:Peder Anker and family.jpg|thumb|Godseieren [[Peder Anker]] (1749–1824), som i 1772 kjøpte gården [[Bogstad]] utenfor Oslo med tilhørende skoger og siden også industri, var en typisk representant for den rike «plankeadelen» i Norge. Han ble Norges første statsminister i [[unionen med Sverige]], og dattera Karen gifta seg seinere med adelsmannen og godseieren [[Herman Wedel-Jarlsberg]]. Godseieren er iført uniformsinspirert [[justaucorps]].]]
'''Plankeadel''' er en spøkefull betegnelse på en norsk [[overklasse]] som tjente seg rik på foredling og eksport av [[planke]]r og [[trelast]], særlig på 1700-tallet. Dette handelspatrisiatet eller [[patrisiat|trelastpatrisiat]]et var det mektigste norske [[borgerskap|storborgerskapet]] før [[skipsreder]]ne og [[industri]]herrene kom på 1900-tallet. Plankeadelen hadde i likhet med den europeiske [[adel]]en høy sosial status i samfunnet.
==Historie==
[[Fil:Christian Olsen - Portrett av Diderik von Cappelen - Eidsvoll 1814 - EM.01548 (cropped).jpg|thumb|upright|Eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen]] (1761-1828) tilhørte Skienspatrisiatet]]
I [[1688]] ble det innført [[sagbruksprivilegier]] i Norge, og disse rettighetene ble av stor økonomisk verdi for de familiene som rådde over dem. Produksjon og handel med trelast var den største næringa i landet fra slutten av 1600-tallet inntil [[Napoleonskrigene]], da det i 1815 oppstod en krise i bransjen. Da [[Storbritannia]], som var den viktigste kunden, innførte strenge [[toll]]regler, gikk mye av plankeadelen [[konkurs]]. På slutten av 1700-tallet ble dessuten grensa for hvor mye tømmer en kunne ta ut, opphevet, og fra 1825 fikk alle fritt hogge [[tømmer]] i egen skog.

Plankeadelen var særlig knyttet til [[Skien]], [[Drammen]], [[Christiania]] og [[Fredrikstad]], byer som lå ved utløpet av elver og samtidig nær bankene og administrasjonen på Østlandet. Familiene i plankeadelen kom opprinnelig fra England ([[Aall]], [[Collett]] og [[Bowman]]), Sverige ([[Anker (slekt)|Anker]]), Tyskland ([[Cappelen (slekt)|Cappelen]], [[Løvenskiold]]), og Danmark-Norge ([[Adeler]], [[Leuch]], [[Holter]], [[Stang]], [[de Tonsberg]], [[Elieson]], [[Mathiesen]], [[Monsen]], [[Blom]], [[Tanche|Tank]], [[Juel]], [[Hans Theodor Kiær|Kiær]]). De pleide tett omgang med hverandre og giftet seg ofte inn i hverandres familier for å sikre rikdommene gjennom [[arv]].

Tilsvarende formuende familier fantes også i [[Trondheim]], fremfor alt representert ved [[handelspatrisiatet i Søgaden]], noe som i vår tid er mest synlig gjennom [[Cecilie Christine von Schøller|Cecilie Christine Schøller]]s palé [[Stiftsgården]].

== Se også ==
* [[Patrisier]]
* [[Nordlandsslekt]]

== Litteratur ==
* [[John Peter Collett]] og [[Bård Frydenlund]] (red.): ''Christianias handelspatrisiat: En elite i 1700-tallets Norge''. Andresen & Butenschøn, 2008. ISBN 82-7694-220-2
* Lars Fasting og [[Jiri Havran]]. ''Trondheim - gullalder 1760-1860 = The golden age of Trondheim''.  ARFO, 1997. ISBN 82-91399-05-0
* [[Knut Sogner]]. ''Plankeadel : Kiær- og Solberg-familien under den 2. industrielle revolusjon''. Oslo, Andresen & Butenschøn for Handelshøyskolen BI, 2001. ISBN 82-7694-078-1
* Erling Rimehaug. ''Trelastpatrisiatet og den økonomiske politikk i merkantelismens siste periode : en undersøkelse av pengepolitikkens virkninger for norsk trelasteksport 1760-1806''. Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo, 1975
* Kari Telste. «Visittstuen som speilbilde av global handel? : handelspatrisiat, selskapsliv og forbruk i Christiania omkring 1760». I: ''Heimen'', nr 4, 2009
* {{ Kilde bok | forfatter = Apenes, Chr. B. | utgivelsesår = 1960 | tittel = Det grønne guld : utgitt i Fredrikstad i forbindelse med 100 års-dagen for sagbruksprivilegienes opphevelse 1. januar 1860 | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041108063 | side = }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = PaxLeksikon. Bind 5 | isbn = 8253009836 | isbn = 8253009801 | artikkel = Plankeadel | forlag = Pax forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070501012 | side =135 }}
== Eksterne lenker == 
* [https://web.archive.org/web/20130928064025/http://www.lokalavisenfrogner.no/kultur/trelastkongens-slott-1.5060029 Om «trelastskongen» Julius Jakhelln]
* [https://web.archive.org/web/20120315152740/http://www.trondheim.com/herskapelig/ Lars Fasting: Trearkitektur av rang]; trondheim.com
* [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1341-handelspatrisiatet-avgjorende-elite-i-1814.html Handelspatrisiatet - en avgjørende elite i 1814], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historisk næringsliv i Norge]]
[[Kategori:Norsk industri]]
[[Kategori:Norsk skogbruk]]