Redigerer Planet

{{Andrebetydninger}}
{{Flere bilder
|retning=vertikal
|justering=høyre
|bredde=220
|bilde1=1e7m comparison Uranus Neptune Sirius B Earth Venus.png
|bilde2=1e6m comparison Mars Mercury Moon Pluto Haumea - no transparency.png
|undertekst=Objekter med planetstørrelser (i skala):<br />Øverste rad: [[Uranus]] og [[Neptun (planet)|Neptun]]; <br />Andre rad: [[jorden]], den [[Hvit dverg|hvite dvergstjernen]] [[Sirius#Sirius B|Sirius B]], [[Venus]]; <br />nederste rad (reprodusert og forstørret i nedre bilde) – <br />Øverst: [[Mars (planet)|Mars]] og [[Merkur]]; <br />Nederst: [[månen]] og [[dvergplanet]]ene [[Pluto]] og [[Haumea]]
|justering_undertekst=venstre
}}
En '''planet'''{{efn|{{Språk|grc|πλανήτης ἀστήρ|lenke}}, {{Språk|grc|planētēs astēr}}, som betyr «vandrende stjerne»}} er et [[himmellegeme]] som går i [[bane]] rundt en [[stjerne]] eller en [[Stjerneutvikling#Stjernerest|stjernerest]]. Den har stor nok masse til at dens egen [[tyngdekraft|gravitasjon]] har gjort den tilnærmet rund, men ikke så mye masse at det forårsaker [[kjernefysisk fusjon]]. Den har også ryddet «nabolaget» for [[planetesimal]]er.<ref name="Planetdefinisjon" group="lower-alpha" />{{Sfn|IAU, ''Result of the IAU Resolution votes''}}{{Sfn|IAU, ''Working Group''}} Begrepet ''planet'' er gammelt, med bånd til [[historie]], [[vitenskap]], [[mytologi]] og [[religion]]. Planetene ble sett på som guddommelige eller utsendte av [[gud]]dommer i mange tidlige kulturer. Den [[empiri]]ske [[naturvitenskap]]en endret denne oppfatningen.

I det andre århundre e.Kr. trodde den gresk-romerske astronomen [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]] at planetene gikk i bane rundt jorden i [[episyklus]]er. Tanken om at [[Heliosentrisme|planetene gikk i bane rundt solen]] hadde blitt foreslått en rekke ganger; på 1600-tallet beviste [[Galileo Galilei]] dette for første gang gjennom observasjoner ved hjelp av teleskop. I 1605 påviste [[Johannes Kepler]], gjennom [[Keplers lover for planetenes bevegelser|lovene for planetenes bevegelser]],<ref name="Kepler" group="lower-alpha" /> at banene ikke var sirkulære, men [[Ellipse|elliptiske]]. Bedre hjelpemidler til observasjoner avslørte at planeter roterte rundt [[aksehelning|skråstilte akser]], liksom jorden, og at noen hadde [[iskappe]]r og [[årstid]]er. I [[romalderen]] har nære observasjoner med [[romsonde|sonder]] avdekket at jorden og de andre planetene deler egenskaper som [[vulkan]]isme, [[storm]]er, [[platetektonikk|tektonikk]] og [[hydrologi]].

I 2006 vedtok [[Den internasjonale astronomiske union]] (IAU) en definisjon av planeter innenfor [[solsystemet]]. Den er omstridt fordi den ekskluderer mange objekter med [[#Objekter med planetmasse|planetmasser]] &ndash; nemlig de største av [[gasskjempe]]nes [[Naturlig satellitt|måner]] og objekter som tilhører en populasjon. [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] og [[4 Vesta]] tilhører [[asteroidebeltet]], [[Pluto]] mistet planetstatusen etter at den ble kjent som tilhørende [[Kuiperbeltet]] utenfor [[Neptun (planet)|Neptun]], [[Eris (dvergplanet)|Eris]] tilhører [[den spredte skiven]], og det kan være så mange som 100 [[transneptunsk objekt|transneptunske objekter]] med planetmasser. De tilhører en populasjon, klassifiseres som [[dvergplanet]]er, og hittil har fem fått denne statusen.<ref name="Dvergplaneter" group="lower-alpha" /> Solsystemet inneholder også hundretusenvis av [[Smålegemer i solsystemet|smålegemer]].

Planeter er av to hovedtyper: store [[gasskjempe]]r med lav tetthet, og mindre, steinete [[Terrestrisk planet|terrestriske planeter]]. I solsystemet er det åtte planeter. I økende avstand fra [[solen]] er det de fire terrestriske planetene [[Merkur]], [[Venus]], [[jorden]] og [[Mars (planet)|Mars]], etterfulgt av de fire gasskjempene [[Jupiter]], [[Saturn]], [[Uranus]] og [[Neptun (planet)|Neptun]]. Seks av planetene har én eller flere [[naturlig satellitt|naturlige satellitter]] i bane rundt seg.

Siden 1992 har det blitt oppdaget planeter rundt andre stjerner («[[eksoplanet]]er») i vår [[galakse]] [[Melkeveien]]. 20. desember 2011 rapporterte laget bak [[Keplerteleskopet]] om oppdagelsen av de første eksoplanetene på [[Terrestrisk planet|størrelse med jorden]], [[Kepler-20e]]{{Sfn|NASA, ''Kepler20e''}} og [[Kepler-20f]]{{Sfn|NASA, ''Kepler20f''}} i bane rundt den sollignende stjernen [[Kepler-20]].{{Sfn|Johnson|2011}}{{Sfn|Hand|2011}}{{Sfn|Overbye|2011}} Den 17. april 2014  ble det rapportert om den første kjente jordlignende planeten innenfor den [[beboelig sone|beboelige sonen]]: [[Kepler-186f]] som går i bane rundt den [[rød dverg|røde dvergen]] [[Kepler-186]].<ref name="SCI-20140418">{{Cite journal|authors=Quintana, Elisa et al. |title=An Earth-Sized Planet in the Habitable Zone of a Cool Star |url=http://www.sciencemag.org/content/344/6181/277 |date=18. april 2014 |journal=[[Science (journal)]] |volume=344 |number=6181 |pages=277-280 |doi=10.1126/science.1249403 |accessdate=17. april 2014 }}</ref> Den 7. oktober 2015 var det kjent 12 slike planeter.

Per {{Antall eksoplaneter|dato}} er {{Antall eksoplaneter|antall_planeter}} kjente eksoplaneter innenfor {{Antall eksoplaneter|antall_systemer}} [[planetsystem]]er (hvorav {{Antall eksoplaneter|antall_multiplanetsystem}} har mer enn én planet) oppført i [[Extrasolar Planets Encyclopaedia]] ved [[Parisobservatoriet]].{{Sfn|Schneider|2011}} Størrelsene varierer fra terrestriske planeter som jorden til planeter med 25 [[jupitermasse]]r.{{Sfn|Schneider|2011}} Nettstedet [[Exoplanet Data Explorer]] ved [[University of California, Berkeley]] inkluderer objekter på opp til 24 jupitermasser. Per {{Antall eksoplaneter|dato2}} opererer det med {{Antall eksoplaneter|bekreftede_planeter}} bekreftede planeter og {{Antall eksoplaneter|ubekreftede_planeter}} ubekreftede kandidater, eller totalt {{Antall eksoplaneter|totalt}} planeter.<ref>[http://exoplanets.org/ Exoplanets.org]</ref> Keplerteleskopets database omfatter per {{Antall eksoplaneter|dato3}} totalt {{Antall eksoplaneter|bekreftede_planeter2}} bekreftede planeter og {{Antall eksoplaneter|ubekreftede_planeter2}} ubekreftede kandidater.<ref>[http://www.nasa.gov/mission_pages/kepler/main/index.html Kepler - A Search for Habitable Planets], NASA.gov, besøkt 28. februar 2014</ref> En studie fra 2012 som analyserte data fra [[gravitasjonell mikrolinsing]] anslo et gjennomsnitt på minst 1,6&nbsp;bundne planeter for hver stjerne i Melkeveien.{{Sfn|Cassan|2012|s=167–169}} Astronomer ved [[Harvard–Smithsonian Center for Astrophysics]] anslo i januar 2013 at det i melkeveien finnes «minst 17 milliarder» [[Terrestrisk planet|eksoplaneter på størrelse med jorden]] (0,8–1,25 [[jordmasse]]r), med omløpsperioder på 85 dager eller mindre.<ref name="Space-20130107">{{Cite web|title=17 Billion Earth-Size Alien Planets Inhabit Milky Way |url=http://www.space.com/19157-billions-earth-size-alien-planets-aas221.html |date=7. januar 2013 |publisher=[[Space.com]] |accessdate=8. januar 2013 |author=Staff }}</ref>

== Historie ==
{{Se også|Astronomiens historie|planetdefinisjon}}
[[Fil:Ptolemaicsystem-small.png|thumb|Trykt versjon av en geosentrisk kosmologisk modell fra ''Cosmographia'', Antwerpen, 1539]]
Tankene om planetene har utviklet seg fra de guddommelige vandrende stjernene i antikken til de jordlige objektene i den vitenskapelige tidsalderen. Konseptet har utvidet seg til å inkludere verdener utenfor solsystemet, i mer enn tusen kjente ekstrasolare systemer. Flertydigheten i å definere planeter har ført til mange kontroverser.

De fem klassiske planetene som er synlige for det blotte øyet, har vært kjent siden antikken, og spilte en betydelig rolle for [[mytologi]]en, religiøs kosmologi og antikkens [[astronomi]]. I antikken merket astronomene seg hvordan enkelte lys beveget seg over himmelen i forhold til andre stjerner. Antikkens grekere kalte dem for {{Språk|grc|πλάνητες ἀστέρες}} ({{Språk|grc|''planētes asteres''}}, ''vandrende stjerner'') eller «{{Språk|grc|πλανῆται}}» ({{Språk|grc|''planētai''}}, ''vandrere''),{{Sfn|Liddell–Scott|1940|s=}} og ordet «planet» er avledet fra disse.{{Sfn|Merriam-Webster}}{{Sfn|''Oxford English Dictionary''|loc=Planet}} I antikkens [[Hellas]], [[Kina]], [[Babylon]], og alle før-moderne sivilisasjoner,{{Sfn|Neugebauer|1945|s=1–38}}{{Sfn|Ronan|1996|s=264–265}} var det nesten allment akseptert at jorden var i [[Geosentrisme|sentrum av universet]] og at alle «planetene» sirklet rundt jorden. Stjernene og planetene syntes å gå rundt jorden hver dag,{{Sfn|Kuhn|1957|s=5–20}} og den [[Common sense|alminnelige oppfatningen]] var at jorden var fast og stabil og at den forholdt seg i ro.

=== Babylon ===
{{Utdypende artikkel|Babylonsk astronomi}}
Den første sivilisasjonen kjent å inneha en funksjonell teori om planetene var [[Babylonia|babylonerne]] som levde i [[Mesopotamia]] i det første og andre årtusen f.Kr. [[Ammi-saduqas Venus-tavler]] fra det 7. århundre f.Kr. er en kopi av en liste over observasjoner av planeten Venus' bevegelser som sannsynligvis daterer seg tilbake til så tidlig som det andre årtusen f.Kr.{{Sfn|Evans|1998|s=296–297}} De to [[kileskrift]]tabellene [[MUL.APIN]] fra det 7. århundre f.Kr. gir en oversikt over bevegelsene til solen, månen og planeter over en tidsperiode på et år.{{Sfn|Rochberg|2000|s=1930}} ''[[Enuma anu enlil]]'', skrevet i den nyassyriske perioden i det 7. århundre f.Kr., inneholder en liste over [[jærtegn]] og forholdene med ulike himmelfenomener, inkludert bevegelsene til planetene.{{Sfn|Hunger|1992|s=}}{{Sfn|Labert|1987|s=93–96}}{{Sfn|Kasak|2001|s=7–35}} [[Merkur]], [[Venus]], [[Mars (planet)|Mars]] og de ytre planetene [[Jupiter]] og [[Saturn]] ble identifisert av babylonske astronomer, og forble de eneste kjente planetene frem til oppfinnelsen av [[teleskop]]et i tidlig moderne tid.{{Sfn|Sachs|1974|s=43–50 [45 & 48–9]}} Babylonske astrologer la også grunnlaget for den vestlige [[astrologi]]en.{{Sfn|Holden|1996|s=1}}

=== Gresk-romersk astronomi ===
{{Se også|Gresk astronomi}}
{| class="wikitable" style="margin:1em auto 1em auto; float:right; margin:10px"
|+ Ptolemaios syv planetsfærer
|- style="font-size:smaller; text-align:center;"
| 1<br />Månen<br />{{Astrosymb|Månen|15px}}|| 2<br />Merkur<br />{{Astrosymb|Merkur|15px}}|| 3<br />Venus<br />{{Astrosymb|Venus|15px}} || 4<br />Solen<br />{{Astrosymb|Solen|15px}} || 5<br />Mars<br />{{Astrosymb|Mars|15px}}|| 6<br />Jupiter<br />{{Astrosymb|Jupiter|15px}}|| 7<br />Saturn<br />{{Astrosymb|Saturn|15px}}
|}
De gamle grekerne koblet i utgangspunktet mindre betydning til planetene enn babylonerne. [[Pytagoreerne]] ser ut til å ha utviklet sin egen planetteori i det 6. og 5. århundre f.Kr., hvor jorden, solen, månen og planeter roterte rundt en «sentral flamme» i sentrum av universet. [[Pythagoras]] eller [[Parmenides]] sies å ha vært den første til å identifisere «aftenstjernen» og «morgenstjernen» ([[Venus]]) som ett og samme objekt.{{Sfn|Burnet|1950|s=7–11}} I det 3. århundre f.Kr. foreslo [[Aristarkhos|Aristarkhos av Samos]] et [[heliosentrisme|heliosentrisk]] system hvor jorden og planetene kretset rundt solen. Det geosentriske systemet forble imidlertid dominerende frem til [[den vitenskapelige revolusjonen]].

I den [[Hellenisme|hellenistiske perioden]] i det første århundre f.Kr. hadde grekerne begynt å utvikle sine egne matematiske skjemaer for å forutsi planetenes posisjoner. Disse skjemaene var basert på geometri fremfor det aritmetiske til babylonerne, og de overgikk babylonernes teorier i kompleksitet og omfang og stod for mesteparten av de astronomiske bevegelsene observert med det blotte øye. Teoriene kom til sitt fulle uttrykk i ''[[Almagest]]'' skrevet av [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]] i det andre århundre e.Kr. Verket erstattet alle tidligere verker om astronomi, og forble den definitive astronomiske teksten i den vestlige verden i over tretten århundrer.{{Sfn|Evans|1998|s=296–297}}{{Sfn|Goldstein|1997|s=1–12}} For grekerne og romerne fantes det syv kjente planeter, hver antatt å [[Geosentrisme|gå i bane rundt jorden]] i henhold til de komplekse lovene lagt ut av Ptolemaios. Disse var, i stigende rekkefølge fra jorden (i Ptolemaios' rekkefølge): månen, Merkur, Venus, [[solen]], Mars, Jupiter og Saturn.{{Sfn|''Oxford English Dictionary''|loc=Planet}}{{Sfn|Goldstein|1997|s=1–12}}{{Sfn|Ptolemaios|1998|s=}}

=== India ===
{{Utdypende artikkel|Indisk astronomi|hinduistisk kosmologi}}
I 499 e.Kr. la den indiske astronomen [[Aryabhata]] frem en planetmodell som eksplisitt innarbeidet [[jordrotasjonen]] rundt dens akse. Han forklarte den som en årsak til en tilsynelatende bevegelse av stjernene vestover. Han mente også at planetenes bane var [[Ellipse|elliptiske]].{{Sfn|O'Connor|Robertson|2000}} Aryabhatas tilhengere var spesielt sterke i [[Sør-India]], hvor hans prinsipper for daglig jordrotasjon, blant andre, ble fulgt og en rekke sekundære verk var basert på dem.{{Sfn|Sarma|1997|s=116}}

I 1500 reviderte [[Nilakantha Somayaji]] ved [[Kerala-skolen for astronomi og matematikk]] Aryabhatas modell i sitt verk ''[[Tantrasamgraha]]''.{{Sfn|Ramasubramanian|1998|s=11–31 [23–4]}} I verket ''Aryabhatiyabhasya'', en kommentar til Aryabhatas ''Aryabhatiya'', utviklet han en planetmodell hvor Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn gikk i bane rundt solen, som i sin tur gikk i bane rundt jorden. Dette tilsvarte det [[Tychonisk system|tychoniske systemet]] som senere ble foreslått av [[Tycho Brahe]] mot slutten av det 16. århundre. De fleste astronomene ved Kreala-skolen aksepterte hans planetmodell.{{Sfn|Ramasubramanian|1998|s=11–31 [23–4]}}

=== Middelalderens islamske astronomi ===
{{Utdypende artikkel|Islamsk astronomi|Islamsk kosmologi}}
I det 11. århundre ble [[venuspassasje]]n observert av [[Avicenna]] som fastslo at [[Venus]] var, i det minste noen ganger, under solen.{{Sfn|Ragep|2007|s=570–572}} I det 12. århundre observerte [[Avempace|Ibn Bajjah]] «to planeter som sorte flekker foran solen». [[Maragha-observatoriet|Maragha]]-astronomen [[Qotb al-Din Shirazi]] identifiserte dem i det 13. århundre som en [[Merkurpassasje|passasje av Merkur]] og Venus.{{Sfn|Razaullah Ansari|2002|s=137}} Ibn Bajja kunne likevel ikke ha observert noen venuspassasje siden ingen oppstod i løpet av hans levetid.{{Sfn|Espenak}}

=== Europeisk renessanse ===
{| class="wikitable" style="margin:1em auto 1em auto; float:right; margin:10px"
|- style="background:#ccf; font-size:smaller;"
|+ Renessansens planeter, ca. 1543–1781
|- style="font-size:smaller; text-align:center;"
| 1<br />Merkur<br />{{Astrosymb|Merkur|15px}} || 2<br />Venus<br />{{Astrosymb|Venus|15px}} || 3<br />Jorden<br />{{Astrosymb|Jorden|15px}} || 4<br />Mars<br />{{Astrosymb|Mars|15px}} || 5<br />Jupiter<br />{{Astrosymb|Jupiter|15px}} || 6<br />Saturn<br />{{Astrosymb|Saturn|15px}}
|}
{{Se også|Heliosentrisme}}
[[Den vitenskapelige revolusjonen]] endret forståelsen av begrepet «planet» fra noe som beveget seg over himmelen i forhold til [[fiksstjerne|stjernefelt]] til et legeme som gikk i bane rundt jorden (eller som ble antatt å gjøre det), og i det 16. århundre til noe som gikk direkte i bane rundt solen da den [[Heliosentrisme|heliosentriske modellen]] til [[Nikolaus Kopernikus|Kopernikus]], [[Galileo Galilei|Galilei]] og [[Johannes Kepler|Kepler]] fikk herredømme.

Dermed ble jorden en av planetene,{{Sfn|Van Helden|1995}} mens solen og månen ble ekskludert. Da de første satellittene til Jupiter og Saturn ble oppdaget i det 17. århundre, ble begrepene «planet» og «satellitt» brukt om hverandre – selv om sistnevnte gradvis skulle bli mer utbredt i det etterfølgende århundret.<ref name="Tidslinje" group="lower-alpha" /> Frem til midten av det 19. århundre økte antall «planeter» raskt siden ethvert objekt oppdaget å gå direkte i bane rundt solen ble listet som en planet av det vitenskapelige samfunn.

=== 19. århundre ===
{| class="wikitable" style="margin:1em auto 1em auto; float:right; margin:10px"
|+ Nye planeter, 1807–1845
|- style="font-size:smaller; text-align:center;"
| 1<br />Merkur<br />{{Astrosymb|Merkur|15px}} || 2<br />Venus<br />{{Astrosymb|Venus|15px}} || 3<br />Jorden<br />{{Astrosymb|Jorden|15px}} || 4<br />Mars<br />{{Astrosymb|Mars|15px}} || 5<br />Vesta<br />{{Astrosymb|Vesta|15px}} || 6<br />Juno<br />{{Astrosymb|Juno|15px}} || 7<br />Ceres<br />{{Astrosymb|Ceres|15px}} || 8<br />Pallas<br />{{Astrosymb|Pallas|15px}} || 9<br />Jupiter<br />{{Astrosymb|Jupiter|15px}} || 10<br />Saturn<br />{{Astrosymb|Saturn|15px}} || 11<br />Uranus<br />{{Astrosymb|Uranus|15px}}
|}
På 1800-tallet innså astronomer at nylige oppdagete legemer som hadde blitt klassifisert som planeter det siste halve århundret (slik som [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], [[2 Pallas|Pallas]] og [[4 Vesta|Vesta]]), var svært ulike tradisjonelle planeter. De delte det samme området mellom Mars og Jupiter ([[asteroidebeltet]]) og hadde mye mindre masse. Derfor ble de nedklassifisert til «[[asteroide]]r». I fraværet av en formell definisjon ble en «planet» forstått som ethvert «stort» legeme som gikk i bane rundt solen, og i størrelse fantes det et enormt gap mellom asteroidene og planetene. Siden nye funn syntes å ta slutt etter oppdagelsen av [[Neptun (planet)|Neptun]] i 1846, var det intet åpenbart behov for en formell definisjon.{{Sfn|Hilton|2001}}

=== 20. århundre ===
{| class="wikitable" style="margin:1em auto 1em auto; clear:right; float:right; margin:10px"
|- style="background:#ccf; font-size:smaller;"
|+ Planeter 1854–1930, 2006–i dag
|- style="font-size:smaller; text-align:center;"
| 1<br />Merkur<br />{{Astrosymb|Merkur|15px}} || 2<br />Venus<br />{{Astrosymb|Venus|15px}} || 3<br />Jorden<br />{{Astrosymb|Jorden|15px}} || 4<br />Mars<br />{{Astrosymb|Mars|15px}} || 5<br />Jupiter<br />{{Astrosymb|Jupiter|15px}} || 6<br />Saturn<br />{{Astrosymb|Saturn|15px}} || 7<br />Uranus<br />{{Astrosymb|Uranus|15px}} || 8<br />Neptun<br />{{Astrosymb|Neptun|15px}}
|}
I 1930 ble [[Pluto]] oppdaget. Innledende observasjoner førte til antakelsen om at den var større enn jorden,{{Sfn|Croswell|1997|s=57}} og legemet ble umiddelbart akseptert som den niende planet. Ytterligere observasjoner påviste at Pluto var mye mindre. I 1936 foreslo [[Raymond Lyttleton]] at Pluto var en unnsluppet satellitt fra [[Neptun (planet)|Neptun]].{{Sfn|Lyttleton|1936|s=108}} [[Fred Lawrence Whipple|Fred Whipple]] foreslo i 1964 at Pluto var en [[komet]].{{Sfn|Whipple|1964|s=565–594}} Den var imidlertid større enn alle de kjente asteroidene, og eksisterte tilsynelatende ikke i en større populasjon{{Sfn|Luu|1996|s=46–52}} – den beholdt planetstatusen frem til 2006.
{| class="wikitable" style="margin:1em auto 1em auto; clear:right; float:right; margin:10px"
|- style="background:#ccf; font-size:smaller;"
|+ Planeter 1930–2006
|- style="font-size:smaller; text-align:center;"
| 1<br />Merkur<br />{{Astrosymb|Merkur|15px}} || 2<br />Venus<br />{{Astrosymb|Venus|15px}} || 3<br />Jorden<br />{{Astrosymb|Jorden|15px}} || 4<br />Mars<br />{{Astrosymb|Mars|15px}} || 5<br />Jupiter<br />{{Astrosymb|Jupiter|15px}} || 6<br />Saturn<br />{{Astrosymb|Saturn|15px}} || 7<br />Uranus<br />{{Astrosymb|Uranus|15px}} || 8<br />Neptun<br />{{Astrosymb|Neptun|15px}} || 9<br />Pluto<br />{{Astrosymb|Pluto|15px}}
|}
I 1992 oppdaget astronomene [[Aleksander Wolszczan]] og [[Dale Frail]] planeter rundt [[pulsar]]en [[PSR B1257+12]].{{Sfn|Wolszczan|1992|s=145–147}} Dette var den første definitive oppdagelsen av et [[planetsystem]] rundt en annen stjerne. 6. oktober 1995 kunngjorde [[Michel Mayor]] og [[Didier Queloz]] den første definitive oppdagelsen av en [[eksoplanet]] i bane rundt en  [[Hovedserien (astronomi)|hovedseriestjerne]] – [[51 Pegasi]].{{Sfn|Mayor|1995|s=355–359}}

Oppdagelsen av eksoplaneter førte til en annen tvetydighet i å definere punktet hvor en planet blir en stjerne. Mange eksoplaneter har masser flere ganger høyere enn Jupiters som nærmer seg «[[brun dverg|brune dverger]]».{{Sfn|IAU, General Assembly}} Brune dverger anses som stjerner på grunn av evnen til å [[kjernefysisk fusjon|fusjonere]] [[deuterium]], en tyngre [[isotop]] av [[hydrogen]]. Mens stjerner mer massive enn 75 ganger Jupiter fusjonerer hydrogen, kan stjerner helt ned i 13 [[jupitermasse]]r fusjonere deuterium. Deuterium er imidlertid sjeldent, og de fleste brune dvergene har sluttet å fusjonere deuterium lenge før de blir oppdaget, noe som gjør dem vanskelige å skille fra supermassive planeter.{{Sfn|Basri|2000|s=485}}

=== 21. århundre ===
Med oppdagelsene av flere objekter i solsystemet i siste halvdel av det 20. århundre, og oppdagelsen av store objekter rundt andre stjerner, oppstod det uenigheter om hva som er en planet. Det var spesielt uenighet om hvorvidt et objekt skulle betraktes som en planet hvis den var en del av en bestemt populasjon, slik som et [[Asteroidebeltet|belte]], eller hvis den var tilstrekkelig stor til å generere energi gjennom [[kjernefysisk fusjon]] av [[deuterium]].

Et økende antall astronomer argumenterte for at Pluto skulle fratas planetstatusen. Mange lignende objekter ble funnet i samme region av solsystemet ([[Kuiperbeltet]]) i løpet av 1990-årene og tidlig i 2000-årene, og Pluto ble funnet å tilhøre en populasjon på tusener. [[50000 Quaoar|Quaoar]], [[90377 Sedna|Sedna]], og [[Eris (dvergplanet)|Eris]] ble i populærpressen omtalt som den [[Planet X|tiende planet]], uten noen bred vitenskapelig anerkjennelse. I 2005 ble det kunngjort at Eris var 27 % mer massiv enn Pluto, og gjorde en offisiell definisjon av en planet ønskelig.

IAU vedtok en [[planetdefinisjon|definisjon på en planet]] den 24. august 2006. Antallet planeter falt til åtte legemer som hadde «ryddet bane» (Merkur, Venus, jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun), og en ny klasse med [[dvergplanet]]er ble laget. Denne inneholdt opprinnelig tre objekter ([[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], [[Pluto]] og [[Eris (dvergplanet)|Eris]]).{{Sfn|Green|2006}}

==== Definisjonen av eksoplaneter ====
{{TNO-bildekart}}
I 2003 tok Den internasjonale astronomiske unions arbeidsgruppe for eksoplaneter et standpunkt for definisjonen av en planet. Deres definisjon var hovedsakelig fokusert på grensen mellom planeter og brune dverger:{{Sfn|IAU, ''Working Group''}}
#Planeter er objekter med masser under massegrensen for kjernefysisk fusjon av deuterium (kalkulert til å være 13 ganger Jupiters masse for objekter med samme isotopforekomst som solen{{Sfn|Saumon|1996|s=993–1018}}) som går i bane rundt stjerner eller stjernerester (uavhengig av hvordan de ble dannet). Minimumsmassen og størrelsen som kreves for at et eksoobjekt skal betraktes som en planet, bør være den samme som brukes i solsystemet.
#Substellare objekter med masser over massegrensen for kjernefysisk fusjon av deuterium er «[[Brun dverg|brune dverger]]», uavhengig av hvordan de ble dannet eller hvor de ligger.
#Frittflytende objekter i unge [[stjernehop]]er med masser under massegrensen for kjernefysisk fusjon av deuterium er ikke «planeter», men «sub-brune dverger» (eller det navnet som er mest passende)
[[Fil:BrownDwarfComparison-pia12462.jpg|thumb|left|En [[brun dverg]] kan forveksles med en stor gasskjempe. Brune dverger er [[stjerne]]r som ikke har fått nok [[masse]] til å starte [[Kjernefysisk fusjon|fusjonsprosessen i kjernen]]. Illustrasjonen viser størrelsene på [[Solen]], en liten stjerne, en brun dverg, Jupiter og Jorden.]] 
Definisjonen har blitt utstrakt brukt ved publisering av funn av eksoplaneter i akademiske publikasjoner.<ref name="Referanseliste" group="lower-alpha" /> Den fungerer som en arbeidsdefinisjon inntil en mer permanent definisjon blir vedtatt. Den berører ikke den nedre massegrensen,{{Sfn|Stern|2004}} og styrer derfor klar av uenighetene om objektene i solsystemet. Definisjonen berører heller ikke objekter i bane rundt brune dverger, slik som [[2M1207b]].

En [[sub-brun dverg]] kan defineres som et objekt med planetmasse som dannes gjennom kollaps av en sky snarere enn akkresjon. Forskjellen i dannelse har ikke universell enighet; astronomer er delt i to leirer om hvordan man skal betrakte dannelsesprosessen for en planet som en del av klassifiseringen.{{Sfn|Clavin|2005}} Det er ofte ikke mulig å fastslå dannelsesprosessen. En akkresjonsformet planet rundt en stjerne kan kastes ut fra systemet og bli friflytende, og en sub-brun dverg dannet av kollapsen av en sky kan bli fanget i en bane rundt en stjerne.

{| class="wikitable" style="margin:1em auto 1em auto; float:right; margin:10px"
|- style="background:#ccf; font-size:smaller;"
|+ Dvergplaneter 2006–i dag
|- style="font-size: smaller;"
| Ceres || Pluto || Makemake || Haumea || Eris
|}

Regelen med 13 jupitermasser er en tommelfingerregel snarere enn en presis definisjon. Store objekter vil forbrenne det meste av sitt [[deuterium]], og mindre objekter vil forbrenne noe av det. 13 jupitermasser ligger et sted i mellom. Mengden av deuterium som forbrennes avhenger ikke bare av massen, men også av sammensetningen og mengden av [[helium]] og deuterium til stede.{{Sfn|Spiegel|Burrows|Milsom|2010}}

Et annet kriterium for å skille planeter og brune dverger, er hvorvidt [[trykk]]et i kjernen domineres av kolonnetrykk eller elektrondegenerering.{{Sfn|Basri|2006|s=193–216}}{{Sfn|Boss|2003|s=529}}

==== 2006-definisjonen ====
{{Utdypende artikkel|Planetdefinisjon}}
Den nedre grensen ble tatt opp i IAUs generalforsamling 24. august 2006. Etter mye debatt og et mislykket forslag, stemte forsamlingen for en resolusjon som definerte planeter i solsystemet som:{{Sfn|IAU, ''Result of the IAU Resolution votes''}}

{{Sitat|Et himmellegeme som er (a) i bane rundt solen, (b) har tilstrekkelig masse til at dens egengravitasjon overvinner kreftene til det solide legemet slik at det oppnår en [[hydrostatisk likevekt]] (nær kuleformet), og (c) har ryddet nabolaget rundt sin bane.}}

Med denne definisjonen har solsystemet åtte planeter. Legemer som oppfyller de to første betingelsene, men ikke den tredje klassifiseres som [[dvergplanet]]er – forutsatt at de ikke er [[Naturlig satellitt|naturlige satellitter]]. En komite i IAU foreslo opprinnelig en definisjon uten (c) som et kriterium.{{Sfn|Rincon, ''Planets plan boosts tally 12''}} Etter mange diskusjoner avgjorde en avstemning, at de legemene i stedet skulle klassifiseres som dvergplaneter.{{Sfn|BBC News, ''Pluto loses status as a planet''}}

Definisjonen bygger på teorier om planetdannelser, der planetariske embryoer rydder sitt baneområde for andre mindre objekter. Som beskrevet av astronomen [[Steven Soter]]:{{Sfn|Soter|s=2513–2519}}

{{Sitat|Sluttproduktet av den andre skiveakkresjonen er et lite antall av relativt store legemer (planeter) i enten ikke-kryssende eller resonante baner, som forhindrer kollisjoner mellom dem. [[Småplanet]]er og kometer, inkludert KBOer [Kuiperbelte-objekter], avviker fra planeter i at de kan kollidere med hverandre og med planeter.}}

Siden 2006 har definisjonen vært omstridt,{{Sfn|Rincon, ''Pluto vote 'hijacked' in revolt''}}{{Sfn|Britt, ''Pluto Demoted''}} og mange astronomer vil ikke bruke den.{{Sfn|Britt, ''Pluto''}} Uenigheten handler delvis om punkt (c) (rydde baneområdet) og om hvorvidt dvergplanetene burde tilhøre en bredere planetdefinisjon.

Plutos planetstatus har hatt en sterk kulturell betydning siden 1930. Oppdagelsen av Eris ble bredt omtalt i [[Massemedier|media]] som den [[Planet X|tiende planeten]], og omklassifiseringen til dvergplaneter fikk mye oppmerksomhet i media og blant befolkningen.{{Sfn|Moskowitz|2006}}

=== Tidligere klassifiseringer ===
Tabellen under lister legemer i [[solsystemet]] som tidligere ble ansett som planeter:
{| class="wikitable"
|-
! colspan="4"|Legeme (nåværende klassifisering)
! rowspan="2"|Når og av hvem ble de ansett som planeter?
|-
! Stjerne !! Dvergplanet !! Asteroide !! Måne
|-
| [[Solen]] || || || [[Månen]]
|style="font-size:90%;"| Klassifisert som planeter i [[oldtiden]].
|-
| || || || [[Io (måne)|Io]], [[Europa (måne)|Europa]], [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]] og [[Callisto (måne)|Callisto]]
|style="font-size:90%;"| Jupiters fire største [[Jupiters måner|måner]], kjent som de [[Galileiske måner|galileiske månene]] etter oppdageren [[Galileo Galilei]]. Han refererte til dem som «Medicianske Planeter» etter hans [[mesén]], [[Medici|Medici-familien]].
|-
| || || || [[Titan (måne)|Titan]],<ref name="Titan" group="lower-alpha" /> [[Iapetus (måne)|Iapetus]],<ref name="Iapetus" group="lower-alpha" /> [[Rhea (måne)|Rhea]],<ref name="Tethys-Dione" group="lower-alpha" /> [[Tethys (måne)|Tethys]],<ref name="Tethys-Dione" group="lower-alpha" /> og [[Dione]]<ref name="Tethys-Dione" group="lower-alpha" />
|style="font-size:90%;"| Fem av [[Saturns måner]], oppdaget av [[Christiaan Huygens]] og [[Giovanni Cassini]].
|-
| || [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]]<ref name="Ceres" group="lower-alpha" /> || [[2 Pallas|Pallas]], [[3 Juno|Juno]] og [[4 Vesta|Vesta]] ||
|style="font-size:90%;"| De første kjente [[asteroide]]ne, fra oppdagelsen mellom 1801 og 1807 frem til reklassifiseringen i løpet av 1850-årene.{{Sfn|Spaceweather, ''The Planet Hygea''}} Ceres har i ettertid blitt klassifisert som en [[dvergplanet]] i 2006.
|-
| || || [[5 Astraea|Astrea]], [[6 Hebe|Hebe]], [[7 Iris|Iris]], [[8 Flora|Flora]], [[9 Metis|Metis]], [[10 Hygiea|Hygeia]], [[11 Parthenope|Parthenope]], [[12 Victoria|Victoria]], [[13 Egeria|Egeria]], [[14 Irene|Irene]] og [[15 Eunomia|Eunomia]] ||
|style="font-size:90%;"| Flere asteroider oppdaget mellom 1845 og 1851. Den raskt voksende listen av planeter ga reklassifiseringen som asteroider blant astronomer, og dette ble bredt akseptert i 1854.{{Sfn|Hilton}}
|-
| || [[Pluto]]<ref name="Pluto" group="lower-alpha" /> || ||
|style="font-size:90%;"| Det første kjente [[transneptunsk objekt|transneptunske objektet]] (småplanet med den [[store halvakse]] utenfor [[Neptun (planet)|Neptun]]). Pluto ble nedklassifisert til dvergplanet i 2006.
|-
| || [[Eris (dvergplanet)|Eris]] (først kalt Xena) || ||
|style="font-size:90%;"| Oppdaget i 2005 på bilder tatt i 2003, og klassifisert som dvergplanet i 2006.
|}

== Mytologi og navngivelse ==
{{Se også|Ukedagnavn|Klassisk planet}}
[[Fil:Olympians.jpg|thumb|left|upright|I Europa er planetene i solsystemet oppkalt etter gudene av [[Olympos]].]]
Navnene på planetene i den vestlige verden er avledet fra praksisen til romerne, som avledet dem fra grekerne og babylonerne. I [[antikkens Hellas]] ble de to lyseste objektene, solen og månen, kalt ''[[Helios]]'' og ''[[Selene]]''; den fjerneste planeten ble kalt ''Phainon'', skinneren, etterfulgt av ''Phaethon'', «lyssterk»; den røde planeten var kjent som ''Pyroeis'', den «brennende»; den lyseste var kjent som ''Phosphoros'', lysbringeren; og den flyktige siste planeten ble kalt ''Stilbon'', glimteren. Grekerne gjorde også hver planet hellig til en av sine guder, [[De tolv olympiske guder|olympierne]]: Helios og Selene var navnet på både planeter og guder, Phainon var hellig til [[Kronos]], [[Titan (gud)|Titan]] som var far til olympierne; Phaethon var hellig for [[Zevs]], Kronos' sønn som avsatte ham som konge; Pyroeis ble gitt til [[Ares]], sønn av Zevs og krigsgud; Phosphoros ble styrt av [[Afrodite]], kjærlighetsgudinnen; og [[Hermes]], gudenes budbringer og guden over læring og kunnskap, hersket over Stilbon.{{Sfn|Evans|1998|s=296–297}}

Den greske praksisen med innpoding av gudenes navn på planetene ble lånt fra babylonerne. Babylonerne oppkalte Phosphoros etter kjærlighetsgudinnen ''[[Ishtar]]''; Pyroeis etter krigsguden ''[[Nergal]]'', Stilbon etter kunnskapsguden ''[[Nebo]]'' og Phaethon etter sjefsguden ''[[Marduk]]''.{{Sfn|Ross|2005}} Det er for mange konkordanser mellom greske og babylonske navnekonvensjoner til at de kan ha oppstått separat.{{Sfn|Evans|1998|s=296–297}} For eksempel var den babylonske guden Nergal en krigsgud, og dermed identifiserte grekerne ham med Ares. Men i motsetning til Ares, ble Nergal også guden for pest og underverdenen.{{Sfn|Cochrane|1997|s=}}
[[Fil:Planetsgod.jpg|thumb|India bruker navnene på de ni planetgudene ''([[Navagraha]]s)'']]
I dag kjenner de fleste i den vestlige verden planetene ved navn avledet fra gudene av Olympos. Moderne grekere bruker fremdeles de gamle navnene. Andre europeiske språk bruker romerske (eller latinske) navn, mye på grunn av innflytelsen fra [[det romerske keiserriket]] og senere [[den katolske kirke]]. Romerne, som i likhet med grekerne var [[Urindoeuropeisk religion|indoeuropeiske]], delte med dem en [[Romersk mytologi|felles panteon]] under forskjellige navn, men de manglet de rike narrative tradisjonene som gresk poesi hadde gitt [[Gresk mytologi|sine guder]]. I den senere perioden av [[den romerske republikk]] lånte romerske forfatter mye av de greske fortellinger, helt til de ble uadskillelige fra deres egen panteon.{{Sfn|Cameron|2005|s=}} Da romerne studerte gresk astronomi, ga de planetene sine navn etter sine egne guder: ''[[Merkur (gud)|Merkurius]]'' (for Hermes), ''[[Venus (gudinne)|Venus]]'' (Afrodite), ''[[Mars (gud)|Mars]]'' (Ares), ''[[Jupiter (gud)|Iupiter]]'' (Zevs) og ''[[Saturn (gud)|Saturnus]]'' (Kronos). Da de siste planetene ble oppdaget på 1800- og 1900-tallet, ble navnepraksisen opprettholdt med ''[[Neptun (gud)|Neptūnus]]'' ([[Poseidon]]). Uranus er unik ved at den er oppkalt etter en [[Uranos|gresk guddom]] i stedet for hans romerske motstykke [[Caelus]].
[[Fil:Wuxing en.svg|thumb|left|I Kina er planetene oppkalt etter de fem elementene i deres elementlære ([[De fem elementene|Wu Xing]]).]]
Ifølge en tro som muligens stammer fra [[Mesopotamia]], men som utviklet seg i det [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske Egypt]], trodde mange [[Romerriket|romere]] at de syv gudene som planetene var oppkalt etter, holdt øye med jorden i timeslange skift. Rekkefølgen på skiftene var Saturn, Jupiter, Mars, solen, Venus, Merkur og Månen – fra lengst fra til nærmest planeten.{{Sfn|Zerubavel|1989|s=14}} Derfor ble den første dagen startet av Saturn (1. time), andre dag av solen (25. time), etterfulgt av månen (49. time), Mars, Merkur, Jupiter og Venus. Hver dag ble oppkalt etter guden som startet den, og dette er også rekkefølgen på ukedagene i [[den romerske kalender]] etter at den nundinalske syklusen ble avvist – og den er fremdeles bevart i mange moderne språk.{{Sfn|Falk|1999|s=122–133}}

Jorden er den eneste planeten uten et navn fra gresk-romersk mytologi. Den ble allment akseptert som en planet i det 17. århundre,{{Sfn|Van Helden|1995}} og det er ingen tradisjon for å kalle den opp etter en gud (det samme gjelder også, på norsk og engelsk i det minste, for solen og månen). Det [[Gammelengelsk|anglo-saksiske]] ordet ''erda'' betyr grunn eller jord, og ble først brukt skriftlig som navnet på jordens sfære, muligens rundt 1300. Liksom ekvivalenter i andre [[germanske språk]] er navnet avledet fra [[urgermansk]] ''ertho'', «grunn»,{{Sfn|Harper, ''Earth''}} og kan sees i det engelske ordet ''Earth'', tysk ''Erde'', nederlandsk ''Arde'' og skandinavisk ''jord''.{{Sfn|''Oxford English Dictionary''|loc=Earth}}{{Sfn|Harper, ''Earth''}} Mange [[romanske språk]] har beholdt det gamle romerske ordet ''[[Tellus (gudinne)|terra]]'' – eller varianter av det – med betydningen «tørt land», i motsetning til «hav».{{Sfn|Harper, ''Terrain''}} Ikke-romerske språk bruker sine egne respektive ord. Grekerne har beholdt sitt opprinnelige navn, ''[[Gaia|Γή]]'' (''Ge'' eller ''Yi'').

Kulturer utenfor Europa bruker andre navnesystemer. [[India]] bruker et system basert på [[Navagraha]] som inkorporerer de syv tradisjonelle planetene: [[Surya]] (solen), [[Chandra]] (månen), [[Budha]] (Merkur), [[Shukra]] (Venus), [[Mangala]] (Mars), [[Bṛhaspati|{{IAST|Bṛhaspati}}]] (Jupiter), [[Shani]] (Saturn) og de stigende og synkende [[måneknute]]ne [[Rahu]] og [[Ketu]]. [[Folkerepublikken Kina|Kina]] bruker et system basert på [[De fem elementene|de fem kinesiske elementene]]: vann (Merkur), metall (Venus), ild (Mars), tre (Jupiter) og jord (Saturn). Det samme gjelder land i [[Øst-Asia]] som historisk sett vært underlagt [[Sinosfæren|kinesisk kulturell påvirkning]], slik som [[Japan]], [[Korea]] og [[Vietnam]].{{Sfn|Falk|1999|s=122–133}}

== Dannelse ==
{{Utdypende artikkel|Nebularhypotesen}}
Den rådende teorien er at planetene ble dannet fra en [[stjernetåke|tåke]] som [[gravitasjonskollaps|kollapset]] til en skive av gass og støv. En [[protostjerne]] ble dannet i kjernen, omgitt av en roterende [[protoplanetarisk skive]]. Gjennom [[akkresjon]]<ref name="Akkresjon" group="lower-alpha" /> akkumulerte støvpartiklene i skiven masse til å danne stadig større legemer. Lokale konsentrasjoner av masse kjent som [[planetesimal]]er ble dannet, og disse akselererer akkresjonsprosessen ved å tiltrekke seg ytterligere masse ved hjelp av gravitasjonskreftene. Disse konsentrasjonene blir mer og mer kompakte helt til de kollapser innover på grunn av gravitasjonen og danner [[protoplanet]]er.{{Sfn|Wetherill|1980|s=77–113}} Etter at planetene når en diameter større enn jordens måne, begynner de å akkumulere en utvidet atmosfære. Denne bidrar til å øke tiltrekkingen av planetesimaler ved hjelp av [[Luftmotstand|atmosfærisk drag]].{{Sfn|Inaba|2003|s=711–723}}

[[Fil:Protoplanetary-disk.jpg|left|thumb|En kunstners fremstilling av en protoplanetarisk skive.]]

Når protostjernen har vokst slik at den antennes for å danne en stjerne, fjernes den gjenlevende skiven fra innsiden og utover på grunn av [[fotofordampning]], [[solvind]]en, [[Poynting-Robertson-effekten]] og andre effekter.{{Sfn|Dutkevitch|1995|s=}}{{Sfn|Matsuyama|2005|s=L143–L146}} Etter dette vil det fremdeles være mange protoplaneter i bane rundt stjernen eller hverandre, men over tid vil mange kollidere og enten danne en enkelt, større planet eller frigjøre materiale som andre større protoplaneter eller planeter absorberer.{{Sfn|Kenyon|2006|s=1837}} Objektene som har blitt mest massive vil fange annen masse i området rundt sin bane for å bli planeter. I mellomtiden kan protoplaneter som har unngått kollisjoner ha blitt [[naturlig satellitt|naturlige satellitter]] til planeter gjennom en prosess med gravitasjonell innfanging, eller forbli i et belte med andre objekter og bli enten dvergplaneter eller [[Smålegemer i solsystemet|smålegemer]].

De energetiske nedslagene til de mindre planetesimalene (så vel som [[radioaktiv stråling]]) vil varme opp den voksende planeten og gjøre at den i hvert fall delvis smelter. Planetens indre begynner å differensieres etter masse og en mer kompakt kjerne utvikles.{{Sfn|Ida|1987|s=239}} Mindre terrestriske planeter mister det meste av atmosfæren på grunn av akkresjon, men den tapte gassen kan bli erstattet av utgassing fra mantelen og fra senere nedslag av [[komet]]er (mindre planeter vil miste atmosfæren de samlet på grunn av ulike unnslipningsmekanismer).{{Sfn|Kasting|1993|s=920–926}}

Oppdagelsene av [[planetsystem]]er rundt stjerner andre enn vår egen gjør det mulig å utdype, revidere eller erstatte denne beretningen. Nivået på [[metallisitet]] – i astronomisk forstand mengden av [[grunnstoff]]er med [[atomnummer]] høyere enn 2 ([[helium]]) – antas å fastslå sannsynligheten for at en stjerne har planeter.{{Sfn|Aguilar|Pulliam|2004}} Metallrike populasjon I-stjerner vil derfor sannsynligvis ha et mer betydelig planetsystem enn metallfattige populasjon II-stjerner.

== Solsystemet ==
{{Flere bilder
| justering    = høyre
| retning      = vertikal
| bredde       = 220
| bilde1       = Planets2008-no.jpg
| bildetekst1  = Planeter og [[dvergplanet]]er i solsystemet ''(størrelsene er i skala, men ikke avstandene)''
| bilde2      = Terrestrial planet size comparisons.jpg
| bildetekst2  = De indre planetene. Fra venstre mot høyre: [[Merkur]], [[Venus]], [[jorden]] og [[Mars (planet)|Mars]] ''(størrelsene er i skala, men ikke avstandene)''
| bilde3       = Gas giants and the Sun (1 px = 1000 km).jpg
| bildetekst3  = De fire gasskjempene mot [[solen]]: [[Jupiter]], [[Saturn]], [[Uranus]], [[Neptun (planet)|Neptun]]  ''(størrelsene er i skala, men ikke avstandene)''
}}
{{Utdypende artikkel|Solsystemet|seogså=Liste over objekter i solsystemet etter størrelse}}
Ifølge [[Den internasjonale astronomiske union|IAU]] er det åtte planeter og fem kjente dvergplaneter i [[solsystemet]]. I økende avstand fra [[solen]] er planetene:

#{{Astrosymb|Merkur|15px}} [[Merkur]]
#{{Astrosymb|Venus|15px}} [[Venus]]
#{{Astrosymb|Jorden|15px}} [[Jorden]]
#{{Astrosymb|Mars|15px}} [[Mars (planet)|Mars]]
#{{Astrosymb|Jupiter|15px}} [[Jupiter]]
#{{Astrosymb|Saturn|15px}} [[Saturn]]
#{{Astrosymb|Uranus|15px}} [[Uranus]]
#{{Astrosymb|Neptun|15px}} [[Neptun (planet)|Neptun]]

Jupiter er størst med 381 [[jordmasse]]r, mens Merkur er minst med 0,055 jordmasser.

Planetene i solsystemet kan deles inn i kategorier basert på sammensetning:
* ''[[Terrestrisk planet|Terrestriske]]'': Planeter som ligner på jorden, med legemer primært sammensatt av [[bergart]]er – Merkur, Venus, jorden og Mars. Merkur er den minste og jorden er den største.
* ''[[Gasskjempe]]r (jovianere<ref name="Joviansk" group="lower-alpha" />)'': Planeter primært sammensatt av [[gass]]materialer og som er betydelig mer massive enn de terrestriske – Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Jupiter er den største planeten i solsystemet, mens Saturn er en tredjedel av størrelsen med 95&nbsp;jordmasser.
** ''[[Iskjempe]]r'': Underklasse av gasskjempene bestående av Uranus og Neptun. Skiller seg fra gasskjempene ved den betydelig lavere massen (kun 14 og 17&nbsp;jordmassen) og reduksjonen av hydrogen og helium i atmosfærene sammen med en betydelig høyere andel av stein og is.
* ''[[Dvergplanet]]er'': Før 2006 var flere objekter foreslått som planeter av astronomer, deriblant en gren av IUA. Fem objekter ble klassifiserte som dvergplaneter i 2006: Ceres, Pluto, Hamuea, Makemake og Eris. Opp til 50 andre objekter, både i [[asteroidebeltet]] og [[Kuiperbeltet]], er under vurdering. Det kan være så mange som 200 objekter som kan oppdages når Kuiperbeltet er fullstendig utforsket. Dvergplaneter deler mange av egenskapene til planeter, men tilhører større populasjoner: Ceres er størst i asteroidebeltet, Pluto, Haumea og Makemake tilhører Kuiperbeltet og Eris tilhører [[den spredte skiven]]. Forskere som [[Mike Brown]] tror at det kan finnes over hundre [[transneptunsk objekt|transneptunske objekter]] som kvalifiserer som dvergplanter etter IAUs nye definisjon.{{Sfn|Brown|2012}}

=== Planetegenskaper ===
{| class="wikitable sortable" style="text-align:center;"
|-
!|Type
!|Navn
!|Ekvator-<br />diameter<ref name="Omløpstid" group="lower-alpha" />
!|Masse<ref name="Omløpstid" group="lower-alpha" />
!|Bane-<br />radius ([[Astronomisk enhet|AE]])
!|[[Omløpstid]]<br />(år)<ref name="Omløpstid" group="lower-alpha" />
!|[[Inklinasjon|Inklinasjon <br />mot solens <br />ekvator]] (°)
!|[[Baneeksentrisitet|Bane-<br />eksentrisitet]]
!|[[Rotasjonsperiode|Rotasjons-<br />periode]]<br />(dager)
|-
! rowspan="4" style="background:#def;"|[[Terrestrisk planet]]
| style="text-align:left"|[[Merkur]]
| 0,382
| 0,06
| 0,39
| 0,24
| 3,38
| 0,206
| 58,64
|-
| style="text-align:left"|[[Venus]]
| 0,949
| 0,82
| 0,72
| 0,62
| 3,86
| 0,007
| −243,02
|-
| style="text-align:left"|[[Jorden]]<ref name="Jorden" group="lower-alpha" />
| 1,00
| 1,00
| 1,00
| 1,00
| 7,25
| 0,017
| 1,00
|-
| style="text-align:left"|[[Mars (planet)|Mars]]
| 0,532
| 0,11
| 1,52
| 1,88
| 5,65
| 0,093
| 1,03
|-
! rowspan="4" style="background:#def;"|[[Gasskjempe]]
| style="text-align:left"|[[Jupiter]]
| 11,209
| 317,8
| 5,20
| 11,86
| 6,09
| 0,048
| 0,41
|-
| style="text-align:left"|[[Saturn]]
| 9,449
| 95,2
| 9,54
| 29,46
| 5,51
| 0,054
| 0,43
|-
| style="text-align:left"|[[Uranus]]
| 4,007
| 14,6
| 19,22
| 84,01
| 6,48
| 0,047
| −0,72
|-
| style="text-align:left"|[[Neptun (planet)|Neptun]]
| 3,883
| 17,2
| 30,06
| 164,8
| 6,43
| 0,009
| 0,67
|-
! rowspan="5" style="background:#def;"|[[Dvergplanet]]
| style="text-align:left"|[[Ceres (dvergplanet)|Ceres]]
| 0,08
| 0,000&nbsp;2
| 2,5–3,0
| 4,60
| 10,59
| 0,080
| 0,38
|-
| style="text-align:left"|[[Pluto]]
| 0,18
| 0,0022
| 29,7–49,3
| 248,09
| 17,14
| 0,249
| −6,39
|-
| style="text-align:left"|[[Haumea]]
| 0,15×0,12
| 0,0007
| 35,2–51,5
| 282,76
| 28,19
| 0,189
| 0,16
|-
| style="text-align:left"|[[Makemake]]
|~0,12
|0,0007
|38,5–53,1
|309,88
|28,96
|0,159
| ?
|-
| style="text-align:left"|[[Eris (dvergplanet)|Eris]]
| 0,19
| 0,0025
| 37,8–97,6
| ~557
| 44,19
| 0,442
| ~0,3
|}

{| class="wikitable sortable" style="text-align:center"
|-
!|Type
!|Navn
!|[[Naturlig satellitt|Måner]]<ref name="Jupiter" group="lower-alpha" />
!|Ringer
!|[[Atmosfære]]
|-
! rowspan="4" style="background:#def;"|[[Terrestrisk planet]]
| style="text-align:left"|[[Merkur]]
| 0
| nei
| minimalt
|-
| style="text-align:left"|[[Venus]]
| 0
| nei
| [[Karbondioksid|CO<sub >2</sub>]], [[Nitrogen|N<sub>2</sub>]]
|-
| style="text-align:left"|[[Jorden]]<ref name="Jorden" group="lower-alpha" />
| [[Månen|1]]
| nei
| N<sub>2</sub>, [[Oksygen|O<sub>2</sub>]]
|-
| style="text-align:left"|[[Mars (planet)|Mars]]
| [[Mars' måner|2]]
| nei
| CO<sub >2</sub>, N<sub>2</sub>
|-
! rowspan="4" style="background:#def;"|[[Gasskjempe]]
| style="text-align:left"|[[Jupiter]]
| [[Jupiters måner|67]]
| [[Jupiters ringer|ja]]
| [[Hydrogen|H<sub>2</sub>]], [[Helium|He]]
|-
| style="text-align:left"|[[Saturn]]
| [[Saturns måner|62]]
| [[Saturns ringer|ja]]
| H<sub>2</sub>, He
|-
| style="text-align:left"|[[Uranus]]
| [[Uranus' måner|27]]
| [[Uranus' ringer|ja]]
| H<sub>2</sub>, He
|-
| style="text-align:left"|[[Neptun (planet)|Neptun]]
| [[Neptuns måner|14]]
| [[Neptuns ringer|ja]]
| H<sub>2</sub>, He
|-
! rowspan="5" style="background:#def;"|[[Dvergplanet]]
| style="text-align:left"|[[Ceres (dvergplanet)|Ceres]]
| 0
| nei
| ingen
|-
| style="text-align:left"|[[Pluto]]
| [[Plutos måner|5]]
| nei
| midlertidig
|-
| style="text-align:left"|[[Haumea]]
| [[Haumeas måner|2]]
| ?
| ?
|-
| style="text-align:left"|[[Makemake]]
| 0
| ?
| ? <ref name="Makemake-Eris" group="lower-alpha" />
|-
| style="text-align:left"|[[Eris (dvergplanet)|Eris]]
| [[Dysnomia (måne)|1]]
| ?
| ? <ref name="Makemake-Eris" group="lower-alpha" />
|}

== Eksoplaneter ==
{{Utdypende artikkel|Eksoplanet|ekstragalaktisk planet}}
[[Fil:Exoplanet Discovery Methods Bar.png|thumb|Eksoplaneter etter oppdagelsesår frem til 10. juli 2011.]]
Tidlig i 1992 annonserte [[radioastronomi|radioastronomene]] [[Aleksander Wolszczan]] og [[Dale Frail]] oppdagelsen av to planeter i bane rundt [[pulsar]]en [[PSR B1257+12]].{{Sfn|Wolszczan|1992|s=145–147}} Oppdagelsen anses som den første definitive oppdagelsen av eksoplaneter. Pulsarene antas å ha blitt dannet fra de uvanlige restene etter [[supernova]]en som produserte pulsaren i den andre runden av planetdannelser, eller å være restene etter steinete kjerner fra [[gasskjempe]]r som overlevde supernovaen og så falt inn i sine nåværende baner.

Den første bekreftede oppdagelsen av en eksoplanet i bane rundt en vanlig hovedseriestjerne fant sted 6. oktober 1995, da [[Michel Mayor]] og [[Didier Queloz]] ved [[Université de Genève]] offentliggjorde oppdagelsen av en eksoplanet rundt [[51 Pegasi]]. De fleste av de {{Antall eksoplaneter|antall_planeter}}&nbsp;eksoplanetene oppdaget per {{Antall eksoplaneter|dato}},{{Sfn|Schneider|2011}} har masser som er sammenlignbare med eller større enn Jupiter. Eksoplaneter med masser like under Merkur til mange ganger Jupiter har imidlertid også blitt observert.{{Sfn|Schneider|2011}} De minste kjente eksoplanetene går i bane rundt utbrente stjernerester kalt [[pulsar]]er, slik som [[PSR B1257+12]].{{Sfn|Kennedy|2005}}
[[Fil:Exoplanet Comparison HR 8799 c.png|thumb|left|En sammenligning mellom størrelsen på [[HR 8799 c]] (grå) og [[Jupiter]]. De fleste eksoplanetene oppdaget så langt er større enn Jupiter.]]
De største eksoplanetene, med masser fra 20 til 24 ganger Jupiters, faller inn under kategorien «[[super-Jupiter]]». I 2011 kjente man til 180 slike planeter, noen av dem [[Hot Jupiter|varme]], andre kalde.<ref name="kitchin">{{Kilde bok|url = http://books.google.com/?id=HaM6CpDYE3oC&pg=PA168&dq=Super+jupiter#v=onepage&q=Super%20jupiter&f=false |side = 167–168 |tittel = Exoplanets: Finding, Exploring, and Understanding Alien Worlds |isbn = 9781461406440 |forfatter = Kitchin, Chris |år = 2012 }}</ref> Selv om de veier mer enn Jupiter, er mange av dem omtrent like store.<ref name="kitchin" />

Grovt regnet har det blitt funnet et dusin eksoplaneter med mellom 10 og 20 jordmasser,{{Sfn|Schneider|2011}} slik som de som går i bane rundt stjernene [[My Arae]], [[55 Cancri]] og [[Gliese 436|GJ 436]].{{Sfn|Santos|Bouchy|Vauclair|Queloz|2004}}

Kategorien «[[super-jord]]er» er mulige [[terrestrisk planet|terrestriske planeter]] som er større enn jorden, men mindre enn Neptun eller Uranus. Per 2013 har det blitt funnet ca. 45 mulige super-jorder (avhengig av massegrense). Disse inkluderer [[OGLE-2005-BLG-390Lb]] og [[MOA-2007-BLG-192Lb]], kalde isverdener oppdaget gjennom [[gravitasjonell mikrolinsing]],{{Sfn|''Science News''}}{{Sfn|Beaulieu|2006|s=437–440}} [[Kepler-10b]], en planet med en diameter ca. 1,4 ganger jordens (den minste «super-jorden» som er målt){{Sfn|NASA, ''Kepler Mission''}} og fem av de seks planetene som går i bane rundt den nærliggende [[rød dverg|røde dvergen]] [[Gliese 581]].
[[Fil:Kepler 20 - planet lineup.jpg|thumb|Sammenligning av [[Kepler-20e]]{{Sfn|NASA, ''Kepler20e''}} og [[Kepler-20f]]{{Sfn|NASA, ''Kepler20f''}} med [[Venus]] og [[jorden]].]]
[[Gliese 581 d]] har omtrent 7,7 ganger jordens masse,{{Sfn|''Extrasolar Planets Encyclopedia''}} mens [[Gliese 581 c]] har ca. fem ganger jordens masse og var opprinnelig antatt å være den første terrestriske planeten funnet innenfor en stjernes [[beboelig sone|beboelige sone]].{{Sfn|BBC News, ''New 'super-Earth' found in space''}} Mer detaljerte studier avslørte at de var litt for nære stjernen til å være beboelige. De avslørte også at den fjerneste planeten i systemet, Gliese 581 d, kunne potensielt være beboelig selv om den var mye kaldere enn jorden, dersom atmosfæren inneholdt tilstrekkelige mengder drivhusgasser.{{Sfn|Bloh|2007|s=1365–1371}}

«Super-jorden» [[Kepler-22b]] ble senere bekreftet å gå i banen innenfor den beboelige sonen til sin stjerne.{{Sfn|Borucki|2011|s=}} Den 20. desember 2011 rapporterte laget bak [[Kepler-teleskopet]] om oppdagelsen av den første eksoplaneten på [[terrestrisk planet|størrelse med jorden]], [[Kepler-20e]]{{Sfn|NASA, ''Kepler20e''}} og [[Kepler-20f]],{{Sfn|NASA, ''Kepler20f''}} i bane rundt en sol-lignende stjerne – [[Kepler-20]].{{Sfn|Johnson|2011}}{{Sfn|Hand|2011}}{{Sfn|Overbye|2011}}

En såkalt «[[eksentrisk Jupiter]]» er en [[gasskjempe]] som roterer rundt sin [[stjerne]] i en svært [[baneeksentrisitet|eksentrisk]] bane. Den kan forhindre et [[planetsystem]] i å ha jordlignende planeter, fordi den som en massiv gasskjempe kan fjerne alle planeter med jordmasse fra den [[beboelig sone|beboelige sone]].<ref name="raymond_et_al2004">{{Cite journal| author=Raymond, Sean N.; Quinn, Thomas; Lunine, Jonathan I. | title=Making other earths: dynamical simulations of terrestrial planet formation and water delivery | journal=Icarus | volume=168 | issue=1 | pages=1&ndash;17 | month=mars | year=2004 | doi=10.1016/j.icarus.2003.11.019 | bibcode=2004Icar..168....1R |arxiv = astro-ph/0308159 }}.</ref>
[[Fil:PlanetQuest-HD96167b.png|thumb|Den eksentriske Jupiter [[HD 96167 b]]<ref name="Peek2009">{{Cite journal| title=Old, rich, and eccentric: two jovian planets orbiting evolved metal-rich stars | url=http://www.jstor.org/stable/10.1086/599862 | last1=Peek | first1=John Asher | last2=Johnson | first2=Kathryn M. G. | last3=Fischer | first3=Debra A. | last4=Marcy | first4=Geoffrey W. | last5=Henry | first5=Gregory W. | last6=Howard | first6=Andrew W. | last7=Wright | first7=Jason T. | last8=Lowe | first8=Thomas B. | last9=Reffert | first9=Sabine | displayauthors=3 | journal=Publications of the Astronomical Society of the Pacific | volume=121 | issue=880 | pages=613–620 | year=2009 | arxiv=0904.2786 | bibcode=2009PASP..121..613P | doi=10.1086/599862 }}</ref> har en [[komet]]lignende bane.]]
En egen klasse kalt «[[mini-Neptun]]», ligner på Neptun med deres tykke atmosfære, men har betydelig lavere masse.<ref>[http://arxiv.org/abs/1111.2628 Optical to near-infrared transit observations of super-Earth GJ1214b: water-world or mini-Neptune?],
E.J.W. de Mooij (1), M. Brogi (1), R.J. de Kok (2), J. Koppenhoefer (3,4), S.V. Nefs (1), I.A.G. Snellen (1), J. Greiner (4), J. Hanse (1), R.C. Heinsbroek (1), C.H. Lee (3), P.P. van der Werf (1),</ref> De ligner på «super-jordene» i størrelse, men ikke i sammensetning. Det er mulig de har en tykk atmosfære av [[hydrogen]] og [[helium]] øverst og dype hav av [[vann]], [[ammoniakk]], og tyngre stoffer under, men dette er ikke kjent med sikkerhet.

Det er uklart om de nyoppdagede store planetene ligner gasskjempene i solsystemet eller er av en ukjent type som for eksempel ammoniakk-kjemper eller [[karbonplanet]]er. Såkalte «[[hot Neptun]]»-, «[[hot Saturn]]»- og «[[hot Jupiter]]»-planeter går i tilnærmet sirkulære baner ekstremt nær moderstjernen, mottar langt mer [[Solstråling|stjernestråling]] enn gasskjempene i solsystemet, og er neppe samme type planeter.

Gasskjempen [[HD 189733 b]] ble observert  5. oktober 2005 under en [[Astronomisk passasje|passasje]] foran stjernen [[HD 189733]].<ref name="bouchy-05">{{Cite journal| url=http://www.aanda.org/articles/aa/full/2005/46/aahi291/aahi291.html |author=Bouchy et al.|title=ELODIE metallicity-biased search for transiting Hot Jupiters II. A very hot Jupiter transiting the bright K star HD 189733 | journal = Astronomy and Astrophysics | volume=444 | year=2005 | pages=L15–L19 | doi=10.1051/0004-6361:200500201 | last2=Udry | first2=S. | last3=Mayor | first3=M. | last4=Moutou | first4=C. | last5=Pont | first5=F. | last6=Iribarne | first6=N. | last7=Da  Silva | first7=R. | last8=Ilovaisky | first8=S. | last9=Queloz | first9=D. | displayauthors=3|bibcode=2005A&A...444L..15B|arxiv = astro-ph/0510119 }} ([http://arxiv.org/abs/astro-ph/0510119 Preprint])</ref> Den er den første som ble oppdaget med [[karbondioksid]] i atmosfæren. Den 11. juli 2007 ble det påvist betydelige mengder [[vann]]damp, nøytralt [[oksygen]] og organisk sammensatt [[metan]] i atmosfæren.<ref>[http://www.spitzer.caltech.edu/Media/releases/ssc2007-12/release.shtml Press Release: NASA's Spitzer Finds Water Vapor on Hot, Alien Planet]   {{Wayback|url=http://www.spitzer.caltech.edu/Media/releases/ssc2007-12/release.shtml |date=20070715120124 }}</ref><ref name="agol">{{Cite journal| title =Transits and secondary eclipses of HD 189733 with Spitzer |author= Eric Agol ''et al.''  |year=2008| doi =10.1017/S1743921308026422| journal =Proceedings of the International Astronomical Union| volume =4| pages =209 |arxiv=0807.2434 }}</ref><ref name="nature-methane">{{Cite journal| title = The presence of methane in the atmosphere of an extrasolar planet | last = Swain | first = Mark R. | coauthors = Vasisht, Gautam; Tinetti, Giovanna | date = 2008-03-20 | journal = [[Nature (journal)|Nature]] | volume = 452 | pages = 329–331 | url = http://www.nature.com/nature/journal/v452/n7185/abs/nature06823.html | doi = 10.1038/nature06823 | pmid = 18354477 | issue = 7185|bibcode = 2008Natur.452..329S }} [http://arxiv.org/abs/0802.1030 arXiv.org link]</ref><ref>[http://arxiv.org/abs/1303.4232  Hubble Space Telescope detection of oxygen in the atmosphere of exoplanet HD189733b: Lotfi Ben-Jaffel, Gilda Ballester]</ref>
[[Fil:COROT-2b loses mass.jpg|thumb|Kunstners fremstilling av [[COROT-2b]]<ref>
{{Cite web| title = COROT surprises a year after launch | url = http://www.esa.int/SPECIALS/COROT/SEMF0C2MDAF_0.html | accessdate = 2007-12-21}}</ref> som mister masse rundt stjernen [[COROT-2]].]]
«Hot Neptun», er som navnet tilsier, planeter med en masse som tilsvarer [[Uranus]] eller [[Neptun (planet)|Neptun]]. [[My Arae c]], som roterer rundt stjernen [[My Arae]], ble oppdaget 25. august 2004.{{Sfn|European Southern Observatory, ''Fourteen Times the Earth'' 25. august 2004}} Andre eksempler er [[Gliese 436 b]]<ref>{{Cite journal| url=http://www.iop.org/EJ/article/0004-637X/617/1/580/60944.html | author=Butler ''et al.''| title=A Neptune-Mass Planet Orbiting the Nearby M Dwarf GJ 436 | journal=The [[Astrophysical Journal]] | volume=617 |year=2004 | pages=580–588| doi=10.1086/425173 | last2=Vogt | first2=Steven S. | last3=Marcy | first3=Geoffrey W. | last4=Fischer | first4=Debra A. | last5=Wright | first5=Jason T. | last6=Henry | first6=Gregory W. | last7=Laughlin | first7=Greg | last8=Lissauer | first8=Jack J. | bibcode=2004ApJ...617..580B|arxiv = astro-ph/0408587 | issue=1}}</ref> rundt den røde dvergen [[Gliese 436]] og [[HAT-P-11b]]<ref name="Bakos2010">{{Cite journal| title=HAT-P-11b: A Super-Neptune Planet Transiting a Bright K Star in the Kepler Field | url=http://iopscience.iop.org/0004-637X/710/2/1724/fulltext/ | last1=Bakos | first1=G. Á. | last2=Torres | first2=G. | last3=Pál | first3=A. | last4=Hartman | first4= J. | last5=Kovács | first5=Géza | last6=Noyes | first6=R. W. | last7=Latham | first7=D. W. | last8=Sasselov | first8=D. D. | last9=Sipőcz | first9=B. | displayauthors=3 | year=2010 | doi=10.1088/0004-637X/710/2/1724 | journal=The Astrophysical Journal | volume=710 | issue=2 | pages=1724–1745 | arxiv=0901.0282|bibcode = 2010ApJ...710.1724B }}</ref> rundt stjernen [[HAT-P-11]].

«Hot Saturn» (også kalt ''puffy planets'') er planeter med lavere tetthet enn «hot Jupiter»; eksempler er [[HAT-P-1b]],<ref name="HAT-P-1">{{Cite web|date=2006-09-14 |title=Puffy 'Cork' Planet Would Float on Water |publisher=Space.com |author=Ker Than |url=http://www.space.com/scienceastronomy/060914_cork_planet.html |accessdate=2007-08-08}}</ref><ref name="puffy">{{Cite news|date=2006-09-15 |title=Puffy planet poses pretty puzzle |publisher=BBC News |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/sci/tech/5346998.stm |accessdate=2010-03-17}}</ref> [[COROT-1b]],<ref name="barge08">{{Cite journal|unused_data=<<!-url=http://cdsads.u-strasbg.fr/cgi-bin/nph-bib_query?2008A%26A...482L..17B&db_key=AST&nosetcookie=1--> |author=Barge ''et al.'' |last2=Baglin |first2=A. |last3=Auvergne |first3=M. |last4=Rauer |first4=H. |last5=Léger |first5=A. |last6=Schneider |first6=J. |last7=Pont |first7=F. |last8=Aigrain |first8=S. |last9=Almenara |first9=J.-M. |displayauthors=3|title=Transiting exoplanets from the CoRoT space mission. I. CoRoT-Exo-1b: a low-density short-period planet around a G0V star |journal=[[Astronomy and Astrophysics]] |volume=482 |issue = 3 |year=2008 |pages=L17–L20 |doi=10.1051/0004-6361:200809353 |bibcode=2008A&A...482L..17B|arxiv = 0803.3202 }}</ref> [[TrES-4b]],<ref name="Mandushev2007">{{Cite journal|last=Mandushev |first=Georgi |authorlink= |coauthors=''et al.'' |year=2007 |month= |title=TrES-4: A Transiting Hot Jupiter of Very Low Density |journal=The Astrophysical Journal Letters |volume=667 |issue= |pages=L195–L198 |doi=10.1086/522115 |url= |accessdate= |quote= |bibcode=2007ApJ...667L.195M}}</ref> [[WASP-12b]],<ref name="oasis">{{Cite journal | url=http://www.iop.org/EJ/abstract/0004-637X/693/2/1920 | title=WASP-12b: THE HOTTEST TRANSITING EXTRASOLAR PLANET YET DISCOVERED | journal=The [[Astrophysical Journal]] | author=Hebb ''et al.'' | volume=693 | pages=1920–1928 | year=2009 | doi=10.1088/0004-637X/693/2/1920 | last2=Collier-Cameron | first2=A. | last3=Loeillet | first3=B. | last4=Pollacco | first4=D. | last5=Hébrard | first5=G. | last6=Street | first6=R. A. | last7=Bouchy | first7=F. | last8=Stempels | first8=H. C. | last9=Moutou | first9=C. | displayauthors=3 | bibcode=2009ApJ...693.1920H | issue=2 | arxiv=0812.3240 | accessdate=2013-04-27 | archivedate=2020-06-12 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20200612032544/http://www.iop.org/EJ/abstract/0004-637X/693/2/1920 }}</ref> [[WASP-17b]],<ref name="ABSTRACT">{{Cite arxiv| author = D. R. Anderson ''et al.''| title = WASP-17b: an ultra-low density planet in a probable retrograde orbit| eprint = 0908.1553}}</ref> og [[Kepler-7b]].<ref name="keplerreport">{{Cite arxiv|eprint=1001.0190 |title=Kepler-7b: A Transiting Planet with Unusually Low Density |date=2009-12-26 |author1=Latham |author2=Borucki |author3=Koch |author4=Brown |author5=Buchhave |author6=Gibor Basri |author7=Batalha |author8=Caldwell |author9=Cochran |class=astro-ph.EP}}</ref> Disse planetene har mindre masse enn Jupiter, men er likevel ofte større. HAT-P-1b har for eksempel mindre enn halvparten av Jupiters masse, mens diameteren er 1.38 ganger større.<ref name="chang">{{Cite news| url=http://www.nytimes.com/2006/09/15/science/space/15planet.html |date=2010-11-11 |title=Puzzling Puffy Planet, Less Dense Than Cork, Is Discovered | work=The New York Times |first=Kenneth |last=Chang}}</ref>

[[chthonisk planet|Chthoniske planeter]] er teoretiske planeter, som går i bane så nær moderstjernen at atmosfæren har blitt blåst vekk av stjernestrålingen. Eksempelvis er atmosfæren i ferd med å blåses vekk på [[HD 209458 b]] som roterer rundt stjernen [[HD 209458]].<ref name="barman">{{Cite journal| url=http://www.iop.org/EJ/article/1538-4357/661/2/L191/21561.html | author=Barman  | title=Identification of Absorption Features in an Extrasolar Planet Atmosphere | journal=The Astrophysical Journal Letters | volume=661 | issue=2 | year=2007 | pages=L191–L194 | doi=10.1086/518736 | bibcode=2007ApJ...661L.191B}}</ref> Det er ennå ikke med sikkerhet påvist noen genuine chthoniske planeter.{{Sfn|Lecavelier des Etangs|2004|s=L1–L4}} [[COROT-7b]], som ble oppdaget i februar 2009 omkring stjernen [[COROT-7]], er blitt foreslått som en kandidat, men dette er ennå ikke fastslått med sikkerhet.{{Sfn|AstroBiology Magazine, ''Exoplanets Exposed to the Core''}}{{Sfn|BBC News, ''Super-Earth 'began as giant'''}}
[[Fil:ConceptJKV-Gliese876-e.png|thumb|left|Kunstners fremstilling av [[Gliese 876 e]]<ref name="Rivera2010">{{Cite journal| title=The Lick-Carnegie Exoplanet Survey: A Uranus-mass Fourth Planet for GJ 876 in an Extrasolar Laplace Configuration | url=http://iopscience.iop.org/0004-637X/719/1/890/fulltext | last1=Rivera | first1=Eugenio J. | last2=Laughlin | first2=Gregory | last3=Butler | first3=R. Paul | last4=Vogt | first4=Steven S. | last5=Haghighipour | first5=Nader | last6=Meschiari | first6=Stefano | display-authors=1 | journal=The Astrophysical Journal | volume=719 | issue=1 | pages=890–899 | month=juli| year=2010 | doi=10.1088/0004-637X/719/1/890 | bibcode=2010ApJ...719..890R | arxiv=1006.4244
}}</ref> som går rundt den [[rød dverg|røde dvergen]] [[Gliese 876]] 15 lysår unna.]]
Mer detaljerte observasjoner av eksoplaneter vil kreve en ny generasjon av instrumenter, inkludert [[romteleskop]]er. Per tid søker [[COROT space telescope|COROT]] og [[Kepler-teleskopet|Kepler]]-teleskopene etter variasjoner i lysstyrken til stjerner forårsaket av [[Astronomisk passasje|passerende planeter]]. Flere prosjekter har også blitt foreslått for å danne en pil av romteleskoper som skal søke etter eksoplaneter med masser sammenlignbare med jorden. Disse inkluderer det [[NASA]]s foreslåtte [[Terrestrial Planet Finder]] og [[Space Interferometry Mission]] og CNES' [[PEGASE]].{{Sfn|Curtis}}

[[New Worlds Mission]] er en okkulterende enhet som kan arbeide i konjunksjon med [[James Webb Space Telescope]]. Finansieringen for noen av disse prosjektene er imidlertid ukjent. De første spektra av eksoplaneter ble rapportert i februar 2007 ([[HD 209458 b]] og [[HD 189733 b]]).{{Sfn|Tabatha|Calvin|2007}}{{Sfn|RIchardson|2007|s=892}} Frekvensene av slike terrestriske planeter er en av variablene i [[Drakes ligning]] som anslår antallet [[Romvesen|intelligente, kommuniserende sivilisasjoner]] i vår [[galakse]].{{Sfn|Drake|2003}}

Astronomer operer også med teoretiske [[Ekstragalaktisk planet|ekstragalaktiske planeter]] i andre [[galakse]]r enn vår egen, [[Melkeveien]].<ref>Extrasolar Visions, [http://www.extrasolar.net/starlisttour.asp?StarcatID=extragalactic "Extragalactic Worlds"]  {{Wayback|url=http://www.extrasolar.net/starlisttour.asp?StarcatID=extragalactic |date=20120330100019 }} (accessed 1. september 2009)</ref> Ved å bruke [[gravitasjonell mikrolinsing]] hevdet et team av forskere i juni 2009, at de hadde oppdaget en planet med en masse 6-7 ganger Jupiters i [[Andromedagalaksen]], i det [[Den lokale gruppen|nærmeste galaktiske nabolaget]]. Den vil i så fall være den første som er oppdaget i Andromeda.<ref>Thaindian News, [http://www.thaindian.com/newsportal/health/first-extragalactic-exoplanet-may-have-been-found-by-gravitational-microlensing_100203542.html First extragalactic exoplanet may have been found by gravitational microlensing] {{Wayback|url=http://www.thaindian.com/newsportal/health/first-extragalactic-exoplanet-may-have-been-found-by-gravitational-microlensing_100203542.html |date=20090624000150 }}, 11 June 2009</ref><ref>New Scientist, [http://www.newscientist.com/article/dn17287-first-extragalactic-exoplanet-may-have-been-found.html First extragalactic exoplanet may have been found], 10 June 2009</ref>

== Objekter med planetmasse ==
Et objekt med planetmasse (PMO eller planemo) er et himmellegeme som er tilstrekkelig massiv til å oppnå hydrostatisk likevekt (bli rundt på grunn av sin egen tyngdekraft), men ikke så massiv at den kan opprettholde fusjon i kjernen som en stjerne.{{Sfn|Basri|2006|s=193–216}} Per definisjon er alle planeter ''objekter med planetmasse'', men formålet med begrepet er å beskrive objekter som ikke følger typiske forventninger for en planet. Disse inkluderer [[dvergplanet]]er, de større [[naturlig satellitt|månene]], frittflytende planeter som ikke går i bane rundt en stjerne, slik som falske planeter som er skutt ut fra sitt system, og objekter som ble dannet gjennom en skykollaps snarere enn [[akkresjon]] ([[Sub-brun dverg|sub-brune dverger]]).

=== Interstellare planeter ===
{{Utdypende artikkel|Interstellar planet}}
[[Fil:Alone in Space - Astronomers Find New Kind of Planet.jpg|thumb|Kunstners fremstilling av en interstellar planet.]]
[[Datasimulering]]er av dannelsen av stjerne- og planetsystemer har antydet at noen objekter med planetmasse vil forsvinne ut i det interstellare rommet.{{Sfn|Lissauer|1987|s=239–265}} Enkelte forskere har hevdet at slike objekter funnet vandrende i det dype rommet burde klassifiseres som «planeter», mens andre har foreslått at de er stjerner med lav masse.{{Sfn|Luhman|2005|s=L93}}{{Sfn|Clavin|2005}}

=== Sub-brune dverger ===
{{Utdypende artikkel|Sub-brun dverg}}
Stjerner dannes ved at gasskyer [[gravitasjonskollaps|kollapser]], men mindre objekter kan også dannes via skykollapser. Objekter med planetmasse som dannes på denne måten kalles noen ganger sub-brune dverger. Sub-brune dverger kan være frittflytende, slik som [[Cha 110913-773444]], eller gå i bane rundt et større objekt slik som [[2MASS J04414489+2301513]].

For en kort periode i 2006 trodde astronomer at de hadde funnet et binærsystem med slike objekter, [[Oph 162225-240515]], som oppdagerne beskrev som «planemos», eller «planetmasse-objekter». Senere analyser fastslo at hver av massene trolig er større enn tretten jupitermasser, og at de er to [[brun dverg|brune dverger]].{{Sfn|Close|2007|s=1492}}{{Sfn|Luhman|2007|s=1629–1636}}{{Sfn|Britt|2004}}

=== Tidligere stjerner ===
I [[dobbeltstjerne]]systemer hvor stjernene er nær hverandre kan en av stjernene miste masse til en tyngre ledsager, og bli et objekt med planetmasse. Et eksempel er et objekt med Jupiter-masse i bane rundt [[pulsar]]en [[PSR J1719-1438]].{{Sfn|Bailes|2011|s=1717–1720}}

=== Satellittplaneter og belteplaneter ===
Noen store satellitter er like store eller større enn planeten [[Merkur]], for eksempel [[Jupiters måner|Jupiters]] [[galileiske måner]] og [[Titan (måne)|Titan]]. [[Alan Stern]] har argumentert for at kun geofysiske egenskaper skal telle i en planetdefinisjon, uavhengig av beliggenhet. Han har foreslått begrepet ''satellittplanet'' for en satellitt på størrelse med en planet. På samme måte skulle [[dvergplanet]]er i [[asteroidebeltet]] og [[Kuiperbeltet]] også betraktes som planeter ifølge Stern.{{Sfn|Vilard|2010}}

== Egenskaper ==
Hver planet har unike fysiske egenskaper, men også en rekke fellestrekk. Ringer og naturlige satellitter har til nå bare blitt observert i [[solsystemet]], mens andre egenskaper er også vanlige for eksoplaneter.

=== Dynamiske egenskaper ===
==== Bane ====
{{Se også|Bane|Keplers lover for planetenes bevegelser}}
[[Fil:TheKuiperBelt Orbits Pluto Ecliptic.svg|thumb|Banen til planeten Neptun sammenlignet med [[Pluto]]s. Legg merke til [[elongasjon]]en til Plutos bane i forhold til Neptuns ([[Baneeksentrisitet|eksentrisitet]]), så vel som dens store vinkel mot [[ekliptikken]] ([[inklinasjon]]).]]
I henhold til de nåværende definisjonene går alle planeter i omløp rundt stjerner, og «[[Interstellar planet|frie planeter]]» er ekskludert. I solsystemet går alle planetene i bane rundt solen i samme retning som solen roterer (mot klokken sett ovenfra solens nordpol). Minst én eksoplanet, [[WASP-17b]], går i bane mot rotasjonsretningen til sin stjerne.{{Sfn|Anderson|2009}} Tiden for et omløp av en planets bane er kjent som dens [[Omløpstid|sideriske omløpstid]] eller ''[[år]]''.{{Sfn|Young|1902|s=324–327}} En planets år avhenger av avstanden fra stjernen; jo lengre unna den er stjernen, jo lengre varer et år. Dette skyldes en lengre bane rundt stjernen, men også at hastigheten blir mindre siden den er mindre påvirket av stjernens [[Tyngdekraft|gravitasjon]].
[[Fil:Semimajoraxis.svg|thumb|left|Illustrasjon av store halvakse]]
Fordi ingen planets bane er perfekt sirkulær, varierer avstanden fra stjernen i løpet av et år. Det nærmeste punktet fra stjernen kalles periastrum ([[perihelium]] i solsystemet), mens punktet lengst unna kalles apastrum ([[aphelium]]). På vei mot periastrum øker hastigheten siden den gravitasjonelle potensielle energien endres til kinetisk energi, akkurat som objekter i fritt fall på jorden akselererer mens de faller. På vei mot apastrum avtar hastigheten, liksom et objekt som kastes oppover på jorden mister hastigheten når den nærmer seg toppen av banen.{{Sfn|Dvorak|2005|s=}}

Hver planets bane har et sett med [[baneelement]]er:
[[Fil:Orbit1 no.svg|thumb|Skisse av et referanseplan (grått) og en banes vinkel eller inklinasjon (gul).]]
* ''[[Baneeksentrisitet|Eksentrisiteten]]'' til en bane beskriver dens [[elongasjon]]. Planeter med lav eksentrisitet har mer sirkulære baner, mens høy eksentrisitet gir mer elliptiske baner. Planetene i solsystemet har svært lave eksentrisiteter, og er derfor nær sirkulære baner.{{Sfn|Young|1902|s=324–327}} Kometer og Kuiperlegemer (så vel som flere eksoplaneter) har svært høye eksentrisiteter, og dermed svært elliptiske baner.{{Sfn|Moorhead|2008|s=475}}{{Sfn|''The Astrophysics Spectator''}} 
* ''[[Store halvakse]]'' er avstanden fra en planet til midtpunktet langs den lengste diameteren av dens elliptiske bane (se bilde). Avstanden er ikke det samme som apastrum, siden ingen planet har sin stjerne nøyaktig i midten av sin bane.{{Sfn|Young|1902|s=324–327}}
* ''[[Inklinasjon]]en'' er den [[vinkel]]en en planets baneplan danner i forhold til et referanseplan. I solsystemet er [[ekliptikken]] (jordens bane) brukt som referanseplan. En inklinasjon på 0° betyr en bane rundt jordens ekvator, 90° en bane rundt polene, og 180° en bane rundt ekvator i motsatt retning av jordrotasjonen. For eksoplaneter er planet, kjent som ''himmelplanet'' eller ''planet til himmelen'', planet til observatørens siktlinje fra jorden.{{Sfn|Tatum|2007|loc=kap. 17}} De åtte planetene i solsystemet ligger svært nær ekliptikken; kometer og [[Kuiperbeltet|kuiperlegemer]] som Pluto ligger ved langt mer ekstreme vinkler mot den.{{Sfn|Trujillo|2002|s=L125}} Punktene hvor en planet krysser over og under referanseplanet kalles [[baneplanknute|oppstigende]] og [[baneplanknute|nedstigende knute]].{{Sfn|Young|1902|s=324–327}} [[Lengden til oppstigende knute|Lengden til den oppstigende knuten]] er vinkelen mellom referanseplanets 0-lengde og planetens oppstigende knute. Periapsisargumentet (eller [[perihelargument|perihelium]] i solsystemet) er vinkelen mellom planetens oppstigende knute og dens nærmeste punkt til stjernen.{{Sfn|Young|1902|s=324–327}}

==== Aksehelning ====
[[Fil:Aksehelning-oblikvitet.svg|miniatyr|Jordens aksehelning er ca. 23°.]]
Planeter har også varierende grader av [[aksehelning]]; de ligger ved en vinkel mot planet til sine [[Inklinasjon|stjerners ekvator]]. Dette gjør at mengden lys som treffer de ulike halvkulene varierer i løpet av et år; når den nordlige halvkulen er lengst bort fra stjernen, er den sørlige halvkulen nærmest, og vice versa. Hver planet innehar derfor [[årstid]]er – endringer i klimaet over et år. Tidspunktene for når hemisfærene peker bort eller mot stjernen er kjent som [[solverv]]. Hver planet har to solverv i løpet av et omløp rundt sin stjerne; når den ene halvkulen har sommersolverv – når dagen er lengst – har den andre vintersolverv – når dagen er kortest.

Den varierende mengden av lys og varme som når hver av halvkulene skaper årlige endringer i værmønstre for hver halvdel av planeten. Jupiters aksehelning er svært liten; årstidenes endringer er derfor minimale. Uranus har en aksehelning så ekstrem at den tilnærmet ligger på siden, slik at halvkulene enten har uavbrutt sollys eller uavbrutt mørke rundt tidspunktet for solverv.{{Sfn|Harvey|2006}} Blant eksoplanetene er aksehelningene ikke kjent med sikkerhet, men de fleste «[[hot Jupiter]]»-planetene antas å ha en ubetydelig til ingen aksehelning som et resultat av nærheten til moderstjernene.{{Sfn|Winn|2005|s=L159}}

==== Rotasjon ====
Planetene roterer rundt en usynlig akse gjennom sentrum. [[Rotasjonsperiode]]n er kjent som en [[dag]]. De fleste av planetene i solsystemet roterer i samme retning som solen, som er mot klokken sett fra ovenfra solens [[Polene til astronomiske legemer|nordpol]]. Unntaket er Venus{{Sfn|Goldstein|1963|s=910–911}} og Uranus{{Sfn|Belton|1984|s=327}} som roterer med klokken. På grunn av Uranus' ekstreme aksehelning er det ulike konvensjoner om hvilken av polene som er «nord», og dermed også om den roterer med eller mot klokken.{{Sfn|Borgia|2006|s=195–206}} Uavhengig av konvensjonen som brukes har Uranus en [[Retrograd bevegelse|retrograd rotasjon]] relativ til sin bane.

Rotasjonen kan settes i gang av flere faktorer under dannelsen. Et netto [[drivmoment]] kan settes i gang av de individuelle drivmomentbidragene til akkreterte objekter. Gasskjempenes akkresjon av gass kan også bidra til drivmomentet. I de siste fasene av dannelsen, kan en [[stokastisk prosess]] med protoplanetarisk akkresjon tilfeldig endre spinnaksen.{{Sfn|Lissauer|1993|s=129–174}} I solsystemet er det stor variasjon i lengden på dagene til de respektive planetene. Venusdøgnet tilsvarer 243 dager på jorden, mens gasskjempenes døgn tilsvarer noen få timer på jorden.{{Sfn|Strobel}}

Rotasjonsperioden til eksoplaneter er ikke kjent, men nærheten til moderstjernene betyr at «hot Jupiter»-planeter er tidevannslåst (banene er synkron med stjernenes rotasjon). Det betyr at den ene siden alltid vil vende mot stjernen og være belyst, mens den andre alltid vil være mørklagt.{{Sfn|Zarka|2001|s=293}}

==== Banerydding ====
En planet har ryddet sitt nabolag. Den har akkumulert tilstrekkelig masse til å samle opp eller feie bort alle [[planetesimal]]ene i sin bane. I praksis går en planet i en isolert bane rundt sin stjerne, i motsetning til å dele banen med en rekke tilsvarende store objekter. Denne egenskapen var et mandat som en del av [[Den internasjonale astronomiske union|IUA]] [[planetdefinisjon]] i august 2006. Kriteriet ekskluderer [[Pluto]], [[Eris (dvergplanet)|Eris]] og [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] som planeter, og de er i stedet klassifisert som [[dvergplanet]]er.{{Sfn|IAU, ''Result of the IAU Resolution votes''}} Selv om dette kriteriet per i dag kun gjelder for solsystemet, er det blitt funnet en rekke systemer av eksoplaneter hvor det ser ut til at rydding av nabolaget finner sted i skivene som omgir stjernene.{{Sfn|Faber|Quillen|2007}}

=== Fysiske egenskaper ===
==== Masse ====
{{Utdypende|Masse|hydrostatisk likevekt}}
En planet er tilstrekkelig massiv til at kraften av dens egen gravitasjon dominerer over den [[Elektromagnetisme|elektromagnetiske kraften]] som binder den fysiske strukturen – og fører til [[hydrostatisk likevekt]]. Derfor er alle planeter tilnærmet [[Kule (geometri)|kuleformet]]. Opp til en viss masse kan et objekt ha uregelmessig form, men utover det punktet, som varierer avhengig av legemets sammensetning, begynner gravitasjonen å trekke et objekt mot sitt eget sentrum av masse til legemet kollapser til en kule.{{Sfn|Brown|2006}}

Massen skiller også planetene fra [[stjerne]]r. Den øvre massegrensen for planeter er omtrent tretten ganger [[Jupiter]]s masse for objekter med sollignende [[Naturlig forekomst|isotopforekomster]]. Legemer med høyere masse har forhold egnet for [[kjernefysisk fusjon]]. I solsystemet har kun solen en slik masse, men det finnes eksoplaneter med størrelsen. Det er ikke full enighet om grensen på tretten [[jupitermasse]]r. [[Extrasolar Planets Encyclopaedia]] inkluderte frem til 2011 objekter med  inntil 20 jupitermasser, og har senere satt en grense på 25 jupitermasser.{{Sfn|''Scientific American''}} [[Exoplanet Data Explorer]] inkluderer opp til 24 jupitermasser.{{Sfn|Wright|Fakhouri|Marcy|Han|2010}}

Den minste kjente planeten, [[PSR B1257+12 A]], ble oppdaget i 1994 i [[bane]] rundt en [[pulsar]], og var en av de første eksoplanetene som ble oppdaget. Massen er omtrent halvparten av [[Merkur]]s.{{Sfn|Schneider|2011}} Den minste kjente planeten i bane rundt en [[Hovedserien (astronomi)|hovedseriestjerne]] utenom solen er [[Kepler-20e]] med en masse som omtrent tilsvarer [[Venus]].

==== Indre differensiering ====
{{Utdypende|Differensiering (planetologi){{!}}Planetær differensiering}}
[[Fil:Jupiter interior.png|thumb|Illustrasjon av Jupiters indre, med en steinete kjerne dekket av et dypt lag av metallisk hydrogen]]
Hver planet begynte sin eksistens i en helt flytende tilstand; i den tidlige formasjonen sank de tyngre materialene mot sentrum og etterlot de lettere materialene nær overflaten. Hver planet har derfor et differensiert indre bestående av en tett [[planetkjerne]] omgitt av en [[Mantelen|mantel]] som enten er eller var [[Fluid|flytende]]. De [[Terrestrisk planet|terrestriske planetene]] er forseglet med harde [[jordskorpen|skorper]],{{Sfn|University of Oregon}} men i gasskjempene løses mantelen bare opp i de øvre skylagene.

De terrestriske planetene har kjerner av magnetiske grunnstoffer som [[jern]] og [[nikkel]], og mantler av [[silikat]]er. [[Jupiter]] og [[Saturn]] antas å ha kjerner av bergarter og metall omgitt av mantler av [[metallisk hydrogen]].{{Sfn|Elkins-Tanton|2006|s=}} [[Uranus]] og [[Neptun (planet)|Neptun]] har kjerner omgitt av mantler av [[vann]], [[ammoniakk]], [[metan]] og andre [[Volatiler|iser]].{{Sfn|Podolak|1885|s=1517–1522}} Væsken i deres kjerner danner en [[Dynamoteori|geodynamo]] som genererer et [[magnetfelt]].{{Sfn|University of Oregon}}

==== Atmosfære ====
{{Se også|Ekstraterrestrisk atmosfære}}
[[Fil:Top of Atmosphere.jpg|thumb|left|Jordens atmosfære]]
Alle planetene i solsystemet unntatt [[Merkur]]{{Sfn|Hunten|1988|s=239}} har [[atmosfære]]r, siden gravitasjonen er tilstrekkelig sterk til å holde gasser nær overflaten. De store gasskjempene er massive nok til å holde store mengder av de lette gassene [[hydrogen]] og [[helium]] nært, mens de mindre planetene mister disse gassene ut i [[Ytre rom|rommet]].{{Sfn|Sheppard|2005|s=518–525}} Sammensetningen av jordens atmosfære er annerledes enn hos de andre planetene fordi de ulike [[liv]]sprosessene på planeten har introdusert fritt molekylært [[oksygen]].{{Sfn|Zeilik|1998|s=67}}

Planetatmosfærer påvirkes av ulike [[Solinnstråling|innstrålinger]] eller indre energi som fører til dannelse av dynamiske [[Vær (meteorologi)|værsystemer]] slik som [[orkan]]er (på jorden), [[sandstorm]]er som dekker hele planeten (på Mars) og [[Antisyklonsk storm|antisykloner]] på Jupiter ([[den store røde flekken]]) og [[Neptuns mørke flekker|hull i atmosfæren]] (på Neptun).{{Sfn|Harvey|2006}} Minst én eksoplanet, [[HD 189733 b]], har blitt hevdet å ha et slikt værsystem – lignende den store røde flekken, men dobbelt så stort.{{Sfn|Knutson|2007|s=183–186}}

«Hot Jupiter»-planeter mister atmosfæren ut i rommet på grunn av nærheten til og strålingen fra moderstjernene omtrent på samme måte som halene til kometer.{{Sfn|Weaver|Villard|2007}}{{Sfn|Ballester|2007|s=511}} Store varasjoner mellom temperaturene på dag- og nattsidene kan produsere supersoniske vinder.{{Sfn|Harrington|2006|s=623–626}} Dag- og nattsiden på HD&nbsp;189733&nbsp;b har tilsynelatende svært like temperaturer, og indikerer at atmosfæren effektivt fordeler stjernens energi rundt planeten.{{Sfn|Knutson|2007|s=183–186}}

==== Magnetosfære ====
{{Utdypende|Magnetosfære}}
[[Fil:Structure_of_the_magnetosphere-en.svg|thumb|Skjema over [[jordens magnetfelt]]]]
Mange planeter har iboende [[magnetisk moment|magnetiske momenter]] som gir opphav til magnetosfærer. Et magnetfelt indikerer at planeten fremdeles er geologisk aktiv, hvor strømmer av [[Elektrisk konduktivitet|elektrisk konduktive]] materialer i det indre genererer magnetfeltene. Disse feltene endrer vekselvirkningen mellom planeten og [[solvind]]en betydelig. En magnetisert planet danner et hulrom i solvinden rundt seg selv ([[magnetosfære]]) som solvinden ikke kan trenge inn i. Magnetosfæren kan være mye større enn selve planeten. I motsetning har ikke-magnetiserte planeter bare en liten magnetosfære som kommer av vekselvirkningen mellom [[ionosfæren]] og solvinden, og denne kan ikke effektivt beskytte planeten.{{Sfn|Kivelson|2007|s=519}}

Av de åtte planetene i solsystemet er det bare Venus og Mars som mangler magnetfelt.{{Sfn|Kivelson|2007|s=519}} I tillegg har [[Jupiters måner|jupitermånen]] [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]] et magnetfelt. Av de magnetiserte planetene er magnetfeltet til Merkur det svakeste. Det er så vidt i stand til å avlede solvinden. Ganymedes magnetfelt er mange ganger større, og Jupiters er det største i solsystemet (så sterkt at det er en alvorlig helserisiko for fremtidige bemannede ekspedisjoner til månene). Magnetfeltene til de andre kjempeplanetene har omtrent tilsvarende styrke som [[jordens magnetfelt]], men det magnetiske momentet er betydelig større. Magnetfeltet til Uranus og Neptun heller sterkt relativt til rotasjonsaksen og er fordrevet fra sentrum av planeten.{{Sfn|Kivelson|2007|s=519}}

I 2004 observerte astronomer på Hawaii en eksoplanet rundt stjernen [[HD 179949]] som tilsynelatende forårsaket en solflekk på overflaten til moderstjernen. De mente at planetens magnetosfære overførte energi til stjernens overflate og økte temperaturen på {{Formatnum:7760}}&nbsp;°C med ytterligere 400&nbsp;°C.{{Sfn|Gefter|2004}}

=== Sekundæregenskaper ===
{{Utdypende|Baneresonans|naturlig satellitt|planetarisk ring}}
[[Fil:Extrasolar Moon.jpg|thumb|left|Kunstners fremstilling av en beboelig måne rundt planeten [[HD 28185 b]], som kretser omkring stjernen [[HD 28185]].]]
[[Fil:Saturn HST 2004-03-22.jpg|thumb|[[Saturn]] og dens [[Saturns ringer|ringer]].]]
[[Fil:16 Cygni B b.png|thumb|Kunstners fremstilling av et tenkt ringsystem rundt [[16 Cygni Bb]], som roterer omkring stjernen [[16 Cygni B]].]]
Flere planeter eller dvergplaneter i solsystemet – slik som [[Neptun (planet)|Neptun]] og [[Pluto]] – har omløpsperioder som er i [[baneresonans|resonans]] med hverandre eller med mindre legemer (dette er også vanlig i satellittsystemer). Alle unntatt [[Merkur]] og [[Venus]] har naturlige satellitter («måner»). Jorden har én, Mars har to, og [[gasskjempe]]ne har en rekke komplekse månesystemer. Mange av gasskjempenes måner ligner terrestriske planeter og dvergplaneter, og noen har blitt studert med tanke på mulig liv (spesielt [[Europa (måne)|Europa]]).{{Sfn|Grasset|2000|s=617–636}}{{Sfn|Fortes|2000|s=444–452}}{{Sfn|Jones|2001}}

De fire gasskjempene er omgitt av planetariske ringer av ulik størrelse og kompleksitet. Ringene er primært sammensatt av støv og partikkelmaterie, men kan inneholde små månelignende gjenstander hvis gravitasjon er med på å forme og vedlikeholde ringene. Ringene antas å være et resultat av naturlige satellitter som kom under moderplanetens [[Roche-grensen|Rochegrense]] og ble revet i stykker av [[tidevannskrefter]].{{Sfn|Molnar|1996|s=77–115}}{{Sfn|Thérèse|2004|s=388–390}}

Den [[rød dverg|røde dvergen]] [[Gliese 876]] er omgitt av de fire kjente eksoplanetene [[Gliese 876 b]],<ref name="Marcy1998">{{Cite journal| title=A Planetary Companion to a Nearby M4 Dwarf, Gliese 876 | url=http://iopscience.iop.org/1538-4357/505/2/L147/fulltext | last1=Marcy | first1=Geoffrey W. | last2=Butler | first2=R. Paul | last3=Vogt | first3=Steven S. | last4=Fischer | first4=Debra | last5=Lissauer | first5=Jack J. | display-authors=1 | journal=The Astrophysical Journal Letters | volume=505 | issue=2 | pages=L147–L149 | year=1998 | bibcode=1998ApJ...505L.147M | doi=10.1086/311623 | arxiv=astro-ph/9807307 }}</ref> [[Gliese 876 c]],<ref name="Marcy2001">{{Cite journal| title=A Pair of Resonant Planets Orbiting GJ 876 | url=http://iopscience.iop.org/0004-637X/556/1/296/fulltext | last1=Marcy | first1=Geoffrey W. | last2=Butler | first2=R. Paul | last3=Fischer | first3=Debra | last4=Vogt | first4=Steven S. | last5=Lissauer | first5=Jack J. | last6=Rivera | first6=Eugenio J. | display-authors=1 | journal=The Astrophysical Journal | volume=556 | issue=1 | pages=296–301 | year=2001 | bibcode=2001ApJ...556..296M | doi=10.1086/321552 }}</ref> [[Gliese 876 d]]<ref name="Rivera2005">{{Cite journal| title=A ~7.5 M<sub>🜨</sub> Planet Orbiting the Nearby Star, GJ 876 | url=http://iopscience.iop.org/0004-637X/634/1/625/fulltext | last1=Rivera | first1=Eugenio J. | last2=Lissauer | first2=Jack J. | last3=Butler | first3=R. Paul | last4=Marcy | first4=Geoffrey W. | last5=Vogt | first5=Steven S. | last6=Fischer | first6=Debra A. | last7=Brown | first7=Timothy M. | last8=Laughlin | first8=Gregory | last9=Henry | first9=Gregory W. | display-authors=1 | journal=The Astrophysical Journal | volume=634 | issue=1 | pages=625–640 | year=2005 | bibcode=2005ApJ...634..625R | doi=10.1086/491669 | arxiv=astro-ph/0510508 }}</ref> og [[Gliese 876 e]]. Planetene e, b og c har en 1:2:4 [[baneresonans|Laplace-resonans]], som ellers bare er kjent i solsystemet.<ref name="Rivera2010" /> I planetsystemet rundt stjernen [[Kepler-11]], ca 2000 lysår unna, har planetene [[Kepler-11b]] og [[Kepler-11c]] en 5:4 baneresonans.<ref name="Lissauer2011">{{Cite journal|title=A closely packed system of low-mass, low-density planets transiting Kepler-11|journal=Nature|date=2011-02-02|first=Jack L.|last=Lissauer|coauthors=et al.|volume=470|page=53|doi= 10.1038/nature09760|url=http://arxiv.org/ftp/arxiv/papers/1102/1102.0291.pdf|accessdate=2011-03-25|bibcode = 2011Natur.470...53L|issue=7332|arxiv = 1102.0291 }}</ref>

Ingen måner ([[eksomåne]]r) er ennå med sikkerhet bekreftet rundt eksoplaneter, men det finnes kandidater. Stjernen [[1SWASP J140747.93-394542.6]] i konstellasjonen [[Kentauren]] har en planet med en mulig måne.<ref>Science Daily: [http://www.sciencedaily.com/releases/2012/01/120109115830.htm Saturn-Like Ring System Eclipses Sun-Like Star], 12. januar 2012</ref> Eksoplaneten [[WASP-12b]] har også en kandidat til en måne omkring seg.<ref>[http://www.ria.ru/science/20120206/558647431.html Российские астрономы впервые открыли луну возле экзопланеты], 6. februar 2012</ref>

Planetære ringer er vanskelig å observere rundt eksoplaneter, selv om temaet har inspirert mange kunstnere. Planeten rundt 1SWASP J140747.93-394542.6, nevnt ovenfor, er en mulig kandidat til en planet med ringer.<ref name="Discovery">[http://news.discovery.com/space/saturn-on-steroids-exoplanet-discovered-120111.htm « 'Saturn on Steroids' Exoplanet Discovered? »] {{Wayback|url=http://news.discovery.com/space/saturn-on-steroids-exoplanet-discovered-120111.htm |date=20160311130554 }}, 12. januar 2012.</ref>  Den [[sub-brun dverg|sub-brune dvergen]] [[Cha 110913-773444]], som har blitt beskrevet som en [[interstellar planet]], antas å være omgitt av en liten [[protoplanetarisk skive]].{{Sfn|Luhman|2005|s=L93}}
{{Clear|left}}

== Fotnoter ==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha">
<ref name="Akkresjon" group="lower-alpha"> Kollisjon og elektrostatisk tiltrekking av nedkjølt mikroskopisk støv og ispartikler</ref>

<ref name="Ceres" group="lower-alpha">Klassifisert som en [[dvergplanet]] i 2006.</ref>

<ref name="Dvergplaneter" group="lower-alpha">[[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], [[Pluto]] (opprinnelig klassifisert som solsystemets niende planet) [[Makemake]], [[Haumea]] og [[Eris (dvergplanet)|Eris]]</ref>

<ref name="Iapetus" group="lower-alpha">Begge merket  ''nouvelles planètes'' («nye planeter») av Cassini i hans ''Découverte de deux nouvelles planetes autour de Saturne'' {{Harv|Cassini|1673|s=6–14}}</ref>

<ref name="Jorden" group="lower-alpha">Se artikkelen om [[jorden]] for absolutte verdier.</ref>

<ref name="Joviansk" group="lower-alpha">Joviansk er adjektivformen for [[Jupiter]].</ref>

<ref name="Jupiter" group="lower-alpha"> Jupiter har flest bekreftede måner ([[Jupiters måner|67]]) i solsystemet {{Harv|Sheppard, ''The Jupiter Satellite Page''}}</ref>

<ref name="Kepler" group="lower-alpha">Den første av Keplers tre lover om planetbevegelser. Kepler oppdaget lovene ved å analysere [[Tycho Brahe]]s astronomiske observasjoner. De to første ble publisert i ''[[Astronomia nova]]'' («Ny astronomi», 1609), mens den tredje ble publisert i ''[[Harmonices Mundi]]'' («Verdenenes harmoni», 1619).</ref>

<ref name="Makemake-Eris" group="lower-alpha"> Som Pluto – når nær [[perihelium]] mistenkes det å være en midlertidig atmosfære.</ref>

<ref name="Omløpstid" group="lower-alpha"> Målt relativt til jorden.</ref>

<ref name="Planetdefinisjon" group="lower-alpha">Denne [[planetdefinisjon]]en er hentet fra to separate erklæringer fra [[Den internasjonale astronomiske union]] (IAU); en formell definisjon godkjent av IAU i 2006, og en uformell definisjon opprettet av IAU i 2001/2003 for objekter utenfor [[solsystemet]]. Den offisielle definisjonen fra 2006 gjelder bare for solsystemet, mens definisjonen fra 2003 også gjelder for planeter rundt andre stjerner. Ekstrasolare planeter ble ansett for komplisert å løse ved IAU-konferansen i 2006.</ref>

<ref name="Pluto" group="lower-alpha">Ansett som en planet fra oppdagelsen i 1930 inntil den ble nedklassifisert til et [[transneptunsk objekt|transneptunsk]] dvergplanet i august 2006</ref>

<ref name="Referanseliste" group="lower-alpha">Se for eksempel listen av referanser for {{Harvnb|Butler, ''Catalog of Nearby Exoplanets''}}.</ref>

<ref name="Tethys-Dione" group="lower-alpha">Rhea, Tethys og Dione ble kalt «planeter» av Cassini i hans ''An Extract of the Journal Des Scavans....'' Begrepet «satellitt» hadde imidlertid allerede begynt å bli brukt for å skille slike legemer fra de rundt som de gikk i bane rundt («primærplaneter»).</ref>

<ref name="Tidslinje" group="lower-alpha">Se viktigste henvisninger i [[Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet#Referanser|tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet]].</ref>

<ref name="Titan" group="lower-alpha">Referert til av Huygens som en ''Planetes novus'' («ny planet») i hans ''Systema Saturnium''.</ref>
</references>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
=== Artikler ===

<!-- Alfabetisk etter forfatter -->
* {{Cite arXiv
 |last=Anderson|first=D.R.
 |title=WASP-17b: an ultra-low density planet in a probable retrograde orbit
 |eprint=0908.1553|class=astro-ph.EP|year=2009
 |language=engelsk|ref={{SfnRef|Anderson2009}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Bailes, M.; Bates, S.D.; Bhalerao, V.; Bhat, N.D.R.; Burgay, M.; Burke-Spolaor, S.; d'Amico, N.; Johnston, S.; Keith, M.J.
 |tittel=Transformation of a Star into a Planet in a Millisecond Pulsar Binary
 |publikasjon=Science
 |arxiv=1108.5201|bibcode=2011Sci...333.1717B
 |pmid=21868629|bind=333|nummer=6050
 |utgivelsesår=2011|doi=10.1126/science.1208890
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Bailes2011}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Ballester, Gilda E.Sing, David K.; Herbert, Floyd
 |tittel=The signature of hot hydrogen in the atmosphere of the extrasolar planet HD 209458b
 |publikasjon=Nature
 |bibcode=2007Natur.445..511B
 |pmid=17268463|bind=445|nummer=7127
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1038/nature05525
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Ballester2007}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Basri, Gibor
 |tittel=Observations of Brown Dwarfs
 |publikasjon=Annual Review of Astronomy and Astrophysics
 |bibcode=2000ARA&A..38..485B
 |bind=38|nummer=1
 |utgivelsesår=2000|doi=10.1146/annurev.astro.38.1.485
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Basri2000}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Basri, Gibor; Brown, Michael E.
 |tittel=Planetesimals To Brown Dwarfs: What is a Planet?
 |publikasjon=Ann. Rev. Earth Planet. Sci.
 |arxiv=astro-ph/0608417|bibcode=2006AREPS..34..193B
 |bind=34
 |utgivelsesår=2006|doi=10.1146/annurev.earth.34.031405.125058
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Basri2006}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Beaulieu, J.-P.D.; Bennett, P.; Fouqué P.; Williams A.;
 |tittel=Discovery of a Cool Planet of 5.5 Earth Masses Through Gravitational Microlensing
 |publikasjon=Nature
 |arxiv=astro-ph/0601563|bibcode=2006Natur.439..437B
 |pmid=16437108|bind=439|nummer=7075
 |doi=10.1038/nature04441
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Beaulieu2006}}
|dato=2006-01-26}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Belton, M.J.S.; Terrile R.J.
 |tittel=Uranus and Neptune
 |publikasjon=In its Uranus and Neptune pp. 327–347 (SEE N85-11927 02-91)
 |bibcode=1984urnp.nasa..327B
 |bind=2330|utgivelsesår=1984
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Belton1984}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=von Bloh et al.
 |tittel=The Habitability of Super-Earths in Gliese 581
 |publikasjon=Astronomy and Astrophysics
 |bibcode=2007A&A...476.1365V
 |bind=476|nummer=3
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1051/0004-6361:20077939
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Bloh2007}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Borucki, William Jet al
 |tittel=Kepler-22b: A 2.4 Earth-radius Planet in the Habitable Zone of a Sun-like Star
 |url=http://arxiv.org/ftp/arxiv/papers/1112/1112.1640.pdf
 |utgivelsesår=2011
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Borucki2011}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Boss, Alan P.; Basri, Gibor; Kumar, Shiv S.; Liebert, James; Martín, Eduardo L.; Reipurth, Bo; Zinnecker, Hans
 |tittel=Nomenclature: Brown Dwarfs, Gas Giant Planets, and ?
 |publikasjon=Brown Dwarfs
 |bibcode=2003IAUS..211..529B
 |bind=211|utgivelsesår=2003
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Boss2003}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Cassan, Arnaud; D. Kubas, J.-P. Beaulieu, M. Dominik, K. Horne, J. Greenhill, J. Wambsganss, J. Menzies, A. Williams, U. G. Jørgensen, A. Udalski, D. P. Bennett, M. D. Albrow, V. Batista, S. Brillant, J. A. R. Caldwell, A. Cole, Ch. Coutures, K. H. Cook, S. Dieters, D. Dominis Prester, J. Donatowicz, P. Fouqué, K. Hill, N. Kains et al.
 |tittel=One or more bound planets per Milky Way star from microlensing observations
 |publikasjon=Nature
 |url=http://www.nature.com/nature/journal/v481/n7380/full/nature10684.html
 |bibcode=2012Natur.481..167C
 |pmid=22237108|bind=481|nummer=7380
 |doi=10.1038/nature10684
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Cassan2012}}
|dato=12. januar 2012}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Close, Laird M.
 |tittel=The Wide Brown Dwarf Binary Oph 1622–2405 and Discovery of A Wide, Low Mass Binary in Ophiuchus (Oph 1623–2402): A New Class of Young Evaporating Wide Binaries?
 |publikasjon=Astrophysical Journal
 |arxiv=astro-ph/0608574|bibcode=2007ApJ...660.1492C
 |bind=660|nummer=2
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1086/513417
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Close2007}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Dutkevitch, Diane 
 |tittel=The Evolution of Dust in the Terrestrial Planet Region of Circumstellar Disks Around Young Stars 
 |url=http://www.astro.umass.edu/theses/dianne/thesis.html 
 |bibcode=1995PhDT..........D 
 |utgivelsesår=1995 
 |språk=engelsk 
 |ref={{SfnRef|Dutkevitch1995}} 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071125124958/http://www.astro.umass.edu/theses/dianne/thesis.html 
 |arkivdato=2007-11-25 
}}
* {{Cite arXiv
 |title=The Total Number of Giant Planets in Debris Disks with Central Clearings
 |date=2007-07-12
 |author=Faber, Peter; Quillen, Alice C.
 |eprint=0706.1684|class=astro-ph
 |language=engelsk|ref={{SfnRef|FaberQuillen2007}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Falk, Michael
 |tittel=Astronomical Names for the Days of the Week
 |publikasjon=Journal of the Royal Astronomical Society of Canada
 |bibcode=1999JRASC..93..122F
 |bind=93
 |utgivelsesår=1999|doi=10.1016/j.newast.2003.07.002
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Falk1999}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Fortes, A.D.
 |tittel=Exobiological implications of a possible ammonia-water ocean inside Titan
 |publikasjon=Icarus
 |bibcode=2000Icar..146..444F
 |bind=146|nummer=2
 |utgivelsesår=2000|doi=10.1006/icar.2000.6400
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Fortes2000}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Goldstein, R. M.; Carpenter, R. L.
 |tittel=Rotation of Venus: Period Estimated from Radar Measurements
 |publikasjon=Science
 |bibcode=1963Sci...139..910G
 |pmid=17743054|bind=139|nummer=3558
 |utgivelsesår=1963|doi=10.1126/science.139.3558.910
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Goldstein1963}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Goldstein, Bernard R.
 |tittel=Saving the phenomena: the background to Ptolemy's planetary theory
 |publikasjon=Journal for the History of Astronomy
 |bibcode=1997JHA....28....1G
 |bind=28|nummer=1
 |utgivelsesår=1997
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Goldstein1997}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Grasset, O.; Sotin C.; Deschamps F.
 |tittel=On the internal structure and dynamic of Titan
 |publikasjon=Planetary and Space Science
 |bibcode=2000P&SS...48..617G
 |bind=48|nummer=7–8
 |utgivelsesår=2000|doi=10.1016/S0032-0633(00)00039-8
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Grasset2000}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Hand, Eric
 |tittel=Kepler discovers first Earth-sized exoplanets
 |publikasjon=[[Nature]]
 |doi=10.1038/nature.2011.9688
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Hand2011}}
|dato=20. desember 2011}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Harrington, Jason; Hansen, Brad M.; Luszcz, Statia H.; Seager, Sara
 |tittel=The phase-dependent infrared brightness of the extrasolar planet Andromeda b
 |publikasjon=Science
 |arxiv=astro-ph/0610491|bibcode=2006Sci...314..623H
 |pmid=17038587|bind=314|nummer=5799
 |utgivelsesår=2006|doi=10.1126/science.1133904
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Harrington2006}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Hunten, D.M.; Shemansky, D.E.; Morgan T. H.
 |tittel=The Mercury atmosphere
 |publikasjon=Mercury
 |utgivelsesår=1988
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Hunten1988}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Ida, Shigeru; Nakagawa, Yoshitsugu; Nakazawa, Kiyoshi
 |tittel=The Earth's core formation due to the Rayleigh-Taylor instability
 |publikasjon=Icarus
 |bibcode=1987Icar...69..239I
 |bind=69|nummer=2
 |utgivelsesår=1987|doi=10.1016/0019-1035(87)90103-5
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Ida1987}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Inaba, S.; Ikoma, M.
 |tittel=Enhanced Collisional Growth of a Protoplanet that has an Atmosphere
 |publikasjon=Astronomy and Astrophysics
 |bibcode=2003A&A...410..711I
 |bind=410|nummer=2
 |utgivelsesår=2003|doi=10.1051/0004-6361:20031248
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Inaba2003}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Kasak, Enn; Veede, Raul
 |tittel=Understanding Planets in Ancient Mesopotamia (PDF)
 |publikasjon=Electronic Journal of Folklore|format=PDF
 |url=http://www.folklore.ee/Folklore/vol16/planets.pdf
 |bind=16
 |utgivelsesår=2001
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Kasak2001}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Kasting, James F.
 |tittel=Earth's early atmosphere
 |publikasjon=Science
 |bibcode=1993Sci...259..920K
 |pmid=11536547|bind=259|nummer=5097
 |utgivelsesår=1993|doi=10.1126/science.11536547
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Kasting1993}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Kenyon, Scott J.; Bromley, Benjamin C.
 |tittel=Terrestrial Planet Formation. I. The Transition from Oligarchic Growth to Chaotic Growth
 |publikasjon=Astronomical Journal
 |arxiv=astro-ph/0503568|bibcode=2006AJ....131.1837K
 |bind=131|nummer=3
 |utgivelsesår=2006|doi=10.1086/499807
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Kenyon2006}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Knutson, Heather A.; Charbonneau, David; Allen, Lori E.; Fortney, Jonathan J.
 |tittel=A map of the day-night contrast of the extrasolar planet HD 189733 b
 |publikasjon=Nature
 |bibcode=2007Natur.447..183K
 |pmid=17495920|bind=447|nummer=7141
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1038/nature05782
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Knutson2007}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Lambert, W. G.
 |tittel=Babylonian Planetary Omens. Part One. Enuma Anu Enlil, Tablet 63: The Venus Tablet of Ammisaduqa
 |publikasjon=Journal of the American Oriental Society
 |bind=107|nummer=1
 |utgivelsesår=1987|doi=10.2307/602955
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Labert1987}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Lecavelier des Etangs, A.; Vidal-Madjar, A.; McConnell, J. C.; Hébrard, G.
 |tittel=Atmospheric escape from hot Jupiters
 |publikasjon=Astronomy and Astrophysics
 |arxiv=astro-ph/0403369|bibcode=2004A&A...418L...1L
 |bind=418|nummer=1
 |utgivelsesår=2004|doi=10.1051/0004-6361:20040106
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Lecavelier}} des Etangs2004
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Lissauer, J.J.
 |tittel=Timescales for Planetary Accretion and the Structure of the Protoplanetary disk
 |publikasjon=Icarus
 |bibcode=1987Icar...69..249L
 |bind=69|nummer=2
 |utgivelsesår=1987|doi=10.1016/0019-1035(87)90104-7
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Lissauer1987}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Lissauer, Jack J.
 |tittel=Planet formation
 |publikasjon=Annual review of astronomy and astrophysics
 |bibcode=1993ARA&A..31..129L
 |bind=(A94-12726 02–90)|nummer=1
 |utgivelsesår=1993|doi=10.1146/annurev.aa.31.090193.001021
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Lissauer1993}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Luhman, K. L.; Adame, Lucía; D'Alessio, Paola; Calvet, Nuria
 |tittel=Discovery of a Planetary-Mass Brown Dwarf with a Circumstellar Disk
 |publikasjon=Astrophysical Journal
 |arxiv=astro-ph/0511807|bibcode=2005ApJ...635L..93L
 |bind=635|nummer=1
 |utgivelsesår=2005|doi=10.1086/498868
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Luhman2005}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Luhman, K.L.; Allers, K.N.; Jaffe, D.T.; Cushing, M.C.; Williams; K.A.; Slesnick, C.L.; Vacca, W.D.
 |tittel=Ophiuchus 1622–2405: Not a Planetary-Mass Binary
 |publikasjon=The Astrophysical Journal
 |arxiv=astro-ph/0701242|bibcode=2007ApJ...659.1629L
 |bind=659|nummer=2
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1086/512539
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Luhman2007}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Luu, Jane X.Jewitt, David C.
 |tittel=The Kuiper Belt
 |publikasjon=Scientific American
 |bind=274|nummer=5
 |utgivelsesår=1996|doi=10.1038/scientificamerican0596-46
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Luu1996}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Lyttleton, Raymond A.
 |tittel=On the possible results of an encounter of Pluto with the Neptunian system
 |publikasjon=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society
 |bibcode=1936MNRAS..97..108L
 |bind=97
 |utgivelsesår=1936
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Lyttleton1936}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Matsuyama, I.; Johnstone, D.; Murray, N.
 |tittel=Halting Planet Migration by Photoevaporation from the Central Source
 |publikasjon=The Astrophysical Journal
 |arxiv=astro-ph/0302042|bibcode=2003astro.ph..2042M
 |bind=585|nummer=2
 |utgivelsesår=2005|doi=10.1086/374406
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Matsuyama2005}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Mayor, Michel; Queloz, Didier
 |tittel=A Jupiter-mass companion to a solar-type star
 |publikasjon=Nature
 |bibcode=1995Natur.378..355M
 |bind=378|nummer=6356
 |utgivelsesår=1995|doi=10.1038/378355a0
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Mayor1995}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Molnar, L. A.; Dunn, D. E.
 |tittel=On the Formation of Planetary Rings
 |publikasjon=Bulletin of the American Astronomical Society
 |bibcode=1996DPS....28.1815M
 |bind=28
 |utgivelsesår=1996
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Molnar1996}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Moorhead, Althea V.; Adams, Fred C.
 |tittel=Eccentricity evolution of giant planet orbits due to circumstellar disk torques
 |publikasjon=Icarus
 |arxiv=0708.0335|bibcode=2008Icar..193..475M
 |bind=193|nummer=2
 |utgivelsesår=2008|doi=10.1016/j.icarus.2007.07.009
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Moorhead2008}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Neugebauer, Otto E.
 |tittel=The History of Ancient Astronomy Problems and Methods
 |publikasjon=Journal of Near Eastern Studies
 |bind=4|nummer=1
 |utgivelsesår=1945|doi=10.1086/370729
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Neugebauer1945}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Podolak, M.; Weizman, A.; Marley, M., 
 |tittel=Comparative models of Uranus and Neptune
 |publikasjon=Planetary and Space Science
 |bibcode=1995P&SS...43.1517P
 |bind=43|nummer=12
 |utgivelsesår=1995|doi=10.1016/0032-0633(95)00061-5
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Podolak1885}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Sally P. Ragep
 |tittel=Ibn Sīnā: Abū ʿAlī al‐Ḥusayn ibn ʿAbdallāh ibn Sīnā
 |publikasjon=Encyclopedia of Astronomy and Astrophysics
 |bibcode=2000eaa..bookE3736.
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1888/0333750888/3736
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Ragep2007}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Ramasubramanian, K.
 |tittel=Model of planetary motion in the works of Kerala astronomers
 |publikasjon=Bulletin of the Astronomical Society of India
 |bibcode=1998BASI...26...11R
 |bind=26
 |utgivelsesår=1998
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Ramasubramanian1998}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Richardson, L. Jeremy; Deming, Drake; Horning, Karen; Seager, Sara; Harrington, Joseph
 |tittel=A spectrum of an extrasolar planet
 |publikasjon=Nature
 |arxiv=astro-ph/0702507|bibcode=2007Natur.445..892R
 |pmid=17314975|bind=445|nummer=7130
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1038/nature05636
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Richardson2007}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Sachs, A.
 |tittel=Babylonian Observational Astronomy
 |publikasjon=Philosophical Transactions of the Royal Society of London
 |bibcode=1974RSPTA.276...43S
 |bind=276|nummer=1257
 |doi=10.1098/rsta.1974.0008
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Sachs1974}}
|dato=2. mai 1974}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Saumon, D.; Hubbard, W. B.; Burrows, A.; Guillot, T.; Lunine, J. I.; Chabrier, G.
 |tittel=A Theory of Extrasolar Giant Planets
 |publikasjon=Astrophysical Journal
 |arxiv=astro-ph/9510046|bibcode=1996ApJ...460..993S
 |bind=460
 |utgivelsesår=1996|doi=10.1086/177027
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Saumon1996}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Sheppard, Scott S.Jewitt, David; Kleyna, Jan
 |tittel=An Ultradeep Survey for Irregular Satellites of Uranus: Limits to Completeness
 |publikasjon=The Astronomical Journal
 |arxiv=astro-ph/0410059|bibcode=2005AJ....129..518S
 |bind=129|nummer=1
 |utgivelsesår=2005|doi=10.1086/426329
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Sheppard2005}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Soter, Steven
 |tittel=What is a Planet
 |publikasjon=Astronomical Journal
 |arxiv=astro-ph/0608359|bibcode=2006AJ....132.2513S
 |bind=132|nummer=6
 |utgivelsesår=2006|doi=10.1086/508861
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Soter2006}}
}}
* {{Cite arXiv
 |eprint=1008.5150
 |author1=Spiegel|author2=Burrows|author3=Milsom
 |title=The Deuterium-Burning Mass Limit for Brown Dwarfs and Giant Planets
 |class=astro-ph.EP|year=2010
 |language=engelsk|ref={{SfnRef|SpiegelBurrowsMilsom2010}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Trujillo, Chadwick A.; Brown, Michael E.
 |tittel=A Correlation between Inclination and Color in the Classical Kuiper Belt
 |publikasjon=Astrophysical Journal
 |arxiv=astro-ph/0201040|bibcode=2002ApJ...566L.125T
 |bind=566|nummer=2
 |utgivelsesår=2002|doi=10.1086/339437
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Trujillo2002}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Wetherill, G. W.
 |tittel=Formation of the Terrestrial Planets
 |publikasjon=Annual Review of Astronomy and Astrophysics
 |bibcode=1980ARA&A..18...77W
 |bind=18|nummer=1
 |utgivelsesår=1980|doi=10.1146/annurev.aa.18.090180.000453
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Wetherill1980}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Whipple, Fred
 |tittel=The History of the Solar System
 |publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America
 |bibcode=1964PNAS...52..565W
 |pmid=16591209|bind=52|nummer=2
 |utgivelsesår=1964|doi=10.1073/pnas.52.2.565
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Whipple1964}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Winn, Joshua N.; Holman, Matthew J.
 |tittel=Obliquity Tides on Hot Jupiters
 |publikasjon=The Astrophysical Journal
 |arxiv=astro-ph/0506468|bibcode=2005ApJ...628L.159W
 |bind=628|nummer=2
 |utgivelsesår=2005|doi=10.1086/432834
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Winn2005}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Wolszczan, A.; Frail, D. A.
 |tittel=A planetary system around the millisecond pulsar PSR1257+12
 |publikasjon=Nature
 |bibcode=1992Natur.355..145W
 |bind=355|nummer=6356
 |utgivelsesår=1992|doi=10.1038/355145a0
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Wolszczan1992}}
}}
* {{Cite arXiv
 |eprint=1012.5676
 |author1=Wright, Jason T.|author2=Fakhouri, Onsi
 |author3=Marcy|author4=Han, Eunkyu
 |author5=Feng, Ying|author6=Johnson, John Asher
 |author7=Howard|author8=Fischer
 |author9=Valenti
 |title=The Exoplanet Orbit Database
 |class=astro-ph.SR
 |year=2010|language=engelsk|ref={{SfnRef|WrightFakhouriMarcyHan2010}}
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Zarka, Philippe; Treumann, Rudolf A.; Ryabov, Boris P.; Ryabov, Vladimir B.
 |tittel=Magnetically-Driven Planetary Radio Emissions and Application to Extrasolar Planets
 |publikasjon=Astrophysics & Space Science
 |bibcode=2001Ap&SS.277..293Z
 |bind=277|nummer=1/2
 |utgivelsesår=2001|doi=10.1023/A:1012221527425
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Zarka2001}}
}}

=== Bøker ===

* {{Kilde bok
 |forfatter=Borgia, Michael P.
 |utgivelsesår=2006
 |tittel=The Outer Worlds; Uranus, Neptune, Pluto, and Beyond
 |forlag=Springer New York|redaktør=
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Borgia2006}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Burnet, John
 |utgivelsesår=1950
 |tittel=Greek philosophy: Thales to Plato
 |forlag=Macmillan and Co.|redaktør=
 |isbn=978-1-4067-6601-1
 |url=http://books.google.com/?id=7yUAmmqHHEgC&pg=PR4
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Burnet1950}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Cameron, Alan
 |utgivelsesår=2005
 |tittel=Greek Mythography in the Roman World
 |forlag=Oxford University Press|redaktør=
 |isbn=0-19-517121-7
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Cameron2005}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=[[Giovanni Cassini|Cassini, Giovanni]]
 |utgivelsesår=1673
 |tittel=Decouverte de deux Nouvelles Planetes autour de Saturne
 |forlag=Sabastien Mabre-Craniusy|redaktør=
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Cassini1673}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Cochrane, Ev
 |utgivelsesår=1997
 |tittel=Martian Metamorphoses: The Planet Mars in Ancient Myth and Tradition
 |forlag=Aeon Press|redaktør=
 |isbn=0-9656229-0-8
 |url=http://books.google.com/?id=jz3eqRGuM0wC&pg=PP9&dq=ares+nergal+planet+pestilence
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Cochrane1997}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Croswell, K.
 |utgivelsesår=1997
 |tittel=Planet Quest: The Epic Discovery of Alien Solar Systems
 |forlag=The Free Press|redaktør=
 |isbn=978-0-684-83252-4
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Croswell1997}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Dvorak, R.; Kurths, J.; Freistetter, F.
 |utgivelsesår=2005|utgivelsessted=New York
 |tittel=Chaos And Stability in Planetary Systems
 |forlag=Springer|redaktør=
 |isbn=3-540-28208-4
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Dvorak2005}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Elkins-Tanton, Linda T.
 |utgivelsesår=2006|utgivelsessted=New York
 |tittel=Jupiter and Saturn
 |forlag=Chelsea House|redaktør=
 |isbn=0-8160-5196-8
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Elkins}}-Tanton2006
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Evans, James
 |utgivelsesår=1998
 |tittel=The History and Practice of Ancient Astronomy
 |forlag=[[Oxford University Press]]|redaktør=
 |isbn=978-0-19-509539-5
 |url=http://books.google.com/?id=nS51_7qbEWsC&pg=PA17
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Evans1998}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Holden, James Herschel
 |utgivelsesår=1996
 |tittel=A History of Horoscopic Astrology
 |forlag=AFA|redaktør=
 |isbn=978-0-86690-463-6
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Holden1996}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Hunger, Hermann
 |utgivelsesår=1992
 |tittel=Astrological reports to Assyrian kings
 |forlag=Helsinki University Press|redaktør=
 |isbn=951-570-130-9
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Hunger1992}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Kivelson, Margaret GallandBagenal, Fran
 |utgivelsesår=2007
 |tittel=Encyclopedia of the Solar System
 |forlag=Academic Press|redaktør=Lucyann Mcfadden, Paul Weissman, Torrence Johnson
 |isbn=978-0-12-088589-3
 |kapittel=Planetary Magnetospheres
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Kivelson2007}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Kuhn, Thomas S.
 |utgivelsesår=1957
 |tittel=The Copernican Revolution
 |forlag=Harvard University Press|redaktør=
 |isbn=0-674-17103-9
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Kuhn1957}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Liddell, H.G.; Scott, R.
 |utgivelsesår=1940|utgivelsessted=Oxford
 |tittel=A Greek–English Lexicon
 |forlag=Clarendon Press|redaktør=
 |utgave=9
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Liddell–Scott1940}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=[[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]]; Toomer, G.J.
 |utgivelsesår=1998
 |tittel=Ptolemy's Almagest
 |forlag=[[Princeton University Press]]|redaktør=
 |isbn=978-0-691-00260-6
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Ptolemaios1998}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Ansari, S.M. Razaullah
 |utgivelsesår=2002
 |tittel=History of oriental astronomy: proceedings of the joint discussion-17 at the 23rd General Assembly of the International Astronomical Union, organised by the Commission 41 (History of Astronomy), held in Kyoto, August 25–26, 1997
 |forlag=Springer|redaktør=
 |isbn=1-4020-0657-8
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Razaullah}} Ansari2002
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Rochberg, Francesca
 |utgivelsesår=2000
 |tittel=Civilizations of the Ancient Near East
 |redaktør=Jack Sasson
 |kapittel=Astronomy and Calendars in Ancient Mesopotamia
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Rochberg2000}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Tatum, J. B.
 |utgivelsesår=2007
 |tittel=Celestial Mechanics
 |forlag=Eget nettsted|redaktør=
 |url=http://astrowww.phys.uvic.ca/~tatum/celmechs/celm17.pdf
 |kapittel=17. Visual binary stars
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Tatum2007}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Thérèse, Encrenaz
 |utgivelsesår=2004
 |tittel=The Solar System
 |forlag=Springer|redaktør=
 |isbn=3-540-00241-3|utgave=3
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Th}}érèse2004
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Ronan, Colin
 |utgivelsesår=1996|utgivelsessted=New York
 |tittel=Astronomy in China, Korea and Japan
 |forlag=St. Martin's Press|redaktør=Walker, C.
 |utgave=Walker
 |kapittel=Astronomy Before the Telescope
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Ronan1996}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Sarma, K.V.
 |utgivelsesår=1997
 |tittel=Encyclopaedia of the History of Science, Technology, and Medicine in Non-Western Cultures
 |forlag=Kluwer Academic Publishers|redaktør=Selin, Helaine
 |isbn=0-7923-4066-3
 |kapittel=Astronomy in India
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Sarma1997}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Young, 
 |utgivelsesår=1902
 |tittel=Manual of Astronomy: A Text Book
 |forlag=Ginn & company
 |isbn=1143408616
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Young1902}} first=Charles Augustus
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Zeilik, Michael A.; Gregory, Stephan A.
 |utgivelsesår=1998
 |tittel=Introductory Astronomy & Astrophysics
 |forlag=Saunders College Publishing|redaktør=
 |isbn=0-03-006228-4|utgave=4th
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Zeilik1998}}
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Zerubavel, Eviatar
 |utgivelsesår=1989
 |tittel=The Seven Day Circle: The History and Meaning of the Week
 |forlag=University of Chicago Press|redaktør=
 |isbn=0-226-98165-7
 |url=http://books.google.com/?id=aGahKeojIUoC&pg=PA14
 |språk=engelsk|ref={{SfnRef|Zerubavel1989}}
}}

=== Nettsider ===

* {{Kilde www
 |forfatter      = Aguilar, David; Pulliam, Christine
 |utgivelsesdato = 2004-01-06
 |url            = http://www.cfa.harvard.edu/news/archive/pr0404.html
 |tittel         = Lifeless Suns Dominated The Early Universe
 |utgiver        = Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6Dxs3xNC7?url=http://www.cfa.harvard.edu/news/archive/pr0404.html
 |arkivdato      = 2013-01-26
 |besøksdato    = 2012-05-28
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|AguilarPulliam2004}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |url            = http://www.astrobio.net/index.php?option=com_news&task=detail&id=3105
 |utgiver        = AstroBiology Magazine
 |tittel         = Exoplanets Exposed to the Core
 |utgivelsesdato = 2009-04-25
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/66oSteDzQ?url=http://www.astrobio.net/index.php?option=com_news
 |arkivdato      = 2012-04-10
 |besøksdato    = 2013-04-18
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|AstroBiology Magazine, .27.27Exoplanets Exposed to the Core.27.27}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |url            = http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/5282440.stm
 |utgiver        = BBC News
 |tittel         = Pluto loses status as a planet
 |utgivelsesdato = 2006-08-24
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6DxwBGxqQ?url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/5282440.stm
 |arkivdato      = 2013-01-26
 |besøksdato    = 2012-06-09
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|BBC News, .27.27Pluto loses status as a planet.27.27}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |url            = http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/6589157.stm
 |tittel         = New 'super-Earth' found in space
 |utgivelsesdato = 2007-04-25
 |utgiver        = BBC News
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6Dxz3so4U?url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/6589157.stm
 |arkivdato      = 2013-01-26
 |besøksdato    = 2012-06-24
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|BBC News, .27.27New .27super-Earth.27 found in space.27.27}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |url            = http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/8446125.stm
 |tittel         = Super-Earth 'began as gas giant'
 |utgivelsesdato = 2010-01-10
 |utgiver        = BBC News
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6Fybk792o?url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/8446125.stm
 |arkivdato      = 2013-04-18
 |besøksdato    = 2013-04-18
 |ref            = {{SfnRef|BBC News, .27.27Super-Earth .27began as giant.27.27.27}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |url            = http://www.space.com/scienceastronomy/planet_photo_040910.html
 |tittel         = Likely First Photo of Planet Beyond the Solar System
 |forfatter      = Britt, Robert Roy
 |verk           = Space.com
 |utgivelsesdato = 2004-09-10
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/68uUtwCRE?url=http://www.space.com/scienceastronomy/planet_photo_040910.html
 |arkivdato      = 2012-07-04
 |besøksdato    = 2012-06-28
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Britt2004}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |forfatter      = Britt, Robert Roy
 |utgivelsesdato = 2006-08-24
 |tittel         = Pluto Demoted: No Longer a Planet in Highly Controversial Definition
 |verk           = Space.com
 |url            = http://www.space.com/scienceastronomy/060824_planet_definition.html
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/68uV7ZSY1?url=http://www.space.com/scienceastronomy/060824_planet_definition.html
 |arkivdato      = 2012-07-04
 |besøksdato    = 2012-06-09
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Britt, .27.27Pluto Demoted.27.27}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |utgivelsesdato = 2006-08-31
 |forfatter      = Britt, Robert Roy
 |tittel         = Pluto: Down But Maybe Not Out
 |verk           = Space.com
 |url            = http://www.space.com/scienceastronomy/060831_planet_definition.html
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/68uV8rVRy?url=http://www.space.com/scienceastronomy/060831_planet_definition.html
 |arkivdato      = 2012-07-04
 |besøksdato    = 2012-06-09
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Britt, .27.27Pluto.27.27}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |url            = http://www.gps.caltech.edu/%7Embrown/dps.html
 |tittel         = Astronomer Mike Brown
 |utgiver        = Gps.caltech.edu
 |utgivelsesdato = 2012-07-27
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6DxuMPVp2?url=http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/dps.html
 |arkivdato      = 2013-01-26
 |besøksdato    = 2012-05-28
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Brown2012}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |tittel        = The Dwarf Planets
 |url           = http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/dwarfplanets/
 |forfatter     = [[Mike Brown|Brown, Michael E.]]
 |verk          = California Institute of Technology
 |utgivelsesår = 2006
 |arkiv_url     = https://www.webcitation.org/5wRXb7z9k?url=http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/dwarfplanets/
 |arkivdato     = 2011-02-12
 |besøksdato   = 2012-07-01
 |språk        = en
 |ref           = {{SfnRef|Brown2006}}
 |url-status   = død
}}
* {{Kilde www
 |forfatter     = Butler, R.P.
 |utgivelsesår = 2006
 |url           = http://exoplanets.org/
 |tittel        = Catalog of Nearby Exoplanets
 |utgiver       = University of California and the Carnegie Institution
 |arkiv_url     = https://www.webcitation.org/68uV4Jfeu?url=http://exoplanets.org/
 |arkivdato     = 2012-07-04
 |besøksdato   = 2012-06-09
 |språk        = en
 |ref           = {{SfnRef|Butler, .27.27Catalog of Nearby Exoplanets.27.27}}
 |url-status   = død
}}
* {{Kilde www
 |url=http://www.spitzer.caltech.edu/Media/happenings/20051129/ 
 |tittel=A Planet with Planets? Spitzer Finds Cosmic Oddball 
 |forfatter=Clavin, Whitney 
 |utgivelsesdato=2005-11-09 
 |verk=Spitzer Space Telescope Newsroom 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070711171654/http://www.spitzer.caltech.edu/Media/happenings/20051129/ 
 |arkivdato=2007-07-11 
 |besøksdato=2012-06-26 
 |språk=en 
 |ref={{SfnRef|Clavin2005}} 
 |url-status=død 
}}
* {{Kilde www
 |url         = http://www.spacetoday.org/DeepSpace/Stars/Planets/PlanetFindingMissions.html
 |tittel      = Future American and European Planet Finding Missions
 |utgiver     = Space Today Online
 |forfatter   = Curtis, Anthony R.
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/6Dy5Ei1SW?url=http://www.spacetoday.org/DeepSpace/Stars/Planets/PlanetFindingMissions.html
 |arkivdato   = 2013-01-26
 |besøksdato = 2012-06-24
 |språk      = en
 |ref         = {{SfnRef|Curtis}}
 |url-status = død
}}
* {{Kilde www
 |tittel=The Drake Equation Revisited 
 |utgiver=Astrobiology Magazine 
 |utgivelsesdato=2003-09-29 
 |url=http://www.astrobio.net/index.php?option=com_retrospection&task=detail&id=610 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110628180502/http://www.astrobio.net/index.php?option=com_retrospection&task=detail&id=610 
 |arkivdato=2011-06-28 
 |besøksdato=2012-06-24 
 |språk=en 
 |ref={{SfnRef|Drake2003}} 
 |forfatter=Drake, Frank 
 |url-status=død 
}}
* {{Kilde www
 |url         = http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=exoplanet-catalogue
 |tittel      = How One Astronomer Became the Unofficial Exoplanet Record-Keeper
 |verk        = [[Scientific American]]
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/6DxyKt8kF?url=http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=exoplanet-catalogue
 |arkivdato   = 2013-01-26
 |besøksdato = 2012-07-01
 |språk      = en
 |ref         = {{SfnRef|.27.27Scientific American.27.27}}
 |url-status = død
}}
* {{Kilde www
 |utgiver=[[European Southern Observatory]]
 |utgivelsesdato=2004-08-25
 |tittel=Fourteen Times the Earth
 |url=http://www.eso.org/public/news/eso0427/
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130203201249/http://www.eso.org/public/news/eso0427/
 |arkivdato=2013-02-03
 |besøksdato=2013-04-21
 |språk=en
 |ref={{SfnRef|eso0427}}
 |url-status=unfit
 }}
* {{Kilde www
 |url         = http://eclipse.gsfc.nasa.gov/transit/catalog/VenusCatalog.html
 |forfatter   = Espenak, Fred
 |utgiver     = NASA/GSFC
 |tittel      = Six millenium catalog of Venus transits: 2000 BCE to 4000 CE
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/669rnq4ZT?url=http://eclipse.gsfc.nasa.gov/transit/catalog/VenusCatalog.html
 |arkivdato   = 2012-03-14
 |besøksdato = 2012-05-27
 |språk      = en
 |ref         = {{SfnRef|Espenak}}
 |url-status = død
}}
* {{Kilde www
 |tittel      = Gliese 581 d
 |verk        = The Extrasolar Planets Encyclopedia
 |url         = http://exoplanet.eu/star.php?st=Gl+581
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/68uUsn7yC?url=http://exoplanet.eu/star.php?st=Gl%20581
 |arkivdato   = 2012-07-04
 |besøksdato = 2012-06-24
 |språk      = en
 |ref         = {{SfnRef|.27.27Extrasolar Planets Encyclopedia.27.27}}
 |url-status = død
}}
* {{Kilde www
 |tittel         = Magnetic planet
 |forfatter      = Gefter, Amanda
 |verk           = Astronomy
 |utgivelsesdato = 2004-01-17
 |url            = http://www.astronomy.com/asy/default.aspx?c=a&id=2090
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/68uUzWerg?url=http://www.astronomy.com/asy/default.aspx?c=a
 |arkivdato      = 2012-07-04
 |besøksdato    = 2012-07-01
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Gefter2004}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |forfatter=Green, D.W.E. 
 |utgiver=Central Bureau for Astronomical Telegrams, International Astronomical Union 
 |utgivelsesdato=2006-09-13 
 |tittel=(134340) Pluto, (136199) Eris, and (136199) Eris I (Dysnomia) 
 |url=http://www.cbat.eps.harvard.edu/iauc/08700/08747.html 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080624225029/http://www.cfa.harvard.edu/iau/special/08747.pdf 
 |arkivdato=2008-06-24 
 |besøksdato=2012-06-09 
 |språk=en 
 |ref={{SfnRef|Green2006}} 
 |url-status=død 
}}
* {{Kilde www
 |forfatter      = Harper, Douglas
 |utgivelsesdato = 2001-09-01
 |url            = http://www.etymonline.com/index.php?term=earth
 |tittel         = Earth
 |verk           = Online Etymology Dictionary
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/617En1oOe?url=http://www.etymonline.com/index.php?term=earth
 |arkivdato      = 2011-08-22
 |besøksdato    = 2012-06-12
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Harper, .27.27Earth.27.27}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |forfatter      = Harper, Douglas
 |utgivelsesdato = 2001-09-01
 |url            = http://www.etymonline.com/index.php?term=terrain
 |tittel         = Terrain
 |verk           = Online Etymology Dictionary
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/68uV3q4vQ?url=http://www.etymonline.com/index.php?term=terrain
 |arkivdato      = 2012-07-04
 |besøksdato    = 2012-06-12
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Harper, .27.27Terrain.27.27}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |forfatter      = Harvey, Samantha
 |utgivelsesdato = 2006-05-01
 |url            = http://solarsystem.nasa.gov/scitech/display.cfm?ST_ID=725
 |tittel         = Weather, Weather, Everywhere?
 |utgiver        = [[NASA]]
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/5mq2XiLDj?url=http://solarsystem.nasa.gov/scitech/display.cfm?ST_ID=725
 |arkivdato      = 2010-01-17
 |besøksdato    = 2012-06-30
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Harvey2006}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |forfatter=Hilton, James L. 
 |tittel=When did the asteroids become minor planets? 
 |verk=U.S. Naval Observatory 
 |url=http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/minorplanets.php 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080324182332/http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/minorplanets.php 
 |arkivdato=2008-03-24 
 |besøksdato=2012-05-28 
 |språk=en 
 |ref={{SfnRef|Hilton}} 
 |url-status=død 
}}
* {{Kilde www
 |forfatter=Hilton, James L. 
 |utgivelsesdato=2001-09-17 
 |url=http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/minorplanets.php 
 |tittel=When Did the Asteroids Become Minor Planets? 
 |utgiver=U. S. Naval Observatory 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070921162818/http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/minorplanets.php 
 |arkivdato=2007-09-21 
 |besøksdato=2012-05-27 
 |språk=en 
 |ref={{SfnRef|Hilton2001}} 
 |url-status=død 
}}
* {{Kilde www
 |tittel        = IAU General Assembly: Definition of Planet debate
 |url           = http://astro2006.meta.mediastream.cz/Astro2006-060822-01.asx
 |utgivelsesår = 2006
 |format        = .wmv
 |utgiver       = MediaStream.cz
 |arkiv_url     = https://www.webcitation.org/6Dy2xKvYc?url=http://astro2006.meta.mediastream.cz/Astro2006-060822-01.asx
 |arkivdato     = 2013-01-26
 |besøksdato   = 2012-05-28
 |språk        = en
 |ref           = {{SfnRef|IAU, General Assembly}}
 |url-status   = død
}}
* {{Kilde www
 |tittel        = IAU 2006 General Assembly: Result of the IAU Resolution votes
 |url           = http://www.iau.org/public_press/news/detail/iau0603/
 |utgiver       = [[Den internasjonale astronomiske union]]
 |utgivelsesår = 2006
 |arkiv_url     = https://www.webcitation.org/5msMTolDi?url=http://www.iau.org/public_press/news/detail/iau0603/
 |arkivdato     = 2010-01-18
 |besøksdato   = 2012-05-21
 |språk        = en
 |ref           = {{SfnRef|IAU, .27.27Result of the IAU Resolution votes.27.27}}
 |url-status   = død
}}
* {{Kilde www
 |utgivelsesår = 2001
 |tittel        = Working Group on Extrasolar Planets (WGESP) of the International Astronomical Union
 |utgiver       = [[Den internasjonale astronomiske union]]
 |url           = http://www.dtm.ciw.edu/boss/definition.html
 |arkiv_url     = https://www.webcitation.org/68uUrFa98?url=http://www.dtm.ciw.edu/boss/definition.html
 |arkivdato     = 2012-07-04
 |besøksdato   = 2012-05-21
 |språk        = en
 |ref           = {{SfnRef|IAU, .27.27Working Group.27.27}}
 |url-status   = død
}}
* {{Kilde www
 |forfatter=Johnson, Michele
 |tittel=NASA Discovers First Earth-size Planets Beyond Our Solar System
 |url=http://www.nasa.gov/mission_pages/kepler/news/kepler-20-system.html
 |utgiver=[[NASA]]
 |utgivelsesdato=2011-12-20
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120510185921/http://www.nasa.gov/mission_pages/kepler/news/kepler-20-system.html
 |arkivdato=2012-05-10
 |besøksdato=2012-05-21
 |språk=en
 |ref={{SfnRef|Johnson2011}}
 |url-status=unfit
 }}
* {{Kilde www
 |forfatter      = Jones, Nicola
 |utgivelsesdato = 2001-12-11
 |verk           = New Scientist Print Edition
 |url            = http://www.newscientist.com/article.ns?id=dn1647
 |tittel         = Bacterial explanation for Europa's rosy glow
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6Dy2NB3WR?url=http://www.newscientist.com/article/dn1647
 |arkivdato      = 2013-01-26
 |besøksdato    = 2012-06-28
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Jones2001}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |forfatter      = Kennedy, Barbara
 |tittel         = Scientists reveal smallest extra-solar planet yet found
 |utgiver        = SpaceFlight Now
 |utgivelsesdato = 2005-02-11
 |url            = http://www.spaceflightnow.com/news/n0502/11planet/
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6Dy2aH5k9?url=http://www.spaceflightnow.com/news/n0502/11planet/
 |arkivdato      = 2013-01-26
 |besøksdato    = 2012-05-28
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Kennedy2005}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |url         = http://www.merriam-webster.com/dictionary/planet
 |tittel      = Definition of planet
 |utgiver     = Merriam-Webster OnLine
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/66XExJcq9?url=http://www.merriam-webster.com/dictionary/planet
 |arkivdato   = 2012-03-29
 |besøksdato = 2012-05-22
 |språk      = en
 |ref         = {{SfnRef|Merriam-Webster}}
 |url-status = død
}}
* {{Kilde www
 |forfatter      = Moskowitz, Clara
 |tittel         = Scientist who found '10th planet' discusses downgrading of Pluto
 |utgiver        = Stanford news
 |utgivelsesdato = 2006-10-18
 |url            = http://news-service.stanford.edu/news/2006/october18/mbrown-101806.html
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6Dy37RlN0?url=http://news.stanford.edu/news/2006/october18/mbrown-101806.html
 |arkivdato      = 2013-01-26
 |besøksdato    = 2012-06-09
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Moskowitz2006}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |utgiver        = [[NASA]]
 |tittel         = Kepler: A Search For Habitable Planets – Kepler-20e
 |url            = http://kepler.nasa.gov/Mission/discoveries/kepler20e/
 |utgivelsesdato = 2011-12-20
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6DxnN7dw8?url=http://kepler.nasa.gov/Mission/discoveries/kepler20e/
 |arkivdato      = 2013-01-26
 |besøksdato    = 2012-05-21
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|NASA, .27.27Kepler20e.27.27}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |utgiver        = [[NASA]]
 |tittel         = Kepler: A Search For Habitable Planets – Kepler-20f
 |url            = http://kepler.nasa.gov/Mission/discoveries/kepler20f/
 |utgivelsesdato = 2011-12-20
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6DxnQUw8P?url=http://kepler.nasa.gov/Mission/discoveries/kepler20f/
 |arkivdato      = 2013-01-26
 |besøksdato    = 2012-05-21
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|NASA, .27.27Kepler20f.27.27}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |tittel        = NASA'S Kepler Mission Discovers Its First Rocky Planet
 |utgiver       = NASA
 |utgivelsesår = 2011
 |url           = http://www.nasa.gov/topics/universe/features/rocky_planet.html
 |arkiv_url     = https://www.webcitation.org/693sPvtNI?url=http://www.nasa.gov/topics/universe/features/rocky_planet.html
 |arkivdato     = 2012-07-10
 |besøksdato   = 2012-06-23
 |språk        = en
 |ref           = {{SfnRef|NASA, .27.27Kepler Mission.27.27}}
 |url-status   = død
}}
* {{Kilde www
 |forfatter   = O'Connor, J.J; Robertson, E.F.
 |url         = http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/Biographies/Aryabhata_I.html
 |tittel      = Aryabhata the Elder
 |utgiver     = ''MacTutor History of Mathematics archive'', [[University of St Andrews]]
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/6Dxq5ms1u?url=http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/Biographies/Aryabhata_I.html
 |arkivdato   = 2013-01-26
 |besøksdato = 2012-06-16
 |språk      = en
 |ref         = {{SfnRef|O.27ConnorRobertson2000}}
 |url-status = død
}}
* {{Kilde www
 |forfatter      = Overbye, Dennis
 |tittel         = Two Earth-Size Planets Are Discovered
 |url            = http://www.nytimes.com/2011/12/21/science/space/nasas-kepler-spacecraft-discovers-2-earth-size-planets.html
 |utgiver        = [[The New York Times]]
 |utgivelsesdato = 2011-12-20
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6DxnWghEN?url=http://www.nytimes.com/2011/12/21/science/space/nasas-kepler-spacecraft-discovers-2-earth-size-planets.html?_r=0
 |arkivdato      = 2013-01-26
 |besøksdato    = 2012-05-21
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Overbye2011}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |url=http://www.oed.com/
 |tittel=Oxford English Dictionary
 |utgivelsesår=2007|besøksdato=2012-05-22
 |språk=en|ref={{SfnRef|.27.27Oxford English Dictionary.27.27}}
 |kommentar=Krever innlogging (abonnement)
}}
* {{Kilde www
 |forfatter      = Rincon, Paul
 |url            = http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/4795755.stm
 |tittel         = Planets plan boosts tally 12
 |utgiver        = BBC
 |utgivelsesdato = 2006-08-16
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6Dy3t92g9?url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4795755.stm
 |arkivdato      = 2013-01-26
 |besøksdato    = 2012-06-09
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Rincon, .27.27Planets plan boosts tally 12.27.27}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |utgiver        = BBC News
 |url            = http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/5283956.stm
 |tittel         = Pluto vote 'hijacked' in revolt
 |forfatter      = Rincon, Paul
 |utgivelsesdato = 2006-08-25
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6Dy44izX5?url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/5283956.stm
 |arkivdato      = 2013-01-26
 |besøksdato    = 2012-06-09
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Rincon, .27.27Pluto vote .27hijacked.27 in revolt.27.27}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |forfatter     = Ross, Kelley L.
 |utgivelsesår = 2005
 |tittel        = The Days of the Week
 |url           = http://www.friesian.com/week.htm
 |utgiver       = The Friesian School
 |arkiv_url     = https://www.webcitation.org/68uV2C4Sz?url=http://www.friesian.com/week.htm
 |arkivdato     = 2012-07-04
 |besøksdato   = 2012-06-12
 |språk        = en
 |ref           = {{SfnRef|Ross2005}}
 |url-status   = død
}}
* {{Kilde www
 |forfatter      = Santos, Nuno; Bouchy, François; Vauclair, Sylvie; Queloz, Didier; Mayor, Michel
 |tittel         = Fourteen Times the Earth
 |utgiver        = European Southern Observatory
 |utgivelsesdato = 2004-08-25
 |url            = http://www.eso.org/public/news/eso0427/
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6Dy4DC6ZW?url=http://www.eso.org/public/news/eso0427/
 |arkivdato      = 2013-01-26
 |besøksdato    = 2012-05-28
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|SantosBouchyVauclairQueloz2004}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |tittel         = Interactive Extra-solar Planets Catalog
 |verk           = [[Extrasolar Planets Encyclopaedia]]
 |url            = http://exoplanet.eu/catalog.php
 |forfatter      = Schneider, Jean
 |utgivelsesdato = 2011-09-10
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/65IpZZPDT?url=http://exoplanet.eu/catalog.php
 |arkivdato      = 2012-02-08
 |besøksdato    = 2014-02-12
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Schneider2011}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |tittel        = Small Planet Discovered Orbiting Small Star
 |verk          = ScienceDaily
 |utgivelsesår = 2008
 |url           = http://www.sciencedaily.com/releases/2008/06/080602131105.htm
 |arkiv_url     = https://www.webcitation.org/68uUsDuqv?url=http://www.sciencedaily.com/releases/2008/06/080602131105.htm
 |arkivdato     = 2012-07-04
 |besøksdato   = 2012-06-23
 |språk        = en
 |ref           = {{SfnRef|.27.27Science News.27.27}}
 |url-status   = død
}}
* {{Kilde www
 |tittel=The Jupiter Satellite Page (Now Also The Giant Planet Satellite and Moon Page) 
 |utgiver=Carnegie Institution for Science 
 |forfatter=[[Scott S. Sheppard|Sheppard, Scott S.]] 
 |url=http://www.dtm.ciw.edu/users/sheppard/satellites/ 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120716180625/http://www.dtm.ciw.edu/users/sheppard/satellites/ 
 |arkivdato=2012-07-16 
 |besøksdato=2012-05-28 
 |språk=en 
 |ref={{SfnRef|Sheppard, .27.27The Jupiter Satellite Page.27.27}} 
 |url-status=død 
}}
* {{Kilde www
 |tittel        = The Planet Hygea
 |verk          = spaceweather.com
 |utgivelsesår = 1849
 |url           = http://spaceweather.com/swpod2006/13sep06/Pollock1.jpg
 |arkiv_url     = https://www.webcitation.org/68uV9HmX4?url=http://spaceweather.com/swpod2006/13sep06/Pollock1.jpg
 |arkivdato     = 2012-07-04
 |besøksdato   = 2012-05-28
 |språk        = en
 |ref           = {{SfnRef|Spaceweather, .27.27The Planet Hygea.27.27}}
 |url-status   = død
}}
* {{Kilde www
 |url            = http://www.spacedaily.com/news/outerplanets-04b.html
 |tittel         = Gravity Rules: The Nature and Meaning of Planethood
 |forfatter      = Stern, S. Alan
 |utgivelsesdato = 2004-03-22
 |utgiver        = SpaceDaily
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6Dy4yJLnq?url=http://www.spacedaily.com/news/outerplanets-04b.html
 |arkivdato      = 2013-01-26
 |besøksdato    = 2012-06-09
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Stern2004}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |tittel      = Planet tables
 |url         = http://www.astronomynotes.com/tables/tablesb.htm
 |forfatter   = Strobel, Nick
 |utgiver     = astronomynotes.
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/68uUx7E2Z?url=http://www.astronomynotes.com/tables/tablesb.htm
 |arkivdato   = 2012-07-04
 |besøksdato = 2012-06-30
 |språk      = en
 |ref         = {{SfnRef|Strobel}}
 |url-status = død
}}
* {{Kilde www
 |url=http://www.spitzer.caltech.edu/news/251-ssc2007-04-NASA-s-Spitzer-First-To-Crack-Open-Light-of-Faraway-Worlds 
 |tittel=NASA's Spitzer First To Crack Open Light of Faraway Worlds 
 |utgivelsesdato=2007-02-21 
 |forfatter=Tabatha, Thompson; Calvin, Whitney 
 |utgiver=Jet Propulsion Laboratory, California Institute of Technology 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071015221757/http://www.spitzer.caltech.edu/Media/releases/ssc2007-04/release.shtml 
 |arkivdato=2007-10-15 
 |besøksdato=2012-06-24 
 |språk=en 
 |ref={{SfnRef|TabathaCalvin2007}} 
 |url-status=død 
}}
* {{Kilde www
 |tittel         = Planets – Kuiper Belt Objects
 |verk           = The Astrophysics Spectator
 |utgivelsesdato = 2004-12-15
 |url            = http://www.astrophysicsspectator.com/topics/planets/KuiperBelt.html
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/68uUuNoWi?url=http://www.astrophysicsspectator.com/topics/planets/KuiperBelt.html
 |arkivdato      = 2012-07-04
 |besøksdato    = 2012-06-30
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|.27.27The Astrophysics Spectator.27.27}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |tittel      = Planetary Interiors
 |verk        = Department of Physics, University of Oregon
 |url         = http://abyss.uoregon.edu/~js/ast121/lectures/lec16.html
 |arkiv_url   = https://www.webcitation.org/68uV0h6mg?url=http://abyss.uoregon.edu/~js/ast121/lectures/lec16.html
 |arkivdato   = 2012-07-04
 |besøksdato = 2012-07-01
 |språk      = en
 |ref         = {{SfnRef|University of Oregon}}
 |url-status = død
}}
* {{Kilde www
 |forfatter     = Van Helden, Al
 |utgivelsesår = 1995
 |url           = http://galileo.rice.edu/sci/theories/copernican_system.html
 |tittel        = Copernican System
 |utgiver       = The Galileo Project
 |arkiv_url     = https://www.webcitation.org/68uV3CIg1?url=http://galileo.rice.edu/sci/theories/copernican_system.html
 |arkivdato     = 2012-07-04
 |besøksdato   = 2012-05-27
 |språk        = en
 |ref           = {{SfnRef|Van Helden1995}}
 |url-status   = død
}}
* {{Kilde www
 |url            = http://news.discovery.com/space/should-large-moons-be-called-satellite-planets.html#post-a-comment
 |tittel         = Should Large Moons Be Called 'Satellite Planets'?
 |utgiver        = News.discovery.com
 |utgivelsesdato = 2010-05-17
 |forfatter      = Vilard, Ray
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6Dy4V1DNZ?url=http://news.discovery.com/space/should-large-moons-be-called-satellite-planets.htm#post-a-comment
 |arkivdato      = 2013-01-26
 |besøksdato    = 2012-06-28
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|Vilard2010}}
 |url-status    = død 
}}
* {{Kilde www
 |forfatter      = Weaver, Donna; Villard, Ray
 |url            = http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2007/07/full/
 |tittel         = Hubble Probes Layer-cake Structure of Alien World's Atmosphere
 |utgiver        = Space Telescope Science Institute
 |utgivelsesdato = 2007-01-31
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/68uV076Ga?url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2007/07/full/
 |arkivdato      = 2012-07-04
 |besøksdato    = 2012-07-01
 |språk         = en
 |ref            = {{SfnRef|WeaverVillard2007}}
 |url-status    = død 
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Portal3|Astronomi}}
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.iau.org/ Den internasjonale astronomiske unions nettsted]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://photojournal.jpl.nasa.gov/ Photojournal NASA]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://planetquest.jpl.nasa.gov/ NASA Planet Quest – Exoplanet Exploration] {{Wayback|url=http://planetquest.jpl.nasa.gov/ |date=20110225110149 }}
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.co-intelligence.org/newsletter/comparisons.html Illustration comparing the sizes of the planets with each other, the Sun, and other stars]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} {{Cite web |url=http://www.iau.org/STATUS_OF_PLUTO.238.0.html |title=IAU Press Releases since 1999 "The status of Pluto: A Clarification" |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071214043704/http://www.iau.org/STATUS_OF_PLUTO.238.0.html |archivedate=2007-12-14 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-05-25 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060615200253/http://www.iau.org/STATUS_OF_PLUTO.238.0.html |arkivdato=2006-06-15 |url-status=død }} {{Wayback|url=http://www.iau.org/STATUS_OF_PLUTO.238.0.html |date=20071214043704 }}
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.boulder.swri.edu/~hal/planet_def.html "Regarding the criteria for planethood and proposed planetary classification schemes."] artikkel av Stern og Levinson
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.psrd.hawaii.edu/ ''Planetary Science Research Discoveries''] (utdanningsside med illustrerte artikler)

{{Solsystem}}
{{Astronomi}}
{{Universet}}
{{Portal|Astronomi}}

{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Planeter|*]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]