Redigerer Plan XVII

'''Plan XVII''' var navnet på slagplanen den franske generalstaben ga til den franske arméen i [[1913]], og som skulle følges dersom det brøt ut krig mellom [[Frankrike]] og [[Tyskland]]. Da Tyskland erklærte krig et år senere slo Frankrike tilbake med fem kamper som i ettertid har fått fellesnavnet «[[slaget om grensene]]»:

# [[Slaget ved Mulhouse]] – (8. – 10. august 1914)
# [[Slaget om Lorraine]] – (14. – 25. august 1914)
# [[Slaget om Ardennene]] – (21. – 23. august 1914)
# [[Slaget om Charleroi]] – (21. – 23. august 1914)
# [[Slaget ved Mons|Slaget om Mons]] – (23. – 24. august 1914)

Slagene bygget på prinsippet om ''élan'' («sprint», i betydningen rask, effektiv og slagkraftig handling). Den franske øverstkommanderende [[Joseph Joffre|general Joseph Joffre]] var en av hovedarkitektene bak Plan XVII.

==Bakgrunn==
[[Fil:Alsace-Lorraine in the German Reich (1871).svg|thumb|Et kart over [[Tysklands historie (1871–1918)|Det tyske keiserrike]] på begynnelsen av 1900-tallet viser [[Alsace-Lorraine]] som tysk territorium]]
Etter franskmennenes nederlag i [[den fransk-prøyssiske krig]] i 1870&ndash;71 måtte det franske militæret tilpasse seg en ny maktbalanse i Europa. Dannelsen av [[Tysklands historie (1871–1918)|Det tyske keiserrike]] på den andre siden av [[Rhinen]], kombinert med tapene av provinsene [[Alsace-Lorraine|Alsace og Lorraine]], ga Frankrike en kritisk utfordring.

I 1889 tok den franske generalstaben i bruk ''Plan XIV''. Frankrike var på dette tidspunktet mannskapsmessig underlegne, og denne planen bygget på en ren defensiv strategi langs den tysk-franske grensen. I tillegg til forskjellene i befolkningsvekst &ndash; Frankrike hadde ved århundreskiftet en stagnert befolkning på rundt 40 millioner, mot tyskernes voksende befolkning på rundt 50 millioner &ndash; hadde Frankrike også et problem med reserver og forsyninger. Krigen i 1870&ndash;71 hadde vist tyskernes evne til å utnytte jernbanenettverket sitt til utplassering av styrker, og også landets evne til å mobilisere og sende landets reservestyrker til fronten på kort varsel. Selv om den franske generalstaben raskt lærte seg å benytte landets jernbanenettverk slet de med å mobilisere reservestyrkene effektivt. Plan XIV regnet dermed ikke med disse styrkene.

I 1903 måtte Plan XIV vike for ''Plan XV''. Selv om dette fortsatt var en defensiv strategi tok denne planen med reservestyrkene, om enn bare i en underordnet rolle.

Den offensive strategien Frankrike benyttet seg av på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] under [[første verdenskrig]], kjent som ''Plan XVII'', ble opprinnelig tenkt ut av [[Ferdinand Foch]]. Planen brukte pur makt og en urokkelig tro på det franske ''élan'', eller «kamplyst». [[Joseph Joffre|General Joseph Joffre]] tok i bruk denne planen da han tok over som øverstkommanderende for de franske styrkene i [[1911]].

Etter [[den fransk-prøyssiske krig]] i 1870&ndash;71 mistet Frankrike provinsen [[Alsace-Lorraine]] til tyskerne. Dette fylte franskmennene med hevnlyst, og et av hovedmålene med Plan XVII var å ta tilbake disse. For å oppnå dette skulle fire franske arméer rykke frem på begge sider av [[Metz]] og [[Thionville]]. Dette etterlot bare én armé til å forsvare Nord-Frankrike, men franskmennene var overbeviste om at Tyskland ikke ville invadere gjennom [[Belgia]] da dette ville involvere [[Storbritannia]] i krigen. (I [[London-traktaten (1839)|London-traktaten]] fra 1839 hadde britene garantert belgisk nøytralitet.)

Uheldigvis for Frankrike betraktet tyskerne London-traktaten som bare en papirlapp (og regnet med at britene ville gjøre det også), og deres plan, [[Schlieffenplanen]], krevde et angrep gjennom Belgia og Nord-Frankrike for å omringe [[Paris]].

Da krigen brøt ut i 1914 endte gjennomføringen av Plan XVII i total fiasko. Det tyske forsvaret av Alsace-Lorraine viste seg å være mye bedre enn forventet. Innen et par uker var franskmennene tilbake til utgangsposisjonen sin, mens tyskerne rykket frem gjennom Belgia og Nord-Frankrike nesten uten å møte motstand og de truet nå Paris. Kun det faktum at tyskerne omdirigerte tropper til [[Østfronten (første verdenskrig)|østfronten]] og til et motangrep i Alsace-Lorraine (som ble slått tilbake av franskmennene) gjorde at franskmennene og britene (som hadde overholdt London-traktaten og erklær krig mot Tyskland da de gikk inn i Belgia) kunne stoppe tyskernes fremrykking i [[slaget ved Marne]].

== Eksterne lenker ==
* [http://www.firstworldwar.com/maps/warplans.htm First World War.com] Kart over de franske og tyske krigsplanene
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|første verdenskrig}}

[[Kategori:Vestfronten (første verdenskrig)|Plan 17]]
[[Kategori:Frankrikes historie|Plan 17]]