Redigerer
Plan- og bygningsloven
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks rettsakt | korttittel = Plan- og bygningsloven | langtittel = Lov om planlegging og byggesaksbehandling | bilde = The Norwegian planning system.jpg | bildetekst = Det norske plansystemet | type = [[Lov (jus)|Lov]] | virkeområde = [[Norge]] | myndighet = [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet|Kommunal- og moderniseringsdept.]] | vedtatt = | ikraft = [[1. juli]] [[2009]] (delvis) | opphevet = | formål = | nettside = [http://lovdata.no/lov/2008-06-27-71 lovdata.no] | fotnoter = }} '''Plan- og bygningsloven''' er sentral for all [[arealforvaltning]] og [[byggevirksomhet]] i Norge. [[Norges lover|Loven]] gjelder for hele landet og i sjøen til én [[nautisk mil]] utenfor [[grunnlinje]]ne. Dagens plan- og bygningslov ble vedtatt 27. juni 2008 som erstatning for den tidligere loven fra 1985. Sentrale deler av loven trådte i kraft 1. juli [[2010]]. Loven gjelder for planlegging av arealbruk og for [[byggesaksbehandling]]. * 100–metersbeltet (''«strandsonen»'') i plan- og bygningsloven er omtalt i § 1–8. «I 100–metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.»<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Virkemidler for bedre uterom i byboligprosjekter|publikasjon=NIBR-notat|doi=10.7577/nibr/notat/2008/111|url=http://dx.doi.org/10.7577/nibr/notat/2008/111|dato=2008|fornavn=Lene|etternavn=Schmidth|issn=0801-1702|besøksdato=2024-02-24}}</ref> * ''Innløsning'' i plan- og bygningsloven er omtalt i kapittel 15. § 15–1 omhandler grunneierens rett til å kreve innløsning ved kommuneplanens arealdel og § 15–2 grunneierens rett til å kreve innløsning ved reguleringsplan. * ''Tiltak'' i plan- og bygningsloven er omtalt i § 1-6. «Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf. § 20–1 første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner.» Enkelte tiltak krever [[ansvarsrett]]. ''Retningslinjer'' eller planretningslinjer i plan- og bygningsloven er omtalt i § 6–2 om statlige planretningslinjer, kapittel 8 om regional planlegging, i § 11–5 om kommuneplanens arealdel og § 12–7 om reguleringsplan. ==Lovens formål== Formålene er særlig å fremme [[bærekraftig utvikling]], samordne [[offentlig]]e oppgaver, sikre at byggetiltak blir i samsvar med [[lov]]givningen, og sikre at saksbehandlingen blir forsvarlig med bl.a. muligheter for [[Medvirkning_(plan-_og_bygningsloven)|medvirkning]]. Dessuten skal det tas hensyn til [[universell utforming]], barn og unges oppvekstvilkår og [[estetikk|estetisk]] utforming av omgivelsene. Plan- og bygningsloven gir rammer for [[arealplanlegging]] i det offentlige og det private, og på hva eiere kan sette i gang av bygging og andre [[tiltak]] på eiendommene sine. En rekke [[sektor]]lover kan også ha betydning, for eksempel [[veglova|veiloven]], [[forurensning]]sloven og [[naturvern]]loven. ==Lovens oppbygging== Plan- og bygningsloven har en første del med alminnelige bestemmelser, så en plandel og deretter en gjennomføringsdel, videre: en byggesaksdel, en del med håndhevings- og [[gebyr]]regler, samt en siste del med bestemmelser om ikrafttreden, overgangsregler og endringer i annet lovverk. Det er også gitt [[forskrift]]er til lovens deler og bestemmelser. Plandelen inneholder bestemmelser om [[statlig]], [[region]]al, [[fylkeskommune|fylkeskommunal]] og kommunal planlegging. Plandelen er underlagt [[Miljøverndepartementet]], mens byggesaksdelen i hovedsak er underlagt [[Kommunal- og regionaldepartementet]]. ==Planlegging== Lovens andre del er en ''Plandel'' og regulerer ulike sider av planlegging. Sentralt i loven står kravet om medvirkning. § 5–1 omtales som "medvirkningsparagrafen" og her fremgår det at «Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private.» {{Hovedartikkel|Medvirkning (plan- og bygningsloven)}} Kommunene er viktige ved den offentlige planleggingen av arealbruk. Det er der de fleste plansakene skal vedtas. Men et planleggingsansvar ligger også hos [[fylkesting]]ene som regionale planmyndigheter, og i departementet. Dessuten har private rett til å fremme planforslag gjennom [[detaljregulering]]. Kommunen må følge visse statlige planretningslinjer, planbestemmelser og arealplaner. Kommunen må også følge vedtatt regional planstrategi og regional plan. [[Kommunestyre]]t er øverste planmyndighet i vanlig kommunal planlegging. Dermed får vedtakene en [[politisk]] karakter. Kommunestyret kan likevel ikke gå utenfor det loven tillater, eller ut over vedtak fra høyere myndigheter. Kommunen kan selv opprette de utvalg som den finner nødvendig for å gjennomføre den kommunale planleggingen. Kommunen skal ha en samlet [[kommuneplan]] som omfatter [[samfunnsdelen]] med handlingsdel og [[arealdel]]. Samfunnsdelen er mer langsiktig for utviklingen i kommunen og skal legges til grunn for kommunens virksomhet. Handlingsdelen skal gi grunnlag for kommunens [[prioritering]] av [[ressurs]]er, oppgaver og tiltak. Arealdelen skal vise «sammenhengen mellom framtidig [[samfunn]]sutvikling og arealbruk», og ha bl.a. [[plankart]], bestemmelser og [[planbeskrivelse]]. Vedtatt arealdel i kommuneplan er bindende for nye tiltak. Arealdelen skal også vise [[arealformål]] slik disse er nærmere bestemt i loven. I arealdelen skal bl.a. inngå spesielle [[hensynssoner]] med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Hensynssoner kan være områder med slikt som spesielle sikrings-, støy- og [[risiko]]forhold, spesiell [[infrastruktur]], [[landbruk]], [[friluftsliv]], natur- og [[kultur]]miljø. Loven har et eget kapittel om [[reguleringsplan]]er, det vil si et arealplankart med bestemmelser for områder i kommunen. Både kommunen selv og private kan foreslå reguleringsplaner. Det er flere bestemmelser om saksbehandlingen for reguleringsplaner, så som [[høring]] og offentlig ettersyn. Reguleringsplaner blir fastsatt av kommunestyret eller annet kommunalt [[organ]] som det har [[Delegasjon|delegert]] denne myndigheten til. En reguleringsplan kan bare utarbeides av fagkyndige. De tidligere «bebyggelsesplanene» heter nå [[detaljregulering]] og kan foretas for å utfylle eller endre reguleringsplaner. Forslag til detaljregulering kan fremmes også av private, [[organisasjon]]er og andre myndigheter. For større tiltak skal det utarbeides [[konsekvensutredning]]er. Loven har flere bestemmelser om konsekvensutredninger. Det er et eget kapittel om slike utredninger for tiltak og planer etter annet lovverk. Det skal fastsettes en egen forskrift om konsekvensutredninger. ==Gjennomføring== Lovens tredje del er ''Gjennomføring'': [[Innløsning]], erstatning, ekspropriasjon, utbyggingsavtaler, ordninger for [[vei]], vann og [[avløp]] samt [[dispensasjon]]. [[Innløsning]] og [[erstatning]] dreier seg om grunneieres [[rettighet]]er når deres eiendommer blir båndlagt i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan. [[Ekspropriasjon]] er å erverve eiendomsrett ved å tvinge eieren med loven i hånd og mot erstatning. Det er klare [[restriksjon]]er i loven for når myndighetene kan gå til et slikt skritt. [[Utbyggingsavtale]]r kan inngås mellom kommune og [[grunneier]] eller [[utbygger]], når det er en utbygging der kommunen har planmyndighet, og det dreier seg om en kommunal arealplan. For å bli bindende for partene, kan slike avtaler bare inngås på visse vilkår og etter en fastsatt behandlingsmåte. En bebyggelse på en eiendom forutsetter normalt at vei, vann og avløp er i orden, men slike anlegg berører alltid flere eiendommer. Loven regulerer hvilke krav til anleggene som kommunen kan stille for å gi tillatelse til å bygge. Det er bestemmelser om hvordan forholdet skal være til andre eiendommer, og hvordan utbygger kan kreve [[refusjon]] av kostnadene fra andre som får nytte av anleggene. De private som ønsker å få unntak fra vedtatte planer og bestemmelser, må søke om [[dispensasjon]]. Loven setter strengere vilkår enn tidligere og den avskjærer kommunen fra å gi dispensasjoner som vesentlig setter til side hensynene bak den aktuelle lovbestemmelsen eller lovens formål. Dessuten må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Under sin vurdering av dispensasjonssøknader, skal kommunen særlig legge vekt på [[konsekvens]]er for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. ==Byggesaksdelen== Denne delen av loven starter med viktige bestemmelser om når det kreves søknad og tillatelse for å kunne få utføre bygg, anlegg og visse andre tiltak. Alle større tiltak krever [[byggesøknad]] og tiltakshaveren må da benytte fagfolk som kan få [[ansvarsrett]]. Loven har krav om ansvarsrett for å inngi søknaden, [[prosjekterende|prosjektere]], utføre og til dels for å [[kontroll]]ere arbeidene. Noen mindre tiltak kan tiltakshaveren søke selv uten at ansvarsrett er nødvendig, og ved visse begrensede og små tiltak krever loven ingen søknad eller tillatelse. Det er flere bestemmelser om ansvarsrett i byggesaker: særlig om hvordan fagfolk kan søke om ansvarsrett, hvilke faglige [[kvalifikasjon]]er de må ha, typer ansvarsrett, oppgavene for de ansvarlige, hvilken styring, systemer, [[rutine]]r og [[kvalitetssikring]] de må ha for arbeidet m.m. Som [[tiltak]] i lovens forstand er også tatt med opprettelse og endring av eiendommer og eiendomsgrenser. Disse skal bli registrert i [[matrikkelen]] og loven viser til [[lov om eigedomsregistrering]]. Tillatelse til slike tiltak krever søknad, men ikke ansvarsrett. Til byggesaksdelen av loven er knyttet [[Byggesaksforskriften]] av 2010 (vanligvis forkortet til: SAK eller SAK10). Den har mer [[spesifisert]]e regler om tiltak, søknader, saksbehandling, ansvarsrett, kontroll og tilsyn. Loven har en rekke bestemmelser om saksbehandlingen ved søknader og kommunens vurdering av søknader. Den har enkelte alternative framgangsmåter: særlig å ha en forhåndskonferanse med kommunen og andre berørte før søknad inngis, å dele opp søknaden for rammetillatelse og en eller flere igangsettingstillatelser, samt å søke om midlertidig brukstillatelse før ferdigattest. Loven har mange krav som må være oppfylt for at søknader om tiltak kan bli innvilget: bl.a. til [[Arealberegning av bygninger#Beregning av bruksareal (BRA) for bebyggelse på en tomt|byggetomt]], [[Arealberegning av bygninger#Forhold til reguleringsplaner|ubebygd areal]], [[arkitekt]]onisk utforming, [[visuell]]e kvaliteter, plassering, høyde og avstand til [[nabo]]er, [[helse, miljø og sikkerhet]], [[energi]]bruk, planløsning, [[innemiljø]] m.v. Det er også krav til [[teknisk]]e [[installasjon]]er og anlegg, [[Produkt (økonomi)|produkter]] som skal inngå i byggverk, [[avfall]]shåndtering, samt [[heis]], [[rulletrapp]] og lignende. Det er en rekke mer spesifiserte, tekniske krav til byggverk i [[Byggteknisk forskrift]] av 2010 (vanligvis forkortet til TEK eller TEK10). Der er det også fastsatt krav til bl.a. [[dokument]]asjon for oppfyllelse av tekniske krav, produkter, forvaltning, drift og vedlikehold. Videre regulerer forskriften grader av utnytting samt beregnings- og måleregler, sikring mot naturpåkjenninger, forhold til uteareal og ytre miljø. Også eksisterende byggverk kan bli berørt av plan- og bygningsloven. Slike bygg vil bli berørt når nye tiltak skal knyttes til dem. Men loven regulerer også tilfeller som når eksisterende byggverk og installasjoner kan medføre fare for [[skade]]r eller vesentlige ulemper. Da kan kommunen gi pålegg om sikring og istandsetting, eventuelt riving. ==Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser== Kommunene er pålagt å forfølge brudd på plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, tillatelser og andre vedtak. Hvordan denne håndhevingen skal skje, er bestemt i loven, bl.a. med forhåndsvarsel før kommunen gir pålegg, før den vedtar tvangs[[mulkt]] og utferdiger [[forelegg]]. Kommunen kan pålegge retting av ulovlige forhold, opphør av bruk og stansing av arbeid. Påleggene kan tvinges gjennom med tvangsmulkt og forelegg samt med å ilegge overtredelsesgebyr. I alvorlige tilfeller kan det være aktuelt med [[straff]] i form av [[bot|bøter]] og til og med [[fengsel]]. Lovens sluttbestemmelser inneholder bl.a. flere overgangsregler mellom den nåværende loven av 2008 og den tidligere plan- og bygningsloven av 1985. Ikrafttredelsen av dagens lov er noe gradvis: plandelen i kraft 1 juli 2009, byggesaksdelen i kraft 1 juli 2010 og noen særbestemmelser om ansvarlig kontrollerende foretak i kraft 1 juli 2011. == Historikk == I Norge startet planlovgivningen med [[Magnus Lagabøte]]s lov, vedtatt i [[1274]]. Etter [[union]]en med [[Sverige]] i 1814 ble det stor byggeaktivitet, med egne bygningslover for [[Christiania]], Bergen og [[Trondheim]] som skulle sikre mot [[Ildebrann|bybrann]]er, skape sikkerhet for at bygninger var solide (at de ikke ville rase sammen), sikre fremkommelighet, [[sanitær]]e forhold og estetikk. I 1845 kom en nasjonal lov som gjaldt for alle [[by]]er i hele landet.{{tr}} Denne loven ble kontinuerlig forandret, fram til det kom en ny lov i 1924. Først i 1965 ble det vedtatt en lov som også gjaldt i spredtbygde strøk. Denne loven påla kommunene å utarbeide generalplaner. Loven åpnet også for å [[Hensynssone bevaring|regulere kulturminner til bevaring]]. En mer omfattende lov kom i 1985. Den satt større fokus på planprosessen enn den tidligere loven. I nyere tid er det kommet flere beveggrunner for bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen. Her er bl.a. hensynet til bærekraftig utvikling, et effektivt [[transport]]system, tilgjengelighet for bevegelseshemmede (universell utforming) og utvidede krav til sikkerhet, helse og nærmiljø. Den nye loven i 2008 kom etter mange år med utredninger og andre forberedelser gjennom arbeid i flere lovutvalg. == Referanser == <references /> ==Litteratur== *Holth, F. og Winge, N (2017): Plan- og bygningsrett, kort fortalt. Universitetsforlaget. *Frode A. Innjord (red.): ''Plan- og bygningsloven med kommentarer'', to bind, Oslo 2010 *Kommunal- og arbeidsdepartementet, 1995: ''Bygningsloven 150 år – 1845-1995, lovens opprinnelse og utvikling'', Steinkjer *Odd Jarl Pedersen m.fl: Plan- og bygningsrett; to bind Oslo 2018 ==Eksterne lenker== * [http://www.lovdata.no/all/nl-20080627-071.html Lovteksten, Lovdata] * [http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/krd/tema-og-redaksjonelt-innhold/redaksjonelle-artikler/2008/de-viktigste-endringene.html?id=505347 De viktigste endringer i forhold til tidligere pbl, iflg Kommunal- og regionaldepartementet i 2008. Lest 12.04.2011] * [[Fakultet for landskap og samfunn|Fakultet for landskap og samfun, Norges miljø- og biovitenskapelig universitet]] * [http://www.ntnu.no/bp Institutt for byforming og planlegging, NTNU] * [http://www.planlegging.no Planlegging etter plan- og bygningsloven, Miljøverndepartementet] * [http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/planlegging/ Planlegging på miljøkommune.no] {{Wayback|url=http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/planlegging/ |date=20140327042904 }} * Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling. [http://www.lovdata.no/all/nl-20080627-071.html (plan- og bygningsloven) hos Lovdata]. * [http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2009/ny-versjon-lovkommentar-til-plandelen-i-.html?id=554282 Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven] i [ Veiledninger og brosjyrer, 01.06.2009]. Miljøverndepartementet. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Plan- og bygningsloven]] [[Kategori:Entreprise- og bygningsrett]] [[Kategori:Byplanlegging i Norge]] [[Kategori:Lover av 2008]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Hovedartikkel
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks rettsakt
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon