Redigerer Pius VIII

{{Infoboks pave|
navn= Pius VIII|
latin= Pius VIII|
bilde=Clemente Alberi – Ritratto di papa Pio VIII (c. 1830).jpg|
dåpsnavn= Francesco Saverio Castiglioni|
født= [[20. november]] [[1761]]|
fsted= [[Cingoli]], [[Italia]]|
død= [[30. november]] [[1830]]|
dsted= [[Roma]]|
valgt= [[31. mars]] [[1829]]|
innsatt= [[5. april]] [[1829]]|
salig= -|
hellig= -|
fest= -|
før= Leo XII|
etter= Gregor XVI}}
Pave '''Pius VIII''', opprinnelig ''' Francesco Saverio Maria Felice Castiglioni''' (født [[20. november]] [[1761]] i [[Cingoli]] i [[Kirkestaten]], død [[30. november]] [[1830]] i [[Roma]]) var pave fra [[31. mars]] [[1829]] til sin død vel ett år senere.<ref>{{Kilde www |url=http://www2.fiu.edu/~mirandas/bios1816.htm#Castiglioni |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-03-28 |arkiv-dato=2014-12-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141209095343/http://www2.fiu.edu/~mirandas/bios1816.htm#Castiglioni |url-status=yes }}</ref>

== Bakgrunn, tidlig karriere ==
Han ble født i [[Cingoli]] i [[Italia]] i en adelsfamilie fra [[Marche]]. Han var den tredje av grev Ottavio Castiglioni og grevinne Sanzia Ghislieris åtte barn. Han ble utdannet ved [[jesuittene]]s ''Collegio Campana'' i [[Osimo]] og tok deretter doktorgrad ''in utroque iure'' [[1785]] i [[Bologna]] (borgerlig og [[kanonisk rett]]).

== Biskop, Napoleons fange ==
I 1800 ble han [[biskop]] av [[Montalto]].  Da [[Frankrike|franskmenne]] okkuperte Italia nektet han å avlegge troskapsed til kongen av Italia [dvs. til [[Napoleon]]), og ble dermed arrestert sommeren [[1808]]. Franskmennene bragte ham først til [[Macerata]], deretter til [[Pavia]], [[Mantova]], [[Torino]] og så til Milano på nytt, og deretter til [[Frankrike]]. Etter Napoleons fall vendte han den [[16. juni]] tilbake til sitt bispedønmme Montalto. 
Etter dette hadde Castiglioni flere høye stillinger.

== Kardinal ==
Han ble kreert til kardinal av pave [[Pius VII]] under det store kardinalskonsistoriet den [[8. mars]] [[1816]]. Måneden etter ble han forflyttet til bispedømmet [[Cesena]]. I august [[1821]] ble han Pavestolens [[storpønitentiar]], og i november samme år prefekt for [[Indekskongregasjonen]].

Under [[konklavet 1823]] var han en kort stund en ledende kandidat, men det ble til at [[Leo XII|Annibale della Genga]] ble valgt og påtok seg paveverdighetene, til tross for svak helse. Man han spådde at han neppe kon til å leve jenge, og sa til kardinal Castiglioni at om ikke lenge ville nok han bli pave.

Pave Leo XII bekreftet ham som prefekt i Indekskongregasjonen, og denne oppgaven beholdt han helt til Leos død.

== Konklavet 1829 ==
Etter pave [[Leo XII]]s død ble han valgt til pave under [[konklavet 1829]], den [[31. mars]], og tok navnet Pius VIII. Både [[Frankrike]] og [[Østerrike]] var da opptatt av å fremme en kandidat av mild karakter, og Castiglione passet til beskrivelsen. Valget pågikk i hele fem uker. Kardinal [[Giuseppe Albani]] kronet ham den [[5. april]].

== Pontifikat ==
Som Pius VIII initierte han noen reformer relatert til pavestatene. Hans regjeringstid var kort, bare tyve måneder, men likevel begivenhetsrikt.

I april [[1829]] ble ''Catholic Emancipation Bill'' vedtatt i [[England]], og den gjorde det mulig for katolikker å velges til parlamentet og å inneha offentlige embeder.

Den [[25. mars]] [[1830]] offentliggjorde paven ''"Litteris altero abhinc"'', og i dette skrivet fastslo han at et ekteskap kun kunne velsignes i kirken dersom de foreskrevne løfter om barns katolske oppdragelse var avgitt. Under han etterfølger førte dette til konflikter med [[Preussen]].

De siste månedene av Pius VIIs pontifikat var urolige. Det var året den franske [[juli-revolusjonen]] brøt ut, og kongen måtte flykte. Revolusjonen hadde ringvirkninger i [[Belgia]] og [[Polen]], og forgreninger ble også avdekket til [[Roma]], der det ble avslørt en [[Carbonariene|Carbonari-losje]] med 26 medlemmer. Paven var da meget svekket, og døde, kort tid før det brøt ut åpen revolusjon også i Kirkestaten.

Pius VIII var mild og vennlig, og skattet for sin lærdom innen kirkerett, numismatikk og bibelfag. Han var dessuten svært samvittighetsfull; da han tiltrådte som pave bad han sine slektninger om å avgå fra de embeder de bekledte.

Som et resultat av at Pius VIII døde før to år var gått siden han ble pave, så gikk det rykter om at var blitt forgiftet. En hemmelig [[obduksjon]] ble utført, som ikke ble kjent før over 100 år senere, og denne viste skade på leveren som bekreftet ryktene om at han hadde blitt forgiftet.

== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:

* Kardinal [[Scipione Rebiba]]  (1504-1577) 
* Kardinal [[Giulio Antonio Santorio]]  (1532-1602) *bispeviet 1566
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540-1611) *1586
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]]  (1566-1622) *1604
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]]  (1595-1632) *1621
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595-1642) *1622
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595-1679) *1630
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (1623-1698) *1666
* [[Pave Benedikt XIII]] (1649-1730) *1675
* [[Pave Benedikt XIV]] (1675-1758) *1724
* Erkebiskop [[Enrico Enríquez]] (1701-1756) *1743
* Erkebiskop [[Manuel Quintano Bonifaz]] (1698-1774) *1749
* Kardinal [[Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda]] (1724-1777) *1761
* Kardinal [[Giuseppe Maria Doria Pamphilj]] (1751-1816) *1785
* Pave ''Pius VIII'' (1761-1830) *1800<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bcastig.html www.catholic-hierarchy.org castig], lest 20. november 2020</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://cardinals.fiu.edu/bios1816.htm#Castiglioni  Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church]

{{Pave|forgjenger=[[Leo XII]]|etterfølger=[[Gregor XVI]]}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pius 08}}
[[Kategori:Paver|Pius 08]]
[[Kategori:Linjen Rebiba|*]]
[[Kategori:Kanonister]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Macerata]]
[[Kategori:Fødsler i 1761]]
[[Kategori:Dødsfall i 1830]]