Redigerer Pipervika

: ''For dagens strøk i Oslo se [[Vika (Oslo)|Vika]]''
[[Fil:Vika Oslo map 1900.jpg|thumb|Pipervika omkring 1900]]
[[Fil:Fiskeskøyter i Pipervika OB.OH509.jpg|miniatyr|Mindre fartøy i Pipervika år 1919 {{Byline|Oscar Hvalbye (1864–1938)}}]]
{{Koord|59|54|40|N|10|43|59|E|vis=tittel}}
'''Pipervika''' i [[Oslo]], er i dag navnet på bukta i [[Indre Oslofjord]] fra [[Akershus festning]] på den ene siden og [[Aker Brygge]] på den andre. Tidligere var det også navnet på et slumstrøk som lå nord for selve bukta. Dette ble totalsanert på 1900-tallet grunnet de fattigslige forholdene, og ingenting av den opprinnelige bygningsmassen er igjen i dag. Navnet fikk området fordi [[brigade]]musikkens [[tambur]]er ([[trommeslager]]e) og [[piper]]e (fløytister) var bosatt her.<ref>[http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006042515514986659647 MIC Norsk musikkinformasjon] {{Wayback|url=http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006042515514986659647 |date=20061029120558 }}</ref> Da strøket eksisterte og holdt dette navnet, ble bukta skilt fra dette ved å bli kalt Piperviksbukta.

Den nye bebyggelsen på området fikk så strøksnavnet [[Vika (Oslo)|Vika]], og den fysiske bukta ble så bare kalt nettopp Pipervika.

I middelalderen ble den kalt Gyljandi. På annen halvdel av 1800-tallet var det friluftsliv i Pipervika: Det gikk folk på skøyter på isen om vinteren, og folk badet her om sommeren.

== Navnet ==
Mens strøket eksisterte og beholdt dette navnet, ble bukta skilt fra dette ved å bli kalt Piperviksbukta.  På Wegeners kart fra 1774 er navnet gjengitt som '''Pepperwiigen'''.<ref>http://www.renoslofjord.no/sfiles/4/96/1/file/RapportNSMPaddehavetogPipervika.pdf s. 5</ref>

Den nye bebyggelsen på området fikk strøksnavnet [[Vika (Oslo)|Vika]], og den fysiske bukta ble så bare kalt nettopp Pipervika. 
I [[vikingtiden]] ble området kalt '''Gyljandi''', som kanskje er [[norrønt]] for «[det] blåsende [stedet]».

== Historie ==
Vikingtidens Gyljandi gikk helt inn til Kjeld Stubs gate ved [[Kunstnerforbundet]]. [[Vannstand]]en i [[Oslofjorden]] må ha vært 5-6 meter høyere enn i dag. Da man gravde ut tomten for det nye [[Oslo rådhus]] i starten av 1930-årene, støtte arbeidsfolkene på et [[sverd]] fra 800-tallet.  Det lå en meter eller så under markoverflaten, på den eiendommen som den gangen het Bakkegata 9. Åtti år tidligere var et annet sverd blitt funnet på en naboeiendom. Sverdene så ut til å ha vært deponert i sjøen, og kan tenkes å ha vært [[offer|ofret]] til [[gud]]ene. 
<ref>http://arkeologi.blogspot.no/2007/02/fra-oslos-vikingtid_01.html</ref> I Bakkegata fant man også et gravfelt fra vikingtiden.<ref>Reidar Fønnebø: ''Oldtidsveger'' (s. 16), forlaget Orion, ISBN 82-458-0645-5</ref>

I annen halvdel av 1800-tallet var det friluftsliv i Pipervika: Det gikk folk på [[skøyter]] på isen om vinteren, og folk badet her om sommeren.

Tidligere lå det et [[Fiskevær|fiskeleie]] i området, og her kvittet en seg med [[avfall]]. På vestsiden av vika, på plassen Holmen, lå det et mindre [[teglverk]] på 1740-tallet. Flere fiskeplasser hørte under Holmen. På 1800-tallet fylte man gradvis igjen gruntvannsområdet der [[Vestbanen]] ligger nå. Da Aker brygge ble bygd på 1980-tallet, fant man flere [[kanon]]er under gravearbeidet, trolig fra [[skip]]. I 1815 lyktes [[Oslo Byes Vel]] i å etablere en vannledning til Pipervika.<ref>{{kilde www |url=http://www.oslobyesvel.no/om-oss/tidslinje/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-10-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141015023556/http://www.oslobyesvel.no/om-oss/tidslinje/ |arkivdato=2014-10-15 |archivedate=2014-10-15 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20141015023556/http://www.oslobyesvel.no/om-oss/tidslinje/ |dødlenke= }} 1815</ref>

Et svensk kart fra 1816 viser at gruntvannsområdet innenfor Holmen var nesten gjenfylt, mens Fehrs kart fra 1844 viser bare to [[favn]]ers dyp midt i vika, mens det var fem favners dyp ved den nåværende småbåthavnen nedenfor Akershus festning.<ref>http://www.renoslofjord.no/sfiles/4/96/1/file/RapportNSMPaddehavetogPipervika.pdf  s. 6</ref> En vintervei førte over isen til gårdene i strøket. [[Trafikk]]en var stor; [[vekter]]ne ved skipsråkene i [[Bjørvika]] rundt 1850 rapporterte passering av mellom 500 og 1 000 [[slede]]r i døgnet. 
<ref>http://www.renoslofjord.no/sfiles/4/96/1/file/RapportNSMPaddehavetogPipervika.pdf s. 4</ref> Rundt 1850 rapporterte en kaptein Finne også om godt fiske av [[hvitting]] og små[[makrell]] i Pipervika.<ref>http://www.renoslofjord.no/sfiles/4/96/1/file/RapportNSMPaddehavetogPipervika.pdf s. 10</ref> I 1854 flyttet Akers Mekaniske Verksted fra [[Grünerløkka]] til Pipervika og etablerte seg der under navnet Akers Verft, som først ble nedlagt i 1982.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Oslo byleksikon]] s 447

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bukter i Oslo]]
[[Kategori:Vika]]
[[Kategori:Tidligere skøytearenaer i Norge]]
[[Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet]]
[[Kategori:Tidligere idrettsanlegg i Oslo]]