Redigerer Pipa

'''Pipa''' ([[kinesisk]]: 琵琶; [[pinyin]]: ''pípá'') er et [[klimpreinstrument]] innen den klassiske kinesiske musikk.

== Beskrivelse ==
Den ligner i utseende og oppbygning på Midtøstens [[oud|oud/barbat]] og Europas [[lutt]]. Imidlertid er dens korpus klarere pæreformet-oval av form, og den er også vesentlig flatere enn en lutt. Som regel lages den av [[mahogni]], [[sandeltre|sandel]] eller annet edeltre; dessforuten kan den også produseres av billigere treslag. Etter en vekslende historisk utvikling er den moderne pipa blitt et instrument med vanligvis fire stålstrenger, stemt A-E-D-A, og med  24-30 tverrbånd.

To teknikker benyttes for å frembringe lyden. Instrumentets kinesiske navn følger av disse to måtene. Ved ''pí'' (琵) blir høyre hånds pekefinger ført fra høyre til venstre over strengene, ved ''pá'' (琶) føres tommelen i motsatt retning. Man spiller med egne eller med kunstige fingernegler. Bruk av [[plekter]] er mer sjeldent.

== Historie ==
Instrumentets historie kan spores tilbake til [[Qin-dynastiet]]s tid. Men instrumentet har gjennomgått en rekke endringer siden da.
[[File:Cernuschi Museum 20060812 149.jpg|thumb|Pipaspiller, figur fra [[Sui-dynastiet]]. I [[Cernuschi-museet]] i Paris.]]
* I [[Qin-dynastiet|Qin-]] og [[Han-dynastiet|Han-tiden]] var pipaens korpus sirkelrund. Men allerede under [[Tang-dynastiet]] fikk instrumentet sin pæreform. Det er klart at dette skyldes impulser fra importerte [[Iran|persiske]] [[oud|barbat]]<nowiki></nowiki>instrumenter fra [[300-tallet]] og fremover. 

* Tidligere hadde instrumentet fem strenger, men i løpet av århundrene er de blitt redusert til fire.

* Opprinnelig hadde instrumentet bare fem til seks tverrbånd. Etterhvert steg det til 14, 16, 17, 24, 29, og på [[1900-tallet]] så mange som 30. Den i lang tid tradisjonelle 16-bånds-pipaen er nå så å si borte, skjønt den her og der kan gjenfinnes sør i Kina (nanguan/nanyin-stil).
* Tidligere benyttet man plekter, dette er blitt erstattet av bruk av fingerneglene. Etter at stålstrenger er blitt vanlig, forekommer det ofte at fingerneglene erstattes med forsterkede, mer stabile kunstige fingernegler. 
* I gamle dager ble instrumentet spilt i horisontal stilling, nå er stillingen vertikal – eller nesten vertikal. 

Pipaspillingen hadde en blomstringsperiode i [[Tang-dynastiet|Tang-tiden]], og det var meget populært ved keiserhoffet. Det skyldes nok for en stor del at det bodde ganske mange persere i hovedstaden [[Chang'an]]. Mange persere og [[kucha]]nere virket som musikere ved keiserhoffet. På veggmalerier i [[Mogaogrottene]] nær [[Dunhuang]] er det mange avbildninger av [[buddhistisk]]e halvguddommer som spiller på pipa. I dikt fra Tang-tiden prises ofte pipaen for sin utsøkte og forfinede klang. 

Pipaen har fått avleggere i andre østasiatiske land, den [[japan]]ske [[biwa]], den [[vietnam]]esiske [[đàn tỳ bà]] og den gamle [[Korea|koreanske]] [[bipa (instrument)|bipa]].

[[Fil:Pipa1.jpg|thumb|Pipa på New Yorks undergrunnsbane, 2004.]]

== Repertoar ==
Det skjelnes grovt mellom fire klassiske spillestiler: ''Wen'' (文; sivil), ''wu'' (武; krigersk), ''da'' (大; suite) og ''xiao'' (小; solo).

Til de mest berømte pipakomposisjoner hører ''Shimian Maifu'' (十面埋伏; omgitt av ti strenger); ''Xiyang Xiaogu'' (夕陽簫鼓; fløyte og trommel i kveldsdemringen), ''Yangchun Baixue'' (陽春白雪; hvit snø i vårsolen), ''Long Chuan'' (龍船; dragebåten), ''Yizu Wuqu'' (彝族舞曲; Yi-folkets dans), ''Dalang Taosha'' (大浪淘沙; store bølger slår mot sandbanken), ''Zhaojun Chusai'' (昭君出塞; Zhaojun reiser over grensen) og ''Bawang Xiejia'' (霸王卸甲; kong  Ba legger av seg rustningen).

Mot slutten av 1900-tallet er en rekke nye solo- og orkesterverker for pipa blitt til, skrevet av komponister som Wu Man og Min Xiao-Fen.

== Spillere ==
[[Fil:Cheng Yu.jpg|thumb|[[Cheng Yu]] med sin pipa]]
Blant de mer kjente pipaspillere på 1900-tallet kan nevnes [[Sun Yude]] (孙裕德; 1904-1981) og [[Li Tingsong]] (李庭松; 1906-1976). Begge var elever av [[Wang Yuting]] (1872–1951) og benyttet spillestilen ''guoyue'' (国乐), en kombinasjon av kinesiske musikktradisjoner og vestlig stil. [[Wei Zhongle]] (卫仲乐; 1908 eller 1909-1998) spilte pipa og en rekke andre gamle instrumenter og avdelingen for tradisjonelle musikkinstrumenter i [[Shanghais musikkonservatorium]] tidlig i [[1950-årene]]. Andre fremtredende pipaspillere er [[Shen Haochu]] (沈浩初; 1899–1953), hans elev [[Lin Shicheng]] (林石城; 1922-2006), dennes elev [[Liu Dehai]] (刘德海; * 1937), og [[Wu Man]]. Ellers kan nevnes [[Min Xiao-Fen]], [[Tang Liangxing]], [[Jiang Ting]], [[Gao Hong]], [[Qiu Xia He]], [[Cheng Yu]], [[Liu Fang]] (劉芳), [[Yang Jing (musiker)|Yang Jing]], [[Ting Ting]] (Zong Tingting), [[Zhang Jingyu]], [[Zhou Yi]], [[Yu Jia]] (俞嘉), [[Yang Wei]] (杨惟) og [[Fan Wei]] (樊薇).

== Eksterne lenker ==

* [http://www.philmultic.com/pipa/ Pipa – The Chinese Lute; Philmultic Management & Productions Inc.]
* Offisielle websider for [http://www.philmultic.com/German/ Liu Fang], [http://www.yangjingmusic.com/ Yang Jing], [http://www.chinesepipa.com/ Gao Hong], [https://web.archive.org/web/20100722083550/http://www.zak-tokyo.co.jp/artest/zak%20artist/tingting/tingting.html Ting-Ting], [http://wumanpipa.org/ Wu Man], [http://www.bluepipa.org/ Min Xiao-Fen], [http://www.chinese-music.de Zhang Jingyu] og [http://www.ukchinesemusic.com Cheng Yu & Ensemble]
* [http://liufangmusic.net/samples/ Video: Liu Fang]
* [http://www.youtube.com/watch?v=ykW3hKwjtVQ Video: Zhang Jingyu spiller  小月儿高 (Liten måne på høy himmel)]
* [http://www.youtube.com/watch?v=jXvNgl5Yq2U Video: Zhang Jingyu spiller  陽春白雪 (hvit snø i vårsolen)]
* [http://www.robpongi.com/pages/comboTINGMEADOWS.html Video: Ting Ting spiller og synger ''kjerlighetssang på engen'']
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kinesiske musikkinstrumenter]]
[[Kategori:Klimpreinstrumenter]]
[[Kategori:Strengeinstrumenter]]

[[ja:琵琶#中国の琵琶]]