Redigerer Pinealøye

[[Fil:Anolis carolinensis parietal eye.JPG|thumb|right|250px|Pinealøye hos ''[[Anolis carolinensis]]'' kan sees som en liten, grå flekk midt på hodet bak øynene]]
[[Fil:Frog parietal eye.JPG|thumb|right|''[[Rana catesbeiana]]'' ]]
[[Fil:Acanthostega.JPG|thumb|right|250 px|Hodeskallen til ''[[Acanthostega]]'', den første kjente [[tetrapoder|landvirveldyret]] har en tydelig åpning til pinealøye.]]
[[Fil:Elginia mirabilis skull 1893.png|thumb|right|250 px|Hodeskallen til ''[[Elginia]]'', et [[urreptiler|urreptil]]. Pannen har en øyeåpning.]]
Et '''pinealøye''' eller '''parietaløye''' er et enkelt øye hos [[virveldyr]] som sitter oppe på skalletaket, mellom [[Issebein|issebeina]] (''Os parietaleae'', derav navnet «parietaløye»). Åpningen til parietaløyet kalles '''''foramen parietale'''''.

==Pinealøye blant virveldyr==
Hos de første virveldyrene ser det ut til at et slikt pinealøye har vært vanlig. Vi finner det i dag bare hos en del reptiler, særlig hos [[broøgler]], og hos [[niøye]]r. Hos øvrige virveldyr er øyet dekket av [[skalletaket]] (hos dem som har), og sitter som en liten [[kjertel]] nede mellom hjernehalvdelene: [[Konglekjertel]]en. Selv om et ytre øye ikke er vanlig hos moderne virveldyr, har hodeskallen til [[kjøttfinnefisker|kjøttfinnefisk]], [[panserpadder]], [[urreptiler]] og [[pattedyrliknende krypdyr]] tydelige og ofte velutviklede åpninger i skalletaket for et ytre pinealøye. Fugler og [[skjellkrypdyr]] mangler åpning for pinealøyet, men har så tynn hodeskalle at lys slipper gjennom skalletaket til pinealkjertlen
<ref>Fejer, Z. & al. (1997): Immunoreactive pinopsin in pineal and retinal photoreceptors of various vertebrates. Acta Biologica Hungaria 48(4): s 463-71</ref><ref>Solessio E & G.A. Engbretson (1993): Antagonistic chromatic mechanisms in photoreceptors of the parietal eye of lizards. ''Nature'' 29;364(6436), s 442-445.</ref>

==Pinealøyets funksjon==
Pinealøyet har utviklet seg fra et par med øyne på toppen av hodet hos [[Paleozoicum|urtidens]] bunnlevende panserfisk ([[placodermer]] og [[ostracodermer]])
<ref>Concha, M.L & S.W.Wilson (2001): Asymetry in the epithalamus of vertebrates. ''Jorunal of Anatomi 199: s 63-84. [http://www.ucl.ac.uk/zebrafish-group/publications/Concha2001.pdf]</ref> 
Disse trege fiskene kan ha hatt behov for å bli varslet om farer ovenfra. For mer aktive virveldyr som etterhvert dukket opp og etablerte seg som toppredatorer, kan øyet ha mistet denne funksjon og i stedet bare registrert lys/mørke.

Hos de fleste dyr setter lys i gang en kjedereaksjon av [[enzym]]er, [[hormon]]er og [[neuroreseptor]]er som regulerer blant annet dyrets søvnsyklus. Det er mulig at pinealøyet har vært del av dette systemet. Hos de nålevende broøglene som fortsatt har pinealøye, virker signaler fra dette på dyrets [[døgnrytme]]r. Signaler fra pinealøyet er også med på å styre reguleringen av kroppsvarme hos [[kaldblodig]]e dyr. Hos [[pattedyr]]enes umiddelbare forfedre forsvant pinealøyet, og pattedyr mangler åpning for pinealøyet i hodeskallen.<ref>{{Kilde www|forfatter=Harris. S.|tittel=What our ancestors’ third eye reveals about the evolution of mammals to warm blood|url=https://theconversation.com/what-our-ancestors-third-eye-reveals-about-the-evolution-of-mammals-to-warm-blood-68454|utgiver=The Conversation|dato=2016|besøksdato=2020-06-23}}</ref> Øyets indre strukturer eksisterer imidlertid. Denne har en funksjon i regulering av døgnrytmene og får informasjon om lys/mørke fra [[melanopsin]]holdige [[gangliecelle]]r i [[netthinne]]n.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Anatomi]]
[[Kategori:Dyreanatomi]]
[[Kategori:Paleontologi]]