Redigerer Pilegrimsleden

[[Fil:Nidarosdomen fra øst.jpg|thumb|Nidarosdomen, målet for pilegrimene]]
[[Fil:Pilgrimsleden milestone Hamar.jpg|thumb|[[Milestein]] i [[Hamar]] som viser hvor langt det er igjen til [[Nidarosdomen]].]]
[[Fil:Pilgrimsleden illustrerad av Nils Gunnar Svensson.JPG|thumb|Ruten for pilegrimsleden av Nils Gunnar Svensson (2006)]]

'''Pilegrimsleden''' er et fellesnavn på flere [[turvei]]er i Norge som fører fra forskjellige deler av landet til [[Trondheim]] og enkelte andre steder som ifølge [[katolsk]] tradisjon er [[hellig]]e. Pilegrimsledene i Norge, også omtalt som '''St. Olavsvegene''',<ref>[http://nasjonaltpilegrimssenter.no/vi-tilbyr/fagstoff/pilegrimsleden-st-olavsvegene-til-trondheim Nasjonalt Pilegrimssenter bruk av begrepet «St. Olavsvegene»]</ref>  er turveger basert på tradisjonen for å dra på [[pilegrimsvandring]] (valfart) som oppstod etter [[Olav den hellige]]s død i 1030, og fortsatte utover [[middelalderen]]. Ledene bindes sammen av natur– og [[kulturminne]]r med religiøs tilknytning til middelalderen, samt minner knyttet til [[Olavsarven]] og er i dag en del av de Europeiske kulturveier<ref>{{Kilde www|url=https://www.acsow.org/hjem-2/|tittel=Hjem – ACSOW|besøksdato=2021-02-17|språk=nb-NO|url-status=yes|dødlenke=}}</ref>. I dag (2021) finnes det 9 pilegrimsleder i Norge<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene|tittel=Utforsk Pilegrimsleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref>.

==Utvikling==
Arbeid med å kartfeste, rydde og merke pilegrimsledene startet i [[1994]]. Religionshistoriker og lldsjel [[Eivind Luthen]] startet prosjektet, pluss alt arbeidet med den originale pilegrimsleden Tønsberg–Trondheim.{{tr}} Den første leden, fra [[Oslo]] til [[Trondheim]] og [[Stiklestad]], ble åpnet i [[1997]]. Denne ruten er ca. 650 kilometer lang. Pilegrimsledene i Norden, eller St. Olavsvegene til Nidaros, består av et rutenettverk på totalt 5000&nbsp;km. 2000 av disse er i Norge. Denne kulturskatten forvaltes av [[Nasjonalt pilegrimssenter]], som ble opprettet i [[2011]], i samarbeid med de regionale pilegrimssentrene, som ligger langs ledene.

Pilegrimsleden var mellom [[2007]] og [[2010]] en del av [[Verdiskapingsprogrammet]] til [[Riksantikvaren]] som et eget pilotprosjekt. Flere aktører var med på dette arbeidet, og da prosjektet ble avsluttet i 2010 var over 2000&nbsp;km med pilegrimsled merket og ryddet. I tillegg ble en rekke nye overnattingssteder langs leden etablert. Det ble også opprettet fem regionale pilegrimssentre, samt Nidaros pilegrimsgård Trondheim. Pilegrimsgården tar imot vandrerne som kommer til det store pilegrimsmålet, Nidarosdomen.

Nasjonalt pilegrimssenter ble opprettet i 2011 og ble permanent fra 1. januar 2013. Senteret skal fungere som pådriver og koordinator for den nasjonale pilegrimssatsningen, og er fra 1. juli 2016 organisert under [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] etter tidligere å ha vært tilknyttet Riksantikvaren<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/24-millioner-til-pilegrimssatsinga/id2505655/ Pressemelding fra Kulturdepartementet 22. juni 2016]</ref>. Nasjonalt Pilegrimssenter er lokalisert sentralt i Trondheim, med Nidarosdomen som nærmeste nabo. Tidligere politimann Hans Morten Løvrød er direktør for det nasjonale senteret.

==Debatt==
Etter opprinnelig i 1997 å være etablert med fritt spirituelt siktemål for vandringen, har Pilegrimsleden fra 2011 statlig finansiering. Organiseringen skjedde mot ønsket til primus motor Luthen og det eldre Pilegrimskontoret.<ref>{{kilde www |url=https://www.regjeringen.no/contentassets/878ac154247c48c29fcd9b3e89c4560a/74-pilegrimsfellesskapet-stjakob-ny-utgave.pdf |tittel=Høringsuttalelse til "På livets vei", et nasjonalt utviklingsprosjekt. Fra Pilegrimsfellesskapet St. Jakob |dato=14. april 2009 |utgiver=regjeringen.no |besøksdato=6. juli 2017}}</ref> Det har ført til to uavhengige organisasjoner som organiserer pilegrimsvandringer i Norge: Det opprinnelige Pilegrimskontoret, og det kirkelig eide Nasjonalt Pilegrimssenter.

== Pilegrimsvandring i dag ==
Pilegrimsvandring i Norge har røtter i den katolske kirken der vandring til Nidarosdomen og Olav den helliges grav var den mest populære destinasjonen.

I dag har pilegrimsvandring en stadig økende popularitet der flere av de som velger å gå pilegrim gjør det av andre årsaker enn religiøse. Pilegrimsvandringer gir mulighet for refleksjon, selvutvikling, personlig utfordring og fysisk aktivitet.

==St. Olavsvegene i Norge==
Nidaros var det største pilegrimsmålet i Nord-Europa i [[middelalderen]] på grunn av [[Olav den hellige]]s grav i [[Nidarosdomen]]. Følgende pilegrimsleder er godkjente som St. Olavsveger. 
Olavsbrevet er en bekreftelse på gjennomført pilegrimsvandring. Olavsbrevet blir utlevert ved Nidaros pilegrimsgård i Trondheim. En må vise frem pilegrimspasset med stempel og påtegninger som dokumentasjon for at en har gått de siste 10 milene inn til Trondheim og pilegrimsmålet Nidarosdomen<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimspass-og-olavsbrevet|tittel=Pilegrimspass og Olavsbrev|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref>
 
=== Gudbrandsdalsleden ===
Denne veien går fra Oslo nordover gjennom [[Gudbrandsdalen]] til Trondheim. Leden følger to alternativer mellom Oslo og [[Lillehammer]].

'''Gudbrandsdalsleden vest (Tidligere kalt Ringeriksleden)''' starter i [[Minneparken]] i [[Gamlebyen]], [[Oslo]]. Derfra går den vestover, krysser [[Akerselva]] opp [[Telthusbakken (Oslo)|Telthusbakken]] og forbi [[Gamle Aker kirke]]. Så over [[Frognerparken]] og [[Skøyen]] over [[Bestum]] til [[Lysaker]] der den krysser [[Lysakerelva]] på det gamle overgangstedet på [[Fåbro]]. Herfra går leden over [[Hosle]] til [[Haslum kirke]], deretter over [[Øverland (Bærum)|Øverland]], videre over Muren og [[Skriverberget]] og kommer ned i [[Lommedalen]].  Her følger den Gamleveien til Jonsrud og videre over [[Krokskogen]] til [[Kleivstua]] og ned [[Krokkleiva]]. Fra Sundvollen over Kroksund og Vik, Røyseveien og ender opp ved [[Bønsnes kirke]], som etter tradisjonen skal være [[Olav den hellige]]s fødested. Fra Bønsnes går leden over [[Hole kirke]] og Mosmoen til [[Norderhov kirke]]. Derfra over [[Tanbergmoen]] til [[Sætrang]] og [[Haug kirke]] over Askildrud og følger så stort sett [[fylkesvei 241]] gjennom [[Åsbygda]] til Toso i [[Jevnaker]] kommune. Leden går videre nordover, forbi [[Jevnaker kirke]] og Sløvika, og følger så bygdeveien over Velo og Kittelsrud nordover til Falang, deretter går den over Gamkinn inn på Gammevegen og opp til [[Granavollen]]. Herfra følger leden [[den bergenske hovedvei]] forbi [[Tingelstad gamle kirke]] og [[Hadeland folkemuseum]] til [[Brandbu]]. Herfra følger den [[Høgkorsveien|Kjølvegen]] over Høgkorset og ned igjen til sørenden av [[Einafjorden]]. Videre over [[Toten]] går leden mest på gårdsveier og -stier nordøst mot [[Lena (tettsted)|Lena]], og videre over [[Hoff kirke]] til [[Kapp]]. Derfra følger den mjøsstranda nord til [[Gjøvik]]. Videre nordover forbi [[Biri]] og [[Vingrom]] går leden ovenfor og vest for [[E6]] og [[rv4]], til den krysser [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]] over [[Vingnesbrua]]. Her vil Gudbrandsdalsleden vest samles med Gudbrandsdalsleden øst i Lillehammer.

'''Gudbrandsdalsleden øst (Tidligere kalt Romeriksleden)''' tar også utgangspunkt i [[Minneparken]]. Derfra følger den [[St. Halvards gate (Oslo)|St. Halvards gate]] og [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] over [[Galgeberg (strøk)|Galgeberg]].  Videre går den over [[Valle Hovin]] oppover [[Groruddalen]] til [[Smedstua]] og langs [[Oldtidsveien på Stovner|oldtidsveien]] over [[Gjelleråsen]] til [[Lahaugmoen leir|Lahaugmoen]]. Herfra krysser den [[Nitelva]] og går videre til [[Skedsmo kirke]]. Fra kirken følger den Farseggen ned til [[Leirsund]], videre til [[Frogner gamle kirke|Frogner kirke]], derfra nordøst over Kjerkefjellet og ned St. Olavs gang. Herfra vender leden nordover til [[Ullensaker kirke]], og derfra nordover øst for Presterudtoppen til [[Jessheim]]. Her snur leden mot vest, til [[Raknehaugen]], derfra nordover, tildels på Trondheimsveien til [[Mogreina]], [[Dal (Eidsvoll)|Dal]], [[Råholt]] og [[Eidsvoll verk]]. Leden går deretter over [[Vorma]] til [[Eidsvoll (tettsted)|Eidsvoll]] og videre over Lysjøen og Romseter til [[Espa]], og videre til [[Tangen (Stange)|Tangen]]. Herfra går den nordover til [[Atlungstad brenneri|Atlungstad]] og over [[Åkersvika]] til [[Hamar]]. Videre nordover går leden over [[Furuberget (Hamar)|Furuberget]], [[Furnes kirke]] og [[Brumunddal]], videre over Elvsvea og [[Veldre]], [[Rudshøda]] til [[Ringsaker kirke]]. Derfra til [[Moelv]], Biskopsåsen og [[Brøttum]] til Hinnkleiv og Lillehammer. Her vil Gudbrandsdalsleden øst samles med Gudbrandsdalsleden vest i Lillehammer.

'''Gudbrandsdalen, Dovrefjell og Trøndelag''' Fra [[Lillehammer]] går leden langs [[Gamleveien (Lillehammer)|Gamleveien]], gjennom Stor-Hove og videre langs jernbanelinjen til [[Tretten]]. Herfra går leden et stykke langs [[Fylkesvei 312 (Oppland)|gamle E6]] før den bryter mot øst og opp i dalsiden der den går inn på Tjodveien. Dette er den gamle allmenningsveien nordover Gudbrandsdalen. Den går stort sett oppe i dalsiden på østsiden, og følger til dels eksisterende offentlige og private veier, dels går den som sti. Ved [[Otta]] går veien ned til dalbunnen og krysser [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]] ved [[Sel kirke]]. Der går den videre over Selsflatene og opp [[Rosten (Sel)|Rosten]], gjennom Dovreskogen til [[Dovre]]. Herfra går leden opp på [[Dovrefjell]], forbi [[Fokstua]], [[Furuhaugli]] og Hageseter til [[Hjerkinn fjellstue|Hjerkinn]], videre på den gamle veien over fjellet til [[Kongsvold Fjeldstue| Kongsvoll]]. Leden går videre nordøst over fjellet til [[Vinstradalen]] og deretter ned til [[Oppdal]]. Deretter går den på vestsiden av dalen videre nordover gjennom [[Rennebu]] og [[Meldal]] over [[Løkken Verk]], over skogen øst for [[Svorkmo]] til [[Solsjøen]]. Videre over skog og myr til [[Skaun]], og derfra over skogen til [[Buvika]] og [[Øysand]], videre over [[Bymarka]] og inn i [[Trondheim]] ved [[Sverresborg]].

=== '''[[Østerdalsleden]]'''<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/osterdalsleden|tittel=Østerdalsleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref> ===
* [[Trysil]]/[[Rena]] - [[Tynset]] - [[Trondheim]]
Østerdalsleden har to ulike startsteder; Rena og ved grensen mellom Norge og Sverige, sør i Trysil kommune. Leden fra Trysil går over Trysil-Knuts fjellverden og går forbi Munkbetsetra langs Munkeveien. Østerdalsleden med startpunkt i Trysil møter Østerdalsleden med start i Rena ved Pilegrimssteinen i Rendalen (Åkrestrømmen) og går nordover gjennom Tynset og nordover mot Trondheim.

Østerdalsleden der startpunktet er i Rena starter leden ved Nesvangen ved pilegrimskjæret (åmøtet mellom Glomma og Rena-elven) og går innom Stor-Elvdal og Rendalen kommune før den passerer retreatsenteret Lia Gård og møter pilegrimsleden fra øst ved Pilegrimssteinen i Rendalen. Østerdalsleden er ca 320km lang.

=== '''[[Romboleden]]'''<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/romboleden|tittel=Romboleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref> ===
* Tydal - Selbu - Malvik - [[Trondheim]]
Leden er en gammel ferdsvei og ble brukt av pilegrimer og handels- og embetsmenn gjennom århundrer. I skarddøra på grensen mot Sverige møtes Romboleden med Jämt-Norge-leden. Romboleden er på ca 150km.

=== '''[[Nordleden]]'''<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/nordleden|tittel=Nordleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref> ===
* Grong - [[Stiklestad]]
Nordleden går fra Grong via Megard til [[Slaget på Stiklestad|Stiklestad]] og har sterke tilknytninger til [[Olavsarven|Olavstradisjonen]]. Selve leden er ca 135km lang.

=== [[St. Olavsleden|'''St. Olavsleden''']]<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/st-olavsleden|tittel=St. Olavsleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref> ===
* [[Selånger]] - Östersund - Skalstugan - [[Stiklestad]] - [[Trondheim]]
St. Olavsleden starter ved Sveriges østkyst og er på ca 570km. Leden skal følge veien Olav Haraldsson (Olav den Hellige) reiste sommeren 1030 da han kom tilbake fra Novgorod i Russland for å gjenerobre den norske tronen. En reise som endte med slaget på Stiklestad<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/st-olavsleden|tittel=St. Olavsleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref>.

=== '''[[Kystpilegrimsleia]]'''<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/kystpilegrimsleia|tittel=Kystpilegrimsleia|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref> ===
*Egersund - [[Stavanger]] - [[Bergen]] - [[Ålesund (by)|Ålesund]] - [[Trondheim]]
Kystpilegrimsleia består hovedsakelig av transport på sjøen med tradisjonelle knutepunkt som ofte var gode ankerplasser, lune havner og rike fiskefelt<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/kystpilegrimsleia|tittel=Kystpilegrimsleia|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref>. Leden har en strekning på ca 1080km.

=== '''[[Valldalsleden]]'''<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/valldalsleden|tittel=Valldalsleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref> ===
*[[Valldal]] - Lesja - [[Dovrefjell]]
Valldalsleden følger hovedsakelig Olav den Helliges fluktrute da han rømte landet vinteren 1028-1029. Han dro skipene sine på land i Valldal og gikk derfra over fjellet til Lesja og Dovre. Det er denne ruten Valldalsleden følger og er på ca 150km<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/valldalsleden|tittel=Valldalsleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref>.

=== '''[[Borgeleden]]''' (Utvidelse av tidligere Folloleden)<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/borgleden|tittel=Borgleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref> ===
*[[Halden]] - [[Sarpsborg]] - Ås - [[Oslo]]
Navnet Borgeleden er knyttet til [[Borgartinget]] og [[Borgarsyssel|Borgarsysla]]. Leden går gjennom blant annet Sarpsborg som ble grunnlagt av Olav den Hellige i 1016 <ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/turforslag/pilegrimsvandring-pa-borgleden|tittel=Elgåfossen - Oslo|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref>. Borgeleden har en strekning på ca 176 km.

=== '''[[Tunsbergleden]]'''<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/tunsbergleden|tittel=Tunsbergleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref> ===
*[[Larvik]] - [[Tønsberg]] - [[Bærum]]
Tunbergsleden er 190km lang og skal i 2021 ende ved Haslum kirke i Bærum i nord.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/pilegrimsleden-gjennom-vestfold/|tittel=Tunsbergleden|besøksdato=2021-02-17|språk=no|verk=Vestfold og Telemark fylkeskommune}}</ref> Her skal Tunbergsleden kobles til Gudbrandsdalsleden. Frem til nå stopper Tunbergsleden litt sør for Drammen<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/tunsbergleden|tittel=Tunsbergleden|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden}}</ref>.

== Regionale pilegrimssentre ==
Langs fem av de totalt ni pilegrimssledene ligger det informasjonsskontor kalt pilegrimssenter. Sentrene har i oppgave å stimulere til vandring og være til hjelp for de som ønsker å ta en pilegrimsvandring hvor de gjerne er spesialisert innenfor spesifikke regioner. De regionale pilegrimssentrene har også i oppgave å etablere nettverk med aktører innenfor deres regionale ansvarsområde. I tillegg skal de i samarbeid med kommune, kirke, fylkeskommune, frivillige lag og organisasjoner m.fl. stimulere til bærekraftig reiseliv og verdiskaping med grunnlag i kultur og natur <ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/regionale-pilegrimssentre|tittel=Regionale pilegrimssentre|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden|arkiv-dato=2021-01-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210116022018/https://pilegrimsleden.no/regionale-pilegrimssentre|url-status=yes|archivedate=2021-01-16|archiveurl=https://web.archive.org/web/20210116022018/https://pilegrimsleden.no/regionale-pilegrimssentre|dødlenke=}}</ref> Flere pilegrimssentre tilbyr også kartutskrift, salg av guidebøker og [[pilegrimspass|pilegrimspass]].


'''Pilegrimsledene som har regionale pilegrimssentre er:'''

* '''Gudbrandsdalsleden''' 
** Pilegrimssenter Oslo
** Pilegrimssenter Granavollen (Gudbrandsdalsleden vest)
** Pilegrimssenter Hamar (gudbrandsdalsleden øst)
** Pilegrimssenter Dale-Gudbrand
** Pilegrimssenter Dovrefjell
** Nidaros pilegrimsgård
* '''St. Olavsleden'''
** Pilegrimssenter stiklestad
** Selånger pilegrimssenter
* '''Kystpilegrimsleia'''
** Regionalt pilegrimssenter Avaldsnes
** Regionalt pilegrimssenter Bergen
** Regionalt pilegrimssenter Selje
** Regionalt pilegrimssenter Smøla
* '''Valldalsleden'''
** Pilegrimssenter Dovrefjell
* '''Tunsbergleden'''
** Pilegrimssenter Oslo<ref>{{Kilde www|url=https://pilegrimsleden.no/regionale-pilegrimssentre|tittel=Regionale pilegrimssentre|besøksdato=2021-02-17|språk=nb|verk=Pilegrimsleden|arkiv-dato=2021-01-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210116022018/https://pilegrimsleden.no/regionale-pilegrimssentre|url-status=yes|archivedate=2021-01-16|archiveurl=https://web.archive.org/web/20210116022018/https://pilegrimsleden.no/regionale-pilegrimssentre|dødlenke=}}</ref>

==St. Olavsvegene i Sverige==
Nidaros ble besøkt av mange pilegrimer fra Sverige.

De mest brukte veiene var:
* [[Sundsvall]]–[[Bräcke]]–[[Östersund]]–[[Stiklestad]]–Trondheim (St. Olavsleden).
* [[Köping]]–[[Ludvika]]–[[Mora (Sverige)|Mora]]–[[Lillhärdal]]–[[Funäsdalen]]–[[Stugudal]]–[[Selbu]]–Trondheim (Romboleden).
* [[Karlstad]]–[[Ekshärad]]–[[Trysil]]–Østerdalsleden (langs Glomma)–Trondheim
* [[Mellerud]]–[[Edsleskog]]–[[Koppom]]–[[Kongsvinger]]–Østerdalsleden (langs Glomma)–Trondheim
Til startplassene kunne man reise med båt.

==Pilegrimsleia i Norge==
Kysten var pilegrimenes første vei til Nidaros. Fem kystfylker fra Rogaland til Sør-Trøndelag og fire bispedømmeråd arbeider sammen med Nasjonalt Pilegrimssenter om å opprette en kystpilegrimslede fra Egersund til Trondheim. Kystpilegrimsleden skal være ferdigstilt innen 2017. Da skal det være mulig å reise langs kysten med offentlige transportmidler som tradisjonsbåter eller private båter samt vandreetapper.

[[Selja]] ble besøkt på grunn av [[Sunniva av Selja|St. Sunniva]] og Seljumennene. [[Røldal stavkirke]] ble besøkt på grunn av sitt undergjørende krusifiks. [[St.Thomas–kirken]] på Filefjell var et viktig pilegrimsmål i middelalderen. Folk kom fra hele Sør–Norge for å få igjen helsen.
* [[Sunnivaleia]]
** [[Kinn]] - [[Selje (kommune)|Selje]]
* [[Røldalsvegen]]
** [[Seljord]] - [[Røldal]]
* [[Valdresvegen]]
** [[Hedalen]] - [[Filefjell]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*Mathis Kværne: ''Langs den gamle Kongeveien.'' A/S Lund & Co.’s Forlag.
*Smedstad, Ingrid. "Norske pilegrimsveier til Nidaros" i Helgonet i Nidaros, Olavskult og Kristnande i Norden Landsarkivet i Östersynd, Jyväskylä, Finland 1997.

==Eksterne lenker==
* [http://www.pilegrimsleden.no/ Pilegrimsledens hjemmesider]
* [http://pilegrimsleden.no/no/map Pilegrimsledene i Norge - kart]
* [https://web.archive.org/web/20150203152225/http://www.ra.no/Tema/Pilegrimsleden-og-Nasjonalt-pilegrimssenter/Kystpilegrimsleia Om Kystpilegrimsleden]
* [https://web.archive.org/web/20110414045847/http://www.miljostatus.no/Tema/Kulturminner/Kulturmiljoer/Pilegrimsleden/ Miljøstatus i Norge: Pilegrimsleden]
{{Olavssagaene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gamle veier i Norge]]
[[Kategori:Pilegrimsruter]]