Redigerer Pietisme

[[Fil:Pietism.JPG|thumb|300px|Pietismen fikk en sterk posisjon blant [[allmue]]n i Norge. Tavler med religiøse motiver i soverom på [[Fosnes]] Bygdemuseum.]]
'''Pietisme''', avledet av [[latin]] ''pietas'' som betyr «fromhet»<ref name="snl.no">Molland, Einar; Flottorp, Haakon; Langhelle, Svein Ivar: «pietisme» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 1. februar 2023 fra [http://snl.no/pietisme]</ref> der det legges vekt på personlig fromhet og livsførsel (''praxis pietatis'') heller enn [[dogme|dogmatisk]] tilslutning til en bestemt [[lære]].

Pietismen oppstod i [[Tyskland]] i siste halvdel av [[1600-tallet]]. [[Philipp Jacob Spener]]s ([[1635]]&ndash;[[1705]]) skrift ''Pia Desideria'' («Fromme ønsker»), utgitt i [[Frankfurt am Main]] i [[1675]],<ref>[https://www.christianitytoday.com/history/issues/issue-10/from-archives-pia-desideria-pious-desires.html Spener: ''Pia Desideria]</ref> var egentlig skrevet som forord til en nyutgivelse av [[Johann Arndt]]s bok ''Den sanne kristendom'', besørget av Spener selv. ''Pia Desideria'' regnes gjerne som pietismens programskrift, men det legges vekt på at Spener langt på vei sammenfattet tanker i tiden og dermed representerte den ''[[Zeitgeist]]'' (tidsånd) som hersket i [[Europa]], særlig Tyskland som hadde vært spesielt utsatt for [[tredveårskrigen]]s ødeleggelser. Pietismens fremvekst tolkes oftest som en reaksjon på tidens [[teologi]]ske dogmatikk og vanefromhet.

Pietismen kom til [[Danmark-Norge]] i moderat form under [[Frederik 4.]]s styre. I [[Christian 6.]]s tid 1730-46 utviklet det seg til en [[statskirke]]lig reform med innføring av obligatorisk [[konfirmasjon]] i 1736, [[Erik Pontoppidan]]s forklaring i 1737 og opprettelse av [[folkeskole]]n i 1739.<ref name="snl.no"/> Speners pietisme lå til grunn for Pontoppidans ''[[Sandhed til gudfrygtighed]]'' som ble [[lærebok]] ved konfirmasjonsforberedelsene. Her vektlegges nødvendigheten av [[anger]] og omvendelse, og at den troende avstod fra [[dans]], [[kortspill]] og [[teater]].<ref>[[Martin Schwarz Lausten]]: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 184), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7</ref>

Påvirkning fra pietismen avtok etter 1750 med [[opplysningstiden]]s fremvekst, men styrket seg betydelig i 1800-tallets Norge gjennom [[frikirker|frikirkebevegelser]] som [[haugianerne]] og [[indremisjonen]].<ref name="snl.no"/> I dag betegner «pietisme» ofte sneversynt, livsfiendsk kristendom.<ref>[https://naob.no/ordbok/pietisme «Pietisme», ''NAOB]</ref>

==Kallsetikken==
Historisk sett knyttes pietismen til borgerskapets fremvekst med sin hjemlige privatsfære, der det kunne arrangeres [[konventikler]] (oppbyggelsesmøter). Samtidig var pietistene aktive utad, med [[veldedighet]]sarbeid og fattigforsorg, samt [[misjon]]svirksomhet blant ikke-kristne.<ref>Norgeshistorie.no, [[Erling Sandmo]]: «Pietismen». Hentet 1. feb. 2023 fra [https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1213-pietismen.html]</ref> [[Thomas von Westen]] som var opptatt av å misjonere for [[samene]], var blant de syv prestene i [[Romsdal]] som utgjorde det pietistiske fellesskapet de kalte «[[Syvstjernen]]».<ref>Weihe, Hans-Jørgen Wallin; Willumsen, Liv Helene: «Thomas von Westen» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 2. februar 2023 fra [http://snl.no/Thomas_von_Westen]</ref>

Pietismen er blitt kalt den første [[kristendom|kristne]] retning der [[moral]] kommer foran lære. Den tar til orde for å gjenopplive [[Martin Luther|Luthers]] begrep om «det allmenne prestedømme» ved å oppfordre til et aktivt [[lekfolk]], som med [[autoritet]] til å tolke [[Bibelen]], sprer dens budskap gjennom et liv i fromhet (''praxis pietatis''). Ved eksempelets makt, den virkekraftige tro, skal de kristne arbeide for rikets komme.

Denne betoningen av ''fides efficax'' som er overtatt fra [[kalvinisme]]n, var det [[Max Weber]] identifiserte som det [[paradoks]]et som sikret [[kapitalisme]]ns fremvekst. På den ene siden fordret protestantismen flid og arbeid som moralsk plikt, med en påfølgende akkumulering av verdier som ut fra før-reformasjonens [[etikk]] ville være en [[synd]]. Men samtidig fordret protestantiske bevegelser som kalvinisme, [[metodisme]], [[baptisme]] og pietisme en [[askese|asketisk]] livsstil som fordømte pengebruk.<ref>[https://people.bu.edu/wwildman/relexp/reviews/review_weber01.htm] [[Max Weber]]: ''The Protestant Ethic and the «Spirit» of Capitalism'' (s. 392) New York: ''[[Penguin Books]]'', 2002]</ref>

==''Unio mystica''==
''Unio mystica'', den mystiske forening med guddommen, peker mot pietismens karakter av å være en vekkelsesbevegelse. I pietistiske kretser var det vanlig å nøyaktig tidfeste øyeblikket for sin vekkelse, og vi vet derfor at [[Hans Nielsen Hauge]] opplevde sin «kallelse» den [[5. april]] [[1796]], mens han gikk og pløyde i åkeren og sang salmen «[[Jesus, din søte forening å smake]]».

[[Hans Adolph Brorson|Brorson]] oversatte flere salmer fra tysk pietismetradisjon, der uttrykk som «''i troens favnetag saa sød''» fikk foreningen med gudddommen til å minne om en [[erotikk|erotisk]] forening. [[Mystiker]]en [[Johannes Scheffler]] (''Angelus Silesius'') uttrykte seg i Brorsons [[oversettelse]] slik: «''Deg min søte skatt å møte med mitt kyss og favnetak; og å skue deg, min drue, er min lengsel natt og dag''.» Også originalteksten i Brorsons egen julesalme «[[Her kommer dine arme små]]» er omskrevet, for den lød opprinnelig slik: «''Vi kysser deg med sukk og bønn, du himmelsøte jomfrusønn.''» En annen av Brorsons julesalmer, «[[Mitt hjerte alltid vanker]]», måtte av samme grunn få siste verset omskrevet.<ref>[https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/view/91/440/3471] [[Andreas Aarflot]]: «[[Berthe Canutte Aarflot|Berte Kanutte Aarflot]] - bondekone og vekkerrøst»</ref>

==Guds folk og Guds rike==
Pietismen hadde klare [[tusenårsriket|millenarianistiske]] trekk, og forventningen om gudsrikets komme – og forberedelsen av denne hendelsen – er en sentral del av den pietistiske forkynnelse.

Både som teologisk retning og religiøst opprør regnes pietismen vanligvis med å ha nådd sin kulminasjon i løpet av første halvdel av 1700-tallet. Etter dette avtar pietismens innflytelse, men dens betydning fortsetter likevel å være sterk. På tross av at [[opplysningstiden]]s religionskritikk og fornuftsreligion utover på 1700-tallet svekket den pietistiske vekkelsen over Europa, fortsatte likevel mange av dens ideer og virksomheter, slik som skolesystemet, misjonsarbeidet og fattigomsorgen, å ha betydning for det religiøse liv – ikke minst i Norge. Pietismens påvirkningskraft varer helt inn i nåtiden, og mange senere vekkelsesbevegelser videreføre de tanker og ideer som pietismen virkeliggjorde.

Om Norge er det blitt sagt at landet ikke ble virkelig [[protestantisme|protestantisk]] før det ble pietistisk. Den pietistiske vekkelsesfromheten sto uansett sterkt i Norge fra begynnelsen av [[1700-tallet]]. Fra [[1735]] regnes den såkalte «statspietismens» tid i [[Danmark-Norge]] under [[Christian VI]], og denne strakk seg frem til hans død i [[1746]]. Denne perioden er blitt omtalt som «en kontrollert vekkelse av folket», og kom til uttrykk først og fremst gjennom statlige lover og forordninger. Eksempler på slike er: helligdagsforordningen, konfirmasjonsforordningen (med innføringen av [[Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme]]), lov om allmueskolen og latinskoleforordningen, og [[konventikkelplakaten]]. Disse ulike forordningene viser en spenning mellom ønske om å vekke folket til sann kristendom, og å motvirke utskudd og radikale forsamlinger.

I Norge har kirken siden den gang vært preget av ulike og vekslende tendenser. Likevel har vekkelser etter pietistisk mønster fortsatt å oppstå både på innsiden og utenfor den offisielle kirken i løpet av de 200 år som har gått. Den pietistiske vekkelsen har derfor blitt omtalt som «et kulturelt paradigme i Norge». Mest kjent av disse er Haugebevegelsen i begynnelsen av [[1800-tallet]], men også senere vekkelser har klart pietistisk preg.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [https://web.archive.org/web/20040819161024/http://www.hf.uio.no/iks/ariadne/Religionshistorie/framesetT.htm?Trad%2FKristendom%2Fpietisme.htm Tarjei Rønnows «Pietisme og vekkelsesfromhet»]

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/pietisme Pietisme], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/religion-og-verdensbilder/1213-pietismen.html Pietismen], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1232-den-radikale-pietismen.html Den radikale pietismen], artikkel hos Norgeshistorie.no
* [http://www.vl.no/kultur/article3373300.ece Mette-Marit gjør pietisme til sin sak] {{Wayback|url=http://www.vl.no/kultur/article3373300.ece |date=20210123102148 }} ([[Vårt Land]] 26.02.2008 )

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pietisme| ]]