Redigerer Pieter Isaacsz

{{infoboks biografi}}  
[[Fil:Kristian IV av Danmark, malning av Pieter Isaacsz 1611-1616.jpg|thumb|Isaacsz' [[portrett]] av [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]].]]
'''Pieter Isaacsz''' (født [[1569]] i [[Helsingør]], død [[1625]]), [[Danmark|dansk]]/[[nederland]]sk [[kunstner]] og [[hoff]]maler; født og død i Danmark. 

Hans far Isaac Pieersz var nederlender, men bosatt i Danmark som ''Commisarius in de [[Øresund|Sond]]'' («[[øresund]]skommisær»). Faren formidlet også kongens bestillinger på kunstverk til aktuelle kunstnere. Pieter Isaacsz er best kjent som portrettmaler, med et særlig talent for å få frem glansen i dyre [[tekstil]]er.<ref>Arnt Fredheim: «Spionen som aldri ble avslørt», ''[[Morgenbladet]]'' 2. august 1996</ref> 

Han huskes som en av de første kunstnerne som plasserte modellen fritt i et [[landskap]]. 

I 1580 flyttet familien tilbake til [[Amsterdam]], og tolv år gamle Isaacsz ble [[lærling]] hos portrettmaleren Cornelis Ketel. I 1596 vendte familien tilbake til Helsingør da faren gjenopptok sitt tidligere arbeid som tollmester.<ref>[https://historienet.no/kriminalitet/spionasje/maleren-med-de-lange-orene Therese Boisen Haas og Bue Kindtler-Nielsen: «Maleren med de lange ørene», ''Historienet]</ref> I mellomtiden hadde sønnen studert malerkunst i [[München]] og bodd to år i [[Firenze]]. I 1592 var han i [[Amsterdam]] som storleverandør av kunst til [[Christian IV|kong Christian 4.s]] mange slott. Fra 1608 flyttet han til [[København]], og etter sin fars død overtok han dennes innkjøpsoppgaver for kongehuset.<ref>Arnt Fredheim: «Spionen som aldri ble avslørt», ''Morgenbladet'' 2. august 1996</ref>  

Pieter Isaacsz malte noen av de 23 bildene som fremstiller Kristi liv i kongens [[bønn|bedekammer]] på [[Frederiksborg slott]], brent i 1859. Han var drivkraften bak utsmykkingen av riddersalen på [[Rosenborg slott]] med minst seks [[allegori]]ske malerier på 1620-tallet.<ref>Nyholm, Esther; Kühn-Nielsen, Peter: «Pieter Isaacsz» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 23. september 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Pieter_Isaacsz]</ref> I 1620, da de spaserte i Rosenborg slottshage, kunne han også tilby kongen å kjøpe en spillevende [[kuriositet]]: en [[neger]]gutt som [[slave]]. 
«Nei, bort med ham før han får satt barn til verden!» ropte kongen forskrekket, men spurte senere om prisen i et brev til maleren. Ingenting tyder på at et kjøp kom i stand, men slike tjenere ble siden høyeste mote.<ref>[https://historienet.no/kriminalitet/spionasje/maleren-med-de-lange-orene Therese Boisen Haas og Bue Kindtler-Nielsen: «Maleren med de lange ørene», ''Historienet]</ref>

Et brev fra [[Gustav II Adolf|Gustaf Adolf 2.]]s [[rikskansler]] [[Axel Oxenstierna]] datert 27. april 1620 har avslørt at Isaaczs var vervet av den svenske agenten Jan Rutgers for 400 [[riksdaler]] i året. Han skulle kommunisere med svensk [[etterretning]] via posten til [[embetsmann]]en Leonard von Sorgen som «lønn for malerier». Oxenstierna instruerte ham i brevet, avfattet på tysk: «''Spesielt er jeg interessert i forholdene i [[Hamburg]], og i hvilken grad kong Christian kommer til å blande seg inn der, og med hvilke midler. Likeledes hvordan forholdet er mellom hans [[majestet]] og [[Bremen erkebispedømme|erkebiskopen av Bremen]]''.»<ref>Arnt Fredheim: «Spionen som aldri ble avslørt», ''Morgenbladet'' 2. august 1996</ref> 

Hvorfor Isaacsz satte sitt liv i fare med [[spionasje]]virksomhet er ukjent. Hans økonomi var utmerket; i 1617 hadde han overtatt sin fars stilling som «øresundskommisær» med en rundelig årslønn på 800 [[nederlandske gylden]]. Oppdraget var da å følge med på nederlandske handels[[konvoi]]er og inngi rapporter om alle skipsbevegelser gjennom Øresund. I 1619 refset det nederlandske parlament ham for ikke å ha inngitt noen rapport på to år. Trolig var han mer opptatt av rapporter til Oxenstierna, som han i januar 1625 i et hemmelig brev fortalte om ryktene som da som verserte i Danmark - at Sverige forberedet seg på å invadere Tyskland, og at den engelske [[ambassadør]]en hadde sagt at om dette var sant, måtte han gripe inn, for en konflikt mellom to protestantiske [[monark]]er var ille.<ref>[https://historienet.no/kriminalitet/spionasje/maleren-med-de-lange-orene Therese Boisen Haas og Bue Kindtler-Nielsen: «Maleren med de lange ørene», ''Historienet]</ref>

Kongelig dansk historiograf [[Johannes Pontanus]] var bror til Pieter Isaacsz.

Sønnen [[Isaac Isaacsz]] gjorde han arveløs i sitt testamente av 5. juni 1625 pga en kvinnehistorie sønnen hadde rotet seg inn i.<ref>Arnt Fredheim: «Spionen som aldri ble avslørt», ''Morgenbladet'' 2. august 1996</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kid navn|667}}

{{stubb}} 
{{Portal|kunst|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Isaacsz, Pieter}}
[[Kategori:Danske barokkmalere]]
[[Kategori:Nederlandske kunstnere]]
[[Kategori:Personer fra Helsingør]]
[[Kategori:Fødsler i 1569]]
[[Kategori:Dødsfall i 1625]]