Redigerer Pierre Laval

{{Infoboks politiker}}
[[Image:Laval-shot0038.png|thumb|right|Pierre Laval (til venstre)]]

'''Pierre Laval''' (født 28. juni 1883 i [[Châteldon]] i [[Puy-de-Dôme]] i [[Frankrike]], henrettet 15. oktober 1945 i [[Fresnes, Val-de-Marne|Fresnes]] i [[Val-de-Marne]])  var en [[fransk]] [[politiker]]. Han var [[Frankrikes statsminister]] 1931–1932, 1935–1936, 1940 og 1942–1944. I 1942 dannet Laval sin siste regjering og ble [[Vichy-regimet]]s reelle leder. Han samarbeidet med den tyske [[okkupasjon]]smakten. Etter [[andre verdenskrig]] ble han stilt for retten for [[høyforræderi]]. Han ble dømt til døden og [[dødsstraff|henrettet]]. Laval er kalt «Frankrikes [[quisling]]».

== Liv og virke ==
===Bakgrunn, lokalpolitiker===
Pierre Laval var utdannet jurist og arbeidet som advokat. Han var i sin ungdom [[sosialisme|sosialist]] og ble i 1903 innvalgt i [[Frankrikes nasjonalforsamling|Assemblée Nationale]]. Fra [[første verdenskrig]] beveget han seg etterhvert mot høyre på det politiske spektrum, og neste trinn i hans politiske karriere var en [[borgermester]]post i 1924 i byen [[Aubervilliers]].
===Rikspolitiker===
I 1927 ble han valgt inn i Frankrikes senat.

I løpet av 1930-årene satt han ofte i regjering, og to ganger var han statsminister, skjønt ikke så lenge. I den perioden var han i mot det tyske styre, og han søkte at få til en allianse med [[Benito Mussolini]]s [[Italia]] og [[Josef Stalin]]s [[Sovjetunionen]] mot [[Tyskland]]. I 1934 representerte han sitt land under [[Folkeforbundet]]s behandling av [[Saar-spørsmålet]].

I forbindelse med Italias ønske om å invadere [[Abessinia]] forsøkte han seg sammen med den britiske utenriksminister [[Samuel Hoare, 1. Viscount Templewood|Samuel Hoare]] som fredsmegler, deres forslag, [[Hoare-Laval-pakten]], ble oppfattet som for ettergivende overfor Mussolini. Etter dette gav Laval ham, på vegne av Frankrike, en slags underhåndsgodkjennelse, som betød at Frankrike ikke ville blande seg eller protestere mot Italias planer.<ref>{{Cite book|last=Hägg|first=Göran|authorlink=Göran Hägg|title=Mussolini - Et studie i magt|publisher=[[Thanning & Appel]]|year=2008|isbn=978-87-413-0108-2|page=203}}</ref> I det store og hele førte han forøvrig en kritisk utenrikspolitikk mot Storbritannia, mens han strebet etter tilnærming til Sovjetunionen og det fascistiske Italia. Forløpet gjorde at han måtte tre tilbake som statsminister for annen gang.

Mot slutten av 1930-årene var Laval formelt ute av politikken. Men han konsentrerte seg om å bygge opp et medieimperium som gav ham fornyet innflytelse i praksis. 
===Det okkuperte Frankrike===
Etter [[slaget om Frankrike|invasjonen av Frankrike]] i midten av 1940 og landets nederlag mot tyske styrker, brukte han sin innflytelse til å støtte [[Vichy-regjeringen]], som fra starten ble ledet av [[Philippe Pétain]]. Laval ble snart visestatsminister, og som sådan foreslo han en allianse med [[Nazityskland]].

Han viste hurtig sin vilje til samarbeide med tyskerne, men han ble av noen regjeringsmedlemmer etter hvert funnet for samarbeidsvillig, mens Pétain fant ham for populær og derfor kastet ham ut av regjeringen. Etter et attentat mot Laval ble han imidlertid snart tatt til nåde igjen, denne gang som statsminister.

Da de allierte styrker invaderte Frankrike i 1944, måtte Lavals regjering flytte flere ganger. I september 1944 ble Laval – etter eget utsagn mot sin egen vilje – bragt til [[Sigmaringen]] i Tyskland, der han sammen med marskalk Pétain fikk bo i [[Schloss Sigmaringen]], tilhørende fyrsten av [[Hohenzollern]]. I januar 1945 dro han med 19 medlemmer av sin regjering 14&nbsp;km avgårde til [[Stauffenbergschloss]] i [[Wilflingen (Langenenslingen)|Wilflingen]]. På begge steder ledet han en marionetteregjering i eksil, med kabinettmøter, egen fransk dagsavis og egne franske vakter. 

I april 1945 ble han fløyet av [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] til [[Barcelona]] i Spania. General Francos regjering gikk etter 90 dagers betenkningstid med på general [[Charles de Gaulle]]s anmodning og overleverte Laval den 30. juli 1945 til amerikanerne i Østerrike. 
===Oppgjøret etter andre verdenskrig===
Fra fangeleiren der ble han i juli overlevert til den nye franske regjering. Den innledet en rettssak mot ham for høyforræderi. 

Den 9. oktober ble han dødsdømt, og da han forsøkte å komme henrettelsen i forkjøpet med et selvmordsforsøk, mislyktes det, fordi [[cyanid]]en var blitt for gammel og hadde mistet sin fulle kraft. Han var således halvt bevisstløs etter forsøket da han ble henrettet ved skyting den 15. oktober 1945.

== Referanser ==
<references />

{{Årets person Time 1927–1950}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Laval, Pierre}}
[[Kategori:Franske statsministere]]
[[Kategori:Personer fra departementet Puy-de-Dôme]]
[[Kategori:Franske utenriksministre]]