Redigerer Pierre Drieu la Rochelle

{{Infoboks forfatter}}
'''Pierre Drieu la Rochelle''' (1893–1945) var en [[Frankrike|fransk]] forfatter som skrev [[roman]]er, [[novelle]]r og politiske artikler. Politisk sto han på den ytterliggående høyresiden, kjempet for fransk [[fascisme]] i 1930-årene, og under [[den andre verdenskrig]] var han en velkjent [[kollaboratør]] under [[Vichy-regimet]].

Etter frigjøringen av [[Paris]] i 1944, gikk Rochelle i dekning, og han begikk [[selvmord]] i 1945.

== Unge år ==
Drieu ble født inn i en [[borgerlig|småborgerlig]] og [[nasjonalisme|nasjonalistisk]] [[middelklasse]]familie fra [[Normandie]], som hadde etablert seg i Paris. Faren var en fallert forretningsmann og kvinnebedårer, som giftet seg med moren for medgiften. Selv om Pierre var en fremragende student, strøk han til avslutningseksamenen på ''[[École Libre des Sciences Politiques]]''. Under [[første verdenskrig]] ble han såret 3 ganger; dette var en opplevelse som merket ham for resten av livet.

I 1917 giftet Drieu seg med Colette Jéramec, søsteren til en [[jøder|jødisk]] venn. Ekteskapet var mislykket og endte i skilsmisse i 1921. Selv om han hadde sans for [[dadaismen]], [[surrealismen]] og det franske [[kommunisme|kommunistparti]], og var en nær venn av [[Louis Aragon]] i 1920-årene, var han også interessert i det [[reaksjonære]] og [[rojalistiske]] ''[[Action Française]]'', men nektet å binde seg til noen av de politiske strømningene. Han skrev ''Mesure de la France'' (''Vurdering av Frankrike'') i 1922, som ga ham en viss berømmelse, og redigerte flere romaner. I begynnelsen av 1930-årene omfavnet han fascismen og [[antisemittisme]]n.

I sine politiske skrifter hevdet han at det [[parlamentarisme|parlamentariske systemet]] under [[Den tredje franske republikk|den tredje republikk]] var ansvarlig for [[dekadanse]]n i Frankrike (økonomisk krise, fallende fødselstall etc.). I ''Le Jeune Européen'' (''Europas ungdom'') 1927 og ''Genève ou Moscou'' (''[[Genève]] eller [[Moskva]]'') 1928 gikk Drieu inn for et sterkt Europa, og avsverget ''[[demokrati]]ets dekadente [[materialisme]]''. Han trodde at et forenet Europa kunne danne en sterk økonomisk og politisk union, isolert fra de [[imperialisme|imperialistiske]] russiske og amerikanske. I 1939 ble han overbevist om at bare det [[nazisme|nazistiske]] [[Tyskland]] kunne ta på seg en slik oppgave.

== Fascisme og samarbeide ==
Så sent som i 1931, i ''L'Europe contre les patries'' (''Europa mot nasjonene''), skrev Drieu som en motstander av [[Adolf Hitler|Hitler]]. Men fra 1934, særlig etter den høyreekstreme oppstanden i Paris den [[6. februar]] 1934 og etter et besøk han gjorde i Tyskland i 1935 (der han bivånet nazistenes partidag i [[Nürnberg]]), omfavnet han nazismen som en motvekt til det «middelmådige» liberale demokratiet. Typisk var tittelen på en bok han utga i oktober 1934 ''Socialisme fasciste'' (''Fascistisk sosialisme''), der han beskrev [[marxisme]]n som et svar på Frankrikes problemer, og fant inspirasjon hos [[George Sorel]] og [[Fernand Pelloutier]], samt hos de tidlige franske sosialistene [[saintsimonisme|Saint-Simon]], [[Charles Fourier]], og [[Pierre-Joseph Proudhon|Proudhon]].

Drieu La Rochelle gikk inn i [[Jacques Doriot]]s fascistiske ''[[Parti Populaire Français]]'' (PPF) i 1936, og ble redaktør for deres tidsskrift ''L'Emancipation Nationale'' (''Nasjonal frigjøring''), inntil han brøt med partiet i 1939. I 1937 argumenterte han i ''Avec Doriot'' (''Med Doriot'') for en spesiell fransk fascisme. Samtidig fortsatte han å skrive på sin mest kjente roman, ''Gilles''.

Han støttet samarbeide med tyskerne etter at de hadde invadert Frankrike i 1940. Etter at tyskerne hadde tatt Paris, overtok han som redaktør for ''[[Nouvelle Revue Française]]'' etter [[Jean Paulhan]] (som han 2 ganger hadde reddet unna [[Gestapo]]). Dermed ble han en ledende figur i det kulturelle samarbeidet med nazistene. Fra 1943 av ble han desillusjonert med det nye styret, og begynte å studere orientalske [[religion]]er. Som en siste provokasjon sluttet han seg enda en gang til Jacques Doriots PPF, samtidig som han i sine hemmelige dagbøker uttrykte beundring for [[stalin]]ismen.

Ved [[frigjøringen av Paris]] i 1944 måtte Drieu gå under jorden. Selv om han ble forsvart av [[André Malraux]], begikk han selvmord 15. mars 1945 (han hadde prøvd det allerede i juli 1944). Selvmord hadde vært en konstant fristelse gjennom hele hans voksne liv.

== Bibliografi (utvalg) ==
* ''Interrogation'' (1917), dikt
* ''Etat civil'' (1921)
* ''Mesure de la France'' (1922), essay
* ''L'homme couvert de femmes'' (1925), roman
* ''Le Jeune Européen'' (1927), essay
* ''Genève ou Moscou'' (1928), essay
* ''Une femme à sa fenêtre'' (1929), roman
* ''L'Europe contre les patries'' (1931), essay
* ''Le Feu Follet'' (1931). Denne novellen beskriver de siste dagene til en tidligere heroinbruker som begår selvmord. Den var inspirert av døden til Drieus venn, poeten [[Jacques Rigaut]]. [[Louis Malle]] laget en filmversjon av den i 1963. Den norske filmen [[Oslo, 31. august]] er også basert på boken.
* ''Drôle de voyage'' (1933), roman
* ''La comédie de Charleroi'' (1934). En samling noveller der Drieu prøver å håndtere traumene sine fra krigen.
* ''Socialisme fasciste'' (1934), essay
* ''Beloukia'' (1936), roman
* ''Rêveuse bourgeoisie'' (1937). I denne romanen forteller Drieu om det mislykkede ekteskapet til foreldrene.
* ''Avec Doriot'' (1937), politisk [[pamflett]].
* ''Gilles'' (1939) er Drieus hovedverk. Det er en selvbiografisk roman og et bittert angrep på Frankrike i mellomkrigstiden.
* ''Ne plus attendre'' (1941), essay
* ''Notes pour comprendre le siècle'' (1941), essay
* ''Chronique politique'' (1943), essay
* ''L'homme à cheval'' (1943), roman
* ''Les chiens de paille'' (1944), roman
* ''Le Français d'Europe'' (1944), essay
* ''Histoires déplaisantes'' (1963 – utgitt etter hans død), noveller
* ''Mémoires de Dirk Raspe'' (1966 – utgitt etter hans død), roman
* ''Journal d'un homme trompé'' (1978 – utgitt etter hans død), noveller
* ''Journal de guerre'' (1992 – utgitt etter hans død), krigsdagbok

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Andreu, Pierre & Grover, Frederic (1979): ''Drieu la Rochelle'', Paris, Hachette.
* Carrol, David (1998): ''French literary fascism'', Princeton University Press.
* Dambre, Marc, red. (1995): ''Drieu la Rochelle écrivain et intellectuel'', Paris, Presses de la Sorbonne Nouvelle.
* Hervier, Julien (1978): ''Deux individus contre l’Histoire : Pierre Drieu la Rochelle et Ernst Jünger'', Paris, Klincksieck.
* Lecarme, Jacques (2001): ''Drieu la Rochelle ou la bal des maudits'', Paris, Presses Universitaires Françaises.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Drieu la Rochelle, Pierre}}
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Franske forfattere|Drieu la Rochelle, Pierre]]
[[Kategori:Høyreekstremisme]]
[[Kategori:Franskmenn fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Franskmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Kollaboratører med Nazi-Tyskland]]
[[Kategori:Militærpersonell fra første verdenskrig]]