Redigerer Piazza Navona

{{Koord|41|53|56|N|12|28|23|E|region:IT-RM_type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Piazza Navona.JPG|thumb|Piazza Navona med kirken ''Nostra Signora del Sacro Cuore'' i forgrunnen.]]
[[Fil:Piazza_navona_rome.JPG|thumb|Piazza Navona, kveldsbilde nordre del.]]
'''Piazza Navona''' er en plass i [[Roma]] i [[Italia]] oppført på restene etter [[Domitians stadion]] fra [[1. århundre|det første århundre]], ''Circus Agonalis'', dit romerne kom for å se på [[sport]]sarrangementer ([[italiensk]]: ''agone''). En går ut fra at navnet «Navona» er utledet fra det italienske ''in agone'' som har blitt til ''navone'' og til slutt ''navona''.<ref>{{Kilde www |url=http://www.aviewoncities.com/rome/piazzanavona.htm |tittel=Piazza Navona |besøksdato=2008-07-07 |språk=Engelsk |arkiv-dato=2020-01-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200120123722/http://www.aviewoncities.com/rome/piazzanavona.htm |url-status=død }}</ref> «Navona» ble også en måleenhet som tilsvarte 600 fot (ca. 180 meter). Dette var den mest populære distansen for kappløp. Dette skal ha vært det første [[idrett]]sanlegget vest for [[Hellas]] - romerne var ikke særlig opptatt av sport. Det ble avholdt fem dager lange leker her, der førstepremiene var flettede kroner av [[eik]] og [[oliven]]tre.<ref>Pål Bang-Hansen: ''Roma'' (s. 82), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3</ref>

Blikkpunktet på plassen er den store egyptiske [[obelisk]]en ved «Fontana dei Quattro Fiumi» foran kirken Sant'Agnese in Agone. Plassen har også to andre fontener, «Fontana del Moro» og «Fontana del Nettuno». Mange av bygningene som omkranser Piazza Navona, stammer fra [[pave]] [[Innocent X]]' tid, og den dominerende byggestilen er [[barokken]]. Romas [[marked]] holdt til på Piazza Navona fra det ble flyttet fra [[Kapitolhøyden]] på [[1400-tallet]] til det ble flyttet til [[Campo dei Fiori]] i [[1869]]. Plassen har også vært arena for [[teater]] og [[Hestesport|hesteveddeløp]] etter Domitianus' tid.

== Fontener ==
[[Fil:Roma-fontana del nettuno.jpg|thumb|left|«Fontana del Nettuno» på nordenden av Piazza Navona.]]
[[Fil:Rzym Fontanna Czterech Rzek.jpg|thumb|«Fontana dei Quattro Fiumi» med egyptisk [[obelisk]] midt på Piazza Navona.]]
«Fontana dei Quattro Fiumi» («De fire elvers fontene») er et mesterverk signert [[Giovanni Lorenzo Bernini]] og plassert midt på Piazza Navona. Statuen ble laget til pave Innocent X og avduket i [[1651]]. Kjernen i statuen er en stor egyptisk obelisk, som før den ble en del av fontenen sto på Maxentius' sirkus på [[Via Appia]]. Rundt obelisken er de store elvene i de fire verdensdelene som var kjent på den tiden &ndash; [[Ganges]], [[Donau]], [[Nilen]] og [[Rio de la Plata]] &ndash; symbolisert med fire giganter. En finner også pavens våpenskjold, [[due]]n og [[oliven]]grenen strategisk plassert på fontenen.<ref>{{Kilde bok| forfatter= | redaktør=Fiona Wild | utgivelsesår= 1999| tittel=Gyldendals reiseguider Roma| utgave=fjerde| forlag=Gyldendal Norsk Forlag AS| side=120| isbn=82-05-22576-1}}</ref>

Fundamentet til «Fontana del Moro» («Maurerfontenen») ble reist på den sørlige enden av Piazza Navona av {{Ikkerød|Giacomo della Porto}} i [[1575]]. Senere designet Bernini den sentrale figuren, en [[Maurere|maurer]] som kjemper med en [[Klassiske delfiner|delfin]], som også ga fontenen dens navn. Han lot sin elev, {{Ikkerød|Giovanni Antonio Mari}}, hugge ut skulpturen etter en «bozzetto» (tredimensjonal skisse) han selv hadde laget, og denne ble reist i [[1654]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.romaviva.com/Piazza-Navona/moro_fountain.htm |tittel=Moro Fountain. Work by Giacomo della Porta and Bernini |besøksdato=2008-07-07 |språk=Engelsk |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080620233609/http://www.romaviva.com/Piazza-Navona/moro_fountain.htm |arkivdato=2008-06-20 |url-status=død }}</ref> Maskene og [[Triton (gresk mytologi)|tritonene]] ble lagt til på [[1800-tallet]]. Under en restaurering i [[1874]] ble originalstatuene flyttet til forskjellige fontener i [[Villa Borghese]] og ble dermed erstattet med kopier.<ref>{{Kilde www |url=http://goitaly.about.com/od/romeitaly/ss/piazzanavona_4.htm |tittel=Walking Tour of Piazza Navona in Rome |forfatter=Martha Bakerjian |besøksdato=2008-07-07 |språk=Engelsk |arkiv-dato=2008-04-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080405192448/http://goitaly.about.com/od/romeitaly/ss/piazzanavona_4.htm |url-status=yes }}</ref>

«Fontana del Nettuno» («Neptunfontenen»), tidligere kjent som «Calderari», står på den nordlige enden av plassen og ble reist i 1576 av della Porto. Selve statuen, [[Neptun (gud)|Neptun]] som kjemper med en [[blekksprut]] &ndash; omringet av [[Nereider|havnymfer]], ble laget av {{Ikkerød|Antonio della Bitta}} og {{Ikkerød|Gregorio Zappalà}} på 1800-tallet etter en konkurranse om å utsmykke fontenen som den gang fremsto som ganske gjennomsnittlig.<ref>{{Kilde www |url=http://www.thais.it/citta_italiane/roma/fontane/piazze/piazza_navona/pag_03.htm |tittel=Rome by Thais |besøksdato=2008-07-07 |språk=Engelsk |arkiv-dato=2008-09-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080922134109/http://www.thais.it/citta_italiane/roma/fontane/piazze/piazza_navona/pag_03.htm |url-status=yes }}</ref>

== Bygninger ==
[[Fil:Sant'Agnese in Agone (Rome) esterno.jpg|thumb|left|Basilikaen ''Sant'Agnese in Agone'' med fasaden vendt mot piazzaen.]]
''Sant'Agnese in Agone'' (= St. Agnes i pine) er en [[basilika]] som ble bestilt av pave Innocent X i 1652, og de første arkitektene var far og sønn {{Ikkerød|Girolamo Rainaldi}} og {{Ikkerød|Carlo Rainaldi}}. Disse ble senere byttet ut med [[Francesco Borromini]] som videreførte arbeidet med kirken hovedsakelig etter Rainaldienes planer i årene 1653&ndash;1657. Det eneste avviket fra de opprinnelige tegningene var den konkave fasaden som ble konstruert for å fremheve kuppelen. Kirken sies å være bygget på stedet for et tidligere bordell der en ung {{Ikkerød|Sankt Agnes}} ble kledd naken og vist frem for at hun skulle avsverge [[kristendom]]men etter å ha avslått en ung manns frieri. Hun mente at hun allerede hadde en brudgom i [[Jesus Kristus|Kristus]]. Sankt Agnes led martyrdøden i år [[304]].<ref>{{Kilde bok| forfatter= | redaktør=Fiona Wild | utgivelsesår= 1999| tittel=Gyldendals reiseguider Roma| utgave=fjerde| forlag=Gyldendal Norsk Forlag AS| side=121| isbn=82-05-22576-1}}</ref>

''Nostra Signora del Sacro Cuore'' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] kirke dedisert [[jomfru Maria]]. En tidligere kirke ble satt opp på [[1100-tallet]] på ruinene av Domitianus' stadion, men den nåværende bygningen ble oppført i 1450. Fra 1506 var kirken den offisielle nasjonale kirken i Roma for [[Spania|det spanske folk]], men på [[1600-tallet]], etter at Santa Maria in Monserrato degli Spagnoli ble fullført, overtok denne som nasjonalkirke for Spania.

[[Palazzo Pamphili]] ble bygget av pave Innocent X i årene 1644&ndash;1650. Det opprinnelige palasset ble bygget over en rekke hus i familien Pamphilis eie i 1630, men da [[Giovanni Battista Pamphili]] ble pave Innocent X i 1644 fant familien ut at palasset ikke var stort nok og started derfor arbeidet med en større og ennå mer majestetisk bygning. Siden 1920 har palasset huset den [[Brasil|brasilianske]] ambassaden i Italia.

[[Palazzo Braschi]] er et stort [[Klassisismen|nyklassisk]] palass bygget på slutten av [[1700-tallet]] og begynnelsen av 1800-tallet av pavens nevø {{Ikkerød|Luigi Braschi Onesti}}. Dette var det siste romerske palasset som ble bygget til en pavefamilie. Bygningen huser i dag ''Museo di Roma'', et museum som inneholder samlinger av bruksgjenstander, bilder og tegninger som viser livet i byen fra middelalderen til 1800-tallet.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.rome-guide.it/english/monuments/monuments_piazza_navona.html Rome Guide &ndash; Piazza Navona] {{Wayback|url=http://www.rome-guide.it/english/monuments/monuments_piazza_navona.html |date=20080605042645 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Plasser i Roma]]
[[Kategori:Rione Parione]]